Roser eier for å holde seg unna redaksjonelle avgjørelser

Styret i Trønder-Avisa har gitt administrerende direktør og sjefredaktør Sivert Rossing permisjon fra 16. oktober til 15. juni neste år, skriver avisa. I perioden konstitueres Gunn Magni Galaaen som sjefredaktør og Geir Jonny Rognan som administrerende direktør i Trønder-Avisa og konsernsjef i TA Media.

Rossing opplyser at permisjonen kombinerer ferie og foreldrepermisjon etter at han og samboeren nylig fikk sitt tredje barn. Familien skal tilbringe åtte måneder på Gran Canaria.

Galaaen, som har vært redaktør i Trønder-Avisa i nærmere 15 år, blir avisens første kvinnelige sjefredaktør.

– Dette er historisk. Samtidig er det litt trist at det først skjer i 2025, sier hun til egen avis.

Sammen med Rognan planlegger hun å videreføre den kursen dagens ledergruppe har lagt.

– Vi har god kontroll på økonomien og gode lesertall. Det handler om at vi leverer høy kvalitet og er nyhetsledende i vårt område, sier Rognan til egen avis.

NRK har sendt inn et revidert planforslag for sitt nye hovedkontor på Normannsløkka til Plan- og bygningsetaten i Oslo, opplyser kringkasteren i en pressemelding.

Samtidig er arbeidet med demontering og riving på tomten i gang.

Planforslaget er utarbeidet av arkitektteamet Nordic Office of Architecture sammen med Arup Architecture og Rodeo Arkitekter, og bygger videre på vinnerkonseptet «Sirkulær». Ifølge NRK er prosjektet nå bedre tilpasset faktiske behov, med redusert volum og areal.

– Det reviderte planforslaget er mer presist innrettet mot det bygget NRK faktisk skal ha, sier prosjektdirektør Tor Hoel i meldingen.

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen beskriver oppstarten av rivingsarbeidet som et viktig skritt:

– Vi bygger ikke bare et nytt hovedkontor, men et moderne og bærekraftig mediehus som skal legge til rette for fremtidens NRK.

NRK planlegger å sende inn det endelige planforslaget i januar 2026, med mål om bystyrevedtak før sommeren samme år. Byggestart er planlagt til før sommeren 2026.

Sosiale medier fortsetter å vokse som annonsekanal, viser nye tall fra Mediebyråforeningens mediebarometer for tredje kvartal.

Kategorien økte med 7,3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, og står nå for 12,2 prosent av de totale medieinvesteringene via norske mediebyråer.

– Det er fascinerende at sosiale medier fortsatt trekker jevnt oppover til tross for all kritikk og fokus på viktigheten av norske publisister, sier Jonas Buskop, investeringsdirektør i Omnicom Media Group, i en pressemelding.

Ifølge Buskop er veksten et uttrykk for at annonsørene fortsatt prioriterer kanaler som gir bred rekkevidde og presis målretting – selv om debatten om plattformenes samfunnsansvar og innflytelse på medieøkonomien har tiltatt.

Totalt viser mediebarometeret en samlet vekst i medieinvesteringene på 2,5 prosent hittil i år. TV og utendørsannonsering vokser mest, mens display-annonsering ligger stabilt sammenlignet med i fjor, ifølge Mediebyråforeningen.

Mediedivisjonen i NHST Holding, DN Media Group, økte inntektene til 246,5 millioner kroner i tredje kvartal, opp fra 239,4 millioner i samme periode i fjor, viser ferske tall fra selskapet.

Abonnementsinntektene steg til 179,4 millioner kroner, en økning på nær 9,7 prosent fra året før. Andelen heldigitale abonnementer er nå 65,2 prosent, mot 62,8 prosent i tredje kvartal 2024.

– Etterspørselen etter næringslivsjournalistikk av høy kvalitet fortsetter å vokse. Utviklingen bekrefter at Dagens Næringsliv og våre bransjepublikasjoner står sterkt. Vi satser videre på teknologi og kompetanse, sier konsernsjef Baard Haugen i NHST Holding i en pressemelding

Samtidig falt driftsresultatet (EBITDA) fra 37,6 millioner kroner i fjor til 34,5 millioner kroner i tredje kvartal i år. Nedgangen skyldes lavere inntekter fra annonser og arrangementer, samt økte kostnader som følge av inflasjon.

