Relatert innhold
Får nye oppgaver i Varden
Jonas Fossing og Tone Lensebakken får nye oppgaver i Varden fra 1. januar, kommer det frem i en pressemelding fra avisen.
Jonas Fossing og Tone Lensebakken får nye oppgaver i Varden. Foto: Irina Høst / Varden Fossing går fra jobben som nyhetsleder til en nyopprettet stilling som redaktør for Oppdatert. Han får dermed ansvaret for breakingnyheter og hendelser.
Lensebakken, som også kommer fra stillingen som nyhetsleder, får et særskilt ansvar for lyd og podkast. Varden ønsker å satse på ulike former for lydproduksjon.
– Både Tone og Jonas har lang erfaring fra både journalistikk og ledelse. Varden satser både på grundig og dagsordensettende journalistikk, samtidig som vi skal oppdatere leserne våre fortløpende. Her blir også lyd viktig, sier sjefredaktør Eirik Haugen i Varden.
Nyhetsredaktør Lena Beathe Arneberg skal lede arbeidet med større saker, gravejournalistikk og prosjekter i avisen.
11 redaksjoner skal kjempe om sommervikarene
Torsdag 19. november skal 11 redaksjoner forsøke å overbevise unge journalister om å søke sommervikariat hos akkurat dem.
Hver redaksjon får tre minutter til å presentere seg under «Sommervikar-pitchen» på Pressens hus i Oslo.
Arrangementet gjennomføres for andre år på rad av NJ Oslo og NJ Student OsloMet, som ønsker å snu på den tradisjonelle jobbsøkerprosessen.
– Det er tøffe tider for unge journalister som prøver å få foten innenfor i bransjen. Derfor vil vi snu maktforholdet på hodet, sier Emma Louise Hegre, styremedlem i NJ Student OsloMet, i en pressemelding.
Blant redaksjonene som deltar, er NRK, TV 2, VG, Aftenposten, Dagbladet, E24, Nettavisen, Vårt Land, NTB, Romerikes Blad og Dagsavisen.
Nytt av året er at publikum skal kåre den beste presentasjonen. Etterpå blir det mulighet til å møte redaksjonene og stille spørsmål om sommervikariater. Norsk Journalistlag vil også være til stede for å svare på spørsmål om vikarers rettigheter.
Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.
NRK bruker 3 millioner i året på KI-funksjonalitet
Det opplyser økonomisjef i NRKs teknologidivisjon, Anne Marie Hveding.
Journalisten har bedt NRK om oversikt over hvor mye penger kringkasteren bruker på kunstig intelligens, hvor mye ansattes abonnementer hos KI-tjenester koster og hvor mye som brukes på større kontrakter ellers i organisasjonen.
«NRK sin hovedbruk av KI er Gemini, som er en integrert del av avtalen vi har med Google, og er ikke noe vi opplyser om», uttaler Hveding til Journalisten.
Hun kan imidlertid informere om at NRK har kostnader på om lag 3 millioner kroner i året på KI-funksjonalitet i systemene sine, ifølge Hveding.
I tillegg har de tre fulltidsressurser som jobber med å lære organisasjonen trygg og smart KI-bruk.
«Teknologidivisjonen har et KI-team som i dag består av 4 fulltidsressurser. Disse bygger og drifter felles KI-tjenester og infrastruktur», avslutter hun.
NRK-anmelder reagerer på GTA-forskjellsbehandling
NRK reagerer på at spillutgiveren Rockstar Games har gitt enkelte redaksjoner tilgang til «Grand Theft Auto VI» før lanseringen, mens andre har fått avslag. Det skriver Kampanje.
Gamer.no er trolig den eneste norske redaksjonen som har fått anmelde spillet før lanseringen natt til torsdag. Nettstedet publiserte sin anmeldelse onsdag og ga spillet ti av ti poeng.
NRK har ikke fått tilgang, til tross for at redaksjonen tidlig ba om et anmeldereksemplar.
– Vi ser en generell tilstramning av pressens mulighet til å drive fri journalistikk, sier prosjektleder for anmeldelser i NRK, Rune Håkonsen, til Kampanje.
