Mål for dansk Amedia-avis: 50.000 nye abonnenter

Vibeke Lærum er ansatt som leder for arbeidslivsavdelingen i Norsk Journalistlag (NJ), skriver fagforeningen i en pressemelding.

I denne avdelingen jobber NJs advokater og rådgivere som bistår medlemmer i arbeids- og opphavsrettslige spørsmål og gjennomfører tarifforhandlinger.

– Jeg er takknemlig for tilliten og gleder meg til å ta fatt på nye og spennende oppgaver. Vi er en fin gjeng i arbeidslivsavdelingen, og har et utfordrende år foran oss med hovedoppgjør i alle våre tariffavtaler, i tillegg til generell rådgivning og bistand til våre medlemmer, sier Lærum i pressemeldingen.

Hun legger til:

– Det er ærefullt og med stor ydmykhet jeg overtar stafettpinnen etter August Ringvold.

Lærum har tidligere jobbet som advokat i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Norsk Industri og i eget firma.

Hun har styreerfaring fra kulturlivet og næringslivet, og er også styreleder i Journalisten.

Siden høsten 2022 har hun jobbet som advokat i samme avdeling som hun nå overtar lederansvaret for.

– Det er veldig gøy at NJ, etter en grundig prosess med flere gode søkere, hadde den beste kandidaten internt når vi nå lyste ut stillingen som leder for avdeling Arbeidsliv. Vibeke har en imponerende CV og kjenner NJ godt, og vi ser frem til at hun nå blir en del av ledergruppa, sier sekretariatsleder i NJ Hilde Tretterud.

Lærum tiltrådte som avdelingsleder 1. januar.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Klokken 04.21 natt til lørdag 3. desember, ti minutter etter at USAs president Donald Trump hadde kunngjort angrepet på Venezuela på sosiale medier, ringte New York Times-journalist Tyler Pager presidentens personlige mobiltelefonnummer.

Og etter at det hadde ringt tre ganger, tok Trump telefonen.

Pager beskriver selv opplevelsen, og hva som lå bak, i en artikkel i avisa.

– Jeg bare ringte ham direkte, og han svarte. Jeg ble ikke overrasket, fordi presidentens telefonvaner er grundig dokumentert – han svarer jevnlig når journalister ringer. Han sa hallo, og jeg satte i gang, sier Pager, som er Det hvite hus-korrespondent for avisa.

Samtalen ble til dette publiserte intervjuet.

Selv om Pager og avisa sitter på Trumps personlige nummer, var det første gang han ringte nummeret, forteller han. Lista for å ta nummeret i bruk er «ekstremt høy», og journalisten forteller at han tok telefonen kun etter å ha avklart det med avisas avdelingsleder i Washinghton D.C.

Trump virket ikke misfornøyd over at Pager ringte, men svarte heller «egentlig ikke på spørsmålene», forteller han. På 50 sekunder fikk Pager inn fire spørsmål, før presidenten la på.

Pager opplyser han til sammenligning dekket USAs forrige president, Joe Biden, i fire år uten å få et eneste intervju med ham. Da han til slutt ringte Biden direkte på hans mobiltelefon, ble presidentens telefonnummer endret.

TV 2 går uvanlig langt i å publisere autentiske opptak fra politiets etterforskning i den nye dokumentarserien «Jakten på Norges farligste kvinne». Det opplyser mediehuset i en pressemelding.

Serien tar for seg etterforskningen som førte til at Elisabeth Aaslie ble dømt for to drap, og inneholder både lydopptak fra undercover-arbeid, avhør og vitneforklaringer.

Ifølge TV 2 er målet å gi offentligheten innsyn i politiets metodebruk i alvorlige straffesaker.

– I denne dokumentarserien har vi valgt å gå uvanlig langt i å publisere autentiske opptak fra politiets etterforskning, for å kunne belyse saken og politiets metodebruk på en åpen og grundig måte, sier programredaktør Trygve Rønningen i pressemeldingen.

