The Times lurt av falsk ordfører

Tirsdagens Debatten på NRK hadde tittelen «Hvem er Danby Choi?». Flere profilerte debattanter stilte opp, foruten hovedpersonen selv, for å diskutere om Choi renvasker antidemokratiske krefter.

I Debatten-podkastens etterord, erkjenner imidlertid programleder Fredrik Solvang at saken var vanskelig å ta tak i, fordi hele programmet handlet om en enkeltperson.

Den siste tiden har Subjekt-redaktør Choi fått krass kritikk, spesielt fra leder for Manifest media Magnus Marsdal, som mener Choi lefler med MAGA-bevegelsen og har forsøker å pynte på det politiske budskapet til Charlie Kirk.

Selv om Choi har stukket hodet frem, provoserer og irriterer noe voldsomt, kan ikke Solvang komme på et annet eksempel der NRK har viet en sending til kritikk av en enkeltperson på denne måten, sier Solvang i etterordet.

– Jeg var egentlig i tvil om det var riktig å gjøre det, sier Solvang.

Men det er riktig når man betrakter Danby Choi som den representanten han har blitt, og hvilken påvirkningskraft meningsmotstanderne hans mener han har, fortsetter Solvang:

– Og selvfølgelig er han en redaktør som ønsker så mange lesere og så stor innflytelse han kan få. Så er det ikke til å stikke under en stol at det blir litt vondt, når angrepene blir så personlige.

Saken oppdateres

Onsdag behandler Pressens Faglige Utvalg klager mot tre medier fra Merethe Solberg, som i april sto fram om å ha hatt et seksuelt forhold til daværende Fellesforbundet-leder Jørn Eggum.

Etter at Solberg sto fram i TV 2 og senere NRK Debatten, tok flere medier opp detaljer i bakgrunnen for at Solberg hadde blitt fratatt ledervervet for en forbundsavdeling.

Nettavisen ikke felt

Utvalget behandler først klage mot Nettavisen, så Dagbladet og FriFagbevegelse. Alle tre mediene har avvist brudd på god presseskikk.

Les mer om klagene hos PFU.

Solberg klaget Nettavisen inn for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 3.2 om faktasjekk, 4.1 om saklighet og omtanke og 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Ifølge PFU-sekretariatets oppsummering mener hun at avisa har omtalt henne på en måte «som gir et feilaktig og grovt misvisende bilde av både faktiske forhold og hennes rolle som leder i Fellesforbundet avdeling 10», at artiklene bygger på udokumenterte påstander, inneholder faktafeil og at de skaper inntrykk av at hun bevisst har snakket usant og brutt vedtekter, uten å gi reell mulighet for samtidig imøtegåelse.

Under behandlingen onsdag diskuterte utvalget blant annet at Nettavisen før første publisering hadde henvendt seg og forelagt det sentrale, og fått beskjed fra Solberg om at hun ville svare innen én time. Etter dette svarte hun ikke mer, og Nettavisen publiserte saken en drøy time senere.

Utvalget landet på at selv om tidsfristen var kort, var håndteringen likevel innenfor det presseetisk akseptable.

Nettavisen ble til slutt ikke felt på noen av punktene i klagen.

Dagbladet ikke felt

Solberg klaget Dagbladet inn for de samme Vær varsom-punktene som mot Nettavisen, i tillegg til punkt 4.4 om dekning for tittel.

Ifølge sekretariatet skriver hun blant annet i klagen: «Dagbladet videreformidlet påstander om at jeg kjente til varsler mot meg, og at jeg løy da jeg sa det kom som et sjokk. Dette er feil: Det har aldri vært varsler mot meg personlig til behandling i varslingsutvalget, og jeg har ikke hatt kjennskap til slike.»

Dagbladet har avvist brudd på god presseskikk, og avisa fikk ros av flere utvalgsmedlemmer for et veldokumentert tilsvar til klagen.

Dagbladets fronthenvisning viste et bilde av Solberg fra NRK Debatten, med tittel «Måpte etter dette: – Ren løgn».

