– Befolkningen vet ikke lenger om det journalister skriver er sant

I 2015 ble nyhetsbyrået Lupa News grunnlagt i Brasil. Som Faktisk.no i Norge, har Lupa som mål å faktasjekke nyhetsbildet og skape mer bevissthet blant befolkningen rundt den stadig økende mengden falske nyheter som blir spredt gjennom media og sosiale medier.

– I Brasil lever vi i et veldig polarisert politisk og digitalt miljø. Samfunnsaktualiteter blir diskutert på sosiale medier, ofte gjennom hatytringer og forvrengte fortellinger. Det er slik falske nyheter får florere.

Det sier Natalia Leal, daglig leder i Lupa. Hun har bred erfaring som journalist og redaktør og har vært tilknyttet Lupa siden 2017.

Lupa opererer på to ulike fronter. Journalistikk med rapporter, kontroller og verifikasjoner, og Lupa utdanning, med workshops, opplæring, et arkiv for forskning om desinformasjon og medieundervisning i skoler, universiteter, institusjoner og bedrifter.

Bolsonaros strategi

Brasil har en sett en økning av falske nyheter det siste tiåret. I 2018 så landet en bekraktelig økning da Jair Bolsonaro og hans støttespillere begynte å bruke sosiale medier aktivt for å fremme hans kandidatur i presidentvalget.

Bolsonaro vant valget i 2018, og satt med makten da Covid-19-pandemien brøt ut. Under pandemien hadde Bolsonaro som strategi å underslå pandemiens konsekvenser, samtidig som at han forsøkte å destabilisere medienes troverdighet. Det har hatt store konsekvenser i Brasil, sier Leal.

– I dag vet ikke lenger befolkningen om det journalister skriver er sant eller hva som er viktig informasjon, sier hun.

Hun mener riktig og viktig informasjon er avgjørende for å skape en kvalifiserende offentlig debatt.

– Desto mer riktig informasjon du gir til folket, desto bedre politiske og hverdagslige beslutninger tar de. Målet er å utvide diskusjonen og kunnskapen om konsekvensene falske nyheter har på demokratiet og samfunnet, sier hun.

– Skaper unødvendig hat

I et land der både politikken og mediene er politisk polariserte, er det også mange utfordringer for journalister. Leal beskriver et landskap der politikere, medieprofiler og makthavere bruker falske nyheter på en måte som gagner dem personlig.

– En kan ikke gjøre en god jobb som journalist dersom en ikke faktasjekker all informasjon som blir presentert. For at folk skal forstå alvoret må vi også forklare hvorfor politikere lyver, hvem som tjener på det og hvordan falske nyheter i seg selv forårsaker fordommer mot demokratiet.

Journalistikken i Brasil er ikke alltid politisk objektiv, mener Leal videre.

– Dekningen i Brasil er så polarisert at den danner en forvrengt virkelighet. Narrativet er helt annerledes på høyre- og på venstresiden. Det er et løgnaktig grunnlag som igjen er med på å skape unødvendig hat i samfunnet, sier hun.

– Veldig farlig

Brasil er et land som historisk har vært preget av både slaveri og store klasseskiller, forklarer Leal når hun blir spurt hvordan Bolsonaro fikk makten. Det var ikke før 2022 at de marginaliserte gruppene ble en del av den politiske diskusjonen.

Det skjedde fordi landets Arbeiderparti (PT), dagens nåværende maktparti med president Luiz Inácio Lula da Silva, fikk avgjørende politisk makt for første gang. I årene som fulgte vant de også flere presidentvalg. Men PTs Dilma Rousseff ble stilt for riksrett i 2016 – en stor skandale som Leal mener bidro til at Bolsonaros parti vokste frem.

– Det progressive parlamentet til PT gjorde store endringer i samfunnet. Jeg tror at det at tidligere veldig marginaliserte deler av samfunnet som tidligere hadde vært usynlige for politikerne plutselig fikk oppmerksomhet, ble uutholdelig for mange. Mange av dem endte opp med å stemme på Bolsonaro, sier Leal.

Advarer journalister mot fremtidens desinformasjon

En av Bolsonaros strategier var å være tett på supporterne sine på sosiale medier. Fra 2015 var han svært aktiv i en rekke grupper på WhatsApp.

– Han fikk god kommunikasjon med støttespillerne sine, og en del av strategien var å øke skepsisen mot den politiske venstresiden ved å skrive falskt innhold om motstandssiden. I tillegg ble supporterne bedt om å spre informasjonen videre, så de vokste raskt til å bli et stort nettverk, sier Leal.

Siden har bruken av ulike plattformer for slike grupper økt betraktelig, og det blir stadig vanskeligere for Lupa å holde styr på spredningen av falske nyheter. Dette selv om Bolsonaro tapte det siste presidentvalget mot Da Silva.

– Den nye regjeringen gjør også en del feil, men de er i alle fall åpne for å diskutere problematikken rundt falske nyheter. Uheldigvis er ikke dette et problem som kan fikses enkelt. Situasjonen er langt fra å være bra. Den er fortsatt veldig farlig, sier hun.

– Ikke et journalistisk problem

Medarbeiderne i Lupa og andre verifiseringsgrupper i Brasil gjør det de kan for å forbedre situasjonen, men Leal tror ikke krigen mot falske nyheter noensinne kan bli vunnet.

– Den eneste måten å bekjempe falske nyheter på er gjennom utdanning og opplysning. Og den utdanningen kommer ikke i form av et diplom eller en grad. Det handler mer om den generelle samfunnsopplysningen.

Falske nyheter kan finnes i all type innhold, ikke bare det journalistiske. Lupa holder flere workshops med lærere der de lærer bort hvordan å fange opp villedende informasjon i alle typer fag, og ikke bare i mediene. De lærer også hvordan dette kan videreformidles til barn og unge i alle aldre.

Befolkningen må øke sin generelle kunnskap om alt fra politikk til digitalisering og sette ting i større perspektiver og sammenhenger, mener Leal.

– Faktasjekk i journalistikk er selvfølgelig viktig, samtidig er det viktig å huske på at falske nyheter ikke bare er et journalistisk problem. Falske nyheter er et problem om hvordan samfunnet vårt er som også bør jobbes med på et psykologisk, sosiologisk og antropologisk nivå, sier hun.

LES OGSÅ:

Etter 17 år i Brasil gir han seg som NRK-journalist: – Jeg ser frem til å kunne ha et litt annet liv