Krimjournalistene Kenneth Fossheim og Magnus Braaten, som står bak serien, peker på at materialet reiser prinsipielle spørsmål om hvor langt politiet kan gå i hemmelig og inngripende arbeid.

– Vi tror at mange som ser denne serien, vil tenke at det er betryggende å se verktøyene, kompetansen og viljen politiet har til å avsløre alvorlig kriminalitet. Andre vil tvert imot tenke at dette er langt over streken. Som journalister skal vi være forsiktige med å mene noe i den ene eller andre retningen, men det vi bestemt mener, er at offentligheten må få se hvordan politiet opererer. Hvis ikke blir det umulig å ha en opplyst offentlig debatt om metodene, sier Braaten.

TV 2 opplyser at Aaslie tok kontakt med dem for å fortelle sin historie.

– Elisabeth kom til oss og ønsket at vi skulle dykke ned i saken hennes. Hun mente vi raskt ville se at hun er uskyldig dømt. I stedet har tilgang til etterforskningen åpnet noen helt andre dører. Historien vi sitter igjen med – som politiet vil holde hemmelig – ligner ikke noe vi har vært borti tidligere, sier Fossheim.

Dokumentarserien har premiere på TV 2 Play og TV 2 mandag 5. januar, og er produsert av Fenomen for TV 2.

Styreleder i Dagbladet, Christopher Aller, sier eierne ønsker å endre avisens. Det kommer fram i et intervju med Medier24.

Aller peker på at undersøkelser viser at mange oppfatter Dagbladet som for tabloid, med for stort fokus på sex.

– Vi har derfor ikke lykkes med den strategiske posisjoneringen. Og nå har vi fått et renommé for Dagbladet som vi ikke ønsker, sier han i intervjuet.

Ifølge styrelederen handler det ikke om dramatiske grep, men om justeringer for å gi avisen en mer langsiktig og kvalitetsorientert profil.

– For oss er det viktig at Dagbladet får en profil som er fremtidsrettet også om 10 eller 20 år, sier Aller.

Dagbladet er på jakt etter ny sjefredaktør etter at Frode Hansen gikk på dagen i fjor høst.

New York Times og Washington Post unnlot å publisere opplysninger om USAs angrep i Venezuela før operasjonen startet natt til lørdag, skriver Semafor.

Beslutningen ble tatt etter dialog med amerikanske myndigheter, som advarte om at publisering kunne sette amerikanske soldater i fare.

Ifølge kilder med kjennskap til samtalene valgte redaksjonene å holde tilbake informasjonen i flere timer.

Etter at raidet var gjennomført, roste president Donald Trump og administrasjonen operasjonen.

Forsvarsminister Pete Hegseth uttalte blant annet at: – Koordineringen, hemmeligholdet, presisjonen, den svært lange armen til amerikansk rettferdighet – alt demonstrert midt på natten.

Semafor påpeker at Hegseth ikke nevnte at deler av hemmeligholdet skyldtes medienes valg om å vente med publisering.

NRK lanserer i januar dokumentarserien «Golden vs. Zuckerberg», der programleder Johan Golden tar opp kampen mot Meta etter å ha blitt misbrukt i svindelannonser på Facebook.

Det kommer fram i en pressemelding fra NRK.

Serien tar utgangspunkt i at Goldens navn og bilde i flere år har blitt brukt i falske investeringsannonser for kryptovaluta. Til tross for gjentatte varsler til Facebook, skal annonsene ha blitt liggende ute.

– Jeg har rapportert, sendt mail og bedt dem ta ned dette flere ganger, sier Golden i pressemeldingen.

I serien møter Golden blant annet en kvinne som ble svindlet for 160.000 kroner. Dette får ham til å gå rettens vei mot tech-giganten. Målet er å få et møte med Meta-sjef Mark Zuckerberg.

– I årevis har Mark latt svindlere bruke ansiktet mitt i falske nyhetsannonser for å lure uskyldige folk. Når de trykker på en annonse, kommer de til en falsk investeringsplattform for bitcoin og annen kryptovaluta, sier Golden.

