Dette kan svenske journalister nå straffes for

President Donald Trump har gått til sak mot New York Times med et erstatningskrav på hele 15 milliarder dollar. Søksmålet, som er levert inn i en føderal domstol i Florida, retter seg både mot avisen, fire navngitte journalister, flere artikler og en bok de to journalistene har skrevet, melder blant andre New York Times.

I rettsdokumentene hevder Trump at avisen har «ondsinnet videreformidlet en fortelling uten rot i fakta» om at personer som TV-produsent Mark Burnett – mannen bak «The Apprentice» – gjorde ham berømt. Trump insisterer i søksmålet på at han allerede var en «mega-kjendis» da han takket jeg til å fronte serien.

En talsperson for New York Times avviser søksmålet som «grunnløst». Også juridiske eksperter peker på at det vil være vanskelig å nå fram, gitt den høye terskelen for å vinne ærekrenkelsessaker mot pressen i USA.

I en intern melding til de ansatte beskriver New York Times-publisher A.G. Sulzberger saken som «useriøs», og advarer om at alle, uavhengig av politisk ståsted, bør være bekymret for den økende anti-presskampanjen ledet av president Trump og hans administrasjon.

Business Insider har innført nye retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) i redaksjonen, skriver medienyhetsbrevet Status.

Ifølge en internmelding fra sjefredaktør Jamie Heller kan journalistene bruke KI-verktøy som ChatGPT til både research og bilde- og videoredigering. Det åpnes også for at reporterne kan bruke KI til å lage førsteutkast.

Samtidig fraråder ledelsen at dette blir en vane:

«Skriving er en verdifull prosess for kritisk tenkning, og godt språk gjør journalistikken vår bedre og mer distinkt,» heter det i internmeldingen.

Retningslinjene understreker at det endelige produktet alltid skal være journalistens eget, og at det ikke kreves åpenhet overfor leserne når KI har vært brukt som støtte i arbeidet. Dersom hele tekster skulle publiseres uten menneskelig innblanding, vil det imidlertid bli opplyst om.

Sjefredaktør Heller minner også journalistene om at de selv står ansvarlige for eventuelle feil som oppstår dersom KI genererer uriktige opplysninger. I tillegg advares det mot å legge inn konfidensiell informasjon i ChatGPT.

I en pågående arvestrid i Hordaland tingrett kom det onsdag frem en påstand om at en NRK-journalist tidligere skal ha mottatt flere hundre tusen kroner for å ikke omtale en sak. Det skriver TV 2.no.

Utsagnet ble referert i retten av et sakkyndig vitne, som fortalte at han hadde blitt kontaktet av en person med tilknytning til partene. Ifølge vitnet skal mannen ha sagt: «Oss imellom, uten at det har vært sagt, så har vi betalt noen hundre tusen tidligere til [journalist] som jobber i NRK. For at det ikke skulle bli noe.»

Ifølge TV 2 nekter mannen som kontaktet vitnet for at han skal ha sagt dette, men ifølge TV 2 kom det fram i retten at det skal finnes et opptak av samtalen.

NRK-journalisten selv omtaler påstanden som «spinnvill og latterlig».

– Journalister blir ofte møtt med sjikane og usanne påstander. Dette føyer seg bare inn i rekken, sier han til TV 2.

– Hadde det ikke vært helt spinnville og latterlige anklager, ville jeg vurdert å anmelde saken, legger NRK-journalisten til.

TV 2 har valgt å ikke bruke navnet på journalisten.

«Det finnes, utover påstanden, ingen dokumentasjon på at påstanden stemmer», skriver TV 2 i artikkelen.

Kommuner kan ikke nøye seg med å kunngjøre reguleringsplaner i rene nettaviser. Det slår Kommunal- og distriktsdepartementet fast i en tolkningsuttalelse til Fredrikstad kommune.

