Minerva felt for å gå for langt i tittel

TV 2 og Amedia går sammen om et felles rettighetstilbud for norsk fotball fra 2026 til 2034, melder medieselskapene i en pressemelding.

Medieselskapene ser for seg å dele strømmeplattform, og skal ifølge seg selv «forene nasjonal rekkevidde med lokal tilstedeværelse for å løfte helheten og verdien for fotballen».

– Vi forener våre komplementære styrker for å videreutvikle opplevelsen av norsk fotball. Alt basert på det gode samarbeidet vi har hatt de siste årene, sier Olav T. Sandnes, sjefredaktør og administrerende direktør i TV 2, og konsernsjef Anders Opdahl i Amedia i en felles uttalelse.

Ytterligere detaljer skal komme etter videre dialog- og forhandlingsprosess med rettighetshaverne.

TV 2 har nylig bekreftet at de har lagt inn bud på rettighetene til herrenes øverste divisjon, Eliteserien, for å fortsette å vise ligaen etter 2029, og har også per i dag rettighetene til kvinnenes øverste divisjon, Toppserien. Amedia viser i dag OBOS-liga, 2. divisjon og Norsk Tipping-liga på plattformen Direktesport.

Datteren til en mann som omkom i en bilulykke i januar, klaget nettavisa Drammen Live24 til Pressens Faglige Utvalg, og anførte at avisa hadde publisert før pårørende var varslet om dødsfall og at de publiserte flere detaljerte og nærgående bilder fra ulykkesstedet.

Kvinnen fortalte i klagen at da hun kom med kritikk på Facebook, svarte ansvarlig redaktør i kommentarfeltet med at «det du skriver stemmer ikke» og at hun ble bedt om å «rette opp det du skriver».

• Les mer om klagen, og tilsvaret, i PFU-basen

Avisa avviste brudd på god presseskikk, gikk i PFU-tilsvaret i detalj på når artikkelen hadde blitt oppdatert med ulik informasjon, og understreket at opplysningen om dødsfall ikke ble lagt inn før politiet gikk ut med dødsbudskap og at pårørende var varslet.

Om Facebook-kommunikasjonen skrev redaksjonen blant annet at «klager valgte, noe oppsiktsvekkende, å bruke kommentarfeltet vårt på Facebook for å offentliggjøre både seg selv og avdøde kort tid etter at Facebook-delingen ble oppdatert med dødsbudskapet fra politiet, og fremme sin uberettigede kritikk mot redaksjonen istedenfor å kontakte redaksjonen direkte», og at de «utover en kondolanse publiserte et svar hvor vi korrigerte klagers påstander med et ønske om at hun rettet opp dette».

Etter en viss diskusjon landet PFU på at selv om bilde publisert kort tid etter dødsbudskap opplevdes belastende for pårørende, og selv om enkelte representanter syntes bildebruken var nærgående og «svært dramatisk», var publiseringene ikke brudd på god presseskikk.

Men utvalget diskuterte mer hvordan klageren ble møtt da hun uttrykte kritikk mot avisa på Facebook, og da hun sendte PFU-klage.

Utvalgsmedlemmer reagerte til dels sterkt, både på tonen i svar fra redaksjonen på Facebook, og også på en «unødvendig hard tone» i PFU-tilsvaret til klagen.

– Jeg synes det er ganske brutal oppførsel, ganske lite empatisk, og det slår selvfølgelig tilbake på redaksjonen selv, sa allmennhetsrepresentant Kjersti Thorbjørnsrud om Facebook-responsen fra redaksjonen.

PFU-sekretariatet hadde ikke foreslått noen fellelse, men i løpet av diskusjonen bestemte et flertall av utvalget seg for å felle redaksjonen for brudd på Vær varsom-punkt 4.6 om hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse. Det utløsende ble tonen i Facebook-responsen.

PFU-leder Anne Weider Aasen var en av tre som endte med dissens fra flertallskonklusjonen. Hun falt ned på å støtte forslaget fra sekretariatet, tross det hun kalte «lite ærerik» kommunikasjon fra redaksjonen.

Det er Perx Folkefinansiering som har klaget E24 inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). De hevder blant annet at E24 har brukt språk og ordvalg som mistenkeliggjør selskapet.

