Schibsted står fast på å ikke eie distribusjon

Stjernberg (29) ble hentet fra TV 2 til BA i en prosjektstilling for å fronte avisens satsing på levende bilder i fjor sommer. Nå gjøres stillingen permanent. Det melder BA i en pressemelding.

– BA mener alvor med satsingen på video. Derfor har vi ansatt en av byens dyktigste videojournalister. Magdalena er allerede en profil i Bergen, med tilstedeværelse og journalistisk teft som gjør henne til et funn for oss og våre lesere, sier Geir Jetmundsen, redaktør for breaking og publisering.

Stjernberg ser frem til å bidra til at BA blir enda mer synlig på video og til å lage enda mer spennende videojournalistikk, heter det i pressemeldingen.

– Jeg er veldig glad for at BA satser på video, og dette er virkelig drømmejobben. Det beste jeg vet er å komme meg ut og snakke med bergensere og fortelle historiene deres, sier hun.

Da Stjernberg startet i prosjektstillingen, var målet å styrke BAs tilstedeværelse og synlighet på BA.no og i sosiale medier. Resultatene har ikke latt vente på seg, og ifølge BA, er de nå den største lokalavisen på video i Amedia.

– Vi har en skikkelig dyktig gjeng som jobber dedikert med video i BA, og jeg er utrolig glad for at Magdalena blir med oss videre. Hun har på kort tid utmerket seg som en kreativ kraft i redaksjonen, sier ansvarlig redaktør Guro Valland.

Hun legger til at avisen har ambisiøse målsetninger når det kommer til video.

– BA tar enda mer plass i byen når vi også lykkes med video, og jeg gleder meg til å utvikle tilstedeværelsen vår enda mer i tiden fremover.

Tidligere sjefredaktør i Dagens Næringsliv og DN Media-topp Amund Djuve skal lede granskningskommisjonen som skal se både på utenrikstjenesten og andre myndigheter i lys av Epstein-saken, melder blant andre NRK.

Djuve takket av som direktør for DN Media Group 1. november i fjor. Da ble det meldt at han skulle ha en rådgivende stilling i konsernet frem til 1. mai i år.

Djuve var DNs sjefredaktør i 2019, da avisa avslørte koblinger mellom Terje Rød-Larsen og Jeffrey Epstein, som døde i fengsel i august samme år.

Meta bør ikke erstatte profesjonell faktasjekk med «Community Notes» globalt. Det fastslår Meta Oversight Board i en ny rådgivende uttalelse, omtalt av Nieman Lab.

Tilsynsrådet advarer særlig mot å rulle ut ordningen i land med politisk uro, konflikt eller svake ytringsfrihetsforhold. En global utvidelse kan «utgjøre betydelig risiko for menneskerettighetene og bidra til konkrete skadevirkninger som Meta har ansvar for å unngå eller rette opp», heter det.

Bakgrunnen er at Meta i 2025 avviklet sitt faktasjekkprogram i USA og erstattet det med Community Notes, der brukere selv merker misvisende innhold.

Tilsynsrådet peker på flere svakheter ved modellen, blant annet manglende konsekvenser for brukere som sprer feilinformasjon.

«Forsinkelser i publisering av merknader, det begrensede antallet publiserte merknader og avhengigheten av et pålitelig informasjonsmiljø skaper alvorlig tvil», skriver rådet.

Kritikken får støtte fra faktasjekk-miljøer.

Angie Drobnic Holan i International Fact-Checking Network mener Meta bør gjeninnføre profesjonell faktasjekk i USA før neste valg.

Et flertall i Stortingets presidentskap gikk i dag inn for å utrede behovet for et nasjonalt lobbyregister, som kan omfatte både Stortinget og regjeringen.

– Åpenhet om hvem som forsøker å påvirke politiske beslutninger, er en demokratisk selvfølge i mange europeiske land. Det bør det også være i Norge, sier leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad.

Forslaget, som kommer fra Venstre, innebærer at det skal utredes ulike modeller for registrering av lobbyvirksomhet.

Bakgrunnen er økt oppmerksomhet om påvirkningsarbeid og behovet for større åpenhet rundt kontakten mellom politikere og interessegrupper.

– Men åpenhet kan ikke utredes i det uendelige. Nå må arbeidet følges opp med et konkret forslag om å etablere et lobbyregister, sier NJ-lederen.

