Israelsk regjering vil legge ned militær radiokanal

Over 70.000 unge mellom 15 og 20 år har registrert seg for gratis digital tilgang til Amedias aviser seks måneder etter lansering. Det tilsvarer nær 20 prosent av målgruppen, skriver mediekonsernet i en pressemelding.

– Når det skjer viktige nasjonale og lokale hendelser, oppsøker også unge lokal journalistikk, forutsatt at den er synlig, relevant og lett tilgjengelig, sier konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia, Marte Ingul, i pressemeldingen.

Bergensavisen er avisen med flest registrerte unge brukere, med snart 4500 registreringer.

Ansvarlig redaktør Guro Valland mener erfaringene utfordrer behovet for egne nyhetsunivers for unge.

– Selv om vi er mange som lurer på hvilke formater som skal prege nyhetsformidlingen i årene fremover, handler ikke dette nødvendigvis om å gjøre fundamentale endringer med journalistikken, men om å gjøre den tilgjengelig. God journalistikk treffer også unge når de faktisk møter den, både på BA.no og i våre sosiale kanaler, sier BA-redaktøren.

Seks måneder etter lansering peker Amedia på at det er tydelige bruksmønstre blant de unge som har tatt løsningen i bruk:

• Unge bruker avisene mest når det skjer viktige hendelser lokalt.
• Klassiske nyheter som krim, ulykker, politikk, økonomi og sport leses mest.
• Hendelsesnyheter og løpende dekning skaper tydelige brukstopper.
• Unge leser først og fremst for å bli informert, og bruken øker med alderen.
• Video og bilder brukes mer enn hos eldre lesere, men journalistikken er det bærende.

Ingul peker på behovet for et plattformnøytralt momsfritak, og sier dette er avgjørende for å bygge varige medievaner blant unge.

– Når den offentlige samtalen i hovedsak er digital, må også de mediepolitiske virkemidlene være det. Skal vi lykkes med å bygge varige medievaner blant unge, kan ikke rammevilkårene trekke i motsatt retning av bruk og samfunnsutvikling.

Hun viser til at regjeringens arbeid med de nye fireårige styringssignalene i 2026, sammen med årets budsjettbehandling, har skapt et tydelig politisk handlingsrom.

– Vi er glade for at et teknisk flertall på tvers av blokkene i budsjettbehandlingen senest nå i desember har pekt på behovet for et reelt, plattformnøytralt momsfritak for private medier. Det gir et tydelig mandat inn i arbeidet med styringssignalene for 2026, sier Amedia-direktøren og legger til:

– Et reelt plattformnøytralt momsfritak må være en sentral del av styrings­signalene i 2026. Uten handling løper politikerne en samfunnsrisiko, og medienes mulighet til å investere i journalistikk, også i lyd og video, svekkes.

Amedia kontrollerer nå 99 prosent av aksjene i KildeGruppen etter at fristen for å akseptere konsernets frivillige kjøpstilbud gikk ut. Det kommer frem i en pressemelding fra Amedia.

KildeGruppen eier blant annet Hamar Arbeiderblad, Stangeavisa og Lokalavisa Trysil–Engerdal. Avisene er i dag partneraviser i Amedia, men vil etter oppkjøpet bli heleide, på linje med konsernets øvrige aviser i Norge og Danmark.

Amedia la 28. oktober frem et frivillig tilbud om å kjøpe samtlige aksjer i KildeGruppen. På det tidspunktet eide Amedia 34 prosent av selskapet. Etter tilbudsperioden har nesten alle øvrige aksjonærer takket ja.

– Vi noterer at vårt tilbud til aksjonærene i KildeGruppen har fått stor oppslutning, sier Pål Eskås, direktør for samarbeid og partnerskap i Amedia, i pressemeldingen.

Gjennomføringen av transaksjonen er avhengig av godkjenning fra Konkurransetilsynet. Søknad er sendt, og Amedia opplyser at de avventer tilsynets behandling før oppkjøpet formelt kan fullføres.

Utenriksdepartementet ba Nettavisen om å fjerne det norske riksvåpenet fra grafikken i avisens skattelister.

Bruken er i strid med regelverket, som slår fast at riksvåpenet er forbeholdt statlige myndigheter, skriver VG.

Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum henviser til Amedia da VG spør om han kjenner til de strenge reglene for bruken av riksvåpenet.

– Dette er en feil fra vår side som vi har rettet opp nå, skriver redaksjonell produktdirektør Eivor Jerpåsen i Amedia i en e-post til VG.

