Vietnam stanser The Economist

Martin Kristiansen (55) er ansatt som ansvarlig redaktør og daglig leder i Lofot-Tidende, skriver Amedia i en pressmelding.

– Det blir som å komme hjem, siden jeg har jobbet som journalist i avisen tidligere. Og bodd i Vest-Lofoten i flere år. Det er en spennende region der det skjer mye innen politikk og næringsliv og som vi skal gjenspeile i avisen, sier Kristiansen i pressemeldingen.

Han kommer fra stillingen som journalist i Svalbardposten, og har redaktørerfaring fra blant annet Nye Troms og Vesterålen Avis.

– Kristiansen kombinerer bred erfaring fra lokalavisdrift, digital innovasjon og økonomistyring med solid lederskap og et tydelig pressesetisk kompass. Lofot-Tidende står allerede sterkt digitalt og har stort potensial for fortsatt abonnementsvekst i sitt dekningsområde, sier styreleder Ole Morten Ona Ringdal.

Kristiansen tiltrer stillingen senest 15. august 2025.

Gulating lagmannsrett forkaster Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforenings anke om innsyn i opptaket fra Tone Ingebrigtsens forklaring i straffesaken mot Gjert Ingebrigtsen.

Tone Ingebrigtsen sa klart ifra om at hun nektet å forklare seg i retten, med mindre det ble gjort bak lukkede dører.

I sin begrunnelse, skriver lagmannsretten blant annet at:

«Slik lagmannsretten vurderer det er det begrenset behov for å få innsyn i opptakene. Både aktor, forsvarer og bistandsadvokat er gitt anledning til å referere fra forklaringen under prosedyrene, slik at det som eventuelt anses å ha betydning fra forklaringen vil være offentlig kjent.»

Les hele kjennelsen her.

Sindre Granly Meldalen, jurist og rådgiver i Norsk Presseforbund, opplyser at man til uka vil vurdere om presseorganisasjonene skal anke avgjørelsen.

Gjert Ingebrigtsen nekter straffskyld i saken.

For første gang på 51 år kom ikke papirutgaven til Altaposten ut, skriver avisen selv.

Det var tirsdagens papiravis og e-avis som ikke ble publisert som planlagt.

Også den samiske avisa Avvir ble rammet, og måtte sløyfe sin papirutgave tirsdag.

Etter hvert ble det klart at det også ville bli en papirløs fredag.

Årsaken var at mediehuset ble rammet av et løsepengevirus.

– Vi har brukt tiden til å isolere viruset i våre systemer, og for å gjøre dette så måtte vi skru av alle tjenestene hos oss, sier Tor Sara, direktør hos eier Nordavis AS, til Altaposten.

Nettavisen har imidlertid fungert.

– Vi er mange som jobber og tror vi har kontroll, men det vet man aldri helt sikkert i situasjoner som dette. Dette vil koste oss både tid og penger, men våre sikkerhetssystemer fungerte i den grad at dette ikke har gått ut over verken brukere eller pc-er på bygget, fortsetter han.

Torsdag morgen fikk ansatte i Business Insider en sjokkerende beskjed: 21 prosent av staben mister jobben, ifølge en e-post fra toppsjef Barbara Peng. Kuttene rammer alle avdelinger, og markerer den tredje store nedbemanningen under Pengs ledelse, skriver nyhetsbrevet Status.

Peng beskriver nedskjæringene som en del av en langsiktig strategi for å gjøre Business Insider til en mer «fokusert nyhetsorganisasjon» og varsler et skifte bort fra «trafikk-sensitive virksomheter» til fordel for live-arrangementer og original journalistikk. «Denne typen transformasjon tar tid – og krever tøffe beslutninger underveis,» skriver hun.

Internt har reaksjonene vært sterke. Fagforeningen kaller kuttene «uakseptable» og kritiserer ledelsen for å la ansatte «betale prisen for strategiske feil».