Avvist tidligere

Lignende forslag har tidligere blitt avvist i Stortinget, som da har pekt på journalføring, offentlige høringer og publisering av møter som bidrag for åpenhet.

Flere europeiske land har likevel innført lobbyregister de siste årene, og internasjonale organer som GRECO anbefaler slike ordninger. Presidentskapet mener derfor det er naturlig å utrede saken nærmere, blant annet med lærdom fra andre land.

En eventuell innføring av lobbyregister vil først bli vurdert etter at utredningen foreligger.

Faktisk og Gudbrandsdølen Dagningen lanserer i disse dager en undersøkende podkast om en mystisk Facebook-gruppe.

Serien publiseres løpende gjennom påsken, og kalles en «uvanlig påskekrim».

I innsalgsteksten heter det:

«Høsten 2024 eksploderer striden om skolenedleggelsene i Innlandet. Ungdom gråter. En ordfører erklærer krig. Midt i kaoset fyrer en Facebook-gruppe opp temperaturen. Men noe skurrer, for hvem står egentlig bak? Er det en russisk operasjon slik noen hinter til, eller kan noen tjene penger på å selge mitt og ditt engasjement? Bli med på en jakt som tar oss langt fra Innlandet.»

Prosjektet har fått støtte fra Pressens faglitterære fond, ifølge Faktisk fordi de deler mye metode i podkasten om hvordan man avslører falske profiler.

Det melder NRK Nordland i en pressemelding. Han går dermed inn i ledergruppen sammen med redaksjonssjef Ole Marius Rørstad, under ledelse av distriktsredaktør Vibeke Madsen.

Budalen ble valgt blant seks søkere til stillingen. Han har jobbet i NRK Nordland i 16 år, og har de siste tolv årene vært vaktsjef i redaksjonen.

– Jeg har vært med på mye i NRK. Nå blir det spennende med en ny utfordring. Jeg er veldig glad for tilliten og gleder meg til å komme i gang, sier Budalen i pressemeldingen.

Han overtar etter Adrian Dahl Johansen, som tidligere i vinter varslet at han gir seg som redaksjonssjef etter ni år, men fortsetter som journalist i NRK Nordland.

Som redaksjonssjef får Budalen, sammen med Rørstad, ansvar for den daglige nyhetsproduksjonen, samt personalansvar og oppfølging av prosjekter og administrative oppgaver.

En privat telefonsamtale mellom en journalist i Politico og en EU-tjenesteperson er blitt avlyttet og publisert på YouTube, skriver Politico.

Opptaket, som varer i ni minutter og stammer fra en samtale 3. mars, ble lagt ut 16. mars og har fått flere tusen avspillinger. Samtalen skal ha handlet om forhold knyttet til Ungarn og Ukraina.

I en e-post til ansatte opplyser redaktørene Kate Day og Carrie Budoff Brown at mediehuset har gjennomført en intern sikkerhetsgjennomgang:

«Våre interne gjennomganger har ikke funnet bevis for at noen enheter, nettverk eller systemer er blitt kompromittert.»

De legger til: «Vi vil ikke la oss skremme av et tilsynelatende forsøk på å gripe inn i uavhengig journalistikk».

Politico opplyser at de ikke har klart å fastslå hvordan opptaket er gjort eller hvem som står bak publiseringen. EU-institusjonen der tjenestepersonen jobber, vil ikke kommentere saken.

Vinnerne av Riksmålsforbundets mediepriser 2026 er kåret:

Lytterprisen går til Torbjørn Røe Isaksen, Gullpennen går til Sanna Sarromaa og TV-prisen går til Espen Aas.

På hver sin måte fremviser de tre riksmålsprisvinnerne ypperlig språkbruk og formidlingsevne, mener juryene.

– Med sine friske utspill vet Sanna Sarromaa å erte på seg alt fra gråstein til det norske folk. Men hun gjør det med en språklig finesse og retorisk snert som er en Gullpenn-vinner verdig, sier juryleder Tom Egeland i en pressemelding.

Sarromaa jobber nå for Minerva.

«En sterk formidler», sier TV-prisjuryen om programleder Espen Aas i NRKs Debatten.

– Det finnes programledere som leder sendinger, og programledere som løfter dem, slik Espen Aas gjør. Han snakker klart og presist, og forstår hva han snakker om, sier TV-prisjuryleder Hans Rossiné.