Ifølge plan- og bygningsloven § 12-12 skal vedtatte reguleringsplaner kunngjøres i «minst én avis som er alminnelig lest på stedet» og gjøres tilgjengelig på internett. Departementet mener begrepet «avis» i denne sammenhengen primært sikter til papiraviser.

«Selv om samfunnsutviklingen tenderer mot økende utbredelse av digitale aviser, mener departementet dette ikke kan tillegges avgjørende vekt ved tolkingen av begrepet avis i loven. En eventuell utvidelse av innholdet i begrepet avis, til også å omfatte rene digitale aviser, mener departementet må gjøre ved en endring av loven,» heter det i uttalelsen.

Departementet peker på at digitalt utenforskap fortsatt rammer mange, særlig eldre, og advarer mot at store grupper kan miste tilgang til viktig informasjon dersom kunngjøringer bare publiseres digitalt.

Uttalelsen åpner likevel for at kommunene i tillegg kan kunngjøre i digitale aviser, men dette kan ikke erstatte papirpublisering.

Petter Stensås og Kaja Skråmm er ansatt som vikarer i Romerikes Blad det neste drøye året, melder mediehuset i en pressemelding.

Begge to har vært tilknyttet redaksjonen som tilkallingsvikarer og sommervikarer de siste årene. Nå går de over i nye stillinger i avisen, og de har allerede begynt.

Skråmm er ansatt som vikar som frontsjef, men Stensås skal jobbe med breaking news, oprimært politikk og krim.

– Både Petter og Kaja er to meget spennende talenter som har levert langt over norm i perioden de har vært her. De har også startet sine vikariater på fortreffelig vis, sier nyhetsredaktør Rune Bernhus.

Skråmm er utdannet journalist ved OsloMet, men har tidligere også startet på medisinstudiet. Stensås har en mastergrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

Journalister i Gaza utsettes for organiserte svertekampanjer fra israelske myndigheter og tilknyttede aktører, advarer Reportere uten grenser (RSF).

Siden starten av den israelske offensiven i oktober 2023 har palestinske journalister blitt mål for trusler, manipulert bildemateriale og nettplattformer som hevder å avsløre falske journalister, melder RSF.

Under emneknaggen «Gazawood» anklages journalister for å være terrorister, eller tilknyttet Hamas. Det bidrar til å legitimere målrettede angrep mot journalister, mener organisasjonen.

Blant eksemplene RSF bruker er opprettelsen av nettstedet Media Watch Legal, lansert med støtte fra en israelsk minister. Nettstedet hevder å avdekke forbindelser mellom journalister og Hamas, som RSF mener er udokumenterte påstander uten juridisk holdbarhet.

RSF viser også til tilfeller der journalister som Moustafa Thuraya og Hamza al-Dahdouh ble drept i israelske angrep etter å ha blitt beskyldt for tilknytning til terrorgrupper, uten bevis. Samtidig sprer kontoer på sosiale medier anklager om at Gaza-journalistikken er «iscenesatt» – omtalt som «Gazawood» eller «Pallywood», skriver RSF.

Generalsekretær Thibaut Bruttin sier på egne nettsider at svertekampanjene er en del av en strategi som ender med å legitimere drap på journalister i Gaza.

– Oppmuntret av sivile og militære myndigheter i Israel, bygger de på ikke-verifiserbare anklager om involvering i terrorisme eller tilknytning til Hamas, og grunnløse påstander om iscenesettelse av reportasjene deres.

Medier og sosiale medier-brukere, må ikke falle for dette, mener Bruttin. Palestinske journalister gjør jobben sin med både mot og profesjonalitet, til tross for tidligere undertrykkelse fra Hamas og nåværende angrep fra den israelske hæren, fortsetter han:

– Dersom journalistene på Gaza blir brakt til taushet, ender man opp med propaganda mot propaganda, som ikke gagner noen, avslutter Bruttin.