Washington Post melder at rundt 15 medieaktører har signert og godtatt de nye pressereglene USAs forsvarsminister Pete Hegseth har innført.

Resten av de akkrediterte journalistene ved Pentagon – over 250 personer – leverte tilbake pressekortene sine i protest mot reglene, som forbyr journalister å søke informasjon som ikke er godkjent av myndighetene.

Høyreorienterte medier som The Federalist, One America News og Epoch Times har godtatt vilkårene, men større konservative medier som Fox News, Newsmax og Washington Examiner har nektet å signere.

Blant de øvrige som har signert er hovedsakelig frilansere, utenlandske medier og små uavhengige aktører som publiserer på sosiale medier.

Etter masseflukten skrev Pentagons talsperson Sean Parnell på X at de avtroppende journalistene var «selvrettferdige», og la til med en truende antydning: «The best is yet to come!»

Under Prix Europa vant NRK prisen «Best European Online Media Project» for avsløringen «På innsiden av svindelsentralen» – om bakmenn i et internasjonalt nettverk av tekstmelding-svindlere.

Prosjektet var et samarbeid mellom NRKbeta og graveredaksjonene i NRK Fakta og NRK Midt.

NRK samarbeidet også med den tyske allmennkringkasteren BR/ARD og den franske avisen Le Monde.

Dette er tredje året på rad at NRK vinner prisen for beste online media-prosjekt under Prix Europa.

I 2024 vant NRK for prosjektet Norge i rødt, hvitt og grått og i 2023 for historien «Smellet».

Under årets Prix Europa vant også NRK/Medieoperatørene AS prisen for beste videoprosjekt om identitet, mangfold og inkludering med dokumentaren «Ping Pong Family».

Prix Europa, som i år ble arrangert 5.-10. oktober, er en årlig konferanse og konkurranse for europeiske kringkastere.

Nærmere 600 innsendte bidrag deltok i konkurransen, hvorav 162 gikk videre til en jury-vurdering.

Rundt 40–50 journalister forlot Pentagon natt til onsdag i protest mot nye rapporteringsregler innført av krigsminister Pete Hegseth. Det melder Associated Press (AP).

Reglene krever at pressefolk signerer en avtale som forbyr dem å dekke, og å be om informasjon, som ikke er forhåndsgodkjent.

– Det er trist, men jeg er også stolt over at pressekorpset står sammen, sier Nancy Youssef fra The Atlantic, ifølge AP.

Fristen for å skrive under gikk ut tirsdag, og dermed måtte journalistene levere inn pressekortene sine. President Donald Trump på sin side, støttet tiltaket og Hegseth da han snakket med pressen ved Det hvite hus tirsdag.

– Jeg tror han mener pressen er svært forstyrrende når det gjelder verdensfreden. Pressen er veldig uærlig, sa Trump.

Det er kun det svært Trump-vennlige mediet One America News Network som har skrevet under på avtalen, mens medier som AP, Reuters, The New York Times, Fox og det konservative Newsmax – ba sine journalister forlate bygningen i stedet for å signere avtalen.

– Å godta å ikke innhente informasjon er å godta å ikke være journalist, sier Youssef fra The Atlantic, ifølge AP.

Pentagon Press Association har fordømt tiltaket som et angrep på pressefriheten.

New York Posts kjendisspalte Page Six har lansert en egen seksjon viet utelukkende til Taylor Swift. Den nye satsingen, kalt Page Swift, samler nyheter, rykter og analyser om superstjernen – fra turnéer og prisutdelinger til mote og privatliv.

Page Six, kjent for sin tabloide og frekke stil, dukket opp i New York Post på 1970-tallet, og har senere blitt et digitalt univers med egne videoer, podkaster og sosiale medier-kanaler.

Statssekretær Sissel Kruse Larsen og ektemannen Kristian Mykleset har begge klaget Nettavisen inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU), skriver Medier24.

Klagen gjelder en rekke artikler publisert i sommer.