NRKs spillanmelder Rune Fjeld Olsen mener forskjellsbehandlingen er problematisk.
– Fra et rent kommersielt og økonomisk perspektiv, forstår jeg at Rockstar ønsker å ha mest mulig kontroll over den første bølgen av anmeldelser. Men fra et forbrukerperspektiv – og fra et kulturelt og journalistisk perspektiv – er det ganske ubehagelig å se denne forskjellsbehandlingen av medier basert på en markedsplan, sier han til NRK.
Gamer.no-redaktør Fredrik Olimb avviser at nettstedet har fått tilgang på grunn av en markedsføringsplan.
Han viser til at Gamer.no har drevet spilljournalistikk i 25 år og har gode relasjoner til spillutgivere. Samtidig sier han seg enig i at det ideelle ville vært lik tilgang for alle medier.
Over én million så Norge vinne
I snitt fulgte 1.055.000 seere Norges seier over Danmark på TV 2 tirsdag kveld. På det meste var 1.246.000 seere samlet foran skjermen, klokken 22.42, opplyser TV 2 i en pressemelding.
Foto: Daniel Sannum Lauten / TV 2 Totalt var over 1,6 millioner seere innom sendingen i løpet av kampen.
– For en avslutning på tidenes landslagsår. Med nye jubeltall fra gårsdagen er vi oppe i utrolige åtte million-sendinger på TV 2 med våre beste menn i 2026. Det var vært et enormt privilegium å få formidle dette moderne, norske folkeeventyret av fotballfeber og fellesskapsfølelse, sier sportsredaktør Vegard Jansen Hagen i pressemeldingen.
Han legger til:
– Vi har satset og sendt det norske herrelandslaget i et kvart århundre. Det må være lov å si at det har vært betydelig flere gråværsdager enn solskinnsdager. Men alt er glemt og alt er tilgitt. Nå bare gleder vi oss til fortsettelsen og teller ned til storkampene i mars neste år!
Nettavisen satser på kongehuspodkast
Nettavisen har lansert podkasten «Blått blod», der et fast panel diskuterer nyheter og utviklingen rundt det norske kongehuset, skriver avisa i en pressemelding.
Panelet består av kongehusekspertene Tove Taalesen og Per Gunnar Sværen, Nettavisens sjefredaktør Frode Hansen og programleder Anders Høglund.
Anders Høglund, Tove Taalesen, Per Gunnar Sværen og Frode Hansen. Foto: Nettavisen – Vi ser stor interesse for kongehuset blant leserne våre. Nettavisen har dekket kongehuset tett gjennom mange år, og med denne podkasten vil vi gi dem som ønsker det, mer fordypning. Her får vi tid til å forklare bakgrunnen for nyhetene og diskutere spørsmålene de reiser, sier ansvarlig redaktør Alexandra Beverfjord i pressemeldingen.
Ti episoder er allerede spilt inn. Blant temaene som er diskutert, er kongehusets økonomi, prinsesse Märtha Louise, Marius Borg Høiby og kronprinsesse Ingrid Alexandras framtid.
– Kongehuset skal møtes med kritiske spørsmål, og vi skal kunne diskutere både enkeltsaker og monarkiets rolle. Samtidig skal vi være saklige, etterrettelige og tydelige på forskjellen mellom det vi vet, og det vi mener, sier Beverfjord.
Aftenposten: «Klippet burde aldri blitt sendt»
Aftenposten retter på lederplass kritikk mot NRK etter at programleder Annika Momrak skyter med automatgevær i den nye serien «Urix x Annika».
På sin debattforside slår avisen fast: «Klippet burde aldri blitt sendt».
Avisen mener innslaget bryter med et viktig journalistisk prinsipp om uavhengighet.
«Journalister skal hegne om sin uavhengighet. Yrkesgruppen har krav på beskyttelse som sivile i krig- og konfliktsoner. Våpenbruk kan viske ut dette skillet», skriver Aftenposten.
