Forhandlingene mellom NJ og Virke fortsetter på overtid

Kultur- og likestillingsdepartementets nynorskpris for journalistar går i 2025 til Olav Johannes Bøthun og Tor Folgerø i avisa Hallingdølen.

– Eg må takke alle eg har jobba med i Hallingdølen opp gjennom alle år. Dei har lagt grunnlaget for dette. Det å dyrke godt språk sit i veggane i Hallingdølen. Slik har det vore i alle dei åra eg har jobba her. Difor deler eg utmerkinga med alle eg har jobba med. Ikkje kronemessig, altså – det må eg tenkje litt meir på, sa Bøthun da han mottok prisen.

Juryen skriv:

«Godt avisspråk er alltid godt lagarbeid. Hallingdølen er ei avis som har imponert dei fleste i bransjen over fleire år når det gjeld utvikling, kreativitet og journalistisk skaparglede. At dette skjer på klart og effektivt nynorsk i eit dalføre der språket er under press, er ekstra gledeleg. Hallingdølen er eit førebilete for andre nynorskaviser, og dei to vinnarane har neppe noko mot å dele litt av heideren med resten av redaksjonen.»

Kultur- og likestillingsdepartementets nynorskpris for journalistar blir delt ut under dei nynorske festspela i Aasentunet i Ørsta fredag 13. juni.

Det er den 20. gongen prisen blir delt ut sidan starten i 2006, og prisen er på 75.000 kroner og eit kunstverk.

Om prisvinnarane:

Olav Johannes Bøthun er lærarutdanna og begynte å jobbe som journalist i Hallingdølen i 1987. I desse åra har han hatt dei fleste funksjonar i redaksjonen. Han har mange år bak seg som utgåvesjef og vaktsjef.

Tor Folgerø begynte som journalist i Hallingdølen i 2010. Han kom då frå lærarjobb i grunnskulen. Dei siste par åra har han også jobba som utgåvesjef og inngår i dag i avisas deskturnus.

Da «Team Ingebrigtsen»-regissør Linn Therese Amundsen vitnet i saken der Gjert Ingebrigtsen er tiltalt for mishandling av to av sine barn, kom flere av advokatene inn på en tidligere omtalt e-post fra Kristoffer Ingebrigtsen.

Der skal den eldste broren i familien, før publisering av siste sesong, blant annet ha skrevet til produksjonen at serien er så hinsides fra sannheten som det går an å komme, og at det som foregår innad i familien ikke er bra.

Ifølge Stavanger Aftenblad ble Amundsen spurt av bistandsadvokat Veslemøy Aga om hun sendte e-posten videre til noen.

– Det burde jeg ha gjort, men jeg snakket med en produksjonsleder i NRK. Da ble det snakk om at dette ikke handlet om Kristoffer, sa Amundsen, ifølge avisas rapportering fra retten.

E-posten ble ikke tatt som et varsel, produksjonen opplevde ikke noe som støttet innholdet i den i ettertid, og situasjonen ble løst med en telefon til Kristoffer og et møte med løperbrødrene, forklarte regissøren videre.

Amundsen skal også ha understreket at produksjonsselskapet ville satt ned foten om de observerte kritikkverdige forhold i forbindelse med «Team Ingebrigtsen».

Gjert Ingebrigtsen nekter straffskyld i saken.

Ole Petter Pedersen (56) er ansatt som publisher for DN Media Groups tre publikasjoner innen fornybar energi: Europower, Recharge og Hydrogen Insight.

Det skriver eier DN Media Group i en pressemelding.

Pedersen har jobbet i konsernet siden januar 2022, da han startet som ansvarlig redaktør og daglig leder for Europower, som dekker det norske kraftmarkedet.

Recharge og Hydrogen Insight er begge internasjonale publikasjoner, som dekker henholdsvis vindkraftbransjen og hydrogenbransjen.

– Journalistikken og resultatene i Europower har vært svært gode de siste årene. Ole Petters kompetanse vil i enda større grad komme hele konsernet til gode med denne endringen, sier konsernsjef Amund Djuve i DN Media Group i pressemeldingen.

Pedersen legger til:

– Jeg gleder meg til å jobbe sammen med redaksjonene og de andre avdelingene i konsernet for både å løfte journalistikken og resultatene videre.

