Fellesforbundet fikk svært lite gehør etter TV 2-klage

Tormod Haugstad (70) har startet i et vikariat som journalist i Medier24. Han hadde sin første arbeidsdag mandag, skriver nettavisen i en pressemelding.

Haugstad har nær 18 års erfaring fra Teknisk Ukeblad, der han har vært både sjefredaktør, nyhetsredaktør, redaktør og kommentator.

Tidligere har han også hatt roller i Dagbladet, blant annet som journalist, nyhetssjef og sportsredaktør, i tillegg til erfaring fra Nationen, Tett På og Memo.

– Hans erfaring fra både tabloidavis, nisjeavis og TV har gitt ham et stort nettverk og god innsikt i en bransje i stadig endring. Hans mange år med medieledelse vil komme hele redaksjonen til gode, sier Medier24s ansvarlige redaktør Hanne McBride i en pressemelding.

Vikariatet varer i første omgang ut året.

– Jeg gleder meg til å jobbe som vikar i noen måneder i Medier24. Nettavisen spiller en helt sentral rolle i norsk mediebransje, og jeg vil gjerne bidra til en kritisk presse, sier Haugstad.

Etter over ett år med usikkerhet ser en løsning for TikToks fremtid i USA ut til å nærme seg. Ifølge The Guardian vil president Donald Trump denne uken signere en presidentordre som åpner for at et amerikansk investor-konsortium overtar driften av appen i USA.

Teknologiselskapet Oracle skal lisensiere TikToks anbefalingsalgoritme og stå for lagringen av amerikanske brukeres data. ByteDance, TikToks kinesiske eier, vil sitte igjen med under 20 prosent av selskapet i USA.

Blant investorene som kan bli en del av avtalen er Rupert og Lachlan Murdoch, Oracle-gründer Larry Ellison, Dell-sjef Michael Dell, samt aktører som Blackstone, Silver Lake og Walmart. Trump uttalte i helgen at avtalen vil sikre at TikTok får amerikanske eiere uten tilknytning til Kina.

Bakgrunnen er en lov vedtatt i Kongressen i 2024 som påla TikTok å selge seg ut av kinesiske eiere eller forsvinne fra det amerikanske markedet. Høyesterett stadfestet loven tidligere i år, men Trump har gjentatte ganger utsatt forbudet mens forhandlingene pågår.

En presidentordre ventes å stadfeste at avtalen oppfyller kravene til full fradeling fra kinesiske eiere, og gi en ny utsettelse på 120 dager for å sluttføre avtalen.

Organisasjonen Internasjonal Reporter ber den norske regjeringen fordømme Israels drap på journalister i Gaza.

I et åpent brev til utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget peker de på at lokale journalister er avgjørende for å dokumentere krigens hendelser når internasjonal presse er utestengt fra området.

«Når internasjonal presse er utestengt fra Gaza, blir lokale journalister våre øyne og øre. Deres skildringer, vitnesbeskrivelser, bilder og videoer er avgjørende for å kaste lyst på og dokumentere det som faktisk skjer. Reportasjene og nyhetsartiklene som er å finne i norsk og internasjonal presse, ville ikke vært mulig å lage uten deres arbeid, innsats og offer», heter det i brevet.

Og videre:

«Israels systematiske og målrettede drap på våre palestinske kolleger er en dyp menneskelig og humanitær tragedie. Men det er også en tragedie for verden og sannheten.»

Internasjonal Reporter stiller seg også bak Norsk Journalistlags protest mot drapene.

Organisasjonen ber Norge om å kreve beskyttelse for lokale journalister, sikre internasjonal presses adgang til Gaza og støtte en internasjonal etterforskning av drapene.

Israel har benektet at de målrettet angriper journalister.

Steinkjer Høyre har klaget Trønder-Avisa inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter at lokalavisen publiserte innhold fra et anonymt varsel mot lokale politikere. Klagen gjelder bruk av anonyme kilder, manglende opplysningskontroll og identifisering, og er sendt med samtykke fra den omtalte varaordføreren, Elin Agdestein, og varaordfører i permisjon, Christine Agdestein

At en anonym kilde fikk fremsette negative personkarakteristikker uten at avisen gjennomførte nødvendig kontroll, gjorde at Trønder-Avisa ble felt i PFU tirsdag.