NRKs utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen har forsvart innslaget med at serien har et annet utgangspunkt enn tradisjonell utenriksjournalistikk. Han har samtidig understreket at det ville vært uaktuelt for NRKs Ukraina-korrespondent å gjøre det samme.
Aftenposten viser til at NRKs tidligere Europa-korrespondent Roger Sevrin Bruland fikk kritikk for å skyte med automatgevær på TV i 2022. Den gang erkjente Mikkelsen at det kunne sende feil signaler.
Avisen mener opptaket kan brukes i propaganda og bidra til å svekke skillet mellom journalister og stridende parter.
«For konsekvensene kan ramme langt flere enn NRK selv», avslutter Aftenposten lederen.
Serien har også fått kritikk for det samme i Morgenbladet.
Kathrine Knutsen tilbake til journalistikken
Tidligere Bygdebladet-redaktør Kathrine Knutsen (40) er ansatt som vikar i Dalane Tidende. Hun startet i journaliststillingen tirsdag, melder Dalane Tidende.
Knutsen begynte som journalist i Bygdebladet i 2011, og ble etter hvert redaktør. Etter halvannet år som redaktør gikk hun videre til kommunikasjonsarbeid i teknologibransjen, der hun har jobbet de siste årene.
– Det var lærerikt og kjekt å jobbe fra det ståstedet. Men nå blir det gøy å vende tilbake til journalistikken. Når du har brukt så store deler av arbeidslivet i journalistikken, blir det en del av din identitet. Jeg synes det er veldig givende. Det er både en viktig og kjekk jobb, sier Knutsen til Dalane Tidende.
Parallelt med jobben tar hun en mastergrad i journalistikk og kommunikasjonsarbeid ved Nord universitet.
Trump får utsatt forklaring i BBC-søksmål
USAs president Donald Trump har fått utsatt fristen for å avgi forklaring under ed i søksmålet han har anlagt mot BBC. Fristen er flyttet fra 11. desember til 22. januar 2027, skriver The Guardian.
Trump krever 10 milliarder dollar fra den britiske kringkasteren. Søksmålet gjelder en dokumentar fra BBC-programmet «Panorama», der to uttalelser fra Trumps tale 6. januar 2021 ble klippet sammen, selv om de ble gitt med nesten en times mellomrom. BBC har erkjent at klippingen var misvisende.
Trump skulle opprinnelig ha avgitt forklaring 16. oktober, men trakk seg med henvisning til saker av nasjonal betydning. BBC ba deretter retten pålegge ham å stille. Partene er nå enige om at forklaringen skal avgis i januar.
Utspørringen skal vare i sju timer og filmes, men opptaket blir bare tilgjengelig for partenes advokater. Retten har også utsatt fristen for bevisinnhenting til 29. januar.
Rettssaken er berammet til 3. mai 2027 i Florida. En føderal dommer avviste i forrige uke BBCs krav om å få søksmålet avvist.
Journalister reagerer på våpenbruk i NRK-serie
Flere erfarne utenriksjournalister reagerer på at programleder Annika Momrak skyter med en automatrifle i NRK-serien «Urix x Annika». I to av seriens tre første episoder har Momrak avfyrt skudd, først på en ukrainsk militærbase og deretter under en øvelse med finske reservister, skriver Morgenbladet.
Annika Momrak og NRK-korrespondent Fredrik Tombra i Ukraina. Foto: Marius Revold / NRK Tidligere NRK-korrespondent Odd Karsten Tveit mener NRK har gått over en grense.
– Journalister skal ikke bruke våpen. Så enkelt er det bare, sier Tveit til Morgenbladet.
Også VGs utenrikssjef Amund Bakke Foss reagerer. Han mener bildene kan misbrukes i propaganda og i verste fall sette andre journalister i krigssoner i fare. Foss mener også at NRK bruker skytingen som et dramatisk virkemiddel.
NRKs utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen understreker overfor Morgenbladet at kanalens nyhetsjournalister ikke skal bruke våpen eller la seg avbilde med våpen. Han mener imidlertid at Momrak har en annen rolle og publikumskontrakt enn en nyhetsjournalist.