Det er 33 dager siden den svenske journalisten Joakim Medin ble fengslet i Tyrkia på reportasjereise. Han er tiltalt for fornærmelser mot president Erdogan og tilknytning til terrororganisasjon.

I går ble det også kjent at tyrkiske påtalemyndigheter anklaget Medin for å ha spredt terrorpropaganda.

Rettssaken mot den svenske journalisten startet klokka 14:00 i dag.

Avisa Medin er ansatt i, Dagens ETC, er ett av flere svenske nettaviser som liverapporterer via direktesending fra rettssaken.

– Jeg er ikke skyldig, min hensikt var bare å være i Istanbul et døgn for så å fortsette til andre land, uttaler Medin.

Medin er ikke selv til stede i retten, men deltar via videolenke fra fengselet.

Dag Sørsdahl, har etter dialog med styret, valgt å tre tilbake, skriver Aller Media i en pressemelding.

Danske Michael Aller tiltrer som ny konsernsjef i Aller Media Nordic AS.

Aller Media Group besluttet tidlig i 2024 å gjennomføre en strategisk endring i organisasjonsstrukturen, og gå fra en landbasert struktur i de fire nordiske landene til en ny, felles nordisk struktur, Aller Media Nordic AS. Sørsdahl fikk ansvaret for å lede denne endringen.

– Denne viktige og krevende endringen, som inkluderer etableringen av et felles nordisk lederteam og en oppdatert strategi, samt salget av Aller Trykk, er nå gjennomført med suksess og på rekordtid. Vi har derfor, etter dialog med Dag Sørsdahl, besluttet at tiden er riktig for et lederskifte, sier Morten Krüger, styreleder i Aller Media Nordic AS, i pressemeldingen.

Han legger til:

– Vi ønsker Dag lykke til videre.

Sørsdahl sier i pressemeldingen at det har vært en glede å jobbe med Aller de ti årene han har vært konsernsjef.

– Med sine sterke posisjoner i Norden innen informativ, underholdende og engasjerende journalistikk, samt dyktige medarbeidere, har Aller Media alle forutsetninger for å fortsette suksessen, sier Sørsdahl.

Den nye sjefen, Michael Aller, er sjette generasjon etter grunnleggerne av Aller AS og har vært ansatt i Aller-konsernet i mer enn ti år, hvor han har hatt flere lederstillinger i både Danmark og Norge.

– Jeg har vært en del av ledergruppen i Aller Media Nordic siden starten, og ser nå frem til å ta på meg lederrollen. Samtidig går jeg inn i oppgaven med ydmykhet overfor det videre arbeidet med å utvikle Aller Media Nordic, sier Aller.

I Norge utgir Aller Media blant annet Dagbladet, Se og Hør, KK og Sol.

– Saken startet med en kvinne [som] sier hun er et offer for metoo. Nå har vi i tillegg fått et medieoffer, skriver VG-kommentator Astrid Meland om Fellesforbundet-leder Jørn Eggum.

Meland skriver om grepet NRK senere beklaget, der Debatten-programleder Fredrik Solvang på forhånd varslet at en gjest i tirsdagens Debatten-sending hadde nye anklager mot Eggum.

Meland lanserer tanken om at NRK-rotet på sikt kan bli en fordel for Eggum, som per nå er eneste kandidat til toppvervet i LO, som skal fylles på LO-kongress neste uke.

– Han kan bli LO-leder. Om det ikke kommer flere saker. Jørn Eggum kommer seg rett nok ikke unna at han har opptrådt uryddig i saken. Men nå kan han legge litt av skylden på media, som snublet i egne bein i jakten på flere sexskandaler, skriver Meland.

Fritt Ords Pris 2025 tildeles tre representanter for norsk satiretegning for å utfordre offentligheten med maktkritikk og skarp humor, skriver stiftelsen i en pressemelding.

De tre er: May Linn Clement, Marvin Halleraker og Morten Mørland.

– I år er det 20 år siden karikaturstriden brøt ut, der tegninger av profeten Muhammed førte til vold og drap flere steder i verden, og det er 10 år siden terrorangrepet på Charlie Hebdo-redaksjonen. I dagens urolige nyhetsbilde er tegningen et uttrykk som treffer autokraters svake sider, med den konsekvens at tegninger blir sensurert og tegnere forfulgt, sier Fritt Ords styreleder Grete Brochmann i pressemeldingen.