Fredrik Økstad Sandberg (38) er fast ansatt som nyhetsredaktør i Glåmdalen, melder avisa i en pressemelding.

Han har vært konstituert i stillingen i to år.

– Jeg gleder meg til fortsettelsen. Konkurransen om lesernes oppmerksomhet øker, og det stiller stadig høyere krav til redaksjonelt tempo, presisjon og relevans, sier Sandberg i meldingen.

Sandberg har ti års erfaring fra Dagbladet, og startet karrieren i Glåmdalen i 2008.

– Fredrik har gjort en imponerende innsats som nyhetsredaktør i de nesten to årene han har vært konstituert i stillingen, og er en vesentlig årsak til de solide prestasjonene Glåmdalen har levert. De neste årene kommer ikke til å bli noen dans på roser for noen i mediebransjen. Jeg er veldig glad for at vi har Fredrik med oss i en nøkkelrolle når vi nå skal gå løs på de utfordringene som ligger foran oss, sier ansvarlig redaktør Thor Sørum-Johansen i meldingen.

CBS News fjernet søndag i siste liten et planlagt innslag i programmet 60 Minutes om venezuelanske menn deportert til et høysikkerhetsfengsel i El Salvador. Beslutningen har utløst sterk intern kritikk, skriver New York Times.

Innslaget var laget av Sharyn Alfonsi, som i en intern melding til kolleger anklager ledelsen for politisk motivert inngripen.

«Saken vår ble vist fem ganger og godkjent av både CBS’ advokater og avdelingen for standarder og praksis. Den er faktuelt korrekt. Etter mitt syn er det ikke en redaksjonell beslutning å trekke den nå, etter at alle grundige interne kontroller er gjennomført – det er en politisk beslutning», skriver Alfonsi.

CBS News opplyser at innslaget vil bli sendt på et senere tidspunkt og at det «trengte ytterligere rapportering».

Nyansatt sjefredaktør for CBS News, Bari Weiss, avviser at avgjørelsen er politisk. Weiss overtok som redaktør etter at CBS-eier Paramount Skydance kjøpte nettsavisen hun hadde grunnlag, The Free Press, tidligere i år

«Min jobb er å sørge for at alle saker vi publiserer er så gode som mulig. Å holde igjen saker som av ulike grunner ikke er klare – for eksempel fordi de mangler tilstrekkelig kontekst eller viktige stemmer – skjer hver dag i alle redaksjoner», skriver Weiss i en uttalelse.

Ifølge New York Times ønsket Weiss blant annet at reportasjen skulle suppleres med nye intervjuer med representanter for Trump-administrasjonen.

Alfonsi skriver i sin melding at redaksjonen har forsøkt å få dem i tale, men at de ikke har ønsket å medvirke.

«Hvis administrasjonens manglende vilje til å delta blir en gyldig grunn til å stoppe en sak, har vi i praksis gitt dem en ‘av-knapp’ for all journalistikk de finner ubeleilig», skriver 60 Minutes-reporteren.

Hun advarer også mot konsekvensene for programmets omdømme:

«Når saken ikke sendes uten en troverdig forklaring, vil publikum med rette oppfatte dette som selskapsstyrt sensur. Vi bytter bort 50 år med et ‘gullstandard’-rykte mot én uke med politisk stillhet.»

Schibsted slår sammen driftsteamene for TV i Norge og Sverige og etablerer en felles nordisk organisasjon for lyd- og videoproduksjon.

Samtidig hentes Jenny Englund Stridh inn som ny leder for satsingen, ifølge en pressemelding fra selskapet.

Omorganiseringen innebærer at TV Operations går fra en landsbasert modell til en mer integrert nordisk struktur. Målet er tettere samarbeid på tvers av landegrensene og mer effektive arbeidsflyter for mediehusene i konsernet.

– Dette er et viktig steg for å møte den raskt økende etterspørselen etter stabil, rask og høykvalitets lyd- og videoproduksjon. Ved å samle kompetanse og ledelse kan vi både heve kvaliteten og jobbe mer effektivt, sier teknologidirektør Jim Refsnes i pressemeldingen.

I 2025 publiserte Schibsteds merkevarer i Norge og Sverige rundt 45.000 videoer og tusenvis av podkastepisoder. De sammenslåtte teamene i Oslo og Stockholm har ansvar for hele verdikjeden, fra mobile verktøy for journalister til studioproduksjon, direktesendinger og arkivering.