Artikkelen hadde tittelen «Varsel mot mor og datter Agdestein». Der stod det blant annet at «det anonyme varselet inneholdt krass kritikk mot lederstilen til de to», «som beskrives som svært autoritær og som baserer seg på frykt, trakassering og sanksjoner».

Høyre mener artikkelen bygger på udokumenterte påstander om maktmisbruk og personkarakteristikker som ikke kan ettergås, og at publisering med fullt navn og bilde har medført ekstra belastning for de berørte politikerne.

Trønder-Avisa avviser kritikken. Avisen mener saken har klar offentlig interesse, at innholdet er verifisert av Høyre, og at omtale av hvordan politikere utøver makt er relevant for lokalsamfunnet. Avisen påpeker også at de siterte politikerne er erfarne aktører som må tåle offentlig kritikk.

PFU mener politikerne må tåle kritisk søkelys, men at det finnes ulike grader av identifisering og er kritiske til bruken av anonyme kilder.

«I den aktuelle saken merker utvalget seg at heller ikke avisen kjente kildens identitet», heter det blant annet i PFUs uttalelse. Flere var kritiske til opplysningskontrollen i artikkelen.

– Et enkelt skriv som dette kan hvemsomhelst sende ut med hvilket som helst motiv. Det går ikke an å bare videreformidle, sa Ådne Lunde under diskusjonen.

Nestleder Ellen Ophaug, blant andre, la vekt på at man kan omtale anonyme kilder, og at det ikke er bruken av anonym kilde som er problemet, men at VVP setter en del krav til måten det skal gjøres på.

– Der mener jeg Trønder-Avisa ikke har oppfylt det som skal til, sa Ophaug.

Et tydelig utvalg slo dermed fast at Trønder-Avisa har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens punkt 3.1 om anonyme kilder og 3.2 om valg av kilder og opplysningskontroll.

Arkivverket avdekket i fjor mer enn 300 brudd på arkivloven gjennom tilsyn hos 34 kommuner og 22 statlige virksomheter. Blant funnene var slettede digitale arkiv, papirarkiv som mugner, og vitnemål som gikk tapt da en skole byttet datasystem, skriver Arkivverket i en pressemelding.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery kaller situasjonen en alvorlig trussel mot både rettssikkerhet og tilliten til forvaltningen.

– At viktig dokumentasjon ikke ivaretas på en trygg måte, må tas på høyeste alvor, sier hun i pressemeldingen.

Riksarkivar Inga Bolstad peker på at manglende journalføring gjør det vanskelig for pressen å få innsyn i offentlige beslutninger.

– Dette er en trussel mot demokratiet vårt, sier hun.

– I tillegg gjør selvsagt mangelfull arkivering det vanskelig for ansatte i offentlig sektor å få gjort jobben sin effektivt.

Fra nyttår trer en ny arkivlov i kraft. Loven er beskrevet som teknologinøytral og skal legge til rette for mer automatisert dokumentforvaltning. Arkivverket får samtidig utvidede fullmakter, blant annet mulighet til å ilegge tvangsmulkt ved alvorlige lovbrudd.

Selskapet Uniqon AS klaget Stord24 til Pressens Faglige Utvalg, og reagerte blant annet på at avisa i en bildetekst fastslo at Uniqon hadde begått et lovbrudd.

Artikkelen handlet om et vedtak hos Arbeidstilsynet, og avisa omtaler at vedtaket er påklaget, men klager mener redaksjonen burde undersøkt innholdet i klagen.

Stord24 har avvist at god presseskikk er brutt. Referansen til lovbrudd var en konklusjon fra en statlig aktør med myndighet til å definere lovbrudd, og derfor kan det ikke regnes som en «sterk beskyldning» som utløser retten til samtidig imøtegåelse, argumenterer de i sitt PFU-tilsvar.

«Det var under arbeid på Grenland konferansesenter at lovbrotet fann stad», sto det i artikkelens bildetekst.

Redaksjonen ringte daglig leder flere ganger uten svar og valgte å ikke gjøre flere forsøk, fordi retten til samtidig imøtegåelse ikke var utløst, går det fram i tilsvaret.