– Satire provoserer og kan skape debatt, men også refleksjon og ettertanke. Sjangeren viser ytringsfrihetens utfordringer i konsentrert form. Det gjør den spesielt verdifull og verneverdig i en tid med politisk usikkerhet og uro, fortsetter hun.

• May Linn Clement (39) tegner for Dag og Tid, der hun kombinerer myke akvareller med skarpe streker.
• Marvin Halleraker (62) har bidratt med satiretegning i flere aviser, og tegnet fast for Bergens Tidende før han begynte i Aftenposten.
• Morten Mørland (46) tegner for blant annet VG, og har i 23 år arbeidet for britiske The Times og Sunday Times.

Dagens Næringsliv-eier DN Media Group økte resultatet (ebitda) fra 3,5 millioner kroner i første kvartal 2024 til 21,7 millioner kroner i første kvartal 2025, skriver selskapet i en pressemelding.

Veksten i heldigitale abonnementsinntekter fortsatte, og var 14 prosent høyere enn i samme kvartal i 2024. 63,8 prosent av abonnementsinntektene i DN Media Group er nå heldigitale, mot 60,4 prosent på samme tid i fjor.

De papirbaserte abonnementsinntektene var opp 0,4 prosent i kvartalet.

– Etterspørselen etter næringslivsjournalistikk av høy kvalitet øker i en tid med usikkerhet om økonomisk utvikling og andre rammebetingelser. Både Dagens Næringsliv og flere andre av konsernets publikasjoner satte nye rekorder i trafikk fra betalende abonnenter i kvartalet, sier konsernsjef Amund Djuve i DN Media Group i pressemeldingen.

I tillegg til DN, utgir DN Media Group også Europower, Fiskeribladet, Upstream, Intrafish, Recharge, Hydrogeninsight og Kystens næringsliv.

I Dagsrevyen tirsdag kveld, kom Debatten-programleder Fredrik Solvang med følgende innsalg av programmet han skulle lede senere på kvelden.

– Er det bare én yngre kvinnelig tillitsvalgt Jørn Eggum har fått til å massere seg og tilby seksuelle tjenester? Nei, det er flere ifølge kveldens gjest i «Debatten». Så kan LO ha en leder som legger seg etter kvinne på kvinne i egne rekker, eller er løpet kjørt for han som nå skulle krones uten motkandidat neste uke?

Men i selve programmet kom aldri disse klagene. De hadde blitt klippet vekk.

– Dette er en trailer som var i Dagsrevyen. Den var basert på opplysninger vi ikke hadde grunnlag for å ta ut. Derfor var det en feil. Vi beklager at det kom ut sånn, for dette hadde vi ikke grunnlag for å melde. Sånn er situasjonen rundt det. Så skal vi gå inn i hva som skjedde. Det må vi se på i morgen, hvordan prosessen rundt dette var, sier redaktør Ole Eivind Henden i NRK Nyheter til VG tirsdag kveld.

Til Nettavisen sier Solvang:

– Det var en redaktørbeslutning som ble tatt etter at jeg allerede hadde annonsert det i Dagsrevyen.

Lønnsforhandlingene i NRK fortsetter ut over fristen, skriver Norsk Journalistlag i en pressemelding.

Frist for å komme til enighet i årets lønnsoppgjør mellom NJ og NRK er klokka 16 i dag.

«Det er god og konstruktiv dialog rundt flere tema, og partene er enige om å fortsette forhandlingene», skriver NJ.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Et debattinnlegg i Lillesands-Posten med tittelen «Hvorfor følges ikke lovverket i Lillesand kommune?» ble onsdag felt i Pressens Faglige Utvalg.

Innlegget var stilet til kommunen ved kommunedirektøren, og det er kommunedirektøren som har klaget mediet inn for PFU. Klager mener innlegget inneholdt sterke og udokumenterte beskyldninger, som at kommunen nærmest systematisk bryter loven, og at det skal være levert falske bekymringsmeldinger.

Klager fikk gehør under diskusjonen i utvalget, som mener innlegget rettet sterke beskyldninger mot kommunedirektøren med fullt navn. Da må man gi mulighet til samtidig imøtegåelse, slo PFU fast.