Kruse Larsen mener Nettavisen i over 20 saker forsøkte å skape et bilde av at hun nekter å svare, selv om hun ifølge klagen hadde besvart 35 spørsmål på e-post. Hun anfører også at sterke beskyldninger ble publisert uten at hun fikk dem forelagt, og reagerer på hetsende kommentarer som ble stående i avisens kommentarfelt.

Myklesets klage gjelder omtale av hans eierskap i Kruse Larsen AS. Han reagerer også på rekkefølgen artiklene er publisert. Et intervju med Mykleset, hvor han klargjorde klargjorde både intensjon og eierskapsforhold, ble først publisert etter to andre artikler med politiske kommentarer fra Geir Pollestad (Sp) og Alfred Bjørlo (V).

Dette har Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum tidligere uttalt at var uheldig.

Til Medier24 skriver Stavrum at Nettavisens grunnleggende syn er at det var riktig og viktig å problematisere koblingen mellom en statssekretær og et kommunikasjonsbyrå.

Han opplyser at redaksjonen vil besvare de konkrete anførslene i sitt tilsvar til PFU.

– Fra og med 15.10.25 gjør vi en teknisk justering som vil gi et mer presist bilde av hvor mange som lytter til podkaster, opplyser styreleder i Podtoppen, Erik Saastad, i en epost til Journalisten.

Bakgrunnen, forklarer han, er at de fleste mobiltelefoner i dag skifter internettadresse jevnlig for å ivareta personvernet til brukerne. Når en lytter telles flere ganger fordi telefonen har skiftet adresse, kan det gi for høye tall.

– Dette er en utvikling som har skjedd gradvis, og vi tilpasser nå målingen slik at den tar hensyn til dette, fortsetter han.

For enkelte podkaster kan det bety en nedgang på rundt 10–15 prosent i antall unike ukentlige lyttere, opplyser Saastad.

– Effekten vil variere, og gjelder først og fremst podkaster som bruker systemer tilpasset den nyeste internettstandarden.

Han peker på at endringen ikke betyr at færre hører på podkast, men at tallene blir mer nøyaktige.

Podtoppen eies av NRK, Schibsted, Bauer Media, P4-gruppen og Moderne Media, og finansieres av eierne og andre aktører som er med i målingen.

Lokalavisene kommer godt ut av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026, mener Landslaget for lokalaviser (LLA).

En av de største endringene er dobling av tilskuddet til Samarbeidsdesken, som får to millioner kroner neste år. Desken er et samarbeid mellom over 100 lokalaviser, LLA, Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.

– Vi er svært glade for at regjeringen øker tilskuddet til Samarbeidsdesken. Det vitner om en forståelse for at lokalavisene gjør en viktig jobb for folk, sier LLAs generalsekretær Tomas Bruvik i en pressemelding.

Han roser regjeringen for å videreføre ordningene som støtter mediemangfoldet, men peker samtidig på behovet for et større løft i pressestøtten.

– Det skal vi formidle i arbeidet med de fireårige styringssignalene som legges fram for Stortinget neste år, sier Bruvik.

I forslaget til statsbudsjett som ble publisert tirsdag morgen er NRK tildelt en støtte på 7,76 milliarder kroner. Det er 268 millioner kroner mer enn fjoråret, som innebærer en økning på om lag 3,6 prosent.

I det fireårige styringssignalet som ligger til grunn for budsjettet, skal de økonomiske rammene for NRK justeres årlig i takt med pris- og lønnsvekst.

SSB opererer med en prisvekst på 3,6 prosent de siste tolv månedene, mens prognosene for året ligger på 3 prosent. I årets lønnsforhandlinger fikk alle NJ-medlemmer i NRK en lønnsøkning på minst 4,1 prosent,

– Det er positivt at regjeringen er tydelig på hvor viktig sterke redaktørstyrte medier er, men vi kunne ønske at det ble fulgt opp enda tydeligere i praksis, sier administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening, Randi S. Øgrey, om regjeringens forslag til statsbudsjett.

– Regjeringen har mange gode strategier på styrkning av motstandskraft i samfunnet. Vi er glade for at regjeringen bevilger 45 millioner kroner til utvikling av en norsk språkmodell, basert på innhold fra norske medier, med avklarte rettigheter. Det er også positivt at regjeringen bevilger 263 millioner til nytt anbud for avisdistribusjon. God distribusjon er avgjørende for at abonnenter over hele landet skal få tilgang til journalistikk, og statlige anbudskontrakter er en forutsetning for dette.