– Jeg hater følelsen av å ikke kunne gjøre noe, derfor går jeg drastisk til verks i denne serien, legger han til.

«Golden vs. Zuckerberg» har premiere på NRK 20. januar.

128 journalister og mediearbeidere mistet livet i 2025, ifølge den endelige oversikten fra International Federation of Journalists (IFJ), offentliggjort 31. desember. Blant de drepte er ti kvinner, og ni av dødsfallene betegnes som ulykker.

IFJ har i etterkant av en foreløpig liste i desember bekreftet ytterligere 17 dødsfall. Totalt har organisasjonen registrert 3173 drepte journalister siden 1990. Samtidig opplyser IFJ at 533 journalister nå sitter fengslet verden over, med Kina som det landet som holder flest bak lås og slå.

Midtøsten og den arabiske verden er for tredje år på rad den farligste regionen, med 74 drepte journalister. Palestinske journalister har betalt den høyeste prisen som følge av krigen i Gaza, der IFJ registrerte 56 drap.

IFJ viser blant annet til et målrettet angrep 10. august der Al Jazeera-reporteren Anas Al-Sharif og fem andre journalister ble drept. Også Yemen, Ukraina og Sudan trekkes frem som høyrisikoområder.

Asia-Stillehavsregionen hadde 15 drepte journalister i 2025, mens Europa registrerte ti – hovedsakelig som følge av krigen i Ukraina.

IFJ peker på en bekymringsfull økning i bruk av droner mot journalister i Europa.

I Afrika ble 18 mediearbeidere drept, mens 11 journalister mistet livet i Amerika-regionen, med Peru og Mexico blant de hardest rammede landene.

IFJs generalsekretær Anthony Bellanger kaller tallene en global krise.

– 128 journalister drept på ett år er ikke bare en statistikk. Det er et tydelig tegn på at journalister blir drept med straffrihet, bare for å gjøre jobben sin, sier Bellanger i en pressemelding.

Han etterlyser en bindende FN-konvensjon for å sikre journalisters trygghet og uavhengighet.

• Disse journalistene ble ifølge IFJ drept i 2025. Og disse journalistene er arrestert.

Hans Petter Sjøli slutter som debattansvarlig i VG etter nær 15 år i rollen, skriver Medier24.

Sjøli går over til å jobbe som politisk kommentator på heltid.

I et innlegg på Facebook beskriver han tiden som debattansvarlig som både krevende og givende:

«Det har vært en ære, og jeg er småstolt av det vi har fått til. VG er etablert som en av landets absolutt mest fremtredende debattplattformer».

Til Medier24 forteller Sjøli at avgjørelsen handler om arbeidsbelastningen ved å kombinere kommentatorrollen med ansvar for debattsidene.

Hvem som overtar debattansvaret i VG er foreløpig ikke avklart.

I sin nye rolle skal Sjøli konsentrere seg om politiske kommentarer, delta i avisens kommentar-podkast og være tettere på det politiske miljøet på Stortinget, skriver Medier24.

Pia Sofie Ådna forlater NRK Vestfold og Telemark, flytter til Meløy og blir ny journalist i lokalavisa Kulingen fra 5. januar.

Det melder avisa selv.

24-åringen har en bachelor i journalistikk fra NLA Høgskolen, og har det siste året jobbet i NRK Vestfold og Telemark. Tidligere har hun gått tv-linje på Danvik folkehøgskole og vært praktikant i produksjonsselskapet Strix.

Hun sier at hun er spent på det nye kapittelet.

– Jeg synes det er gøy å skape et eventyr på steder der mange andre kanskje ikke ville flyttet til. På små steder som Meløy kommer man kanskje litt tettere på lokalbefolkningen, og jeg tror jeg kommer til å få mye igjen for å flytte akkurat hit, sier Ådna i artikkelen.

Ansvarlig redaktør og daglig leder Roar Wiik sier de er veldig glade for at Ådna takket ja.