Lytterprisvinner Torbjørn Røe Isaksen får ros for både presist og fargerikt språk i podkaster som Stopp verden og E24-podden.

– Hans gode formidlingsevne gjør de mest kompliserte forhold forståelig. Den kloke, verbalt slagkraftige og ofte muntre porsgrunnsgutten høres av tusener hver uke, sier Kalle Lisberg, juryleder for Lytterprisen.

De tre riksmålsprisene vil bli utdelt på et åpent arrangement 29. april i Oslo Militære Samfund.

VG blir ikke bøtelagt etter å ha publisert navnet til en fornærmet kvinne under rettssaken mot Marius Borg Høiby. Det kommer frem i et brev fra Oslo tingrett, skriver TV 2.

Navnet ble publisert i VGs livesenter og lå ute i 47 sekunder før det ble fjernet. Avisen beklaget hendelsen og omtalte det som en «menneskelig feil». Den ansvarlige journalisten ble også bortvist fra retten.

Retten opplyser at den ikke vil gå videre med rettergangsbot.

«Retten vil derfor ikke av eget tiltak sette i gang en prosess knyttet til rettergangsbot overfor VG», heter det i brevet, som er signert dommer Jon Sverdrup Efjestad, ifølge TV 2.

VG har på sin side vist til at kjennelsen om referatforbud var uklar.

– Dette var et brudd på VGs egne kjøreregler, men i kjennelsen om referatforbud var det ikke tilstrekkelig klart formulert at forbudet også omfattet Frogner-kvinnen, sier konstituert nyhetsredaktør Anders Sooth Knutsen til TV 2.

Oslo tingrett erkjenner samtidig at formuleringene kunne være misvisende.

«Kjennelsen i seg selv inneholdt imidlertid misvisende henvisninger», skriver retten i brevet.

Flere medier brøt også referat- og fotoforbud under rettssaken. Dommeren reagerte på gjentatte brudd og uttalte at «tilliten til pressen begynner å bli slitt».

I en lukket behandling besluttet Pressens Faglige Utvalg (PFU) å felle Aftenposten for brudd på god presseetikk, etter klage fra Subjekt-redaktør Danby Choi.

Klagen gjaldt Aftenpostens omtale av at Choi ble pågrepet og fikk telefonen beslaglagt av politiet, i forbindelse med en straffesak som senere ble henlagt.

Choi hadde klaget inn Aftenposten på en rekke punkter. Aftenposten ble felt på ett.

«Det var av offentlig interesse å omtale at en sjefredaktørs telefon ble beslaglagt og ransaket, og redaktøren måtte akseptere å bli omtalt med navn og bilde i sammenhengen. Aftenposten ble imidlertid felt av PFU for ikke ha opptrådt tilstrekkelig varsomt da avisen publiserte en video på Tiktok», skriver PFU.

– Et paradigmeskifte

– Jeg er stolt over å ha løftet en ny problemstilling opp for PFU. Leder i Pressens faglige utvalg omtaler i dag klagen min som et paradigmeskifte. Dette er en seier for den anstendige journalistikken, og for redaktøransvaret, skriver Choi på Facebook etter konklusjonen.

I innlegget sitt omtaler han Aftenpostens kontakt som en klappjakt, og hevder de har brukt spekulasjoner og personangrep i sitt forsvar ovenfor PFU. Han ber om en beklagelse fra avisen.

Stiller TikTok-spørsmål

– Vi er glad for at innholdet i journalistikken ikke ble felt. PFU hadde ikke innvendinger til det journalistiske håndverket i artikkelen eller videoen. Chois klagepunkter om identifisering og omtale av beslaget av hans telefon ble avvist av PFU, uttaler stabssjef Morten Andersen til Journalisten.

Det Aftenposten ble felt for, var et søkefelt som dukket opp under videoen de publiserte på TikTok, med belastende søkeord knyttet til Chois navn. Avisa ble felt på Vær varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

– Under TikTok-videoen dukket det opp et søkefelt hvor det fremgikk opplysninger som Aftenposten hverken har publisert eller hatt muligheten til å moderere. PFU plasserte likevel ansvaret for denne informasjonen hos Aftenposten, uttaler Andersen.

– Denne fellelsen åpner for flere grunnleggende spørsmål om norske mediers tilstedeværelse på plattformen. Alle norske medier står overfor samme problemstilling, inkludert Subjekt. Det er mange eksempler på at TikTok plasserer problematiske KI-genererte søkeord i søkefeltene under medienes videoer, avslutter Aftenpostens stabssjef.