En viktig årsak til kuttene skal være dramatisk fall i trafikk fra søk, både til nettavisen redaksjonelle innhold, men også satsingen på netthandel. Ledelsen frykter nå at Googles KI-drevne søk igjen skal føre til ytterligere trafikkfall.

Ifølge Business Insider-toppsjefen må nettavisen forberede seg på å tåle «ekstreme fall i trafikk utenfor vår kontroll».

Washington Post kutter i staben – igjen, melder flere amerikanske medier.

Nyheten ble først kjent da mediejournalist i New York Times, Ben Mullin, delte et internnotat på X.

Her kommer det fram at enkelte ansatte innen meningsstoff, video og på desken vil være kvalifisert for frivillige sluttpakker

Dette skal være en del av en bredere omstrukturering i det Jeff Bezos-eide mediehuset.

I kjølvannet av VGs undersøkende artikkelserie om selskapet Wydal, som tilbyr privatetterforskning, gikk politiet tirsdag til aksjon.

Det omtaler VG selv.

Ifølge avisas opplysninger ble en tidligere politimann, som senere ble NRK-journalist, pågrepet i aksjonen. I VG-dekningen forteller mannen selv om at han jobbet frilans for Wydal i en periode i fjor.

Mannen er blant dem som identifiseres i VG-artiklene, og avisa viser til hans bakgrunn som henholdsvis politimann og journalist.

– Hans erfaring og kompetanse gjør at han burde være særlig bevisst på etiske og juridiske grenser, står det i den redaksjonelle begrunnelsen for identifiseringen.

Øystein Silde Frønsdal (29) er ansatt som ny ansvarlig redaktør og daglig leder i avisa Hordaland på Voss, skriver Amedia i en pressemelding.

Han kommer fra avisa Firda, der han har vært konstituert i en tilsvarende rolle siden mars.

– Å forlate Firda og Førde er ikke noe jeg gjør med lett hjerte, men det ville rett og slett vært for dumt å la denne muligheten gå fra meg. Jeg er helt sikker på at dette er en god match, og gleder meg veldig til å ta fatt på jobben, sier Frønsdal i pressemedingen.

Frønsdal har redaksjonell erfaring som journalist, nyhetsredaktør og konstituert ansvarlig redaktør og daglig leder i Firda, hvor han begynte i 2021. Han har også bakgrunn fra Nynorsk Avissenter og avisen Grannar.

– Øystein har vist seg som en tydelig, digitalt sterk og omstillingsdyktig leder med stor læringsvilje og et sterkt redaksjonelt engasjement. Jeg mener han er rett person til å lede Hordaland og er svært fornøyd med ansettelsen, sier styreleder Svein Atle Huus.

Frønsdal tar over etter Ingvil Aan Torpe som sa opp sin stilling i slutten av januar. Tidligere denne måneden ble det kjent at hun blir ansvarlig redaktør i nysatsingen Hordaland.no, som etter planen skal lanseres til høsten.

Frønsdal starter i stillingen i Hordaland i midten av august.

Av de åtte klagene som fikk full behandling på onsdagens møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU), var det kun én klage som førte til fellelse. Det var en klagesak mot Helgelands Blad som ble behandlet i lukket møte.

PFU konkluderte med at mediet ikke innfridde kravet til kildebredde i Vær varsom-plakaten, punkt 3.2, som blant annet sier: «Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.»

Foreløpig ligger det ikke mer informasjon om denne klagen i PFU-databasen.

I de to øvrige klagesakene som ble behandlet i lukket møte, gikk mediene – KRS Avisen Kristiansand og Fædrelandsvennen – fri, opplyser PFU.

Tirsdag kveld var det klart for utdeling av Fagpresseprisene 2025 i Pressens hus i Oslo.

Og vinneren av hovedprisen, selveste Fagpresseprisen, var i år Utdanningsnytt.

Juryen skriver om vinneren:

«Årets høyeste utmerkelse går til et fagblad som for alvor har styrket sin posisjon som den viktigste nyhetskilden i sin sektor.»