Ifølge Mikkelsen oppsto begge skytescenene spontant på lukkede skytebaner, og NRK har vurdert at de bidrar til å belyse sikkerhetssituasjonen.
Motparten anker VGs innsynsseier
Schibsted Media-advokat Tone Solbakk og VG-sjef Gard Steiro. Foto: Nils Martin Silvola VG vant frem i tingretten, men nå har det internasjonale storkonsernet Procter & Gamble (P&G) levert anke i saken om utlevering av testrestultater for Tampax-tamponger.
Det opplyser Schibsted-advokat Tone Solbakk til Journalisten.
VG, som mottok partshjelp i tingrettssaken fra både Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag, mottok anken mandag, opplyser Solbakk.
Avisa har hittil ikke mottatt informasjonen om tungmetallinnhold som dommen påla P&G å utlevere.
Det var VG som ble tatt til retten av P&G, etter at avisa vant frem i Klagenemnda for miljøinformasjon. Slik er miljøinformasjonsloven innrettet.
I tingrettsdommen fra 15. oktober slår tingretten fast at VG har krav på opplysningene etter miljøinformasjonsloven. Retten avviste P&Gs argument om at innsyn kan nektes fordi produktenes testresultater lå under relevante grenseverdier.
Procter & Gamble ble pålagt å dekke VGs sakskostnader på 974.440 kroner, pluss 208.250 kroner til presseorganisasjonene, til sammen nær 1,2 millioner kroner.
VG bommet med 151,5 milliarder
I en VG-artikkel om den russiske gruveinvestoren Artem Volynets, toppsjef i et selskap som vil kjøpe Nussir-gruven i Hammerfest, fikk et manglende desimaltegn store verdimessige konsekvenser.
«I en tidligere utgave sto det at selskapet planlegger å investere 153 milliarder kroner i utviklingen av Nussir-gruven. Det var feil. Det korrekte er at selskapet planlegger å investere 1,53 milliarder kroner», skriver redaksjonen i retteloggen.
Feilen ble rettet en halvtime etter publisering mandag kveld.
Sender pressen ut i kulda under Høiby-ankesaken
Fra første dag av saken der Marius Borg Høiby sto tiltalt i Oslo tingrett i februar i år. Foto: Nils Martin Silvola Når anken fra Marius Borg Høiby skal behandles i lagmannsretten i februar og mars neste år, blir det ikke satt av areal til intervjusoner eller direktesendinger i bygget der rettssalen ligger.
Under tingrettssaken hadde pressen en halv etasje til disposisjon, men trange korridorer og begrenset plass utenfor lagmannsrettens sal M11 gjør at journalistene må rapportere fra andre steder den kommende rettsrunden.
Det blir ikke tillatt å filme eller fotografere i korridorer og fellesareal utenfor rettssal M11.
«Live rapportering og intervjuer må i utgangspunktet gjøres utendørs på fortauet utenfor rettsbygningene eller på den skjermede plassen mellom lagmannsrettens to bygg», skriver lagmannsretten i utsendt informasjon til pressen denne uka.
Journalister som er akkreditert til M11-salen kan likevel gjøre intervjuer inne i rettssalen hver dag etter rettsdagens slutt, informerer retten.
Kampanje-nederlag i klagenemnd: Får ikke Medier24-klage behandlet
Kampanje-redaktør Knut Kristian Hauger. Foto: Thor Brødreskift / Nordiske Mediedager En langvarig bransjemediestrid kan ha fått en endelig sluttstrek:
Medieklagenemnda har vurdert klage fra Kampanje, på en avvisning fra Medietilsynet, og tar ikke klagen til følge.
Saken stammer tilbake til pressestøttetildelingen høsten 2024, da Kampanje sendte klage og mente Medier24 hadde mottatt pressestøtte ulovlig over flere år.
Kampanje mente Medier24s søsteravis KOM24 mottok indirekte pressestøtte og at Medier24 brøt pressestøttereglene ved at KOM24 ikke tilhørte et eget selskap.
Daværende eier garanterte at hver pressestøttekrone gikk kun til Medier24, men tok også grep og opprettet et nytt selskap KOM24 skulle tilhøre. I dag er både Medier24 og KOM24 kjøpt opp av danske Watch Media.