Frihedsbrevet, hvor Mads Brügger – kjent fra «Den sorte svane» – er ansvarlig redaktør og gründer, åpner i november en ny redaksjon i Aalborg.

– Vi håper å bevise at lokaljournalistikk ikke behøver å være så vennligsinnet og ukritisk, som man ofte finner i dansk lokalpresse. Lokaljournalistikk kan også være nasjonaljournalistikk, hvis den er interessant nok, sier Brügger til danske Journalisten.

Redaksjonen starter med én journalist.

– Hvis vi får vind i seilene, vil vi ansette en til, sier Brügger.

Han opplyser at responsen i Nordjylland har vært merkbar:

– Det har kommet enormt mange tips og leads. Det virker som om det er et tydelig behov for et medie som Frihedsbrevet der oppe.

Brügger peker på Frihedsbrevets satsingen på Færøyene i 2022 som et forbilde. Den lille redaksjonen der går ifølge ham «enormt godt» og har blitt økonomisk bærekraftig. Erfaringen gir tro på at modellen også kan fungere i Aalborg.

Kim Riseth (52) går ikke tilbake til Namdalsavisa etter ett år som prosjektredaktør i Amedia. Lars Øvereng (48) overtar som redaktør. Det kommer frem i en pressemelding.

– Det siste året har vist at Namdalsavisa er på trygg grunn og godt rigget for å fortsatt lykkes. Da føles det riktig å gå videre, selv om det er både vemodig og rart, sier Kim Riseth, ifølge pressemeldingen.

Det siste året har Riseth hatt permisjon for å jobbe som prosjektredaktør for Amedia i Trøndelag. Nå er det klart at han ikke vender tilbake som sjefredaktør og administrerende direktør i Namdalsavisa etter endt prosjektperiode.

– Det var viktig å gi denne avklaringen nå, slik at Namdalsavisa kunne starte jobben med å finne en permanent erstatter, sier Riseth.

Styreleder Sivert Rossing i Namdalsavisa takker for jobben Riseth har gjort gjennom 14 år som redaktør i Namsos.

– Kim har transformert NA til å bli et moderne, digitalt mediehus. Avisen er uunnværlig for innbyggerne i hele Namdalen, og den drives godt og rasjonelt, sier Rossing.

Riseth ble ansatt i Namdalsavisa i 2010, etter 15 år i VG som journalist, utenrikskorrespondent og ulike redaksjonelle lederroller.

– Da jeg startet i NA for 15 år siden hadde jeg ikke trodd jeg skulle bli så lenge. Det har vært utrolig morsomt, spennende og givende. Jeg er veldig stolt over alt den flinke gjengen i NA har fått til sammen. Det er artig å se at så mye av det vi satset tidlig på, som blant annet innholdsmarkedsføring og video, nå bidrar til å finansiere kvalitetsjournalistikken i NA, sier Riseth.

I Riseths permisjonstid har Øvereng vært konstituert som redaktør. Han får nå jobben på fast basis.

– Lars er rett mann for oss. Han er en tradisjonell redaktør: En ujålete og hardbarka nyhetsmann, som ønsker å utvikle Namdalen gjennom kritisk og dagsordensettende journalistikk. Dessuten er han en dyktig personalleder, sier styreleder Rossing.

Stillingen som prosjektredaktør for Amedia i Trøndelag videreføres ikke i sin nåværende form.

– Jeg er i noen prosesser, og nå skal jeg bruke oppsigelsestiden til å se hvor det lander, sier Riseth.

Mediehuset GD – Gudbrandsdølen Dagningen – lanserer i høst nettavisene Hafjell24 og Sjusjøen24, melder de selv i en pressemelding.

– Det som skjer i fjellområdene våre er utrolig interessant å følge journalistisk. Utviklingen er enorm, det er planlagt milliardinvesteringer de neste årene, et framoverlent næringsliv utvikler seg stadig og ikke minst er det utrolig mye spennende folk som har hytte eller sitt daglige virke her. Derfor er vi sikre på at det vil være enkelt å finne mye spennende å skrive om, sier utviklingssjef i GD-gruppa, Reidar Kjæstad, i meldingen.