PFU endte imidlertid på at E24 har holdt seg innenfor god presseskikk.

Bakgrunnen for klagen er at E24 i høst publiserte flere artikler om Perx Folkefinansiering, som drev en låneplattform der småsparere kunne investere i lån med høy rente. I artiklene kom det frem at en mann i Sandefjord fikk låne penger med sikkerhet i sin egen bolig, til tross for nytt lovverk som forbød dette.

E24 skrev også at Perx feilinformerte Finanstilsynet da selskapet opplyste at de ikke hadde gitt ut lån med sikkerhet i noens bolig etter lovendringen.

Klager reagerer særlig på formuleringer som som «på avveie», «hemmelig» og «svindel» leserne et uriktig inntrykk. Perx Folkefinansiering mener også at eiendommen som er omtalt i artiklene egentlig var en ubeboelig byggeplass og et næringsprosjekt, ikke et hjem, og at E24 bevisst utelot bilder som ville dokumentert dette.

Den presseetisk viktigste vurderingen ifølge utvalget, var nettopp opplysningskontroll rundt hvorvidt dette var mannens bolig eller ikke, mente flere i utvalget under diskusjonen.

– Det har i hvert fall vært slik at han har bodd der, og at klager har bedt han om å melde flytting, sa utvalgsleder Anne Weider Aasen.

E24 har avvist brudd på god presseskikk og legger vekt på at en del av avisens samfunnsoppdrag er å ettergå den uoversiktlige folkefinansieringsbransjen. De mener også de har dekning for alle opplysninger og for begrepene som er blitt brukt.

Journalister fra E24 har også vært inne på eiendommen og observert at denne er blitt brukt som bolig, noe som også er blitt bekreftet av offentlige registre og Perx´ egen tidligere låneannonse, opplyser mediet.

Begrepsbruken fikk mild kritikk under diskusjonen onsdag, men utvalgsmedlemmene konkluderte med at det var innenfor presseetikken.

Etter at Dagbladet publiserte artikkel med tittel «Kilder til Dagbladet: Roc Boyz jobber med Foxtrot-kontakt», sendte bandets manager, Dennis Kiil, klage til Pressens Faglige Utvalg.

Overskriften og ingressen etterlater ingen annen forståelse enn at Roc Boyz samarbeider med det kriminelle nettverket Foxtrot, mente klager.

• Les mer om klagen hos PFU-basen

Dagbladet avviste brudd på god presseskikk, og understreket i sitt PFU-tilsvar at informasjonen i artikkelen er korrekt og at opplysningene ikke bestrides i klagen.

PFU-leder Anne Weider Aasen mente den presseetiske kjernen i saken lå i om saken hadde offentlig interesse, og falt ned på at den hadde det.

– Jeg mener Dagbladet er innenfor her, men man må alltid vurdere når det er relevant å trekke frem koblinger folk har. Men i denne sammenhengen er det vanskelig å se for seg at dette skal være en privatsak, sa PFU-lederen, som i likhet med flere andre i utvalget uttrykte forståelse for belastningen ved omtalen.

Det ble ingen fellelse i utvalget.

PFU konkluderte med at Telemarksavisa (TA) ikke brøt god presseskikk i en sak om et bruktbilfirma, der en tidligere eier ble navngitt.

Saken gjaldt en artikkel publisert i februar 2025 om Sandersen Motorsenter AS, hvor avisen omtalte en dom og uoppgjorte krav fra kunder. Klager Svein Sandersen Flatebakken mente han feilaktig ble knyttet til forholdene, ettersom han ikke lenger var eier på publiseringstidspunktet.

• Les mer om saken i PFU-databasen.

PFU landet på at det var akseptabelt å navngi klageren, blant annet fordi forholdene som ble omtalt fant sted mens han hadde en rolle i selskapet. Utvalget pekte samtidig på at det kunne skape et uriktig inntrykk at han ble omtalt som eier, gitt at aksjene var overført før publisering, men ikke formelt godkjent før kort tid i forkant.

Utvalget kom også fram til at TA i tilstrekkelig grad forsøkte å innhente kommentarer før publisering.

Samtidig fikk avisen kritikk for ikke å ha forelagt sterke beskyldninger fra kunder om mulig svindel for klageren på forhånd.