Medietilsynet avviste å i det hele tatt behandle klagen, fordi de mente den kom for sent og dessuten at Kampanje ikke hadde rettslig klageinteresse i saken.
Det var også innstillingen da saken gikk til Medieklagenemnda i juni i år.
Nemnda kom til at klagefristen var oversittet, og også at Medietilsynet hadde oppfylt sin veiledningsplikt. Klagen bør ikke tas opp til behandling, og avvisningen opprettholdes, er nemndas konklusjon.
Samtidig viser nemnda til at Medietilsynet har en selvstendig plikt til å følge opp mulige ulovlige tildelinger og utbetalinger:
«Etter bestemmelsen 'skal' Medietilsynet kreve tilbakebetaling av tilskudd som er 'utbetalt i strid med forskriftens bestemmelser' eller som 'ikke er brukt i samsvar med vilkårene i forskriften eller tilskuddsvedtaket'. Tilsynets plikt er ikke avhengig av en klage. Det klager ønsker å oppnå gjennom klagen kan med andre ord oppnås gjennom tilsyn etter forskriften § 25 andre ledd», skriver nemnda.
Saksøker Pentagon for svartelisting av journalister
Pressefrihetsorganisasjonen Freedom of the Press Foundation og nettavisen The Intercept har saksøkt USAs forsvarsdepartement for å få innsyn i en angivelig intern svarteliste over journalister, skriver Washington Times.
Bakgrunnen er en telefonsamtale i juli, der The Intercept-journalist Nick Turse ifølge søksmålet fikk beskjed om at han ville bli satt på en liste over journalister som skulle ignoreres, dersom han fortsatte å stille spørsmål om iranske angrep på amerikanske militærbaser i Midtøsten.
USAs sentralkommando (CENTCOM) har avvist at det eksisterer noen slik svarteliste, skriver Washington Times.
Søksmålet kommer etter en lengre konflikt om journalisters tilgang til Pentagon under forsvarsminister Pete Hegseth. I 2025 innførte departementet nye regler som begrenset journalisters mulighet til å innhente informasjon. De fleste større mediene nektet å godta vilkårene og leverte inn adgangskortene sine.
En føderal dommer har siden kjent deler av regelverket grunnlovsstridig. Forsvarsdepartementet har anket avgjørelsene.
Egyptisk redaktør risikerer fengsel
Sjefredaktør Lina Attalah i det uavhengige egyptiske nettavisen Mada Masr risikerer ett års fengsel. Hun skal denne uken møte i retten, tiltalt for å ha publisert «falske nyheter» og drevet et nettsted uten lisens, skriver The Guardian.
I slutten av oktober beordret en egyptisk domstol Mada Masr stengt og utstyret beslaglagt.
Mada Masr ble etablert i 2013 og har siden vært blant de få gjenværende uavhengige mediene i Egypt.
– Jeg er håpefull, men jeg er redd. Jeg er åpenbart ikke klar for å gå i fengsel, men jeg vet ikke om noen kan bli klare for det, sier Attalah til The Guardian.
Saken kommer samtidig med en ny bølge av tiltak mot uavhengige medier i landet. Seks journalister fra faktasjekknettstedet Matsadaash er arrestert og anklaget for å spre falske nyheter. Ifølge Committee to Protect Journalists sitter 25 journalister fengslet i Egypt.
Mada Masr har 45 ansatte i Egypt, i tillegg til medarbeidere i eksil.
– Må være på vakt
Siren Julianne Jensen Foto: MDG – Vi er glade for at ministeren skriver at norske domstoler kan nekte å anerkjenne en britisk dom dersom den er i strid med norsk rettsorden. Det gir håp for at Barens Observer fortsatt kan forvente ytringsfrihet og pressefrihet her til lands.
Det sier stortingsrepresentant Siren Julianne Jensen (MDG) i en uttalelse til Journalisten.
Mandag ga kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery sitt svar til Jensen, som hadde stilt spørsmål om regjeringen ville stå opp for Barents Observer.