Men at nullmoms ikke er løst, er MBL svært kritisk til:

– Vi konstaterer at momsproblematikken fortsatt er uløst og skaper uforutsigbarhet i en tid hvor mediene trenger å investere mer i lyd og levende bilder for å nå unge brukere, sier Øgrey.

Leder for Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad, er glad for at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett øker støtten til flere medieinstitusjoner:

– At regjeringen styrker Institutt for journalistikk, Senter for undersøkende journalistikk og Samarbeidsdesken, er viktige bidrag for økt kompetanse blant våre medlemmer. Samtidig står mediene i en krevende tid, og det er behov for flere treffsikre tiltak, sier Tryggestad.

Det er flere ting i budsjettforslaget som han savner:

– Særlig savner vi grep for å nå unge mediebrukere. Nå fester vi vår lit til at Stortinget sikrer flertall for vårt forslag om å øke innovasjonsstøtten med ti millioner kroner, slik at mediene kan få økonomisk støtte til å prøve ut flere ulike modeller for å nå unge.

NJ-lederen trekker fram at det tidligere er kjent at regjeringen vil videreføre anbudet for ombæring av papiraviser.

– Det er svært positivt at regjeringen sikrer videre distribusjon av papiraviser. Det er fortsatt en stor andel av befolkningen som leser papir. Distribusjonen bidrar til å opprettholde det norske mediemangfoldet, sier Tryggestad.

NJ er i likhet med Norsk Redaktørforening fornøyd med at regjeringen sikrer etableringen av et nasjonalt senter for kildebevissthet.

– Et slikt senter er en viktig del av totalforsvaret og er ment å omfatte mange samfunnsaktører, hvor mediene er en naturlig del. Derfor har også Norsk Presseforbund gått inn som en av stifterne, sier Tryggestad, og legger til:

– Men det er viktig å presisere at dette ikke må sees på som er del av mediestøtten, men et bredt anlagt samfunnstiltak.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Generalsekretær Reidun K. Nybø i Norsk Redaktørforening er glad for at regjeringen foreslår å støtte forslaget om et senter for kildebevissthet med 20 millioner kroner:

– Det er positivt at regjeringen har forstått at det er klokt å satse på et senter som skal jobbe for økt kompetanse om kildebevissthet i befolkningen og at det er viktig at senteret har sitt utspring i sivilsamfunnet, sier Nybø.

– Vi er stolte av å ha fått være med på dette fra starten og bidrar gjerne videre, men det er viktig å understreke at dette ikke er et presseinitiativ. Her går akademia og organisasjons-Norge sammen om etableringen av en uavhengig stiftelse. Det er viktig at denne typen arbeid skjer med utspring i sivilsamfunnet og ikke er et myndighetsorgan.

Nybø mener at det også er positivt at regjeringen vil bevilge 45 millioner kroner til at Nasjonalbiblioteket kan inngå en avtale for å bruke aviser i trening av norske og samiske språkmodeller.

– Vi er også tilfreds med ekstra bevilgninger til Institutt for Journalistikk, Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og samarbeidsdesken til Landslaget for lokalaviser, NRK og SUJO.

Senere i høst kommer de fireårige styringssignalene i mediepolitikken. Nybø venter i spenning på disse.

– Det er helt avgjørende at regjeringen er ambisiøse og fremoverlente. De redaktørstyrte mediene har vært gjennom mange år med store inntektskutt. Reduserte annonseinntekter, endrede brukervaner, konkurranse fra internasjonale tek-selskaper og kunstig intelligens gjør at endringene skjer svært raskt. Da må vi også ha mediepolitiske verktøy som er tilpasset de nye utfordringene.

NR-ledere legger til:

– Myndighetene har de siste årene understreket medienes helt sentrale rolle som en del av totalberedskapen. Det må også synliggjøres i en framtidsrettet mediepolitikk.

Nybø avslutter:

– Selv om vi har flere mindre tiltak å glede oss over i forslaget til statsbudsjett, så er vi bekymret for den generelle medieøkonomien i årene som kommer.