På dette punktet var PFU i tvil, og pekte på uklarheter rundt hvem som faktisk hadde ansvar i selskapet da saken ble publisert.

– Det er blitt en litt rotete publisering, og det viser også tilsvarsprosessen, sa Ellen Ophaug, nestleder i PFU og representant for journalistene i utvalget.

Kjetil H. Dale, som også representerte journalistene, påpekte at kritikken i dekningen i all hovedsak rettet seg mot selskapet – og ikke mot klager.

Tove Lie, som representerer redaktørene, trakk fram at det er viktig å være oppmerksom på at offentlige registre ikke alltid er helt oppdaterte med tanke på hvem som eier eller er daglig leder i et selskap.

Utvalget diskuterte først om TA kunne ha brutt punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten, om samtidig imøtegåelse knyttet til svindelbeskyldningene, men i debatten trakk etter hvert flere i utvalget fram punkt 3.2, om faktakontroll. Enkelte i utvalget var åpne for at TA kanskje burde blitt felt på dette punktet.

Men resultatet av debatten ble at TA ikke ble felt på noen punkter.

Den profilerte gravejournalisten Bob Woodward, kjent for blant annet Watergate-avsløringene, kommer med ny bok til høsten, skriver Axios.

Boken, med tittelen «Secrets: A Reporter's Memoir», lanseres 29. september – og denne gang skal han «avsløre» seg selv.

– Jeg planla aldri å skrive en memoarbok, men jeg fyller 83 år, og det var på tide å få ned noen av mine beste reportasjehistorier og lengste kildeforhold på papir, sier Woodward til Axios.

Ifølge forlaget Simon & Schuster bygger boken på Woodwards omfattende arkiv av notater, intervjuer og dokumenter fra over fem tiår som journalist i Washington Post. Flere av kildene han skriver om er nå døde, noe som gjør at han kan fortelle historiene mer åpent.

Woodward har tidligere gitt ut 24 bøker om amerikansk politikk og maktforhold.

Forlagsredaktør Jonathan Karp sier i kunngjøringen at «ingen journalist har hatt større innflytelse på dekningen av vår nasjonale historie».

– Etter vårt syn har partene i forhandlingene hatt gode diskusjoner og kunnskapsutveksling i forhandlingene med NJ, og vi har også imøtekommet NJs krav på enkelte punkter, skriver Pernille Børset, leder for juridisk avdeling i Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Børset var også MBLs forhandlingsleder i vinterens forhandlinger om rammeavtalen for frilansere, som Journalisten tidligere i dag kunne fortelle at NJ har gått til oppsigelse av.

– MBL mener at avtalen er et godt rammeverk som ivaretar begge parters behov. Under forhandlingene har vi fått enkelte eksempler hvor NJ mener avtalen ikke blir fulgt. Tvister om forståelsen av Rammeavtalen skal søkes løst ved forhandlinger mellom NJ og MBL, men vi har ikke mottatt krav om slike forhandlinger fra NJ siden avtalen ble inngått i 2018, skriver Børset til Journalisten i en sms.

NJ-nestleder Margrethe Håland Solheim har uttalt at avtalen, som regulerer kjøp og salg av stoff mellom frilansere og MBL-bedrifter, blir lite respektert og brukt. Håland Solheim var NJs forhandlingsleder, og uttalte at motparten ikke kom dem i møte på noen av kravene deres.

– Vi har vært åpne for å bidra til bedre etterlevelse av avtalen på forskjellig vis, men kunne ikke gå med på NJs krav til endringer av rammeavtalen på disse punktene, skriver Børset.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Årsregnskapet viser at Demo fikk et oppstartslån på 4,97 millioner kroner fra det danske eierkonsernet Zetland, skriver Medier24.

Selskapet, som juridisk heter Zetland AS, startet opp sommeren 2025 uten inntekter. Utgiftene var 3,25 millioner kroner, hvorav 1,68 millioner i lønn for fem årsverk.

Gjelden er oppført som «lån fra foretak i samme konsern».

«Styret forventer en positiv utvikling i 2026 etter oppstartsåret og vurderer selskapets likviditet og tilgang på konsernfinansiering som tilstrekkelig for å dekke løpende forpliktelser», heter det i årsregnskapet, gjengitt i Medier24.