Hør Journalistens podkast-episode om saken, fra da saken først ble kjent:

Steigan.no-redaktør Pål Steigan klaget Nettavisen til Pressens Faglige Utvalg etter to publiserte innlegg, fra to forskere, i Nettavisen.

Steigan ønsket å svare på innleggene med et tilsvar, men Nettavisen sa nei.

Nettavisen oppga i sitt tilsvar at dekningen startet med en nyhetssak der Steigan ga tilsvar og nevnte forskernes forskning.

«Forskerne fikk derfor tilsvar, og i deres innlegg skrev de at Steigan feilsiterte og misbrukte forskningen deres. Slik avisen så det, måtte den kunne sette sluttstrek her, etter at en angrepet part (forskerne) hadde fått svare. Nettavisen mente også at forskerne ‘eier’ fasiten på egen forskning, og at det ikke var interessant at klager skulle gjenta sin tolkning. Videre understreket avisen at det er viktig at ‘alternative’ røster som Steigan får slippe til i redaktørstyrte medier, men hvis det betyr endeløse runder med kverulering, uten at avisen kan stoppe debatten, vil det føre til at avisen holder seg unna denne typen debatter», oppsummerte PFU-sekretariatet om tilsvaret.

Sekretariatet foreslo å uttale at PFU var «isolert sett enig» med Steigan i at de to debattinnleggene utløste hans tilsvarsrett, men foreslo videre at sett i lys av de forutgående publiseringene, klagers rolle, og tilsvarets omfang og form å lande «under noe tvil» på at det var presseetisk akseptabelt å avvise innlegget.

PFU-leder Anne Weider Aasen var enig i konklusjonen, men kritisk til resonnementet og tvilserklæringen, og mente PFU kunne stå i fare for å svekke redaktørers rett til å sette strek for debatter som tegner til å fortsette i det uendelige.

Til slutt ble utvalget enige om å flytte tvilserklæringen til om tilsvarsretten faktisk var utløst eller ikke.

Nettavisen ble ikke felt.

Schibsted inngår et samarbeid med healthtech-selskapet Estercare for å styrke tilbudet innen kvinnehelse for ansatte i Sverige og Norge. Det går frem i en pressemelding fra selskapet.

Gjennom en digital plattform skal ansatte få tilgang til blant annet screening, spesialiststøtte og individuelle helseplaner. Målet er å redusere mangler i diagnostisering, behandling og kunnskap om kvinnehelse – forhold som også påvirker sykefravær og produktivitet.

– Schibsted streber etter å være en arbeidsplass der alle har like muligheter til å ha det bra og prestere på topp. Vi vet at kvinners helseutfordringer lenge har fått for lite oppmerksomhet i arbeidslivet, sier EVP People i Schibsted, Grethe Malkmus, i pressemeldingen.

Samarbeidet bygger på et tidligere pilotprosjekt mellom partene, der de har sett på hvordan tidligere diagnose og mer proaktiv oppfølging kan bedre ansattes helse og redusere sykefravær.

– Mange kvinner lever i årevis med symptomer som kan behandles, men som aldri blir diagnostisert korrekt. Når arbeidsgivere engasjerer seg i spørsmålet, forbedres ikke bare individers helse, men også bærekraften i organisasjonen, sier administrerende direktør i Estercare, Lydia Graflund Kastengren, i pressemeldingen.

Pressens Faglige Utvalg var samstemte i at Forskning.no gjorde et godt stykke arbeid i sin dekning av Norsk Karakteranalytisk institutt (NKI). Forskning.no gikk dermed fri under behandlingen i PFU onsdag.

«Redaksjonen var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på behandlingsformen karakteranalyse», heter det blant annet PFU-sekretariatet i sin innstilling til konklusjon i saken.

Bakgrunnen for klagen er at Forskning.no i fjor publiserte flere artikler om karakteranalyse som terapiform og spesialistutdanningen av psykologer ved NKI.

Klager er NKI som mener artikkelserien er tendensiøs, polemisk og egnet til å skade NKIs omdømme.

Artiklene inneholdt grove, feilaktige beskyldninger om skadelig praksis, idéer og metodikk i etterutdanningen instituttet tilbyr, egnet til å skade instituttets omdømme, mener NKI.