Senest i slutten av september sendte Norsk Journalistlags organiserte i TV 2 et brev til Finansdepartementet der de krevde momsfritak for nyheter med lyd og levende bilder.

Det kan de TV2-ansatte imidlertid se langt etter i budsjettforslaget som ble publisert tirsdag.

Momsfritaket ble fjernet i 2023 og rammet TV 2 ekstra hardt, som anslår at pennestrøket koster dem 200 millioner kroner i året. Det får selvsagt konsekvenser for både tilbudet og de ansatte, mener TV 2-klubben.

Presseorganisasjonene har helt siden fjerningen krevd at avgjørelsen reverseres, og også Medietilsynet mener plattformnøytrale momsregler må gjeninnføres for å sikre mangfold og demokrati.

I regjeringens forslag til statsbudsjett er det satt av 456,3 millioner kroner til potten produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier – også kjent som den direkte pressestøtten. Det er en økning på cirka 15,8 millioner kroner, eller cirka 3,6 prosent, som er prisveksten de siste 12 månedene ifølge SSB.

Støtte til innovasjon og utvikling foreslås økt til 24,5 millioner, mens tilskuddet til samiske aviser er foreslått å være 46 millioner. Også disse postene er kun justert med anslått prisvekst.

I forslaget for statsbudsjett for 2026 foreslår regjeringen at det gis 20 millioner kroner i tilskudd til opprettelse av Tenk – senter for kildebevissthet.

Senteret er et initiativ fra Faktisk.no, men skal etter søknaden opprettes som en uavhengig stiftelse som skal arbeide for å styrke kildebevisstheten i befolkningen, skriver regjeringen.

Senteret skal opprettes som en stiftelse med NTNU, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Den norske forleggerforening og Norsk Presseforbund som stiftere og skal bygge videre på det som allerede gjøres av Faktisk’ skoleavdeling Tenk, men skal blant annet utvides til å inkludere flere målgrupper.

Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, påpeker at redaktørstyrte medier er en sentral del av samfunnets beredskap mot desinformasjon, men ikke tilstrekkelig alene.

– Vi ønsker å bygge en sterk og selvstendig organisasjon som kan bidra til å ruste neste generasjoner i møte med et stadig mer krevende informasjonslandskap. For oss har det vært avgjørende at et slikt senter må springe ut fra ulike sektorer i samfunnet, noe som gjenspeiles i de fire aktørene.

I tillegg til undervisning, skal senteret være en pådriver for samarbeid mellom relevante kunnskaps- og forskningsmiljøer for å fremme ny kunnskap og forskning innen feltet, skriver aktørene i en pressemelding.

– Det er svært gledelig at regjeringen ønsker å støtte Senter for kildebevissthet. En av universitetenes fremste oppgaver er å styrke samfunnets evne til å skille fakta fra fiksjon. At vi nå får midler over statsbudsjettet til å etablere senteret, er en viktig anerkjennelse av utdanning og forskningens rolle i å sikre troverdig informasjon i en tid preget av desinformasjon, sier Tor Grande, rektor ved NTNU.

Det var Faktisk.no som i et innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet i fjor foreslo at det opprettes et Senter for kildebevissthet, med utgangspunkt i arbeidet som gjøres i skoleavdelingen Tenk.

Medarbeiderne i skoleavdelingen vil overføres til senteret når det etableres.

– Vi er svært fornøyd med at fire så sterke og betydningsfulle samfunnsaktører går sammen om å etablere Senter for kildebevissthet. Sammen representerer de utdanning, frivillighet, forlagsbransjen og pressefrihet – fire viktige pilarer i et demokrati, sier NRKs Helje Solberg, som har ledet prosjektarbeidet med å konkretisere planene for senteret.

Netflix tar sitt første store steg inn i podkastverdenen gjennom et nytt partnerskap med Spotify, skriver medienyhetsbrevet Status.

Avtalen ble kunngjort tirsdag, og innebærer at utvalgte videopodkaster fra Spotify Studios og The Ringer – blant annet «The Bill Simmons Podcast» – blir tilgjengelige på Netflix fra tidlig i 2026.

For Netflix kan samarbeidet også sees som et grep for å konkurrere med YouTube, som i dag dominerer markedet for videopodkaster, skriver Status.