For en snau måned siden ble nettavisen saksøkt for ærekrenkelser av den russiske milliardæren Vitalij Orlov. Søksmålet gjelder fem artikler om sanksjoner mot Orlovs fiskerikonsern Norebo, og er reist ved High Court i London.
Redaktør Thomas Nilsen hevder søksmålet er et strategisk søksmål, et såkalt SLAPP, som er reist for å stilne dekningen. Orlov har overfor NRK benektet dette. Journalisten har tidligere vært i kontakt med Norebos representanter i England uten å få svar.
Jensen i MDG sier at hun merker seg at Jaffery i sitt svar uttrykker at man må være på vakt, og vurdere tiltak, for å beskytte pressefriheten i møte med strategiske søksmål.
– Det er jeg helt enig i og vi kommer til å følge dette feltet tett også fremover, sier Jensen til Journalisten.
Apple satser på videopodkaster på TV
Apple lanserer en egen seksjon for videopodkaster i Apple TV-appen. Tilbudet skal etter hvert bli gratis tilgjengelig for alle brukere, også dem som ikke abonnerer på strømmetjenesten Apple TV, skriver New York Times.
Den nye funksjonen ble mandag gjort tilgjengelig for testing blant utviklere. Videopodkastene skal senere kunne sees på over én milliard enheter som har Apple TV-appen, inkludert smart-TV-er.
Apple vil samtidig utvide tilbudet av videopodkaster i sin vanlige podkastapp.
Satsingen kommer etter at Apple har mistet posisjonen som den største podkastplattformen i USA. Spotify passerte Apple i 2022, mens YouTube overtok førsteplassen i 2024. Ifølge tall fra Edison Research er YouTube fortsatt størst, foran Spotify og Apple Podcasts, skriver New York Times.
Apple opplyser at podkaster som har tatt i bruk video i selskapets podkastapp, i gjennomsnitt har opplevd en publikumsvekst på over 20 prosent blant de største programmene.
Romerikes Blad er årets mediehus i Amedia
Romerikes Blad vant Årets mediehus i Amedia 2026. Foto: Werner Juvik Mandag kveld har Amedia delt ut interne journalistikkpriser, under konsernets innholdsforum der rundt 350 redaksjonelle medarbeidere fra både Norge og Danmark er samlet på Thon Hotel Airport Hotel, Gardermoen.
Romerikes Blad stakk av med pris for årets mediehus i Amedia.
– Romerikes Blad har utmerket seg med høy redaksjonell kvalitet, noe som også gjenspeiles i de mange nominasjonene til årets priser. Samtidig har avisa bygget sterke bånd til leserne og tatt modige grep for å nå et yngre publikum, sier juryleder John Kvadsheim i Amedia i en pressemelding.
Drammens Tidende fikk Den store Amediaprisen for prosjektet «Sykehuset som flyttet».
Juryen trekker særlig fram historiene om sårbare pasienter, kuvøsebarn som ble fraktet med politieskorte og ansatte som slukket lyset på det gamle sykehuset for siste gang.
– Drammens Tidende har vist en imponerende journalistisk bredde. Redaksjonen har kombinert grundig undersøkende journalistikk med nyttig informasjon til innbyggerne og sterke menneskelige historier, sier Kvadsheim.
Amedia delte ut journalistikkpriser på Gardermoen. Foto: Werner Juvik En rekke andre priser ble delt ut:
Årets historiefortelling: Berlingske, «Det falske tip».
Årets undersøkende journalistikk: Nordlys, «Kommunedirektøren og anbudsskandalen».
Årets undersøkende journalistikk: Strandbuen, «Fra enstemmig vedtak til full stopp».
Årets relasjonsbygger og profil: Avisa Oslo / Fredrikke Urholt og Ulrik Edh.
Årets podkast: Gudbrandsdølen Dagningen og Faktisk, «Hvem trollet Innlandet?»
Årets innovasjon og nyskaping: Bondebladet, kalkulator for jordbruksoppgjøret.
Årets kortvideo: Trønder-Avisa, «Tatt av raset».