Ifølge Lillesands-Posten handlet innlegget om kjente saker og en løpende debatt, og inneholdt meningsytringer som kommunens øverste ledelse må tåle. Redaktøren mente også at kommunedirektøren har fått rikelig anledning til å oppklare eventuelle misforståelser og kommentere sakene gjennom avisens tidligere dekning.

Løpende debatt og takhøyde på meningsplass er ingen unnskyldning, mener PFU, som konkluderte med at innlegget skulle vært utsatt for grundigere kildekritikk før publisering og at kommunedirektøren skulle fått tilbud om samtidig imøtegåelse.

Lillesands-Posten brøt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.14 i Vær varsom-plakaten, konstaterte utvalget.

Det er den tidligere kjendismanageren Erland Bakke som har klaget Podme inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Det er podkastserien «Gamblerne» som Bakke reagerer på.

Serien er produsert av Batong Media for Podme, og handler om gambling og konsekvenser av pengespill.

Kjernen til klager ligger i at redaktør i Podme, Kristin Ward Heimdal, er redaktør i Podme samtidig som hun sitter i styret til Norsk Tipping.

Journalisten har tidligere omtalt styrevervet, og klagen fra Bakke.

I hver enkelt episode av «Gamblerne» blir følgende tekst lest opp:

«Ansvarlig redaktør hos Podme er Kristin Ward Heimdal. Til info sitter Kristin Ward Heimdal i styret til Norsk Tipping. Hun har derfor ikke vært involvert i journalistiske eller innholdsmessige vurderinger til denne serien. Redaksjonsledelse fra Podme har vært under Mathias Thaulow Lysberg.»

Under diskusjonen i onsdag var det flere som mente vervet til Ward Heimdal er problematisk for Podme. Journalist i Bergens Tidende og utvalgsmedlem Ådne Lunde sa blant annet at:

– Jeg mener pressefolk bør være pressefolk, sa Lunde.

PFU mener det er kritikkverdig at Ward Heimdal har satt seg selv og Podme i en dobbeltrolle som kan svekke tilliten til den redaksjonelle uavhengigheten. Bindinger oppstår naturlig også for redaktører, sa utvalgsleder Anne Weider Aasen under diskusjonen, men la også til:

– Man trenger ikke som redaktør å aktivt sette seg i en posisjon hvor man gjør seg selv enda mer inhabil. Hvorfor er det viktig for en redaktør å sitte i styret til Norsk Tipping, spurte Weider Aasen.

Hun sa hun stoler på redaktøren, men understreket at det er Kulturdepartementet som utnevner styret i Norsk Tipping og at det er de som fastsetter styrehonorarer.

– Hvilke legitime spekulasjoner gir dette grunnlag for hos publikum, spurte PFU-lederen.

På tross av krass kritikk mot Ward Heimdals dobbeltrolle konkluderte PFU – under tvil – med at Podme har håndtert saken presseetisk forsvarlig.

Etter å ha jobbet som vaktsjef siden i fjor høst, får Jesper Nordahl Finsveen nå nye oppgaver i Dagbladet. Hans nye stilling er avdelingsleder i nyhetsavdelingen.

– Det er med stolthet og ydmykhet jeg vender tilbake til Dagbladets nyhetsavdeling, stedet hvor jeg først begynte min Dagbladet-karriere som praktikant i oktober 2014, etter et kort opphold på desken. Nå gleder jeg meg enormt til å bidra til at Dagbladets nyhetsdekning fortsatt skal sparke hardt fra seg. Og sørge for at den er så god, skarp og morsom som bare Dagbladets nyhetsavdeling kan være, skriver han til Journalisten.

De siste årene, inntil han havnet på desken i fjor høst, har Finsveen hovedsakelig jobbet med utenriks.

Nyhetsavdelingen har to avdelingsledere, den andre er Ingrid Treborg.

Finsveen startet sin journalistkarriere, 15 år gammel, i lokalavisen Gjengangeren i Horten. Har er journalistutdannet fra Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet).

Den svenske journalisten Joakim Medin, fra før tiltalt for fornærmelser mot president Erdogan og knytning til terrororganisasjon, får nå flere anklager rettet mot seg.

Det melder svenske Journalisten.

Tyrkiske påtalemyndigheter anklager nå Medin for å ha spredt terrorpropaganda. Totalt øker strafferammen for anklagene til 27 år.

Medin, som jobber for den svenske avisa Dagens ETC, ble pågrepet i Tyrkia etter å ha dekket demonstrasjoner mot presidenten.