52 bidrag konkurrerer om SKUP-prisen for 2025, og nå er alle metoderapportene gjort offentlig tilgjengelige.

Juryen har vurdert bidragene etter 13 kriterier, og vinneren kåres under SKUP-konferansen i Tønsberg 18. april.

Juryleder Frank Gander sier nivået har vært høyt.

– Det har igjen vært en sann glede for alle oss i juryen å bruke over hundre timer på knallgod journalistikk, på diskusjoner og konklusjoner, sier han til SKUPs nettside.

Han trekker særlig frem bredden i årets bidrag, og peker på konkurransen mellom små og store redaksjoner.

– Det er fint å se at så mange lokale mediehus utfordrer de store, nasjonale med gode prosjekter i en bunke som er bred på tematikk og sjangre, sier han.

Ifølge jurylederen har konkurransen vært jevn.

– Racet om å havne på årets SKUP-pall har vært tøff og tett, men vi har landet godt og stødig på verdige vinnere.

Dette er årets metoderapporter:

• NRK Graveredaksjonen sørøst – Ulikhet for loven
• Saltenposten og Kommunal Rapport – Beiarelv-saken, et graveprosjekt der stillhet og motstand mot journalistikken råder
• Åsted Norge - Mastiff / TV 2 – Det ukjente liket i Solund
• NRK Graveredaksjonen sørøst – KI ser på porno
• Sandefjords Blad – Lillebyparken - drømmen som sluker en skog
• Nrk Stor-Oslo – Kriminalitet levert på døra
• Mediehuset Nidaros – Hallikavsløringen
• Romerikes Blad – Selvmordene på Lillestrøm stasjon
• Romerikes Blad – En vedtatt sannhet uten kontroll
• Res Publica – «Oljefrakten»
• Nordlys /Nord24.no – Kommunedirektøren og anbudsskandalen
• VG – Maskene til 100 millioner
• Tønsbergs Blad – Kampen om sparebankmillionene
• TV 2 – Skyggebarna
• Aftenposten – Oljefondet i Israel
• Fagbladet – Når helsearbeidere blir helsefarlige
• Stavanger Aftenblad – Jakten på @Prometheus
• Trønder-Avisa – Den stemmeløse gutten
• Gjengangeren, NRK Vestfold og Telemark, Nettavisen. – Den russisk forbindelsen
• iTromsø – Historien om den store AI-skole-anbud-skandalen som hjemsøkte vår by
• VG – Barna som forsvant
• Dagens Næringsliv – De tapte milliardene
• VG – Privatetterforskerne
• Østlands-Posten – Skolevegring og ufrivillig skolefravær
• VG – Arbeiderne på Melkøya
• Aftenposten – Arbeidslivets skurker og deres ofre: Jakten på den skjulte menneskesmuglingen
• E24 – Styrekrympeloven
• NRK – Skattejakten: Slik fikk selskaper med enorme overskudd liten skatt
• NRK – Kvotekuppet: Fiskebåter som ikke fisket og rustholker sikret milliardverdier
• NRK Fakta, Undersøkende – Utlevert av Telenor
• Adresseavisen – Kloakk-avsløringen
• VG – Grenseløse leger
• Sunnmørsposten – Skinnet bedrar
• E24 – Perx og de hemmelige låntagerne
• NRK Fakta, Undersøkende – PSYK
• Bergens Tidende – Lønnsfest i strømkrisen
• Nordstrands Blad – Ungdomskulturen på Nordstrand - fra rykter til avsløring
• Kommunal Rapport – Den svenske rekrutteringsjakten
• NRK Undersøkende redaksjon vest – Skyggeflåten: Skipene, pengene og de falske forsikringene
• E24 – Musk-meldingene
• Dagens Næringsliv – Advokatfabrikkene
• Vårt Land – Den norske kirke hjemsøkt av uro og varsler
• Stavanger Aftenblad – Verdighetsgarantien
• NRK Fakta, NRK Gravegruppe Midt, NRKbeta – Svindelsentralen
• Dagens Næringsliv – Gruvekuppet
• Klar Tale – Yrkessjåførenes skjulte snarvei til førerkortet
• NRK Fakta og undersøkende redaksjon vest – Lakselandet: Smuglerkoden og den sleipe fisken
• NRK Undersøkende redaksjon Nord – Kina i Kirkenes: Investering eller innflytelse?
• Novemberfilm / TV 2 – Norge bak fasaden: Dødsenglene
• Kagge forlag – En usannsynlig spion: Gunvor Galtung Haaviks liv som agent for Sovjetunionen
• Forsvarets forum & Kommunal Rapport – Mørketallene i nord
• Bergensavisen – Bostøtteskandalen