Han er sikker på at potensialet for nettaviser rettet mot områder preget av fritidsbeboere er stort.

– Vi vet at de som har hytte her er veldig knyttet til området, og har stor interesse av å følge med på hva som rører seg. Vi tror derfor at en slik lokalavis vil være noe mange vil sette pris på, og vi skal strekke oss langt for å lage knakende godt innhold for dem som er glade i Hafjell og Sjusjøen.

Finn Irgens Myking er ansatt som redaktør for satsingen. Han har blant annet mangeårig bakgrunn som nyhetsanker i P4.

Ane Mestvedthagen er ansatt som journalist. Hun kommer fra en stilling som doktorgradsstudent ved universitetet i Gøteborg, og har også bakgrunn fra lokalavis.

Over et dusin mediehus og presseorganisasjoner er blitt angrepet under de voldelige opptøyene i Nepal, melder Reportere uten grenser (RSF). Lokalene til landets største private mediekonsern, Kantipur Media Group, skal ha blitt påtent under opptøyene i hovedstaden Katmandu, mens den statlige kringkasteren Public Service Broadcasting Nepal (PSBN) sine lokaler skal ha blitt vandalisert.

Flere journalister ble også slått eller skutt med gummikuler, melder RSF.

Opptøyene startet da unge nepalere tok til gatene for å protestere mot korrupsjon og regjeringens forbud mot 26 sosiale medier. Minst 19 mennesker ble drept da sikkerhetsstyrker slo hardt ned på demonstrasjonene.

RSF fordømmer angrepene og politivolden, og krever at interimstatsminister Sushila Karki, president Ram Chandra Paudel og hæren, som nå har tatt kontroll i landet, sikrer pressefrihet og journalisters sikkerhet.

Nepal ligger på 90. plass av 180 land i RSFs pressefrihetsindeks for 2025.

iFinnmark skriver på egne nettsider at de har avpublisert en artikkel om en pasient som rettet anonym kritikk mot Finnmarksykehuset og behandlingen personen hadde opplevd

Fordi pasienten ikke stod frem med navn var det umulig for sykehuset å ettergå og gi tilsvar, ifølge iFinnmark, som skriver:

«Dermed blir kritikken ensidig og umulig å svare på for Finnmarkssykehuset, ettersom de ikke får gjort undersøkelser så lenge pasienten ikke er kjent for dem»

Fordi det kun har vært mulig å fremstille den ene siden av saken har avisen dermed valgt å avpublisere artikkelen, forklarer iFinnmark.

– Vi beklager ovenfor Finnmarkssykehuset at en ensidig artikkel kom på trykk, uten at sykehuset fikk reell mulighet til å svare, sier Finnmark Dagblad-redaktør Vidar Kristensen.

To menn er pågrepet i Salt Lake City, USA, etter at politiet fant en bombe under et kjøretøy tilhørende et nyhetsmedium, melder nyhetsbyrået AP.

Ifølge rettsdokumenter, gjengitt av den lokale TV-stasjonen KUTV, hadde bomben «blitt tent, men feilet i å fungere som designet». FBI identifiserte to mistenkte, 58 og 31 år gamle menn.

Under ransakingen av en bolig, opplyser politiet at de fant eksplosiver, våpen, og narkotika, skriver KTVX. Begge mennene risikerer tiltale for våpenlovbrudd og terrortrusler.

Motivet er foreløpig uklart, og forholdet mellom de to er ikke kjent. Hendelsen skjer mens medieoppmerksomheten er stor i byen etter drapet på Turning Point USA-grunnlegger Charlie Kirk forrige uke.