Forsvarerteamet og avisas redaktør har understreket at Medin er uskyldig og kun har bedrevet journalistisk virksomhet.

Avisa Nordland hadde tidligere skrevet at en lege var «bannlyst» ved PCI-laben på Nordlandssykehuset i Bodø. Årsaken var anklager om feilvurdering av en hjertepasient, en feilvurdering som legen avviste, og som var blitt sak hos Statsforvalteren.

I en oppfølgingsartikkel fortalte AN om en konflikt mellom Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og Nordlandssykehuset som handlet om PCI-tilbudet. I artikkelen stod det nok engang at legen var bannlyst ved PCI-laben i Bodø.

Klager er legen som spesielt reagerer på ordet «bannlyst». Legen mener det ikke stemmer at han var «bannlyst», men at han faktisk gikk i turnus da artikkelen ble skrevet. I tillegg mener han artikkelen er for personfokusert, og at han heller ikke fikk muligheten til å forsvare seg i oppfølgingssaken, hvor ingen av motargumentene hans fra den første artikkelen var inkludert.

Avisa Nordland mener på sin side at det var dekning for å skrive at legen var bannlyst. Avisen mener klager også god mulighet til å uttale seg, og han avslo intervju flere ganger. Derfor ble det sitert fra legens skriftlige argumentasjon i sakspapirene, mener AN.

Klager fikk gehør under PFU-møtet onsdag, hvor flere utvalgsmedlemmer la vekt på at ordet «bannlyst» har en veldig presis definisjon. Det var imidlertid ikke presist brukt i artiklene, mener utvalget. Samtidig mente de at belastningen for legen var stor, og at det krever ekstra presisjon i ordbruken.

Utvalgsleder Anne Weider Aasen fremmet under diskusjonen at utvalget kanskje også burde vurdere fellelse på Vær varsom-plakatens punkt 4.1 om saklighet om omtanke. Det endte det imidlertid ikke med. PFU var likevel enige om at Avisa Nordland har brutt god presseskikk på punkt 3.2 om opplysningskontroll og 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Saksøkere mener Gjengangeren lot Zahid Ali få komme til uimotsagt.

Det var imidlertid ikke Pressens Faglige Utvalg (PFU) enige i onsdag.

Nyhetsartikkelen som ble klaget inn handler om et søksmål mot komiker og forfatter Zahid Ali, der to tekstforfattere har beskyldt ham for brudd på opphavsretten i forbindelse med krimboka «Svaber». De mener de har skrevet store deler av boka.

Klagerne er tekstforfatterne selv, som mener Gjengangeren lot Zahid Ali få komme med uimotsagte og udokumenterte påstander. De ønsket seg samtidig imøtegåelse, og mener det er bindinger mellom redaktør i Gjengangeren og Ali, blant annet fordi redaktøren hadde vært manuskonsulent i arbeidet med boka.

Gjengangeren på sin side mener artikkelen var basert på en VG-artikkel, og at de gjenga informasjon som allerede var offentlig. I tillegg hentet de inn en kommentar fra Ali, og mener selv artikkelen er balansert.

Redaktøren avviser at han er venn med Ali, men bekrefter at han leste gjennom et utkast til boka i 2021.

Under diskusjonen i utvalget var det enighet om at det ikke er noen presseetiske uakseptable bindinger mellom redaktør og Ali. Flere mente at det var greit at det ikke ble opplyst om redaktørens bindinger, men:

– De kunne ha gjort det, nyanserte utvalgsleder Anne Weider Aasen.

Tilliten til media blir bedre om man viser åpenhet, særlig om bakenforliggende forhold, mente flere i utvalget. PFU slår også fast at artikkelen ikke inneholder sterke beskyldninger mot saksøkerne, og at de ikke hadde krav på samtidig imøtegåelse. PFU mener Gjengangeren ikke brøt god presseskikk.

«Et fullbyrda justismord», var tittel på en lederartikkel i avisa Ságat, som fikk Trøndelag politidistrikt til å klage avisa inn for Pressens Faglige Utvalg.

Politidistriktet reagerte på harde anklager mot en navngitt politiadvokat som blant annet ble omtalt som å sitte med «blod på hendene» og å ha holdt tilbake viktige beviser i en sak. Klager mente også påstandene utløste samtidig imøtegåelse, men avisa avviste brudd på god presseskikk.

