Norske Mari Nøvik skal jobbe for Wall Street Journal. – Jeg tror nesten ikke på det selv ennå

I vår skriver hun masteroppgave i finansjournalistikk ved City University. I juni venter prøveperiode ved London-kontoret til Wall Street Journal (WSJ).

– Jeg tror nesten ikke på det selv ennå, sier Mari Nøvik (24).

Journalisten møter henne på skolepuben, hvor hun har både medbrakt og fersk kaffe gående.

– Jeg har kontrakt på tre måneder. Hvis jeg surrer det til, blir jeg kastet ut. Hvis jeg klarer å vise at jeg er god nok, blir jeg kastet inn.

Julepresang

WSJ skulle ikke trenge lange presentasjonen i disse spaltene. New York-avisa er USAs neststørste, har en drøy million i opplag, og er synonym med graveprestisje og Pulitzer-priser i fleng.

Så hvor kommer et tidligere langrennstalent fra Skåbu i Gudbrandsdalen inn i bildet?

– Hvert år tilbyr «The Journal» plass til to eller tre nyutdannede her i byen, forteller Nøvik, som inntil i fjor var ansatt i Infront TDN i Oslo.

– Jeg tilbrakte jula med søknader til de store medieselskapene. Jeg måtte jo prøve, tenkte jeg. Da jeg fikk napp hos flere, landet jeg på at «shit, det funka. De valgene jeg har gjort hjemme i Norge, har vist seg å holde vann.»

Mennesketro

Nøvik har rukket mye i ung alder. Hun har fartstid fra Finansavisen og MN24. Hun har BA-grad i samfunnsøkonomi fra NTNU i Trondheim.

Skjønt, i dag er hun vel så opptatt av tida hun tilbrakte på reise i Vietnam og Ghana, rett etter gymnaset.

– Vi gjorde masse feltarbeid. Hvis du skal forstå hvordan verden fungerer, hvordan en økonomi fungerer, skjønner du det best gjennom menneskene «på bakken», hevder hun mellom kaffeslurkene.

– Tilsvarende er det menneskene som «gjør» journalistikken. Du kan studere så mange tall og grafer du vil – det er menneskers valg som skaper finansmarkeder, oljemarkeder, oljepriser. Og du blir aldri bedre som journalist enn menneskene du «kjenner». Historiene må fortelles gjennom dem.

Strømoptimist

I WSJ blir hun tilknyttet den såkalte globale energidesken. Etter eget utsagn går hun fra å overvåke «verdens påvirkning på Norge» til «verden som sådan». Konkretene vil, som i redaksjoner flest, avhenge av pitsjer og ideer.

– Det kan handle om hvordan oljeforsyningskjeden endret seg etter den russiske invasjonen av Ukraina, eksemplifiserer Nøvik.

– Det kan være hvordan Saudi-Arabia går motsatt vei av mange vestlige oljeprodusenter ved å kjøre på og grave etter masse olje. Eller det kan være å gå i dybden på fenomenet rosa hydrogen. Det kan høres tørt ut – til du husker skipperen på gass-skipet som nå kommer fra Qatar, ikke Russland. Han har en historie.

– Siden du er tett på, når kan vi forvente lavere strømpriser?

– Det ser faktisk ikke så verst ut nå. Gassprisene har dalt den seneste måneden.

– Ikke ifølge undertegnedes strømregning?

– Nei, men det kommer. Det «lagger» alltid litt ut til kundene. Noe av det som må skje først, er at gassprisene må falle litt, hvilket de har gjort siden i senhøstes. Da kan det love bra foran sommeren, så lenge det ikke skjer flere slike kjempehendelser.

«Tante Gry»

Hvis kinnbena ser kjente ut, er det kanskje fordi Nøvik er i slekt med en viss NRK-korrespondent.

– Gry Blekastad Almås er filletanta mi – og et stort forbilde, bekrefter hun.

– Jeg var på middag hos henne forleden kveld. Hun er særlig god å ha, nå som vi lærer TV-produksjon på studiet. Bra er det, for WSJ er veldig fokusert på multimedial formidling.

– Hvor blir sakene dine å finne?

– Det blir nok både print og online, siden WSJ samkjører. Plutselig er det nyhet, plutselig er det feature. Selve saken avgjør. Noe av det fine med WSJ er at du har mulighet til å skrive kort og langt, til å tenke tekst og video – hele det kreative aspektet kombinert med det analytiske. Og så får du menneskemøtene i tillegg.

– Helt ærlig, hvor mange printutgaver av «The Journal» har du kjøpt i løpet av karrieren?

– Ha, jeg skulle ønske jeg kunne si «mange», så glad i papiraviser som jeg er. Problemet med WSJ i London er at den er vanskelig å oppdrive fysisk. Men jeg leser papirutgaver online hver morgen: Financial Times, South China Morning Post – og WSJ.

Kritisert «fisk»

– WSJ er en Rupert Murdoch-avis. Hvordan blir det å innta News Corp-løvens hule og Murdochismens høyborg ved London Bridge?

– Vel, jeg har leiligheten full av bøker om Murdoch. Jeg er nødt til å forstå hvordan han tenker, og hvem han egentlig er.

Hun grunner litt. Pubkaffekoppen er tom. Papirkruset følger snart med ut i lunsjtravle sentrumsgater igjen.

– Som i enhver journalistisk sammenheng synes jeg det er viktig å gå inn med et kritisk blikk og ikke ta alt for god fisk, fortsetter Nøvik.

– For det første skal vi huske på at Murdoch ikke er redaktør. For det andre er WSJ aldri blitt kritisert på linje med de tabloide kanalene hans. Og så lenge jeg får jobbe uavhengig, slik avisa alltid har gjort, er det det viktigste for meg. Men spør meg på ny om tre måneder, så har jeg nok et bedre svar.

LES OGSÅ:

Murdoch kaller Trumps valgfusk-påstander galskap