I PFU-sekretariatets forslag ble det lagt opp til frifinnelse, med henvisning til at det som regel ikke er nødvendig å innhente samtidig imøtegåelse i omtale av rettsavgjørelser, eller i vedtak i forvaltningen der den anklagede part har fått mulighet til å forsvare seg, fordi kontradiksjonen allerede er en integrert del av prosessen.

I slike tilfeller er det imidlertid viktig at mediet refererer tilstrekkelig lojalt fra den anklagede parts syn, blir det videre påpekt.

Den konstaterende bildeteksten utgjorde «under noe tvil ikke et presseetisk brudd alene», var forslaget.

Flere utvalgsmedlemmer var mer kritiske enn som så, og blant annet journalistrepresentant Ådne Lunde mente avisa ikke gikk nok i dybden på selskapets syn når de bare viste til at det var sendt klage. Utvalget endte også med å diskutere relevansen i at avisa trakk fram «tilknyting til Brunstad Christian Church».

Tross kritiske påpekelser konkluderte utvalget med frifinnelse.

En såkalt «deepfake»-video av TV 2-anker Siren Henschien, der hun tilsynelatende anbefaler investeringsmuligheter, har fått TV 2 til å gå til politianmeldelse.

Det melder TV 2 selv.

Den falske Henschien uttaler også i videoen, som har blitt delt på Facebook, at oljefondssjef Nicolai Tangen har blitt pågrepet, mistenkt for «uforklarlig berikelse».

– Dette er alvorlig. Dette er identitetstyveri. Dette er utnyttelse av TV 2s tillit i befolkningen, sier den virkelige Henschien til egen kanal.

Både dekning rundt en omdiskutert sluttavtale og rundt en foreslått skolenedleggelse, fikk kommunedirektør Renate Mathisen i Vevelstad kommune til å klage Brønnøysunds Avis til Pressens Faglige Utvalg.

Mathisen mener begge artikler inneholder beskyldninger hun ikke fikk anledning til å imøtegå. I den første artikkelen trekker avisa fram tidligere dekning fra Dagens Næringsliv om lovligheten av taushetsklausuler i avtaler med offentlig ansatte.

Når sitatene «sees i sammenheng, blir resultatet at fratredelsesavtalen kommunedirektør gis ansvaret for, påstås å være en avtale man ikke har anledning til å inngå, og en grunnlovsstridig praksis som undergraver sentrale demokratiske verdier», siterer PFU-sekretariatet fra klagen i sin oppsummering.

I den andre artikkelen reagerer Mathisen på at hun ikke fikk svare på deler av kritikken fra en kommunestyrerepresentant.

PFU vedtok den foreslåtte uttalelsen fra sekretariatet, der avisa går fri for fellelser.

«Slik utvalget ser det, har redaksjonen i artikkelen om fratredelsesavtalen, valgt å problematisere bruken av taushetsklausuler på generelt grunnlag. PFU kan forstå at klager gjerne skulle hatt anledning til å kommentere denne problematiseringen, men konkluderer med at det ikke er et overtramp at hun ikke fikk anledning til det. Artikkelen inneholder ikke sterke beskyldninger av faktisk art rettet mot klager, men snarere en problematisering hun ville kunne være uenig i og som kunne svares ut gjennom tilsvarsretten, jf. VVP 4.15. PFU legger til grunn at klager ville få komme til orde i etterkant, dersom hun hadde bedt om det», heter det i uttalelsen.

Heller ikke den andre innklagede artikkelen inneholdt beskyldninger som utløste krav til samtidig imøtegåelse, vurderte utvalget.

Det er Holtålen kommune som klaget lokalavisa Fjell-Ljom inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Klagen gjelder podkastepisoder og artikler om kommunens sentrumsplaner, og en mulighetsstudie rundt rivning av et eksisterende bygg i Ålen sentrum, og bygging av et nytt i samarbeid med Coop Oppdal.

Prosessen har skapt stort engasjement lokalt: noen er positive til ny butikk og utvikling, andre er kritiske til hvordan kommunen har håndtert saken, særlig når det gjelder åpenhet og innbyggerinvolvering.

Kommunen mener dekningen fra avisa har vært tendensiøs og bygger på ensidige kilder, sitater tatt ut av kontekst og feilaktige påstander om ulovligheter. De hevder også å ha blitt fratatt retten til samtidig imøtegåelse og reagerer på at Fjell-Ljom tok initiativ til et folkemøte om saken.