– Jeg skjønner at hun opplever fronthenvisningen som rammende. Den er tøff og veldig komprimert, men det er forsåvidt dekning for det i stoffet, og hun har fått tilbud om å imøtegå påstandene, sa PFU-leder Anne Weider Aasen i diskusjonen.

Dagbladet ble ikke felt.

TV 2 kutter videofotograf-stillingene ved kanalens seks distriktskontorer. Kuttene omfatter seks årsverk som har vært innleid fra datterselskapet Screen Story Film og TV, skriver Medier24.

– Det som skjer, er at journalistene må jobbe som videojournalister. Vi må drive enklere og billigere, sier nyhetsredaktør Karianne Solbrække til Medier24.

Hun beskriver beslutningen som tung, men nødvendig i en krevende økonomisk situasjon.

Ifølge henne henger kuttene sammen med at TV 2 heller ikke i årets statsbudsjett blir fritatt for moms.

– Det er vanskeligere enn noensinne å finansiere journalistikk. Å formidle nyheter er blitt dyrere, mens inntektene ikke vokser i samme tempo, sier Solbrække.

Ledelsen i Screen Story opplyser til Medier24 at de nå prioriterer å ivareta sine ansatte og foreløpig ikke vil kommentere saken.

Trønder-Avisa brøt ikke god presseskikk da avisen refererte fra en temagudstjeneste i Frosta kirke, der prest og diakon leste opp tekster fra pårørende til kvinner som er fornærmede i den såkalte Frosta-saken, konkluderte PFU.

Klager var Nidaros bispedømmeråd med samtykke fra de pårørende, som i klagen fremholdt at de ikke ønsket at historiene skulle bli publisert i avisen, og at artikkelen ble en belastning for dem.

Det ble også påpekt at det er lett å bli identifisert i et lite lokalsamfunn.

Flere som representerer allmennheten i PFU hadde stor forståelse for at klager reagerte.

– Jeg tror de menneskene som har delt sine historier i denne saken, har trodd at kirkerommet er et trygt rom, sa Øyvind Kvalsnes – og fikk støtte fra Ylva Lindberg.

Ingrid Rosendorf Joys hadde også forståelse, men påpekte samtidig at det var 600 personer til stede.

PFU-leder Anne Weider Aasen mente at Trønder-Avisa ikke hadde brutt god presseskikk, men påpekte samtidig at det var ting lokalavisen kunne ha gjort på forhånd, for eksempel informert om hva de hadde tenkt å publisere.

I sin konklusjon skriver PFU blant annet:

«Slik utvalget ser det, ble tekstene presentert på en nøktern måte i artikkelen. Det ble ikke publisert opplysninger og detaljer som kunne bidra til å identifisere de berørte, og PFU konkluderer med at avisen opptrådte i tråd med varsomhetskravene i VVP 4.1 og 4.6.»

Kvalnes mente Trønder-Avisa hadde brutt god presseskikk, og valgte å ta dissens.

iFinnmark og Finnmarken har brutt god presseskikk i omtalen av det mediene lokalt har kalt en «boligskandale». Både en artikkel, en kommentarartikkel og leserkommentarer, var klaget inn.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte blant annet med at avisene hadde presenterte faktiske opplysninger på en spisset og mistenkeliggjørende måte.

PFU diskuterte også om kildebredden i en kommentarartikkel var mangelfull, og at avisen utelot sentrale opplysninger som ville ha balansert dekningen.

PFU-leder Anne Weider Aasen argumenterte på dagens møte med at kommentarartikkelen kanskje ikke burde felles, og fikk etter litt diskusjon utvalget med seg på dette.

Utvalget felte også avisene for å ha latt leserkommentarer som brøt med god presseskikk bli stående, uten å fjerne dem.

Redaktøren i iFinnmark og Finnmarken argumenterte i sitt tilsvar med at språket er friskere i Finnmark enn ellers i landet, og at toleransen for hva som kan tillates i kommentarfeltet derfor er litt høyere. Dette fikk han imidlertid ikke medhold for i utvalget.