Klager mener også at artikkelserien i stor grad var basert på den anonym kilden «Nina» sin fortelling, med påstander NKI mener er feilaktige, særlig at «Ninas» pasienterfaringer er sammenfallende med sentrale idéer i karakteranalysen.

Beskrivelsen av karakteranalytisk psykoterapi er fjernt fra den utdanningen instituttet tilbyr, mener NKI, som også argumenterer for at styreleder ikke fikk mulighet til å imøtegå påstander før publisering.

Forskning.no mener ikke de har brutt god presseskikk og mener klager fikk mulighet til å kommentere alle opplysninger og kritikk som gjaldt NKI før publisering. I første rekke gjaldt det Norsk psykologforenings begrunnelse for å frata instituttet autorisasjonen til å utdanne psykologspesialister, som var mangelfull vitenskapelig dokumentasjon, mener mediet.

Utvalget var skjønt enige om at Forskning.no ikke brøt god presseskikk.

Onsdag behandlet Pressens Faglige Utvalg klage fra Kristian Kahrs, mot NRK.

Kahrs reagerte på at hans navn ble synlig i dokumenter vist fram i en Dagsrevyen-reportasje, om en russisk mann som knyttes til den russiske sikkerhetstjenesten FSB, uten at hans rolle i den omtalte saken ble forklart eller at han fikk uttale seg.

Om NRKs tilsvar oppsummerer sekretariatet:

«NRK erkjente at bildebruken i Dagsrevyen var uheldig og at redaksjonen burde ha sladdet klagers navn i reportasjen, ettersom hans rolle ikke ble ytterligere omtalt og forklart. Samtidig mente redaksjonen at det ikke ble rettet konkrete beskyldninger mot klager i innslaget. NRK viste til at klagers rolle ble grundig omtalt i nettartikkelen som ble publisert dagen etter, og at klager der kom til orde.» En presisering ble også lest opp i Dagsrevyen noen dager senere.

Et tilsvar klager ønsket publisert, ble avvist av NRK fordi de mente tilsvaret gikk ut over selve saken.

• Les mer om klagen hos PFU-basen

Da PFU tok opp saken, endte det ikke med noen fellelser mot NRK.

Belastningen ved eksponeringen er forståelig, men dokumentene inneholdt hverken anklager mot klager eller informasjon som utløste klagerens rett til samtidig imøtegåelse, mente PFU.

Koblingen ble «både for flyktig og for lite konkret» til at det utgjorde et presseetisk brudd, mente PFU, og pekte også på presiseringen NRK leste opp senere.

– Det er kanskje litt strengt, men det hadde virkelig ikke gjort saken noe dårlige om man hadde opplyst om dette, sa utvalgsmedlem Ingrid Rosendorf Joys.

Pressens Faglige Utvalg landet nemlig på fellelse da bindingene til en journalist i Laagendalsposten ble diskutert onsdag. Avisen ble felt for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 2.3 om åpenhet om bakenforliggende forhold.

Den innklagede artikkelen ble publisert i desember i fjor har tittelen «Kommunen må bla opp millioner til støydemping».

I ingressen sto det: «En lang og kostbar disputt mellom naboer til skateparken i Hasbergtjerndalen og Kongsberg kommune fører til millionkostnader til støydemping», og i artikkelen kom det også frem at dette konflikten utsatte andre sentrumsprosjekter.

Det er en av naboene til skateparken som har klaget Laagendalsposten inn for PFU. Hun mener avisen plasserte ansvar for millionkostnader på naboer, men at utgiftene egentlig skyldes kommunen opptreden. Hun reagerer blant annet på ordet «disputt» og avisens fremstilling på Facebook.

Klager mener også at presseetikken er brutt fordi journalisten som skrev artikkelen er samboer med en ansatt i kommunen, som ifølge klager har vært oppført som saksbehandler i dokumenter knyttet til skateanlegget.

Laagendalsposten sier i sitt tilsvar at de er kjent med at journalistens samboer har hatt «administrative oppgaver knyttet til kommunens oppfølging av skateanlegget», og at de har gjort en grundig vurdering av habiliteten. Avisen presiserer i tilsvaret at samboeren ikke har hatt noen rolle i støykonflikten eller budsjettarbeidet som påklaget artikkelen baserte seg på.

På tross av at et samlet utvalg mente fellelse var strengt, endte de likevel opp med at det burde ha vært opplyst om at journalistens samboer hadde vært involvert i kommunens oppfølging av den omtalte skateparken.