Og året som har gått oppsummeres blant annet med:

«Rekordmange siteringer, rekordmange sidevisninger, rekordmange unike brukere, og rekordmange video- og lydprodukter.»

Det ble delt ut flere fagpressepriser i kveld. Her er de andre vinnerne:

• Årets forsidepris gikk til Fagbladet, og grafiker André Martinsen
• Markeds- og utviklingsprisen gikk til Parc Fermé, ved redaktør Simen Næss Hagen
• Beste foto ble tatt av Krister Sørbø, Forsvarets forum
• Innertieren gikk til Frifagbevegelse.no ved sosiale medier-journalist Rebekka Johannessen Litland, og journalistene Petter Pettersen, Kasper Holgersen, Camilla Yndestad, Guro Gulstuen Nordhagen, Serina Gjerrestad Thorsen og Ida Bing
• Årets fagpresseredaktør er Kaja Mejlbo i Utdanning/Utdanningsnytt
• Årets utgiver er styreleder i Khrono, professor Leif Ove Larsen
• Fagpressens journalistpris gikk til H magasin og deres anonyme journalist for artikkelen «Bryllupsnatta»
• Graveprisen gikk til Panorama Nyheter, ved journalistene Gunnar Zachrisen, Raphael Mwninguwe og Tor Aksel Bolle

Arrangør av Fagpresseprisene er bransjeorgansiasjonen Fagpressen.

«Ingen erstatning til ofre og etterlatte etter Alexander Kielland-ulykken», var første tittel på en NTB-melding sendt ut kl 15.27 tirsdag.

I ingressen var budskapet at Stortinget ikke gikk inn for et forslag om egen erstatningsordning for overlevende og etterlatte etter Alexander Kielland-ulykken i 1980.

Ti minutter etterpå sendte NTB ut rettelse: Spørsmålet er hittil bare behandlet i Stortingets arbeids- og sosialkomité. Komiteen har ikke gått inn for forslaget, og saken går nå videre til Stortinget, er riktig opplysning.

«Spørsmål om erstatning for Alexander Kielland-etterlatte er ikke avklart», er NTB-tittelen nå.

Styret i Estate Media har ansatt Fredrik Loennecken som ny daglig leder.

Loennecken kommer sist fra rollen som konserndirektør for abonnement og brukerinntekter i DN Media Group og Dagens Næringsliv, hvor han har vært siden 2018. Før det tilbrakte han nærmere 10 år i Schibsted, hvor han blant annet jobbet med innovasjon og nye konsepter i Aftenposten.

– Jeg gleder meg stort til å begynne i Estate Media og videreutvikle selskapet sammen med et dyktig og dedikert team. Selskapet har en unik markedsposisjon, en tydelig ambisjon og en sterk gründerkultur, sier Loennecken i pressemeldingen.

Han tiltrer sin nye stilling 1. august.

Estate Media ble grunnlagt i år 2000 og skriver om næringseiendom. Eier er Bonnier News Business.

Høyskolen Kristiania er den 13. utdanningsinstitusjonen som blir med på finansieringen av Khrono. Det melder avisa selv.

Avtalen ble inngått tirsdag og høyskolen blir medlem av Foreningen Kunnskapsavisen Khrono fra første januar neste år.

– I dag er jeg veldig stolt og glad redaktør for at Kristiania er blitt med i Khrono — det er gøy! Bredde i eierskap er en stor fordel, sier ansvarlig redaktør i Khrono Tove Lie til egen avis.

For Kristiania er det en naturlig utvikling at de nå blir med i foreningen Khrono på samme måte som universitetene og de store høgskolene, sier rektor ved Kristiania Trine Meza til Khrono.

– Det at Khrono driver uavhengig journalistikk som dekker vår sektor, er en styrke for oss alle. Det får fram debatter som gjør at sektoren skjerper seg. Sånn sett er de et demokratisk tilskudd til både sektoren og samfunnet, sier hun.