Englund Stridh har tidligere vært IT-sjef i SVT og hatt lederroller i Volvo Cars-konsernet. Hun skal jobbe tett med de lokale lederne Pål Hansen i Norge og Vasilios Hatciliamis i Sverige.

Den nye organiseringen åpner også for tettere samarbeid med TV4 i Sverige og MTV i Finland, som nylig er blitt en del av Schibsted.

Medietilsynet har fordelt 23,7 millioner kroner i innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier i 2025.

Totalt får 49 prosjekter støtte, av 87 søknader, kommer det fram i en pressemelding fra Medietilsynet.

Om lag tre av fire støttekroner – rundt 17 millioner kroner – går til små, lokale medier. Målet med ordningen er å styrke mediemangfoldet og særlig bidra til redaksjonell innovasjon i mindre redaksjoner.

– Målet med innovasjonsstøtta er å styrke det norske mediemangfaldet og særleg fremme redaksjonell, innhaldsretta innovasjon og utvikling i små, lokale nyheits- og aktualitetsmedium, sier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, i pressemeldingen.

Flere av de største tildelingene går til samarbeidsprosjekter.

Finnmark Dagblad og samarbeidende aviser får 1,5 millioner kroner til et KI-prosjekt, mens Bladet Tysnes og flere lokalaviser får 1,75 millioner kroner til prosjektet «Morgondagens lokalavis 2030», som skal nå unge mediebrukere.

Det største enkeltbeløpet går til Vest-Telemark Blad, som på vegne av Samarbeidsdesken får 2,35 millioner kroner til et prosjekt for å styrke næringslivsjournalistikk.

Endringer i forskriften for støtteordningen har i år gjort det mulig for flere typer medier å søke, noe som har gitt større bredde blant søkerne, skriver Medietilsynet.

Nasjonalbiblioteket har inngått en ny avtale med Kopinor om bruk av innhold fra norske aviser til trening av kunstig intelligens. Avtalen innebærer at staten betaler 45 millioner kroner årlig, og gir Nasjonalbiblioteket adgang til å bruke avisinnhold som er eldre enn ett år, skriver Nasjonalbiblioteket i en pressemelding.

Avtalen er inngått gjennom Kopinor på vegne av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og landets aviser.

– Norge blir først ut i verden med en slik vederlagsavtale. Det er gode nyheter både for opphavspersoner og for alle som bruker kunstig intelligens», sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i pressemeldingen.

Fungerende nasjonalbibliotekar Trond Myklebust legger til:

– Denne avtalen gir oss mulighet til å utvikle kunstig intelligens av svært høy kvalitet for det norske samfunnet.33

Han legger til:

– Vi er veldig glade for at regjeringen og Stortinget ser verdien av dette og har lagt 45 millioner kroner på bordet for å gjøre satsingen mulig.

De ferdig trente språkmodellene skal være fritt tilgjengelige for både private og offentlige aktører. Nasjonalbiblioteket opplyser at avtalens tilgang til nyere og redaksjonelt innhold vil styrke kvaliteten på modellene betydelig.

– I en uforutsigbar verden spiller redaktørstyrte medier en avgjørende rolle for demokratiet og beredskapen vår. Denne avtalen viser at det er mulig å bygge kunstig intelligens på en måte som både ivaretar avisenes interesser og sikrer at innhold med høy kvalitet og redaksjonell integritet ligger til grunn for utviklingen. Det gir tillit, og det gir robuste KI-løsninger til nytte for hele samfunne, sier MBL-sjef Randi S. Øgrey.

Nasjonalbiblioteket planlegger å lansere de første språkmodellene som er trent på avisinnholdet tidlig i 2026, ifølge pressemeldingen.

I dag ble det klart hvem som får penger fra Fritt Ord-potten «Norsk journalistikk» i desember.

Flere medier får støtte til sine ungsatsinger, og Gamer.no får 150.000 kroner til sitt spilljournalistikk-prosjekt.

– Vi retter et sårt nødvendig blikk mot makthaverne i den norske spillbransjen og ser på hvordan folks skattepenger blir forvaltet, sier redaktør Fredrik Olimb til Fritt Ords nettside.

Det vanker også penger til seniorer. Tidligere NRK-topp Kalle Fürst får 100.000 kroner til podkastprosjektet «Å leve livet».