Fjell-Ljom avviser kritikken og sier de har gitt kommunen gjentatte muligheter til å delta, både i podkast og avis. Avisa mener ubalansen skyldes kommunens manglende åpenhet og at kritiske stemmer dominerer fordi få ønsker å forsvare prosjektet offentlig. De forsvarer også folkemøtet som en del av pressens samfunnsrolle.

PFU mener Fjell-Ljom har anstrengt seg for å få kommunen i tale.

Under diskusjonen i utvalget ble det lagt vekt på at prosessen i kommunen har vært lukket, og at det har vært et enormt informasjonsbehov lokalt.

– Trenger man eksempler på hvorfor det er bra med mangfold av lokalaviser, er dette et godt eksempel. Det er et sentrumsutviklingsprosjekt som angår alle som bor i kommunen, og her viser kommunen mangel på åpenhet, sa Fevennen-redaktør Eiving Ljøstad under diskusjonen.

Utvalget var skjønt enige om at Fjell-Ljom har gjort en solid jobb i dekningen av saken. Flere i utvalget skrøt av mediet.

– Kjempebra av en liten redaksjon å holde i prosjektet, sa blant annet nestleder Ellen Ophaug.

Det ble litt diskusjon rundt en av podkastepisodene som ble merket som kommentar, men der utvalget mente det var litt sjangerblanding. Det var likevel ikke et presseetisk brudd, slo PFU fast.

Kritikken mot Holtålen kommune for mangel på åpenhet rundt planene for Ålen sentrum var kraftig og massiv, men likevel innenfor de presseetiske kravene i Vær Varsom-plakaten, konkluderte utvalget til slutt.

NRK får kritikk for å ha sendt minnestunden for nylig drepte Charlie Kirk i sin helhet, skriver Klassekampen.

Blant talerne i Arizona søndag var president Donald Trump og flere andre sentrale Maga-profiler.

Så langt har Kringkastingsrådet mottatt rundt 60 klager. Forfatter Jonas Bals er blant dem som reagerer sterkt:

– Jeg mener det var en fullstendig journalistisk kollaps hos NRK. Det å gjengi disse aktørene så ukritisk og ufiltrert er en del av normaliseringen av vår tids fascisme, sier han til avisen.

NRKs utenrikssjef Sigurd Falkenberg Mikkelsen forsvarer beslutningen.

– Vi mener dette har dokumentarisk verdi. Attentatet er en del av amerikansk historie, og etterspillet sier noe viktig om hvor USA er på vei. Dette er ikke en virkelighet det går an å velge bort, sier han til Klassekampen.

Wall Street Journal har bedt en domstol i USA om å avvise Donald Trumps søksmål på 20 milliarder dollar mot avisen, melder blant annet Variety.

I sitt prosesskriv omtaler WSJ søksmålet som «et angrep på ytringsfriheten» og hevder at Trump forsøker å «tvinge et mediehus til taushet for å publisere journalistikk som senere ble bekreftet av Kongress-dokumenter».

Avisen mener søksmålet er «grunnløst» og at det utgjør en trussel mot fri presse. «Dette søksmålet kan virke nedkjølende på alle som våger å publisere innhold presidenten ikke liker», heter det i dokumentet.

Etter allmøte i Dagbladet mandag formiddag, der Aller Media-ledelsen fortalte om lederskiftet der Frode Hansen går av, gikk de NJ-organiserte i Dagbladet i klubbmøte.

Journalisten snakker med klubbleder Kjetil Kjær Andersland etter møtet.

– Det har vært en del reaksjoner, og jeg tror mange er overrasket. Det er også vemodighet knyttet til dette, de aller fleste her har hatt Frode som kollega lenge, sier Kjær Andersland.

– Det er trist for Dagbladet å miste Frode, han er virkelig en dagbladmann tvers gjennom, og har jo jobbet her i over en generasjon. Det er mange som kommer til å savne ham, og vi i klubben vil takke for et åpent og tillitsfullt samarbeid.

– Hvor konkret har det blitt lagt frem hvorfor dette skjer?

– Man kan alltid diskutere hvor mye detaljer som burde oppgis. Administrerende direktør Michael Aller var på allmøtet, og jeg synes han svarer greit for seg, han fikk også noen oppfølgingsspørsmål. Jeg tror folk er måtelig fornøyd med begrunnelsene som gis, sier Kjær Andersland.