– Vær Varsom-plakaten gjelder for hele landet, påpekte Øyvind Kvalnes, som representerer allmennheten i utvalget.

PFUs konklusjon ble brudd på punktene 3.2, 4.4 og 4.17.

Et ekspertutvalg i Danmark foreslår å prioritere lokale, regionale og uavhengige medier i en ny modell for mediestøtte, skriver danske Journalisten og Ritzau.

Forslaget er overlevert kulturminister Jakob Engel-Schmidt.

Utvalget mener dagens støtteordninger er tilpasset et foreldet mediebilde, og at de må forenkles og moderniseres. Blant annet foreslår det å slå samme ulike ordning og flere særtiltak til én samlet og plattformsnøytral grunnstøtte.

Kravet til antall redaksjonelle årsverk skal samtidig senkes fra tre til to for å gjøre det lettere for små redaksjoner å kvalifisere.

– Mange lokale medier kjemper for å overleve, og lokalredaksjoner legges ned på løpende bånd. Det skal vi endre, sier Engel-Schmidt i en pressemelding.

Regjeringen skal nå vurdere hvordan anbefalingene skal følges.

Den britiske journalisten og politiske kommentatoren Sami Hamdi er pågrepet av amerikanske immigrasjonsmyndigheter (ICE) ved San Francisco International Airport 26. oktober, melder Den internasjonale journalistføderasjonen (IFJ).

Ifølge IFJ og den britisk-irske journalistorganisasjonen NUJ skal Hamdis visum ha blitt trukket tilbake. Han ble satt i varetekt og får ikke fullføre sin planlagte foredragsturné i USA. Hendelsen skjedde kort tid etter at Hamdi deltok på et arrangement i regi av den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen Council on American-Islamic Relations (CAIR).

En talsperson for det amerikanske innenriksdepartementet bekrefter at Hamdi er i ICEs varetekt. Utenriksdepartementet i USA skrev på X at landet «ikke har noen plikt til å gi opphold til utlendinger som støtter terrorisme».

Både IFJ og NUJ reagerer kraftig:

– Omstendighetene rundt fengslingen hans gir grunn til alvorlig bekymring, sier NUJs assisterende generalsekretær Séamus Dooley.

IFJs generalsekretær Anthony Bellanger omtaler pågripelsen som et alvorlig brudd på grunnleggende rettigheter og en trussel mot ytringsfriheten.

Washington Post har de siste ukene publisert flere lederartikler om saker der eier Jeff Bezos har økonomiske interesser – uten å opplyse om dette, skriver NPR.

Et av tilfellene gjaldt en leder som forsvarte president Trumps planer om å rive østfløyen i Det hvite hus for å bygge en stor ballsal – et prosjekt delvis finansiert av Amazon.

To andre ledere tok til orde for små kjernekraftverk og selvkjørende biler, områder der både Amazon og Bezos har investeringer.

Bezos har selv tidligere uttalt: – Når det gjelder inntrykket av en interessekonflikt, er jeg ikke en ideell eier av The Post.

Dokumentarist og sjefredaktør i Frihedsbrevets, Mads Brügger, er tildelt årets Fjæsingpris, som deles ut av det danske Folketingets Presseloge, melder danske Journalisten.

Brügger får prisen for boka «Det koster et mandat», der han avslører hvordan Lars Løkke Rasmussen og partiet Moderaterne forsøkte å kjøpe stortingsrepresentant Mike Fonseca ut av Folketinget.

Fjæsingprisen deles årlig ut til journalister som dekker Folketinget, for særlig bemerkelsesverdig politisk journalistikk – saker som ifølge tradisjonen er «noe politikerne i overført betydning kan stikke seg på».

Hanna Urfjell Pedersen ble valgt til ny leder i NJ Agder på årsmøtet sist helg. Hun overtar vervet etter Babak Siami, som fortsetter i styret.