– Kor stor del av statlige utgifter til annonsering går til henholdsvis globale teknologiplattformer og norske redaktørstyrte medie, spurte Venstres Alfred Bjørlo i et skriftlig stortingsspørsmål.

Svaret kom fra kulturminister Lubna Jaffery, som i store trekk svarte mye av det samme hun tidligere har uttalt til Journalisten om offentlig pengebruk på annonsering.

– Vi har ikke en samlet oversikt over hvordan statlige instanser velger å annonsere, var fremdeles svaret fra Jaffery om en konkret oversikt over pengebruken.

Jaffery utdypet også på hvorfor hun mener er nyttig å sende offentlige kroner til de internasjonale tekgigantene:

– Selv om jeg skulle ønske at en stor andel av offentlige kommunikasjonsbudsjetter gikk til de redaktørstyrte mediene, så er det mye som taler for at staten og statens virksomheter bør stå fritt til å bruke alle tilgjengelige arenaer for å nå effektivt ut med viktig informasjon og budskap til befolkningen. Da er det også nyttig å bruke de globale teknologiplattformene.

Det er tidligere kjendismanager Erland Bakke som har klaget inn en video med tittelen «Annonsørinnhold: – En pangstart av den nye sesongen av the White Lotus!» til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Annonsen lå på VGs front der tittelen var under et bilde av Morten Hegseth. Over bildet lå det en stripe med teksten «ANNONSØRINNHOLD» og logoen til strømmetjenesten MAX.

Bakke mener Hegseth er redaksjonelt ansatt i VG og oppfattes som en VGTV-profil. Han reager derfor på at Hegseth ble brukt i annonsen, som var en reklamekampanje for MAX. Slik klager ser det hadde Hegseth en dobbeltrolle da han ble brukt i annonsen.

VG på sin side, avviser at Hegseth er ansatt og at VG er manager eller selger kommersielle tjenester for ham. Hegseth sa opp stillingen som journalist i 2017, men har nå en samarbeidsavtale med VGTV i forbindelse med en podkast.

Under diskusjonen var utvalget tydelige på at annonsen var innenfor bransjestandard, på tross av at noen ikke liker det. Annonsørinnholdet var tilstrekkelig merket, ifølge utvalget.

Når det gjelder rollen til Morten Hegseth, var det deler av utvalget som mente at posisjonen som VGTV-profil, ikke var optimal for inntrykket annonsen får for publikum.

– Det er mer problematisk med bruken av Morten Hegseth, som VG har en frilansavtale med VG på det som må kunne kalles redaksjonelt innhold, sa PFU-leder Anne Weider Aasen under diskusjonen.

Publiseringen på annonseplass er likevel innenfor presseetikken, konkluderte utvalget.

Selskapet Sentrum Bygg klaget Dalane Tidende til Pressens Faglige Utvalg etter nyhetsartikkel om en byggesak i Bjerkreim kommune.

Selskapet mente seg uthengt av Dalane Tidende, og skrev i klagen at de var ansvarlig søker i en sak som havnet hos statsforvalteren, men at de feilaktig ble omtalt som utbygger.

PFU konkluderte ikke med fellelse i saken.

«Utvalget ser at Dalane Tidende har omtalt ansvarlig søker som utbygger, noe som er en faktisk feil. Samtidig er det slik at ansvarlig søker opptrådte på vegne av utbygger, og var oppført som klager i saksdokumentene. PFU kan derfor ikke se at feilen var alvorlig nok til at den i seg selv utgjør et presseetisk overtramp overfor klager. På generelt grunnlag minner utvalget likevel om at det er god presseskikk å rette feil som oppstår, jf. VVP 4.13», heter det i den vedtatte uttalelsen, der PFU også konkluderer at artikkelen ikke utløste rett til imøtegåelse for klager.

Les mer om klagen her.

Etter nyhetsdekning om at et redningshelikopter hadde «landet på Gjemselund stadion», ble avisa Glåmdalen klaget til PFU av pårørende av en mann som døde av hjerneblødning etter et fall i sitt hjem.