Nå knytter det seg spenning internt til hvem som skal overta som Dagbladets øverste leder på lang sikt, forteller klubblederen.

For øyeblikket konstitueres nyhetsredaktør Mads Andersen og utviklingsredaktør Martine Lunder Brenne i tospann som ansvarlig redaktør og daglig leder.

Kjær Andersland anser det som fornuftig at noen interne står for kontinuitet på kort sikt.

– Det er vel også vanlig at nyhetsredaktør er en nestkommanderende, og jeg skjønner at han har jobbet mye sammen med Martine, så sånn sett gir det mening at de tar dette ansvaret midlertidig, sier klubblederen.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

– Etter en grundig og god prosess har vi i dag funnet Fredriksstad Blads nye nyhetsredaktør! forteller sjefredaktør René Svendsen.

Og han legger til:

– Det en glede å kunne fortelle at den vi mente var aller best blant flere svært gode kandidater, var vår egen kjære Elisabeth Skovly.

Skovly har jobbet i Fredriksstad Blad siden 2017. Før det var hun vaktsjef i Dagsavisen og reportasjeleder i Moss Dagblad og Demokraten.

I FB har Elisabeth jobbet en kort periode som nyhetsleder og mest som journalist i Dagsorden-gruppa og med ansvar for blant annet dekningen av den rivende byutviklingen i Fredrikstad.

– Jeg er stolt og ydmyk over å ta fatt på denne jobben. Det er et fantastisk miljø i Fredriksstad Blad som jeg gleder meg til å vanne og stelle videre med, sier den hageglade 37-åringen.

Skovly tiltrer stillingen allerede 1. oktober, og en av de første oppgavene blir å rekruttere sin egen erstatter.

Maria Ressa, journalist, forfatter og vinner av Nobels fredspris i 2021, er utnevnt til æresdoktor ved OsloMet.

«Ressa mottar æresdoktorgraden for sin kamp for ytringsfrihet og mot falske nyheter og manipulasjon av det offentlige ordskiftet. Gjennom sitt arbeid har hun vist stort mot og fortsatt sitt arbeid til tross for at det har satt henne i personlig fare», skriver OsloMet i en pressemelding.

I tillegg til sitt virke som journalist, er Ressa også professor of professional practice ved Columbia University i USA.

Mandag formiddag kom pressemelding om at Frode Hansen forlater stillingen som ansvarlig redaktør og daglig leder i Dagbladet med umiddelbar virkning.

Mandag ble det holdt allmøte for redaksjonen, men der var Hansen selv ikke til stede, får Journalisten opplyst.

På spørsmål om dagens møte sier Hansen selv til Journalisten:

– Det har vært et allmøte i dag. Hvordan det ble gjennomført, må Aller uttale seg om.

Frode Hansen forlater med umiddelbar virkning sin rolle som ansvarlig redaktør og daglig leder i Dagbladet, skriver eier Aller Media i en pressemelding.

– Frode har vært en viktig del av Dagbladet gjennom mange år, og vi er takknemlige for hans engasjement og innsats, sier Michael Boye Aller, administrerende direktør i Aller Media.

Han påpeker videre at selv om Dagbladet både har utviklet seg og tatt viktige steg fremover, står også avisen i store utfordringer.

– Rollen som ansvarlig redaktør er sentral for å sette den journalistiske retningen, samt styrke Dagbladets posisjon fremover. Vi er nå blitt enige om at våre veier skilles, slik at en ny ledelse kan videreutvikle avisen, sier fortsetter Aller.

Martine Lunder Brenne og Mads A. Andersen trer inn som konstituerte ansvarlige redaktører.

Brenne har vært utviklingsredaktør i Dagbladet siden 2020. Andersen tiltrådte som nyhetsredaktør i januar 2024, etter fem år som TV-direktør i Aller Media.

– Jeg har stor tillit til Martine og Mads og deres evne til å lede redaksjonen med tydelighet og engasjement i en viktig overgangsperiode, sier Aller.

Aller Media har igangsatt en profesjonell rekrutteringsprosess i samarbeid med ekstern partner for å finne den beste kandidaten til å lede Dagbladet videre.