– Hun er en ung og lovende journalist som viste frem gode kvaliteter under intervjuet. Pia er en gledesspreder og er flink med mennesker. Videre har hun erfaring med medieproduksjon som er spennende, sier Wiik til egen avis.

Journalist Siri Åbø Wiersen forlater Dagbladet, flytter til Nordmøre og starter i ny jobb i Tidens Krav i januar.

Det meldte Tidens Krav selv på selveste julaften.

Wiersen har jobbet i Dagbladet siden 2021, og før det i Svalbardposten.

– Jeg er veldig klar for dette nå, og gleder meg til å bli ordentlig kjent med Kristiansund og alle kommunene i området, hele regionen i sin helhet, folka i TK og alt annet området har å by på. Jeg hadde aldri vært på Nordmøre før i fjor sommer, men er veldig gira på å starte livet der nå, sier Wiersen i artikkelen.

Aftenposten retter og beklager etter at en svensk fremmedkriger feilaktig ble omtalt som «IS-kriger» i avisens papirutgave.

Feilen oppsto da en artikkel ble overført fra nett til papir, skriver Medier24.

– Her har det skjedd en grov feil da artikkelen ble hentet fra nett til papiravisa, og det skyldes en menneskelig svikt. Det beklager vi på det sterkeste, skriver Aftenposten-redaktør Lillian Vambheim i en SMS til Medier24.

I tittelen på papir ble svenske Christopher Forsbäck, som har deltatt i krigen i Ukraina, omtalt som «IS-kriger». Nettutgaven av saken var korrekt.

– Det korrekte er som journalisten skriver at den svenske statsborgeren Christopher Forsbäck er fremmedkriger, presiserer Vambheim.

Hun legger til at Forsbäck er blant de nordiske soldatene som har kjempet lengst for Ukraina etter Russlands fullskalainvasjon i februar 2022.

Ifølge Aftenposten er feilen rettet i e-avisen og vil også bli korrigert i neste papirutgave. Avisen har også tatt direkte kontakt med Forsbäck for å beklage.

I forbindelse med en sak som gjelder utlevering av brukerdata til Økokrim, går Norsk Redaktørforening (NR) inn som partshjelp for TV 2, skriver NR på sin nettside.

Bakgrunnen er en kjennelse fra Oslo tingrett som pålegger TV 2 å utlevere informasjon om en antatt bruker av strømmetjenesten TV 2 Play, brukt som mulig bevis i en straffesak.

Ifølge TV 2 inneholder pålegget ingen nærmere begrunnelse for hvorfor utleveringen er nødvendig.

TV 2 har anket kjennelsen til lagmannsretten, med støtte fra NR.

– Dette er en prinsipielt viktig sak som både handler om ytringsfriheten, kildevernet og tilliten til mediene. Både publikum og potensielle kilder skal kunne være trygge på at mediene ikke utleverer informasjon om deres abonnement og mediebruk til myndighetene, sier NRs generalsekretær Reidun Kjelling Nybø til NRs nettside.

Hun mener at retten til anonym tilgang til medier er grunnleggende i et demokratisk samfunn.

– Vårt syn er at alle har rett til å tilegne seg informasjon fra mediene anonymt, uten fare for at dette overvåkes av myndighetene. Det spesielle i denne saken er dessuten at TV 2 ikke har fått noen begrunnelse for pålegget om utlevering.

Sjefredaktør Olav T. Sandnes i TV 2 mener saken reiser alvorlige rettssikkerhets- og menneskerettslige spørsmål.

– Både Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen stiller strenge krav til når mediehus kan pålegges å utlevere informasjon om sine brukere til politiet. Høyesterett har også nylig uttalt seg om dette og om hva som inngår i slike vurderinger. At disse kravene overholdes er kritisk for at vi skal kunne beskytte både våre kilder og våre brukeres tillit, sier Sandnes.

Advokat Jon Wessel-Aas, som er prosessfullmektig for både TV 2 og NR, advarer mot konsekvensene dersom pålegg om utlevering kan gis på hemmelig grunnlag:

– Det er viktig for mine klienter at dette blir avklart i lagmannsretten. Hvis slike pålegg kan gis basert på hemmelig faktum, vil de kravene som Høyesterett har stilt kunne omgås uten at pressen kan ta til motmæle.