Journalisten har tidligere omtalt et annet podkastprosjekt fra Fürst som også var rettet mot de godt voksne: «Hvite menn som pusher 80». Dette prosjektet fikk også Fritt Ord-støtte.

Aida Khorami (31) er ansatt som ny Midtøsten-korrespondent i NRK. Det skriver NRK.no.

Khorami tar over etter Åse Marit Befring, som nå vender tilbake til NRK på Marienlyst. Den nye korrespondenten skal være på plass i regionen fra mars 2026.

– Jeg gleder meg mest til å møte menneskene bak overskriftene. Det er et enormt privilegium å få være NRKs øyne og ører på bakken i en region der historien skrives på nytt hver eneste dag, sier Khorami til NRK.

Khorami har jobbet i NRK siden 2020, de siste to årene i utenriksavdelingen. Utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen trekker frem hennes erfaring med store, løpende nyhetssaker.

– I sin jobb i utenriksredaksjonen har Aida vist evne til å lage egne saker og håndtere store løpende nyhetssaker, som jo har stått i kø i verden den siste tiden, sier Mikkelsen til NRK.

Det er foreløpig ikke avklart hvor Khorami skal være stasjonert. Hun skal dekke Midtøsten sammen med NRKs andre Midtøsten-korrespondent, Yama Wolasmal, som er bosatt i Beirut, skriver NRK.

Per Roar Bekken har orientert styret og sine ansatte om at han går av som sjefredaktør og daglig leder i OPP, skriver Polaris Media Midt-Norge i en pressemelding.

Bekken skal nå inn i nyopprettet rolle som samfunnsredaktør i mediehuset.

– Dette er en viktig satsing for å sikre en enda tydeligere stemme i lokalsamfunnet, sier styreleder Mari Ramstad i pressemeldingen.

– Vi ønsker å bidra til et lokalsamfunn med høyere grad av innbyggerdialog og demokratisk deltakelse. Rollen vil styrke både debatten, samfunnsoppdraget og kvaliteten i meningsjournalistikken vår, fortsetter hun.

OPP har sammen med fire andre aviser fått innovasjonsstøtte fra Medietilsynet til å utvikle en mer dialogbasert journalistikk.

– OPP har en viktig funksjon i Oppdal og Rennebu. Jeg ser frem til å jobbe enda mer systematisk med å utvikle kommentar- og samfunnsjournalistikken, styrke den lokale samfunnsdebatten og gjøre avisa til en enda bedre møteplass for engasjerte stemmer, sier Bekken.

Bekken, som blant annet har bakgrunn fra VG, var grunnlegger av lokalavisa OPP i 2002. Han ble ansvarlig redaktør også etter at Polaris Media gikk inn på eiersiden og fusjonerte de to lokalavisene OPP og Opdalingen til ett mediehus for fem år siden.

– Det har vært et 23 år langt presseeventyr og det passer bra å gi seg på topp. Vi har et slagkraftig team som har etablert en sterk merkevare som vi mener tar samfunnsrollen på alvor, sier han.

Donald Trumps medieselskap Trump Media & Technology Group (TMTG) varsler en sammenslåing verdt over 6 milliarder dollar med TAE Technologies, et selskap som satser på utvikling av fusjonsenergi. Det skriver The Guardian.

TMTG, som eier Trumps sosiale plattform Truth Social, begrunner avtalen med økende energibehov knyttet til utviklingen av kunstig intelligens. Selskapet sier målet er å bygge «verdens første fusjonskraftverk i kommersiell skala» for å forsyne store datasentre med energi.

Aksjen i Trump Media steg 27 prosent i tidlig handel i New York etter kunngjøringen. Etter sammenslåingen vil eierne av TMTG og TAE Technologies kontrollere rundt halvparten hver av det nye selskapet, som etter planen skal etableres i midten av 2026, skriver avisen.

TMTG har slitt økonomisk. Selskapet omsatte for 927.900 dollar i tredje kvartal 2025, og tapet økte til 54,8 millioner dollar i samme periode, ifølge regnskapstall gjengitt av The Guardian.

Kjernefysisk fisjon er teknologien bak dagens atomkraftverk. Tunge atomkjerner (som uran) spaltes, og energien som frigjøres brukes til å produsere strøm.

Kjernefysisk fusjon er motsatt prosess; lette atomkjerner slås sammen, slik som i solen. Teknologien lover enorm energi med lite avfall, men er fortsatt på forsknings- og utviklingsstadiet.

Den prisbelønte krigskorrespondenten Peter Arnett er død, 91 år gammel, melder Associated Press.