Det ble til slutt ikke fellelse mot avisa, men ord mot ord mellom klager og redaksjon gjorde at PFU ikke kunne konkludere i en viktig del av klagen.

I en periode fremgikk det i saken at helikopteret tidligere på dagen hadde landet ved Grøset i Grue, noe klagerne mente var identifiserende i kombinasjon med bilder som ble publisert. Klagerne reagerte også på opptredenen til avisens journalist som var på Grøset og tok bilder av helikopteret. Ifølge dem tok journalisten seg inn på privat eiendom og spurte en uvitende 13-åring om den visste hva som skjedde.

Glåmdalen uttrykte forståelse for at hendelsen har vært en stor påkjenning for familien, men avviste i PFU-tilsvaret at bildet som ble publisert var identifiserende.

Glåmdalen opplyste at stedsangivelsen Grøset kun lå ute i ni minutter, og at området også er et næringsområde. Når det gjaldt journalisten som var på stedet, anførte avisen at oppdraget kun var å ta bilder. Avisen avviste at journalisten skal ha oppsøkt et barn og opptrådt hensynsløst, og forklarte at journalisten trakk seg tilbake så snart hun ble kjent med at det handlet om et helseoppdrag.

Det publiserte var ikke det PFU endte med å diskutere mest. Utvalget falt ned på at publiserte bilder og informasjon ikke var identifiserende.

Men flere utvalgsmedlemmer syntes saken var interessant, i lys av det som ble påstått om journalistens opptreden ved hjemmet helikopteret rykket ut til. At journalisten kom tett på, og blant annet viste en ankommende lege vei til inngangsdøra, er erkjent i PFU-tilsvaret.

– Hadde jeg vært pårørende som åpnet døra for legen og det sto en journalist rett ved siden av, hadde jeg nok blitt forskrekket, sa redaktørrepresentant Tove Lie.

Samtidig konstaterte utvalget at det sto ord mot ord mellom klager og avis om hvorvidt journalisten hadde spurt 13-åringen om hendelsen da de møttes på området.

– Det ville også vært feil om journalisten ikke ga seg til kjenne, i kontakt med 13-åringen, reflekterte journalistrepresentant Ådne Lunde i diskusjonen.

De motstridende versjonene av kontakten gjorde at PFU vurderte det til at de ikke kunne ta stilling og konkludere om situasjonen med 13-åringen.

– Ofte oppleves bare nærværet av en journalist som et problem. Så er spørsmålet om det var grenseoverskridende i dette tilfellet. Selv om det var ubestridt at journalisten hadde snakket med 13-åringen, hadde jeg ikke vært hundre prosent sikker på at dette var et presseetisk brudd. Det handler også om måten man går frem på, og det er kanskje ikke opplyst godt nok her til at vi kan vurdere skikkelig, oppsummerte PFU-leder Anne Weider Aasen.

PFU konkluderte, under tvil, med at Glåmdalen ikke brøt god presseskikk.

Dansk TV 2 slipper to nye episoder av dokumentarserien «Den sorte svane» til sommeren, melder mediehuset i en pressemelding.

De nye episodene vil rette søkelyset mot politiets samarbeid med Amira Smajic, «muldvarpen» i serien, som i flere år har fungert som politiinformant – en opplysning som ikke var kjent for offentligheten da serien ble vist på TV.

– Det er fortsatt svært viktige historier i dette saksfeltet som danskene bør kjenne til. Vi er snart klare med nye avsløringer som vil starte en debatt om spionasje mot medier, rettssikkerheten og tilliten til rettsstaten i Danmark, sier Ulla Pors, nyhetsdirektør i TV 2, i pressemeldingen.

Smajic forsøkte å stanse den opprinnelige dokumentaren rettslig, men domstolene vurderte at saken hadde stor samfunnsmessig interesse.

«Den sorte svane» ble vist på NRK våren 2024.