Det har oppstått betydelig intern uro i CBS News etter at sjefredaktør Bari Weiss i siste liten stoppet et ferdigprodusert innslag i programmet 60 Minutes, skriver New York Times.

LES OGSÅ: Ny redaktør trakk 60 Minutes-innslag – reporter reagerer

Innslaget handlet om venezuelanske menn som var deportert fra USA til et høysikkerhetsfengsel i El Salvador. Weiss forsvarte beslutningen på et redaksjonsmøte mandag morgen.

– Jeg holdt igjen saken fordi den ikke var klar, sa hun ifølge avisen.

Begrunnelsen fikk liten støtte blant medarbeiderne i 60 Minutes. På et internt møte senere samme dag skal 60 Minutes-korrespondent Scott Pelley ha kritiser Weiss for å gripe inn sent i prosessen, etter å ha uteblitt fra flere interne visninger.

– Dette er ikke en deltidsjobb, skal Pelley ha sagt, ifølge kilder New York Times har snakket med.

Saken har forsterket spenningene mellom den etablerte redaksjonen i CBS News og Weiss, som tiltrådte som sjefredaktør i oktober og har bakgrunn fra nettavisen The Free Press.

Flere internt peker på manglende erfaring med TV-journalistikk og kritiserer tidspunktet for hennes innvendinger.

Korrespondent Sharyn Alfonsi, som har laget innslaget, reagerte også på at Weiss ikke tok kontakt direkte.

– Uenighet forutsetter diskusjon, sa Alfonsi på møtet, etter at hun tidligere hadde hevdet at innslaget ble stoppet av politiske hensyn, skriver New York Times.

En piratkopi av 60 Minutes-reportasjen som ble stoppet, kan sees her.

Israels regjering har vedtatt å legge ned Army Radio, en statlig finansiert radiokanal drevet av militæret. Kanalen skal etter planen stenges innen 1. mars 2026, skriver Reuters.

Forslaget kommer fra forsvarsminister Israel Katz, som mener radiokanalen ikke lenger fyller sitt opprinnelige formål.

– Med tiden har den blitt en plattform for synspunkter som angriper IDF og soldatene selv, uttaler Katz, ifølge nyhetsbyrået.

Statsminister Benjamin Netanyahu støttet beslutningen i regjeringsmøtet og sammenlignet en militærstyrt radiokanal rettet mot sivile med autoritære regimer:

– Jeg tror det finnes i Nord-Korea og kanskje noen få andre land, og vi vil nok ikke regnes blant dem.

Kritikere mener derimot at nedleggelsen er nok et angrep på ytringsfriheten og uavhengige medier.

– De vil ha lydige medier, ikke kritiske medier, sier Anat Saragusti i den israelske journalistunionen, til Reuters.

Over 70.000 unge mellom 15 og 20 år har registrert seg for gratis digital tilgang til Amedias aviser seks måneder etter lansering. Det tilsvarer nær 20 prosent av målgruppen, skriver mediekonsernet i en pressemelding.

– Når det skjer viktige nasjonale og lokale hendelser, oppsøker også unge lokal journalistikk, forutsatt at den er synlig, relevant og lett tilgjengelig, sier konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia, Marte Ingul, i pressemeldingen.

Bergensavisen er avisen med flest registrerte unge brukere, med snart 4500 registreringer.

Ansvarlig redaktør Guro Valland mener erfaringene utfordrer behovet for egne nyhetsunivers for unge.

– Selv om vi er mange som lurer på hvilke formater som skal prege nyhetsformidlingen i årene fremover, handler ikke dette nødvendigvis om å gjøre fundamentale endringer med journalistikken, men om å gjøre den tilgjengelig. God journalistikk treffer også unge når de faktisk møter den, både på BA.no og i våre sosiale kanaler, sier BA-redaktøren.