Øystein Hage går av som ansvarlig redaktør og administrerende direktør for DN Media Groups sjømatpublikasjoner. Samtidig oppretter konsernet en ny rolle som politisk redaktør og kommentator for sjømatområdet, som Hage skal gå inn i, ifølge en pressemelding.

DN Media Group har startet prosessen med å rekruttere en etterfølger. Hage vil fortsette i sin nåværende rolle fram til en ny leder er på plass.

Hage har ledet Fiskeribladet og IntraFish siden 2018, og fikk i tillegg ansvar for den globale publikasjonen IntraFish.com i fjor.

– Øystein Hage har vist stort lederskap og høy gjennomføringsevne i en periode med betydelige endringer. Han har bidratt med solid bransjeforståelse, høy troverdighet og et sterkt engasjement for journalistikken og utviklingen av sjømatområdet. Vi er svært glade for at han har sagt ja til denne nye rollen, sier konsernsjef Baard Haugen i pressemeldingen.

I den nye stillingen skal Hage jobbe på tvers av konsernets portefølje, med særlig ansvar for politisk analyse og kommentarjournalistikk.

– Jeg er glad for at konsernet ser verdien av å ta vare på kompetansen min, og gleder meg til fullt å konsentrere meg om å skape offentlig debatt rundt sjømatnæringen, sier Hage.

Aller Media har satt sammen et nytt team i TV-redaksjonen Rød Løper. Det kommer fram i en pressemelding mandag.

Redaksjonen består nå av videojournalistene Nora Gulbrandsen Skavhaug, Sanne Holt og Karolina Grace Rusov-Hansen, mens Bjørge Dahle Johansen er ansatt som ny produsent.

Johansen kommer fra stillingen som vaktsjef i Dagbladet TV, der han startet som videojournalist i 2019. Før det jobbet han for P4-gruppen

– Vi har store ambisjoner, og skal fortsette å lage Norges beste kjendisprogram. Vi skal treffe midt i kjernen av det folk er opptatt av i underholdningsverdenen, og vi skal skape noe folk snakker om, sier Johansen i pressemeldingen.

Ifølge Aller Media innebærer satsingen også at de tre videojournalistene nå er fast ansatt, og at web-TV-redaksjonen dermed restartes med et nytt lag.

Nora Skavhaug har tidligere vært tilknyttet Rød Løper i ulike vikariater, og har bakgrunn fra Romerikes Blad, Mastiff, Se og Hør og VG. Sanne Holt har bakgrunn som underholdningsjournalist i TV 2 og Kjendisdesken til Aller Media, mens Karolina Grace RusovHansen har erfaring fra Dagbladet TV, og Budstikka og Sandnesposten, og ferdigstiller for tiden en master i media og kommunikasjon

Rød Løper og Kjendisdesken, som leverer innhold til Dagbladet og Se og Hør, ledes av redaksjonssjef Tanja Wibe-Lund.

– Kjendisjournalistikken har en stor og viktig plass i Aller Media, og vi er heldige som har flere plattformer å formidle vårt innhold på. Vi jobber dedikert hver eneste dag med å opplyse og underholde både trofaste og nye lesere og seere. Her spiller Rød Løper en viktig rolle. Nå har vi et sterkt og godt team på plass, vi gleder oss til fortsettelsen, sier Wibe-Lund.

Et medlem i Norsk Journalistlag fikk ikke medhold i Borgarting lagmannsrett i en sak om krav på fast ansettelse i Strix Televisjon AS. Det kommer fram i en pressemelding fra NJ.

Saken gjaldt krav på fast ansettelse etter langvarig midlertidig ansettelse i produksjonsselskapet. Lagmannsretten kom, under dissens 4-1, til at medlemmet ikke kunne vinne fram med sitt syn.