• Les også: Fra sushi til skandale: «Den sorte svane» fikk unge menn interessert i moms

Nettavisen og totalt 15 andre Amedia-aviser var anklaget part da Pressens Faglige Utvalg onsdag behandlet klage fra Dyrebeskyttelsen Norge.

Klagen gjaldt tre undersøkende Nettavisen-artikler og én kommentar fra redaktør Gunnar Stavrum, om konflikter i organisasjonen. De andre avisene hadde parallellpublisert en eller flere av artiklene.

Ifølge PFU-sekretariatets oppsummering gjaldt en stor del av klagen Vær varsom-punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse. Dyrebeskyttelsen mente muligheten til å imøtegå anklager ikke ble reell, blant annet på grunn av en «enorm mengde spørsmål» oversendt i fellesferien og at det var påstander de ikke ble forelagt.

Den omfattende klagen tar også opp at klagerne mener sakene har en rekke faktafeil, og at Nettavisen blander sammen hva som gjelder sentralledet i organisasjonen og ulike lokalavdelinger.

Nettavisen har avvist presseetiske overtramp og blant annet anført at alle anklager ble forelagt og at første sak ikke ble publisert før 18. august, selv om spørsmål ble sendt 9. juli. Avisa erkjente enkelte feil, men understreket at disse ble rettet.

PFU konkluderte med at anledning til imøtegåelse var gitt. Enkelte rettelser kunne vært håndtert raskere og mer presist, vedtok de å uttale, men PFU mente det ikke ga grunnlag for fellelse.

Allmennhetsrepresentant Øyvind Kvalnes var blant de som stusset over at avisa hadde «bombardert» Dyrebeskyttelsen med tilsynelatende uprioriterte spørsmål, uten at han tok til orde for at det var noe presseetisk brudd. Utvalget var enige om at en profesjonell aktør som Dyrebeskyttelsen burde kunne forventes å svare på slike henvendelser selv i fellesferie.

Utvalget pekte på at organisasjonen selv på et tidspunkt ga beskjed om at en generell uttalelse var det eneste svaret de ønsket å gi.

«PFU forstår at Dyrebeskyttelsen gjerne skulle sett en sterkere gjengivelse av deres oppfatning av konflikten. Men slik PFU ser det, er det klagers manglende svar som bidrar til en eventuell skjevhet i dekningen. Denne skjevheten er imidlertid ikke så alvorlig at den utgjør et presseetisk brudd», heter det blant annet i den vedtatte uttalelsen.

Den kanskje mest kritiske anmerkningen fra PFU gjaldt en påstand i den andre artikkelen om at «lokallag i Dyrebeskyttelsen Norge beskriver at testamentariske gaver de har fått, er forsøkt overført til hovedorganisasjonen». PFU mener avisen her kunne vært tydeligere på at dette er en omstridt påstand, og tatt større forbehold. Etter en samlet vurdering fant utvalget at dette alene ikke innebar brudd på god presseskikk.

Det ble ingen fellelse fra utvalget i denne saken.

Dagbladet kan i dag fortelle at tidligere NRK-journalist Tore Strømøy er i gang med å skrive sin selvbiografi, og boka har skal hete «Tore».

– Vi er glade for at historiefortelleren Tore Strømøy vil skrive om sitt eget liv og opplevelser – og ser fram til å presentere boka, skriver redaktør Andreas Hatlevik i Bonnier forlag i en e-post til Dagbladet.

Dagbladet har vært i kontakt med Strømøy, men han ønsker ikke å si noe mer opp bokprosjektet nå.

Boka skal komme til høsten.

NRK sa opp kontrakten de hadde med Strømøy høsten i 2024. Dette kom cirka ett år etter at Strømøy var programleder for den omstridte dokumentarserien «Ingen elsker Bamsegutt», som ble avpublisert i november 2023.

Den siste perioden før kontrakten ble avsluttet, var Strømøy programleder på NRK P1+.