Ragnhild Grongstad har de siste årene dekket norsk politikk som politisk journalist i Vårt Land, nå blir hun politisk kommentator i avisen, skriver Vårt Land i en pressemelding.

– Vårt Land er en av de fremste avisene på norsk politikk. Jeg er imponert over satsingen på kvalitetsjournalistikk, drevet av journalister som virkelig brenner for å vise hva som står på spill, sier Grongstad i pressemeldingen.

– Det er derfor stort å få muligheten til å kommentere norsk politikk for en avis jeg har så mye respekt for. Jeg har vokst opp med Vårt Land og er veldig glad i avisa. Kommentatorjobben er en drøm – og samtidig en utfordring jeg møter med ydmykhet.

Vårt Lands religionsredaktør Elise Kruse er redaktør for avisas debatt- og kommentarstoff. Hun sier i pressemeldingen at hun er svært fornøyd med ansettelsen:

– Ragnhild Grongstad har vist seg som en av landets skarpeste politiske journalister de seneste årene. Hun har stått for noen av avisas viktigste politiske avsløringer, og hun har en unik fortellerstemme, som hun bruker til å tilføre den politiske journalistikken en spennende dimensjon.

Grongstad har også bakgrunn som som byrådssekretær for tidligere byrådsleder Raymond Johansen i Oslo-byrådet.

Hun tiltrer som politisk kommentator i Vårt Land 1. november.

Norsk Redaktørforening (NR) trer inn som partshjelper for Kapital/Hegnar Media i ankesaken mot fotograf Kristine Elvemo.

Saken gjelder bruk av bilder fra en boligannonse i en redaksjonell omtale.

Oslo tingrett slo i sommer fast at mediehuset måtte betale fotografen 12.500 kroner i honorar og saksomkostninger. Retten mente kun ett av bildene falt inn under «dagshendingsregelen» i åndsverklovens § 36.

– Dette er en prinsipielt viktig sak av betydning for alle redaktørstyrte medier i Norge. Vi mener kjennelsen fra tingretten både griper inn i den redaksjonelle friheten og bryter med rettspraksis fra høyere rettsinstanser når det gjelder fastsettelse av honorar, sier NR-generalsekretær Reidun Kjelling Nybø til NRs nettside.

Advokat Jon Wessel-Aas, som fører saken for både Hegnar Media og Redaktørforeningen, understreker at bestemmelsen i åndsverkloven er sentral for pressens mulighet til å dokumentere nyheter uten forhåndssamtykke, mot rimelig vederlag.

Kapital-redaktør Trygve Hegnar mener tingrettens dom setter snevre grenser for bildebruk i nyhetssaker:

– Dette er en viktig sak for hele den redaktørstyrte pressen, ettersom den gjelder praktiseringen av dagshendingsregelen i åndsverkloven.

Redaktørforeningen har tidligere erklært partshjelp i andre opphavsrettssaker, blant annet i Rogstad-saken i Høyesterett i 2021 og i Bodø Nu-saken i 2024.

The Guardian kan vise til sterk digital vekst, skriver Press Gazette.

Mediehuset har nå 1,3 millioner gjentakende betalere, en økning på 150.000 fra året før. Over halvparten holder til utenfor Storbritannia, med 430.000 i USA og Canada og 182.000 i Europa.

I motsetning til andre mediehus, er det frivillig for leserne om de ønsker å betale. Alle artiklene er tilgjengelig uavhengig av om man betaler eller ikke.

Totalt steg inntektene til 276 millioner pund, opp sju prosent fra året før, mens underskuddet ble redusert fra 37 til 24 millioner pund.

Det amerikanske mediehuset Puck har inngått en avtale om å kjøpe opp nyhetsbrevet Air Mail, grunnlagt av Graydon Carter og Alessandra Stanley.

Ifølge kilder med kjennskap til prosessen skjer transaksjonen hovedsakelig i form av aksjer, skriver New York Times.