– Vi er skuffet over lagmannsrettens resultat og uenige i den samlede bevisvurderingen retten har gjort, sier NJ-advokatene Elin Nykaas og Mads Backer-Owe i pressemeldingen.

Ifølge NJ la lagmannsretten avgjørende vekt på at ansettelsene var knyttet til konkrete produksjoner innen én sjanger, og på arbeidsgivers vurdering av behovet for arbeidskraft ved utløpet av siste kontrakt.

Advokatene mener dommen er konkret og faktumavhengig, og at den ikke gir noen generell avklaring for bruk av midlertidige ansettelser i produksjonsbransjen.

Lagmannsretten idømte ikke medlemmet sakskostnader.

– At Strix ikke ble tilkjent sakskostnader, tyder på at lagmannsretten mener det var riktig og legitimt å få saken prøvd for domstolene. Samtidig er det viktig å understreke at NJ uansett stiller opp for medlemmene sine i slike saker. Medlemmer som får bistand fra NJ, skal ikke bære noen økonomisk risiko for å få prøvd rettighetene sine, sier NJ-advokatene.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Small Step Media og svenske Upphandling24.se lanserer nettavisen Anskaffelser24.no 27. april. Satsingen er et samarbeid mellom de to aktørene, ifølge en pressemelding.

Den nye nettavisen skal rette seg mot offentlige innkjøpere i kommuner, fylker og stat, samt leverandører til offentlig sektor. Bakgrunnen er et marked der det årlig gjøres anskaffelser for rundt 835 milliarder kroner.

«Med nyheter, analyser og kunnskapsoverføring skal Anskaffelser24.no hjelpe denne viktige målgruppen og deres leverandører med å skape større verdi for skattepengene», heter det i meldingen.

– Anskaffelser24.no vil være et godt supplement til våre andre nettaviser Avfallsbransjen.no, Biogassbransjen.no og Hydrogen24.no fordi anbud og anskaffelser angår alle disse markedene, sier daglig leder Torbjørn Leidal i Small Step Media i pressemeldingen.

Den svenske samarbeidspartneren peker på at etableringen også er et ledd i en større nordisk satsing.

– Helt siden 2015 har vekst til Norge vært et ønske. Jeg ser store synergier, sier Bo Nordlin i Upphandling24.se.

Ifølge pressemeldingen skal nettavisen finansieres gjennom abonnement, annonser og kurs- og konferansevirksomhet. Samtidig understreker Leidal at satsingen skal være redaksjonelt uavhengig.

– Redaksjonelt sett vil vi være tuftet på Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten, i likhet med våre andre nettaviser, sier Leidal.

Fem priser ble delt ut da Norsk Journalistlag Møre og Romsdal samlet rundt 80 deltakere til vårsamling i Ålesund i helgen. Halvparten av deltakerne var studenter fra journalistutdanningen i Volda.

For første gang ble det også delt ut en egen studentpris. Den gikk til Giordanna Benkenstein Vallejos for «Debbie-saka».

Juryen trekker fram solid håndverk, ryddig og nennsom redigering, og en lavmælt form som gir både publikum og intervjuobjekter nødvendig rom. Juryen mener arbeidet kombinerer faglig presisjon med menneskelig nærvær.

Sebastian Lerpold fikk hederlig omtale for «Perlesnormaneten», som beskrives som «eit klassisk, godt gravearbeid».

I fotokategorien gikk prisen til NRKs Frederik Ringnes for bildet «Joakim sikret seg stortingsplass».

Juryen fremhever at bildet fanger et avgjørende sekund og viser «ikke bare en politiker som får et valgresultat – vi ser et menneske i det øyeblikket livet endrer retning».

Prisen for lyd og video gikk til NRKs Elisabeth Haddal Røsvik og Olaug Bjørneset for podkasten «Knust av byfjellet».

Juryen omtaler produksjonen som sterk og gjennomarbeidet, og trekker særlig fram det metodiske arbeidet med kildebruk og tilgang til unikt materiale. «Dette er en produksjon som både dokumenterer, forklarer og berører», heter det i begrunnelsen, hvor det også understrekes at arbeidet er gjort med stor etisk bevissthet.