Seks måneder etter lansering peker Amedia på at det er tydelige bruksmønstre blant de unge som har tatt løsningen i bruk:

• Unge bruker avisene mest når det skjer viktige hendelser lokalt.
• Klassiske nyheter som krim, ulykker, politikk, økonomi og sport leses mest.
• Hendelsesnyheter og løpende dekning skaper tydelige brukstopper.
• Unge leser først og fremst for å bli informert, og bruken øker med alderen.
• Video og bilder brukes mer enn hos eldre lesere, men journalistikken er det bærende.

Ingul peker på behovet for et plattformnøytralt momsfritak, og sier dette er avgjørende for å bygge varige medievaner blant unge.

– Når den offentlige samtalen i hovedsak er digital, må også de mediepolitiske virkemidlene være det. Skal vi lykkes med å bygge varige medievaner blant unge, kan ikke rammevilkårene trekke i motsatt retning av bruk og samfunnsutvikling.

Hun viser til at regjeringens arbeid med de nye fireårige styringssignalene i 2026, sammen med årets budsjettbehandling, har skapt et tydelig politisk handlingsrom.

– Vi er glade for at et teknisk flertall på tvers av blokkene i budsjettbehandlingen senest nå i desember har pekt på behovet for et reelt, plattformnøytralt momsfritak for private medier. Det gir et tydelig mandat inn i arbeidet med styringssignalene for 2026, sier Amedia-direktøren og legger til:

– Et reelt plattformnøytralt momsfritak må være en sentral del av styrings­signalene i 2026. Uten handling løper politikerne en samfunnsrisiko, og medienes mulighet til å investere i journalistikk, også i lyd og video, svekkes.

Amedia kontrollerer nå 99 prosent av aksjene i KildeGruppen etter at fristen for å akseptere konsernets frivillige kjøpstilbud gikk ut. Det kommer frem i en pressemelding fra Amedia.

KildeGruppen eier blant annet Hamar Arbeiderblad, Stangeavisa og Lokalavisa Trysil–Engerdal. Avisene er i dag partneraviser i Amedia, men vil etter oppkjøpet bli heleide, på linje med konsernets øvrige aviser i Norge og Danmark.

Amedia la 28. oktober frem et frivillig tilbud om å kjøpe samtlige aksjer i KildeGruppen. På det tidspunktet eide Amedia 34 prosent av selskapet. Etter tilbudsperioden har nesten alle øvrige aksjonærer takket ja.

– Vi noterer at vårt tilbud til aksjonærene i KildeGruppen har fått stor oppslutning, sier Pål Eskås, direktør for samarbeid og partnerskap i Amedia, i pressemeldingen.

Gjennomføringen av transaksjonen er avhengig av godkjenning fra Konkurransetilsynet. Søknad er sendt, og Amedia opplyser at de avventer tilsynets behandling før oppkjøpet formelt kan fullføres.

Utenriksdepartementet ba Nettavisen om å fjerne det norske riksvåpenet fra grafikken i avisens skattelister.

Bruken er i strid med regelverket, som slår fast at riksvåpenet er forbeholdt statlige myndigheter, skriver VG.

Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum henviser til Amedia da VG spør om han kjenner til de strenge reglene for bruken av riksvåpenet.

– Dette er en feil fra vår side som vi har rettet opp nå, skriver redaksjonell produktdirektør Eivor Jerpåsen i Amedia i en e-post til VG.

Fredrik Økstad Sandberg (38) er fast ansatt som nyhetsredaktør i Glåmdalen, melder avisa i en pressemelding.

Han har vært konstituert i stillingen i to år.

– Jeg gleder meg til fortsettelsen. Konkurransen om lesernes oppmerksomhet øker, og det stiller stadig høyere krav til redaksjonelt tempo, presisjon og relevans, sier Sandberg i meldingen.

Sandberg har ti års erfaring fra Dagbladet, og startet karrieren i Glåmdalen i 2008.