TV 2 og Amedia går sammen om et felles rettighetstilbud for norsk fotball fra 2026 til 2034, melder medieselskapene i en pressemelding.

Medieselskapene ser for seg å dele strømmeplattform, og skal ifølge seg selv «forene nasjonal rekkevidde med lokal tilstedeværelse for å løfte helheten og verdien for fotballen».

– Vi forener våre komplementære styrker for å videreutvikle opplevelsen av norsk fotball. Alt basert på det gode samarbeidet vi har hatt de siste årene, sier Olav T. Sandnes, sjefredaktør og administrerende direktør i TV 2, og konsernsjef Anders Opdahl i Amedia i en felles uttalelse.

Ytterligere detaljer skal komme etter videre dialog- og forhandlingsprosess med rettighetshaverne.

TV 2 har nylig bekreftet at de har lagt inn bud på rettighetene til herrenes øverste divisjon, Eliteserien, for å fortsette å vise ligaen etter 2029, og har også per i dag rettighetene til kvinnenes øverste divisjon, Toppserien. Amedia viser i dag OBOS-liga, 2. divisjon og Norsk Tipping-liga på plattformen Direktesport.

Datteren til en mann som omkom i en bilulykke i januar, klaget nettavisa Drammen Live24 til Pressens Faglige Utvalg, og anførte at avisa hadde publisert før pårørende var varslet om dødsfall og at de publiserte flere detaljerte og nærgående bilder fra ulykkesstedet.

Kvinnen fortalte i klagen at da hun kom med kritikk på Facebook, svarte ansvarlig redaktør i kommentarfeltet med at «det du skriver stemmer ikke» og at hun ble bedt om å «rette opp det du skriver».

• Les mer om klagen, og tilsvaret, i PFU-basen

Avisa avviste brudd på god presseskikk, gikk i PFU-tilsvaret i detalj på når artikkelen hadde blitt oppdatert med ulik informasjon, og understreket at opplysningen om dødsfall ikke ble lagt inn før politiet gikk ut med dødsbudskap og at pårørende var varslet.

Om Facebook-kommunikasjonen skrev redaksjonen blant annet at «klager valgte, noe oppsiktsvekkende, å bruke kommentarfeltet vårt på Facebook for å offentliggjøre både seg selv og avdøde kort tid etter at Facebook-delingen ble oppdatert med dødsbudskapet fra politiet, og fremme sin uberettigede kritikk mot redaksjonen istedenfor å kontakte redaksjonen direkte», og at de «utover en kondolanse publiserte et svar hvor vi korrigerte klagers påstander med et ønske om at hun rettet opp dette».

Etter en viss diskusjon landet PFU på at selv om bilde publisert kort tid etter dødsbudskap opplevdes belastende for pårørende, og selv om enkelte representanter syntes bildebruken var nærgående og «svært dramatisk», var publiseringene ikke brudd på god presseskikk.

Men utvalget diskuterte mer hvordan klageren ble møtt da hun uttrykte kritikk mot avisa på Facebook, og da hun sendte PFU-klage.

Utvalgsmedlemmer reagerte til dels sterkt, både på tonen i svar fra redaksjonen på Facebook, og også på en «unødvendig hard tone» i PFU-tilsvaret til klagen.

– Jeg synes det er ganske brutal oppførsel, ganske lite empatisk, og det slår selvfølgelig tilbake på redaksjonen selv, sa allmennhetsrepresentant Kjersti Thorbjørnsrud om Facebook-responsen fra redaksjonen.

PFU-sekretariatet hadde ikke foreslått noen fellelse, men i løpet av diskusjonen bestemte et flertall av utvalget seg for å felle redaksjonen for brudd på Vær varsom-punkt 4.6 om hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse. Det utløsende ble tonen i Facebook-responsen.

PFU-leder Anne Weider Aasen var en av tre som endte med dissens fra flertallskonklusjonen. Hun falt ned på å støtte forslaget fra sekretariatet, tross det hun kalte «lite ærerik» kommunikasjon fra redaksjonen.

Det er Perx Folkefinansiering som har klaget E24 inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). De hevder blant annet at E24 har brukt språk og ordvalg som mistenkeliggjør selskapet.

PFU endte imidlertid på at E24 har holdt seg innenfor god presseskikk.