I featureklassen gikk prisen til NRKs Webjørn Svendsen Espeland for «Må statuen ned no?».

Juryen mener saken kombinerer «mot, integritet og imponerande handverk», og løfter fram evnen til å håndtere et krevende og følsomt tema med balanse og respekt.

«Årets vinnar viser kva journalistikk kan vere på sitt beste: modig, presis og djupt menneskeleg», skriver juryen.

Pernille Huseby i Romsdals Budstikke fikk hederlig omtale for sin dekning av Aron-saken.

Nyhetsprisen ble delt mellom to vinnere:

Sunnmørsposten-journalistene Svein Aam, Kristian Klemetzen, Eirik Meling og Staale Wattø ble premiert for «Skinnet bedrar». Juryen mener saken er «et skoleeksempel på undersøkende lokaljournalistikk», og fremhever evnen til å gjøre komplekse selskapsstrukturer forståelige.

Den andre prisen gikk til Amanda Røed Stave og Even Ørjasæter i Nyss for «Kommunedirektøren og hamnevesenet».

Her trekker juryen fram tydelig maktkritikk og grundig dokumentasjon, og skriver at saken «setter dagsorden og tydelig ivaretar pressens samfunnsoppdrag».

Nyss fikk også hederlig omtale i klassen for saken «Guten som ikkje fekk spele fotball», som ifølge juryen synliggjør hvordan makt og beslutninger påvirker enkeltmennesker.

Tidligere Google-sjef Matt Brittin blir ny generaldirektør for BBC. Det melder The Times. Nyutnevnelsen skal ifølge avisen kunngjøres offisielt denne uka.

Verken BBC eller Brittin har svart på henvendelser, melder Reuters mandag.

Den forrige generaldirektøren i BBC, Tim Davie, trakk seg fra stillingen i fjor. Det skjedde på grunn av massiv kritikk, etter publiseringen av en dokumentar med et misvisende videoklipp av Donald Trump.

Klippet var fra talen president Trump holdt før stormingen av Kongressen 6.januar. I dokumentaren var talen redigert.

Davie kommer på nordiske mediedager i Bergen i mai.

Trump har saksøkt den britiske kringkasteren og hevder redigeringen fikk til å fremstå som han oppfordret tilhengerne sine til å gå til angrep på Kongressen.

KI-modeller er generelt dårlige til å kreditere nyhetskilder – og ChatGPT kommer dårligst ut. Det viser en ny studie fra McGill University, omtalt av Nieman Lab.

Forskerne testet modellene ChatGPT, Claude, Gemini og Grok på over 2200 canadiske nyhetssaker. Resultatet viser at modellene ofte gjengir sentrale deler av journalistikken, men uten å oppgi hvor informasjonen kommer fra.

I hele 92 prosent av svarene manglet kildehenvisning.

ChatGPT peker seg ut som den svakeste aktøren. Modellen oppga kilder i kun 1 prosent av svarene når brukeren ikke eksplisitt ba om det, samtidig som den gjenga særpreget innhold i over halvparten av tilfellene.

Også de øvrige modellene scorer lavt. Gemini krediterte kilder i 6 prosent av svarene, Grok i 7 prosent, mens Claude gjorde det noe bedre med 16 prosent.

Felles for modellene er at de blir betydelig flinkere dersom brukeren aktivt ber om kilder.

Pål Steigan har klaget Nettavisen inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for ikke å ha fått tilsvar etter to debattinnlegg han mener inneholder sterke personangrep.

«Overskriftene nevner mitt navn eksplisitt og anklager meg for å misrepresentere og misbruke forskning, samt for å bidra til å spre konspirasjonsteorier og desinformasjon om koronavaksiner og overdødelighet», skriver Steigan i klagen.

I innleggene sier to forskere at Steigan har misrepresenterer og misbruker forskningen deres.

Steigan mener han hadde rett på tilsvar, og opplyser at Nettavisen nektet å publisere hans svar.

«Redaksjonen har heller ikke oppgitt saklig grunn for å nekte tilsvar. Nektelsen av tilsvarsrett er derfor et brudd på VVP 4.15», skriver han i klagen.