– Fredrik har gjort en imponerende innsats som nyhetsredaktør i de nesten to årene han har vært konstituert i stillingen, og er en vesentlig årsak til de solide prestasjonene Glåmdalen har levert. De neste årene kommer ikke til å bli noen dans på roser for noen i mediebransjen. Jeg er veldig glad for at vi har Fredrik med oss i en nøkkelrolle når vi nå skal gå løs på de utfordringene som ligger foran oss, sier ansvarlig redaktør Thor Sørum-Johansen i meldingen.

CBS News fjernet søndag i siste liten et planlagt innslag i programmet 60 Minutes om venezuelanske menn deportert til et høysikkerhetsfengsel i El Salvador. Beslutningen har utløst sterk intern kritikk, skriver New York Times.

Innslaget var laget av Sharyn Alfonsi, som i en intern melding til kolleger anklager ledelsen for politisk motivert inngripen.

«Saken vår ble vist fem ganger og godkjent av både CBS’ advokater og avdelingen for standarder og praksis. Den er faktuelt korrekt. Etter mitt syn er det ikke en redaksjonell beslutning å trekke den nå, etter at alle grundige interne kontroller er gjennomført – det er en politisk beslutning», skriver Alfonsi.

CBS News opplyser at innslaget vil bli sendt på et senere tidspunkt og at det «trengte ytterligere rapportering».

Nyansatt sjefredaktør for CBS News, Bari Weiss, avviser at avgjørelsen er politisk. Weiss overtok som redaktør etter at CBS-eier Paramount Skydance kjøpte nettsavisen hun hadde grunnlag, The Free Press, tidligere i år

«Min jobb er å sørge for at alle saker vi publiserer er så gode som mulig. Å holde igjen saker som av ulike grunner ikke er klare – for eksempel fordi de mangler tilstrekkelig kontekst eller viktige stemmer – skjer hver dag i alle redaksjoner», skriver Weiss i en uttalelse.

Ifølge New York Times ønsket Weiss blant annet at reportasjen skulle suppleres med nye intervjuer med representanter for Trump-administrasjonen.

Alfonsi skriver i sin melding at redaksjonen har forsøkt å få dem i tale, men at de ikke har ønsket å medvirke.

«Hvis administrasjonens manglende vilje til å delta blir en gyldig grunn til å stoppe en sak, har vi i praksis gitt dem en ‘av-knapp’ for all journalistikk de finner ubeleilig», skriver 60 Minutes-reporteren.

Hun advarer også mot konsekvensene for programmets omdømme:

«Når saken ikke sendes uten en troverdig forklaring, vil publikum med rette oppfatte dette som selskapsstyrt sensur. Vi bytter bort 50 år med et ‘gullstandard’-rykte mot én uke med politisk stillhet.»

Medietilsynet har fordelt 23,7 millioner kroner i innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier i 2025.

Totalt får 49 prosjekter støtte, av 87 søknader, kommer det fram i en pressemelding fra Medietilsynet.

Om lag tre av fire støttekroner – rundt 17 millioner kroner – går til små, lokale medier. Målet med ordningen er å styrke mediemangfoldet og særlig bidra til redaksjonell innovasjon i mindre redaksjoner.

– Målet med innovasjonsstøtta er å styrke det norske mediemangfaldet og særleg fremme redaksjonell, innhaldsretta innovasjon og utvikling i små, lokale nyheits- og aktualitetsmedium, sier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, i pressemeldingen.

Flere av de største tildelingene går til samarbeidsprosjekter.

Finnmark Dagblad og samarbeidende aviser får 1,5 millioner kroner til et KI-prosjekt, mens Bladet Tysnes og flere lokalaviser får 1,75 millioner kroner til prosjektet «Morgondagens lokalavis 2030», som skal nå unge mediebrukere.

Det største enkeltbeløpet går til Vest-Telemark Blad, som på vegne av Samarbeidsdesken får 2,35 millioner kroner til et prosjekt for å styrke næringslivsjournalistikk.

Endringer i forskriften for støtteordningen har i år gjort det mulig for flere typer medier å søke, noe som har gitt større bredde blant søkerne, skriver Medietilsynet.