Air Mail ble lansert i 2019 av Carter, tidligere redaktør i Vanity Fair, og Stanley, tidligere journalist i New York Times, og har posisjonert seg som et kulturanalytisk og livsstilsorientert nyhetsbrev. Puck, etablert i 2021 av journalister og medieledere hvor flere har bakgrunn fra Vanity Fair, har spesialisert seg på bransjespesifikke nyhetsbrev og podkaster rettet mot særlig mot medier, teknologi, finans og mote.

Puck-sjef Jon Kelly startet sin karriere i mediebransjen som Carters assistent i Vanity Fair.

Selskapene har overlappende eiere, noe som forenkler oppkjøpet, skriver New York Times.

Air Mail har også satset tungt på e-handel, med både digitale og fysiske utsalgssteder. Etter fusjonen vil Air Mail i praksis fungere som Pucks helgeutgave, mens Puck beholder sine egne nisjeprodukter.

Først ute med nyheten var nyhetsbrevet Breaker.

Belarus løslot tirsdag åtte fengslede journalister, blant dem Larysa Shschyrakova, som i fjor ble dømt til tre og et halvt års fengsel, skriver svenske Journalisten.

Hun ble pågrepet etter å ha dekket protestene mot Lukasjenkos regime for TV-kanalen Belsat.

Frigivelsen skjedde som del av en avtale mellom USA og Belarus, der Washington i bytte har lovet å lette sanksjonene mot det statlige flyselskapet Belavia. Totalt 52 politiske fanger ble løslatt. Journalistene er deportert til Litauen, ifølge Committee to Protect Journalists.

Blant de løslatte er også Iryna Slaunikava, Pavel Mazheika, Yauhen Merkis, Alyaksandr Mantsevich, Alena Tsimashchuk, Vyacheslau Lazarau og Pavel Padabed.

Åsa Ohlsson, som leder samarbeidsprosjektet mellom det svenske Journalistförbundet og den belarusiske journalistorganisasjonen BAJ, forteller at Shschyrakova uttrykte sterk sorg over å ikke kunne vende tilbake til hjemlandet.

– Det er grusomt at hun ikke får være i Belarus, ikke engang besøke morens grav», sier Ohlsson til svenske Journalisten.

Bergens Tidende har landet årets lønnsoppgjør med den lokale NJ-klubben, skriver Medier24.

Rammen på oppgjøret ble 4,31 prosent.

– Det var ikke det vi forventet, sier leder for redaksjonsklubben, Erik Fossen, til Medier24.

Sjefredaktør i BT, Trond Olav Skrunes, peker på at både mediehuset og bransjen står i en krevende situasjon.

– Den økonomiske situasjonen som er og har vært preger også inngangen til lønnsforhandlingene.

Han legger til:

– Vi sikrer de ansatte en god reallønnsvekst. Dette ligger jo ganske høyt.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Tirsdag morgen, dagen etter stortingsvalget, beklager avisa Østlendingen et publisert intervju.

Telefonsitatene fra det som ble oppgitt å være Unge Høyre-leder Ola Svenneby, der det blant annet ble bekreftet ambisjoner om å ta over som Høyre-leder, viste seg å stamme fra en helt annen person.

– Kort fortalt fikk vi oppgitt et nummer fra det vi trodde var en Høyre-kilde, som vi aktivt kontaktet for å få Svennebys nummer. Nummeret vi fikk var feil, men da vi ringte oppga vedkommende å være Svenneby, skriver ansvarlig redaktør Tom Haakenstad i beklagelsen.

Han understreker at avisa beklager overfor Svenneby, leserne og andre medier som siterte Østlendingens sak.

– Vi ble lurt, men det er vårt ansvar å sjekke kildene våre, numre vi får oppgitt og publisere rette sitater fra rett person. Det er Østlendingen som har belastet Ola Svenneby med å publisere en historie som ikke er sann, skriver Haakenstad.