Dette er det nye styret:

• Leder: Hanna Urfjell Pedersen, Agderposten (velges særskilt for ett år)
• Styremedlem: Hans Erik Weiby, NRK Sørlandet (ikke på valg)
• Styremedlem: Aleksandra Kosalka, Fædrelandsvennen (velges for to år)
• Styremedlem: Hans Martin Sveindal, KRS – Avisen Kristiansand (velges for to år)
• Styremedlem: Babak Siami, Fædrelandsvennen (velges for to år)
• Varamedlem: Hans Petter Bjerva, Aust-Agder Blad (velges for to år)
• Varamedlem: Marlene Tollaksen Nilsen, Lister24 (ikke på valg)

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Ni måneder etter at president Donald Trump omdøpte Mexicogolfen til Amerikagolfen, viser en gjennomgang at amerikanske nyhetsmedier i stor grad fortsatt bruker det opprinnelige navnet, skriver Nieman Lab etter å ha analysert nærmere 30.000 artikler på tvers av flere databaser.

Ifølge gjennomgangen er bruken av Amerikagolfen mest utbredt i føderale dokumenter, bransjemedier innen olje og gass samt konservative medier som Fox News og Breitbart.

Da Associated Press (AP) valgte å holde fast ved Mexicogolfen, stengte Det hvite hus nyhetsbyrået ute fra Det ovale kontor og presidentflyet. En domstol satte foten ned for utestengelsen, men administrasjonen strammet deretter inn for nyhetsbyråer som gruppe.

Norsk Journalistlag Agder delte lørdag kveld ut årets pressepriser under Hustri-konferansen i Kristiansand. Det ble delt ut priser i fem kategorier, i tillegg til flere hederlige omtaler.

– Juryen er imponert over hvor mye fantastisk journalistikk som lages på Sørlandet, både i store og små redaksjoner, sier juryleder Finn Våga i Stavanger Aftenblad.

Prisen for Årets reportasje gikk til teamet bak Fædrelandsvennens serie «Hva skjedde med Kjetil?», laget av Sven Arthur Ljosland, Håvard Karlsen, Kristin Ellefsen, Ann Magritt Arnli og Jostein Ravnåsen. Hederlig omtale i samme kategori gikk til «Noe har skjedd i fotballen» av Anette Os og Henrik Gill.

Årets foto/levende bilder ble vunnet av Frank Johannessen i Agderposten for bildet «Livsviktig leke». Signe Marie Rølland i Lister24 fikk hederlig omtale for «Sommer i mai».

Fædrelandsvennens team med Anette Os, Henrik Gill, Jacob Buchard og Lena Lislevand vant også prisen for Årets sak med serien «Noe har skjedd i fotballen». Hederlig omtale gikk til Nina Zachariassen i Agderposten for «Tvang og makt uten kontroll».

Årets nyskaping gikk til «VT går for TV-aksjonen», laget av Morten Klaussen, Andreas Iveland, Julie Bakken, Christopher Johansen, Nora Lund og Kenneth Hjelle i Polaris Media Streamsenter.

Årets lokalsak ble tildelt redaksjonen i Lindesnes for dekningen av «Dobbeltdrapene på Vigeland», mens Marlene Nilsen i Lister24 fikk hederlig omtale for reportasjen «Giftet seg i Las Vanse».

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

– Det er nå åpenbart at vi ikke er alene om å ønske oss et nytt nyhetsmedium i Norge, forteller Ingrid Tinmannsvik, som sammen med Bendik Mondal og Helle Hoås i høst stiftet Demo og er aktuelle med podkastserien Demotape.

Mandag morgen hadde 6000 mennesker registrert seg hos Demo, og for hver time øker antallet, skriver Demo i en pressemelding.

Mandag ble det også kjent at Demo har rekruttert de to journalistene Siamak Nematpoor og Charlotte Bergløff til satsingen. Dermed består den lille redaksjonen nå av fem medarbeidere.

– Mange ønsker å forstå det som skjer i verden, men samtidig bruke mindre tid på skjerm, og det har vi lyst til å hjelpe dem med, sier Mondal.

Hoås legger til:

– Det er fantastisk å se alle innspillene som strømmer inn fra hele landet. Det viser hvor engasjert nordmenn er, og hva som er mulig å få til i fellesskap.