Journalisten har tidligere omtalt klagen.

Det var ingen tvil om fellelse da saken kom på PFUs bord. Ságats fremstilling av rettsbehandlingen er et åpenbart brudd på både Vær varsom-punktene 3.2 om faktasjekk og 4.14 om imøtegåelse, mener utvalget.

I den vedtatte uttalelsen heter det også:

«Lederartikkelen fremstår som et usaklig og svært rammende angrep, og i strid med VVP 4.1. Selv om mediene har stort rom for å publisere sterke meninger, minner PFU om at redaktører må være seg bevisst hvordan publiseringsmakten brukes, og hvordan den kan virke inn på den offentlige debatten. I en tid hvor deler av det offentlige ordskiftet preges av usaklige og sjikanøse personangrep, er dette helt sentralt.»

Ságat blir felt for brudd på Vær varsom-punktene 3.2 om faktasjekk, 4.14 om imøtegåelse og 4.1 om saklighet og omtanke i dekning.

Klassekampen-artikkelen «Dei håpar på fullt kaos i stortingsvalet», der fire småparti-ledere ble intervjuet, fikk Generasjonspartiet-leder Gyda Oddekalv til å klage til Pressens Faglige Utvalg.

Oddekalv mente premissene var uklare siden hun ikke fikk vite at også andre partier skulle omtales. Hun reagerte også på tittelformuleringen, og understreket at hun aldri har uttalt at hun håper på kaos. Hun mente også at avisa ga en feilaktig fremstilling av partiets hovedsaker, at rettinger hun gjorde i sitatsjekk ikke ble tatt til følge, og ga fordreid gjengivelse av et LinkedIn-innlegg uten å opplyse at det stammet derfra.

Klassekampen avviste brudd på god presseskikk. Om tittelen forklarte avisa at den pekte på at partigründerne er avhengige av kaos i valget for å nå opp til stortingsplass, mer enn at samtlige uttrykte at de håpet på det. Klassekampen erkjente at det burde gått klarere fram, men avviste at det innebar noe presseetisk brudd.

Intervjuet ble forkortet av plasshensyn, og sitater klager rettet i sitatsjekken ble ikke brukt, opplyste avisa ifølge PFU-sekretariatets oppsummering. Det er ikke uvanlig praksis å gjengi innhold fra åpne sosiale medier-kontorer, påpekte avisa i tilsvaret, samt at redaksjonen har tilbudt å korrigere hvordan de refererte klager i denne sammenheng.

Det var ikke noe premissbrudd at Oddekalv ikke ble orientert om at også andre partileder ble intervjuet til saken, og avisa må også kunne velge ut hva som fremstår som partiets hovedsaker, mente PFU.

Men: Klassekampen hadde ikke dekning for tittelen «Dei håpar på fullt kaos i stortingsvalet», konkluderte utvalget. Ingen av de fire intervjuede partilederne ga uttrykk for at de håpet på kaos, og tittelen var derfor misvisende, mener utvalget, som feller på Vær varsom-punkt 4.4 om nettopp dekning for titler.

Les mer om saken i PFU-basen.

Fredriksstad Blad ble felt for brudd på Vær varsom-punktene 3.2 og 4.13, om henholdsvis faktasjekk og retting av feil, da en klage fra Fredrikstad kommune ble behandlet i Pressens Faglige Utvalg tirsdag.

Avisa skrev først at kommunedirektøren foreslå å kutte all støtte til korps og kor.

Senere la avisa inn uttalelse fra kultursjef om at årlig driftstilskudd ville bestå, og tre dager etter første publisering kom rettelse om at forslaget handlet om støtte til konserter og kulturarrangementer.

Avisa beklaget og innrømmet at feil burde vært rettet tidligere, og at det således var brudd på god presseskikk, i sitt tilsvar.

PFU var enig; avisa burde gjort bedre faktasjekk og rettet raskere.

«PFU merker seg at kommunen varslet [Fredriksstad Blad] om feilen, men at redaksjonen da bare la inn en kommentar fra kommunen til slutt i teksten. Det var ikke godt nok. Avisen skulle ha rettet den feilaktige opplysningen da kommunen tok kontakt», står det i den vedtatte uttalelsen som altså konkluderer med fellelse på to punkter.

Les mer om saken i PFU-basen.