Bakgrunnen for klagen er at E24 i høst publiserte flere artikler om Perx Folkefinansiering, som drev en låneplattform der småsparere kunne investere i lån med høy rente. I artiklene kom det frem at en mann i Sandefjord fikk låne penger med sikkerhet i sin egen bolig, til tross for nytt lovverk som forbød dette.

E24 skrev også at Perx feilinformerte Finanstilsynet da selskapet opplyste at de ikke hadde gitt ut lån med sikkerhet i noens bolig etter lovendringen.

Klager reagerer særlig på formuleringer som som «på avveie», «hemmelig» og «svindel» leserne et uriktig inntrykk. Perx Folkefinansiering mener også at eiendommen som er omtalt i artiklene egentlig var en ubeboelig byggeplass og et næringsprosjekt, ikke et hjem, og at E24 bevisst utelot bilder som ville dokumentert dette.

Den presseetisk viktigste vurderingen ifølge utvalget, var nettopp opplysningskontroll rundt hvorvidt dette var mannens bolig eller ikke, mente flere i utvalget under diskusjonen.

– Det har i hvert fall vært slik at han har bodd der, og at klager har bedt han om å melde flytting, sa utvalgsleder Anne Weider Aasen.

E24 har avvist brudd på god presseskikk og legger vekt på at en del av avisens samfunnsoppdrag er å ettergå den uoversiktlige folkefinansieringsbransjen. De mener også de har dekning for alle opplysninger og for begrepene som er blitt brukt.

Journalister fra E24 har også vært inne på eiendommen og observert at denne er blitt brukt som bolig, noe som også er blitt bekreftet av offentlige registre og Perx´ egen tidligere låneannonse, opplyser mediet.

Begrepsbruken fikk mild kritikk under diskusjonen onsdag, men utvalgsmedlemmene konkluderte med at det var innenfor presseetikken.

Etter at Dagbladet publiserte artikkel med tittel «Kilder til Dagbladet: Roc Boyz jobber med Foxtrot-kontakt», sendte bandets manager, Dennis Kiil, klage til Pressens Faglige Utvalg.

Overskriften og ingressen etterlater ingen annen forståelse enn at Roc Boyz samarbeider med det kriminelle nettverket Foxtrot, mente klager.

• Les mer om klagen hos PFU-basen

Dagbladet avviste brudd på god presseskikk, og understreket i sitt PFU-tilsvar at informasjonen i artikkelen er korrekt og at opplysningene ikke bestrides i klagen.

PFU-leder Anne Weider Aasen mente den presseetiske kjernen i saken lå i om saken hadde offentlig interesse, og falt ned på at den hadde det.

– Jeg mener Dagbladet er innenfor her, men man må alltid vurdere når det er relevant å trekke frem koblinger folk har. Men i denne sammenhengen er det vanskelig å se for seg at dette skal være en privatsak, sa PFU-lederen, som i likhet med flere andre i utvalget uttrykte forståelse for belastningen ved omtalen.

Det ble ingen fellelse i utvalget.

Det er Greenpeace Norden og professor professor Wim Thiery som har klaget Minerva inn for PFU. Den innklagede artikkelen hadde tittelen «Sakkyndig la i det stille til grunn oppvarming på over 4 grader».

Artikkelen omhandlet et søksmål fra Greenpeace og Natur og Ungdom mot staten, der professor Thiery vitnet for retten om antall dødsfall som følge av klimaendringer.

I ingressen stod det også: «Når det brukes worst case-scenarier, er det viktig at det sies, mener professor Dag O. Hessen.»

Klagerne mener at Thiery uttrykkelig opplyste om at hans beregninger var basert på et scenario med høye utslipp, og at sammenhengen mellom dette scenariet og en temperaturstigning på over fire grader var godt kjent for retten gjennom andre vitnemål. Derfor mener de at det ikke var dekning for å bruke formuleringen «i det stille».

Minerva mente på sin side at de ikke har brutt god presseskikk. Begrepet «i det stille» var rimelig, mener de, fordi Thiery aldri spesifiserte at beregningene som ble lagt til grunn i vitnemålet var en oppvarming på fire grader.

I utvalget ble diskusjonen relativt kort, og Minerva ble felt for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.4 om dekning i tittel.

Begrepet «i det stille» var det ikke dekning for, slo et samlet PFU fast.

– Den går nok dessverre for langt, sa utvalgsleder Anne Weider Aasen.