Demo er etablert med støtte fra, og inspirert av, danske Zetland. Det danske mediehuset har fra før en avlegger i Finland, Uusi Juttu.

– Jeg mener vårt mediemangfold trenger «fredsbevarende styrker» som Demo, som vil ta ned tempoet og sette ting i perspektiv, og jeg håper også Norge vil ha oss, sier Bergløff.

Demo har tidligere varslet at endelig avgjørelse for om det går mot full lansering i Norge, vil bli tatt senest i januar.

Det nye medieinitiativet Demo styrker laget med to profilerte journalister: Siamak Nematpoor og Charlotte Bergløff.

– Vi er utrolig glade for å få med oss to så sterke journalistiske stemmer, sier medgründer Ingrid Tinmannsvik i en pressemelding.

Sammen med Bendik Mondal og Helle Hoås står hun bak Demo, som ble etablert tidligere i høst med støtte og inspirasjon fra danske Zetland.

Siamak Nematpoor har bakgrunn fra NRK og VG, der han har jobbet som blant annet utenriksreporter og programleder. Han har bodd i USA, Sør-Afrika, Brussel og i Midtøsten, og studerte sammenlignende politikk i Bergen.

– Siamak Nematpoor har utmerket seg som et sterkt journalistisk talent som mestrer å fortelle engasjerende historier om vår tids store spørsmål. Han tør også å utfordre, sier Tinmannsvik.

Nematpoor omtaler Demo som det heftigste, kuleste og mest spennende prosjektet i norsk media nå.

– Jeg er utrolig takknemlig over å få lov til å være med på dette A-laget. Jeg er fullstendig overbevist om at vi kommer til å lykkes, og gleder meg til å jobbe beinhardt for å sørge for det.

Med Charlotte Bergløff får Demo en utenriksjournalistisk tungvekter på laget.

– Mange husker kanskje Charlotte best på grunn av hennes liverapporter fra Ukraina ved full invasjon. Charlotte har en helt spesiell evne til å lytte og bygge tillit med mennesker over hele verden, og løpende analysere hvordan konflikter, geopolitikk eller de store globale trendene slår inn over folks liv, sier Tinmannsvik.

Bergløff er utdannet journalist i England, har en mastergrad i fred- og utviklingsstudier fra Spania og har hatt base i flere ulike land.

Hun har over 25 års fartstid fra bransjen som både frilanser og fast ansatt, og var i over 13 år en del av NRKs utenriksredaksjon.

– I NRK hadde jeg privilegiet å få jobbe med og lære av Norges fremste fagfolk i alle ledd i nyhetsdivisjonen i over 13 år. At jeg nå også skal få jobbe med den neste generasjonen stjerner, og fremtidens nyhetsmedium, føles svært meningsfullt, sier Bergløff.

Det kommer frem i et skriftlig innspill til budsjettbehandlingen i Familie- og kulturkomitéen fra Norsk Journalistlag (NJ).

NJ skriver de er bekymret for at store deler av annonsemarkedet, også offentlige midler, havner hos globale tekgiganter som bidrar lite til verdiskaping i Norge.

«Vi foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen: kartlegge hvor stor del av annonseinntektene – inkludert offentlige midler – som tilfaller henholdsvis teknologigigantene og norske redaktørstyrte medier.», heter det blant annet i det skriftlige innspillet.

NJ skriver videre at de har tre hovedprioriteringer i statsbudsjettet for 2026:

• Gjeninnføring av plattformnøytralt momsfritak for norske elektroniske nyhetsmedier.
• Økt innovasjonsstøtte
• Regulering av tech-giganter og kartlegging av annonseinntekter.

De henviser til innspill fra MBL og øvrige presseorganisasjoner når det gjelder det første kulepunktet.

Situasjonen for unge mediebrukere er imidlertid bekymringsverdig, mener NJ, som viser til at regjeringen selv har varslet at de vil foreslå virkemidler som kan bidra til attraktive nyhetstilbud for unge.