Han døde onsdag i Newport Beach i California etter lengre tids sykdom, opplyser familien.

Arnett mottok Pulitzer-prisen i 1966 for sin dekning av Vietnamkrigen for AP, der han rapporterte fra fronten fra 1962 til Saigons fall i 1975.

Kjent for folk fest ble Arnett da han rapporterte fra Bagdad for CNN under Gulfkrigen i 1991.

Mens de fleste vestlige journalister hadde forlatt Irak før bombingen startet, ble Arnett værende i Bagdad og rapporterte direkte fra hotellet sitt mens missilene traff byen.

Arnett jobbet i AP fram til 1981, før han gikk til CNN. Senere hadde han også oppdrag for NBC og National Geographic, og underviste i journalistikk i Kina.

Charlo Halvorsen slutter som underholdningsredaktør i NRK. Det skriver han i en e-post til redaksjonen, ifølge NRK.no.

Halvorsen opplyser at avtalen med NRK-direktør Camilla Bjørn var at han skulle sitte i stillingen til våren 2026, men at han nå går av tidligere. Stillingen som ny underholdningsredaktør skal lyses ut i løpet av januar.

Han beskriver avgangen som udramatisk, og peker på behovet for fornyelse etter mange år i rollen.

– Dette er temmelig udramatisk. Jeg har sittet som redaktør for underholdning helt siden 2011. Det er på høy tid med nye krefter inn i redaktørstolen.

Halvorsen blir sittende i stillingen fram til en ny redaktør er på plass, ifølge NRK.no.

Odd Gurvin (57) er ansatt som ny daglig leder i Medieklyngen. Han overtar etter Helge O. Svela og tiltrer stillingen i mars 2026, ifølge en pressemelding fra Medieklyngen.

Gurvin har bred ledererfaring fra media-, teknologi- og innovasjonsmiljøer, og har tidligere jobbet i og med Medieklyngen. Han var også fungerende leder for klyngen i en periode i 2022. Nå kommer han fra stillingen som seniorkonsulent for innovasjonsinfrastruktur i Vestland fylkeskommune.

– Medieklyngen har et unikt utgangspunkt gjennom sterke medlemmer, høy kompetanse og en tydelig posisjon nasjonalt og internasjonalt, sier Gurvin i pressemeldingen.

Styreleder Øyulf Hjertenes mener Gurvin er godt rustet for jobben.

– Hans forståelse for både teknologi, media og kommersielle drivere gjør ham svært godt rustet til å lede Medieklyngen videre, sier Hjertenes.

I perioden frem til Gurvin tiltrer, er Ketil Moland Olsen konstituert som daglig leder fra januar 2026,

Alle studenter ved universiteter, høyskoler og fagskoler får nå gratis tilgang til TU.no og Digi.no. Ordningen er resultat av et utvidet samarbeid mellom Teknisk Ukeblad Media og DNV, kommer det fram i en pressemelding.

Samarbeidet har vært testet som et pilotprosjekt gjennom 2025. Ifølge TU Media har interessen vært langt større enn forventet, med nær 4000 studenter som allerede har tegnet abonnement.

Gjennom avtalen bidrar DNV økonomisk til at studentene får gratis tilgang til teknologi- og næringslivsjournalistikk. Partene vil også samarbeide om arrangementer rettet mot studenter.

– Som kunnskapsbedrift vil DNV bidra til å senke terskelen til kvalitetssikret teknologi- og næringslivsjournalistikk, sier Monica Lid, Employer Branding Strategy Manager i DNV, i pressemeldingen.

Også TU Media mener ordningen fyller et behov.

– Nå får de fri tilgang til TU og Digi, og kan følge utviklingen i teknologi og arbeidsliv gjennom hele studieløpet, sier Jonathan Sørholt Janssen, produktutvikler for abonnement i TU Media.

PFU konkluderte med at Avisa Oslo ikke brøt god presseskikk i omtalen av en kontrakt- og lønnskonflikt ved en Grünerløkka-restaurant sommeren 2025.

Saken gjaldt en artikkel der en 19 år gammel arbeidstaker fortalte om avslutningen av sitt arbeidsforhold, og der personalansvarlig ble omtalt og identifisert.

Han klaget saken inn til PFU og mente publiseringen fremsto som et karakterdrap, med uriktig gjengivelse av hans uttalelser, manglende kontekst og et urimelig fokus på ham som «truende».