Frode Hansen er i pressemeldingen sitert på:

– Jeg er nærmest født og oppvokst i Dagbladet. Avisa har vært en stor del av livet mitt i 31 år. Men det er en tid for alt, og vi er nå enige om at det er tid for et lederskifte. Jeg er dypt takknemlig for tida og alt jeg har fått være med på i Dagbladet og Aller Media.

Og videre:

– Jeg har vært privilegert som har fått oppleve gullalderen for papir, være sentral i den digitale transformasjonen og ikke minst ha fått jobbet med de beste folkene i bransjen.

Pentagon har innført nye regler som pålegger journalister å signere en erklæring der de forplikter seg til ikke å innhente eller rapportere informasjon som ikke er godkjent av myndighetene – selv om den er ugradert. Nekter de å signere, mister de sin presseakkreditering. Det melder blant annet The Guardian.

Tiltaket har utløst kraftige reaksjoner fra presseorganisasjoner. National Press Club omtaler kravet som «et direkte angrep på uavhengig journalistikk».

– Hvis nyhetene om vårt militærvesen først må godkjennes av regjeringen, får ikke offentligheten lenger uavhengig journalistikk. De får bare det myndighetene vil de skal se, sier klubbens president Mike Balsamo i en uttalelse.

Også Freedom of the Press Foundation reagerer. Organisasjonen kaller ordningen et eksempel på «forhåndssensur», et av de mest alvorlige bruddene på den amerikanske grunnlovens første tillegg.

USAs forsvarsminister Pete Hegseth forsvarer derimot innstrammingen.

«Pressen styrer ikke Pentagon – folket gjør det. Følg reglene eller dra hjem», skrev han på X.

Restriksjonene innebærer også at journalisters bevegelsesfrihet i bygget blir sterkt begrenset sammenlignet med tidligere praksis.

Hegseth allerede fjernet flere store amerikanske medier, deriblant New York Times og CNN, fra sine faste kontorer i Pentagon.

«Vi har ikke mottatt en eneste skittpakke om Irene Ojala», er tittelen på et tilsvar fra iFinnmark-redaktør Arne Reginiussen, publisert i Altaposten fredag.

Der går Reginiussen i rette med beskrivelser fra Pasientfokus-politiker Irene Ojala, som hadde stortingsplass i forrige periode, men ikke rakk opp i høstens valg.

Ojala har uttalt til Altaposten at skittpakkene mot henne og partiet haglet mot slutten av valgkampen, og at enkelte medier «ble brukt» og ikke gjorde faktasjekk.

Reginiussen tolker det som at politikeren ønsker å insinuere at Amedia-aviser har slukt «skittpakker» fra Arbeiderpartiet rått.

– Vi oppfatter dette som en uhyrlig påstand, vi har ikke mottatt en eneste drittpakke mot Ojala, og ingen fra verken Arbeiderpartiet eller andre partier har forsøkt å plante noe som helst. Her må Ojala ha en svært alternativ oppfattelse av virkeligheten, skriver redaktøren, som også viser til at Ojala på Facebook har kalt iFinnmark «et mediehus med tette bånd til de som 'har snakket sammen'».

Det er en søkt og dypt urimelig påstand å koble Amedia opp mot Arbeiderpartiet, mener Reginiussen.

– Amedia er en frittstående stiftelse med virksomhet i Norge og Danmark, som er politisk uavhengig og ikke har hatt noe å gjøre med Arbeiderpartiet på mange tiår.

Olivia Nuzzi er ansatt som vestkystredaktør i Vanity Fair, melder magasinet selv.

Fra 2017 til 2024 var hun Washington-korrespondent for magasinet New York, hvor hun blant annet dekket Donald Trump tett.

Hun mistet jobben i New York etter at det kom fram at hun hadde hatt et personlig forhold til Robert F. Kennedy Jr., en person hun også hadde skrevet om i valgkampen.

En uavhengig gransking konkluderte med at det ikke fantes «faktiske skjevheter» i hennes journalistikk fra den aktuelle perioden, men at forholdet brøt med magasinets interne etikkregler.

Hun har selv uttalt at forholdet ikke var fysisk og at hun ikke skrev direkte om Kennedy under tiden forholdet utviklet seg, men at det burde ha blitt opplyst tidligere for å unngå mistanke om habilitetsproblemer