Behovet er så prekært at NJ mener tiltak bør settes inn før de fireårige styringssignalene i 2027, og ber om at Stortinget øker innovasjonsstøtten med 20 millioner kroner, hvorav 10 millioner øremerkes tiltak rettet mot unge.

Bandet Roc Boyz har klaget Dagbladet inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter artikkelen «Roc Boyz jobber med Foxtrot-kontakt», publisert 3. oktober, skriver VG.

Dagbladet koblet i artikkelen bandet til en mann siktet i en kidnappingssak, og videre til det svenske kriminelle nettverket Foxtrot. Forsvareren til den siktede, advokat Daniel Storrvik, kaller koblingen «totalt grunnløs og ubegrunnet».

Bandets advokat, Asfand-yar Thathal, peker i klagen på at Dagbladet også feilaktig publiserte et bilde av en annen person enn den siktede, noe avisen senere rettet.

«Publiseringen kan ha utsatt både den feilaktig avbildede personen og medlemmene i Roc Boyz for reell fare», heter det i klagen.

– Vi kan bekrefte at vi har mottatt en klage, som vi nå er i ferd med å sette oss inn i, sier konstituert nyhetsredaktør i Dagbladet, Bjørn Carlsen, til VG.

I dokumentaren «Armed only with a camera» fortelles historien om livet til Brent Renaud, den første amerikanske journalisten som ble drept i krigen i Ukraina.

Renaud ble skutt og drept av russiske soldater, ifølge ukrainske myndigheter, mens han jobbet i Irpin utenfor Kyiv i 2022.

Det er HBO selv som står bak dokumentaren, som nylig er publisert på strømmetjenesten HBO Max.

Renaud er selv kreditert som skaper av dokumentaren, sammen med broren, journalist Craig Renaud.

Ask media kjøper seg inn i nettavisen Psykologisk.no og blir nest største eier med en andel på rundt 22 prosent, skriver Psykologisk.no.

Investeringen skjer gjennom en rettet emisjon med utstedelse av nye aksjer.

Ask media, med hovedkontor på Kirkenær i Grue, er en av Norges største privateide utgivere i Fagpressen, med blant annet HRmagasinet, Dagligvarehandelen og Havnemagasinet i porteføljen.

– Vi er imponert over den digitale dagsavisen Pål Johan Karlsen og hans medarbeidere har bygd opp, og mener dette blir en god match, sier Ask medias daglige leder Baard Nordvang til Psykologisk.no.

Han går nå inn i styret i avisen.

Ansvarlig redaktør og gründer Pål Johan Karlsen beskriver Ask media som solide hedmarkinger som kan kunsten å bygge fundament, stein for stein.

– Ask media kombinerer jordnærhet med leken teft på en måte jeg personlig har enorm sans for, sier Karlsen.

Han sier partnerskapet gir både kapital og tilgang til erfarne medieutviklere.

En ny amerikansk studie peker på et økende skille mellom aktive og passive nyhetskonsumenter, skriver Semafor.

Undersøkelsen er utført av analyseselskapet Global Strategy Group og omfatter flere tusen registrerte velgere.

Ifølge rapporten regnes over 40 prosent av velgerne som «passive» – personer som lar nyhetene finne dem, i stedet for selv å oppsøke dem. De mest aktive nyhetsbrukerne er oftest eldre, politisk engasjerte og følger kabel-TV-kanaler som CNN og MSNBC.

Blant disse beskriver 67 prosent av «sterke demokrater» og 64 prosent av «MAGA-republikanere» seg som aktive nyhetskonsumenter.

De passive brukerne er i hovedsak yngre velgere i generasjon Z, som sjelden ser direktesendt TV og henter mesteparten av sin informasjon fra sosiale medier.

– Denne gruppen får i økende grad sitt verdensbilde gjennom algoritmestyrte plattformer, sier Will Jordan, en av forskerne bak studien, til Semafor.

Jordan mener funnene bidrar til å forklare hvorfor negative nyhetssaker ikke nødvendigvis påvirker politiske holdninger: Informasjonen når rett og slett ikke frem.