Nettavisen på sin side avviser brudd på god presseskikk. Avisen viser til at Steigan allerede har fått publisert et omfattende innlegg, og at de påklagede innleggene var svar på dette igjen.

«Det Pål Steigan klager på, er altså at han ikke får tilsvar på tilsvar til sitt eget debattinnlegg. Som igjen var tilsvar til kritikk av påstander som har stått på hans nettsider», skriver Nettavisen i sitt tilsvar.

Nettavisen mener det er viktig at alternative stemmer som Steigan slipper til i redaktørstyrte medier.

«Men om dette skulle bety at vi må godta endeløse runder kverulering, og at VVP skulle frata oss muligheten til å stoppe debatten på det tidspunktet vi ønsker – ville resultatet bli at vi måtte holde oss langt unna denne typen debatter», uttaler avisen.

Steigan fastholder i sin replikk at saken er prinsipielt viktig, og mener hans tilsvar ville bidratt til å opplyse debatten.

«NRK valgte å sende de viktigste ubesvarte spørsmålene til Slottet før intervjuet. Hensikten var å få svar som ga mest mulig informasjon om kronprinsessens kontakt med Epstein. Det ble stilt flere oppfølgingsspørsmål underveis i intervjuet.»

Slik beskrives i en faktaboks NRKs forarbeid, og kontakten med Slottet, før intervjuet med kronprinsparet som ble publisert fredag morgen.

Slik svarer NRK-redaktør Sofie Gran Aspunvik Journalisten om oversendelsen:

– NRK sto helt fritt til å stille de spørsmålene vi ønsket innenfor tidsrammen vi fikk. For å utnytte intervjutiden best mulig, valgte vi å dele de viktigste spørsmålene med Slottet på forhånd. Vi stilte i tillegg flere oppfølgingsspørsmål underveis i intervjuet. Hensikten med å sende spørsmålene i forkant var å få mest mulig opplysende svar om kronprinsessens kontakt med Epstein.

– Ble det på forhånd nevnt noen temaer eller utdrag fra korrespondansen kronprinsparet ikke ville kommentere?

– Nei, NRK sto fritt til å stille de spørsmålene vi ønsket i intervjuet, skriver Aspunvik.

I en oppsummerende nettartikkel har NRK lagt inn flere opplysninger om hvordan de jobbet med å sikre og gjennomføre intervjuet der kronprinsesse Mette-Marit forteller om det hun beskriver som et vennskapsforhold med overgriperen Jeffrey Epstein.

I faktaboksen går det fram at NRK har hatt en intervjuforespørsel inne siden Epstein-dokumentene ble offentlige i slutten av januar, «og jevnlig tatt kontakt med Slottet for å følge opp intervjuforespørselen».

Intervjuavtalen skal ha blitt endelig bekreftet denne uka og gjennomført torsdag 19. mars.

«Ifølge Slottet måtte intervjuet ha en ramme på rundt 20 minutter av hensyn til kronprinsessens helsesituasjon. Antall spørsmål som er stilt fra NRKs side er tilpasset denne rammen», heter det i faktaboksen.

Aspunvik anslår overfor Journalisten at hele intervjusituasjonen tok rundt en halv time, mens selve intervjuet varte i litt over 20 minutter.

Dagens Næringsliv har påpekt at et sitat som gjengis i samme nettartikkel, der kronprinsessen sier om Epstein at hun «hadde sett på nært hold hvordan han drev med utpressing av andre», ikke er med i den publiserte videoen.

Ifølge redaktør Sofie Gran Aspunvik i NRK handlet det om at et spørsmål ble stilt to ganger, og at NRK brukte det som var «best egnet på tv» i videoen.

– Det er ikke bevisst at de to svarene er brukt på hver sin plattform, det handler om koordinering mellom de som har vært i sving i natt, sier Aspunvik.

Kristjan Molstad forsetter som leder for Norsk Journalistlag-klubben i Aftenposten.

Torsdag ettermiddag ble han gjenvalgt som leder. Det samme ble nestleder Jørgen A. Lom.

Resten av styret består av:

• Ole Alexander Saue
• Ellen Øxning Eriksen
• Magnus Lysberg
• Marita E. Valvik
• Silje Enghaug
• Sturle Scholz Nærø

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.