Avisa Oslo avviste brudd på god presseskikk, og viste til at klager fikk mulighet til å imøtegå alle påstander. Avisen mente det var dekning for det publiserte, blant annet basert på e-poster sendt til arbeidstakeren, og understreket at klager var den relevante representanten for bedriften i saken.

PFU mente at premissene for kontakten var tilstrekkelig klare, og finner ikke grunnlag for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.3. Utvalget kom også fram til at klager fikk reell mulighet til samtidig imøtegåelse, og at hans svar ble gjengitt slik at det tydelig fremgår at han bestrider påstandene.

PFU pekte på at Avisa Oslo kunne ha gjengitt mer av den personalansvarliges svar, men utvalget fant ikke at det var utelatt sentrale opplysninger eller at meningsinnhold var fordreid.

Klager reagerte også på leserkommentarer, men PFU landet på at også disse var innenfor det presseetisk akseptable.

– Dette er viktig journalistikk, sa Øyvind Kvalnes, som trakk fram at det var bra at Avisa Oslo laget journalistikk om unges arbeidstakere.

Flere i utvalget trakk fram det samme.

– Filter Nyheter har gang på gang vist at de har en god metode i saker som dette, sa Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad under en kort diskusjon i Pressens Faglige Utvalg onsdag.

Filter Nyheter var klaget inn etter en artikkel om en valgkampmedarbeider i Norgesdemokratene som hadde hatt kontakt med den amerikanske høyreekstremisten Nick Fuentes.

«Norgesdemokratene omfavnet støtte fra kjent jødehater og Hitler-fan», stod det i tittelen. Dette skjedde på samme dag som partiet arrangerte det Filter kalte en «deportasjonskonferanse på Gardermoen».

Norgesdemokratene mener det ikke stemmer at de har arrangert noen «deportasjonskonferanse», og at beskrivelsen av partiets politikk også var feilaktig. Filter Nyheter gjorde egne uriktige tolkninger og publiserte disse som fakta, mener klager. Ifølge Norgesdemokratene forstår ikke Filter forskjellen på påstander som kommer fra partiet og påstander som er fremsatt av noen andre.

Filter Nyheter mener på sin side at Norgesdemokratene heller ønsker å bruke ordet «remigrasjon» om politikk som handler om å sende mennesker ut av landet med tvang. Deportasjon er etter Filter Nyheters syn mer presist. Avisen mener omtalen av partiets politikk er korrekt, og viser til flere kilder for dette, blant annet Norgesdemokratenes eget partiprogram.

Det ble raskt klart at utvalget var enige om at Filter Nyheter ikke har brutt god presseskikk. PFU mener begrepene remigrasjon og deportasjon fungerer som to ord som mer eller mindre beskriver samme fenomen.

– Her er det mange varianter av begreper som brukes om hverandre, sa nestleder Ellen Ophaug under diskusjonen.

Norgesdemokratene viser heller ikke til hvorfor remigrasjon er et begrep som er riktigere enn noe annet, vektla flere i utvalget. Utvalgsleder Anne Weider Aasen la vekt på at Norgesdemokratene selv snakker om å deportere mennesker i ulike poster på sosiale medier, og sa seg også enig i at det er mulig å bruke begrepet slik Filter gjør.

PFU felte Lofotposten for brudd på god presseskikk etter et intervju med en overlevende fra en trafikkulykke der to personer omkom høsten 2025.

Klager var søster til en av de omkomne og hun mente at artikkelen var ensidig og ubalansert.

Ifølge klagen pekte intervjuobjektet på avdøde som ansvarlig for ulykken, til tross for at saken fortsatt var under etterforskning. Klager reagerte også på manglende hensyn til pårørende og at ingen kunne imøtegå påstandene på vegne av den avdøde.

Lofotposten avviste brudd på god presseskikk og viste til et stort informasjonsbehov og lite informasjon fra politiet. Avisen mente intervjuet var legitimt fordi sjåføren var «en av få, kanskje den eneste, som kan fortelle hva som skjedde», og viste til at hun tok forbehold om at politiet ikke hadde konkludert.

PFU slo fast at avisen hadde rett til å omtale ulykken og intervjue den overlevende. Samtidig peker utvalget på at den omkomne ble indirekte identifisert, og at avisen gjenga en «konstaterende formulering» om hvem som forårsaket ulykken.

«Dette må anses som en sterk beskyldning av faktisk art, som normalt sett ville utløst samtidig imøtegåelse», konkluderte PFU i sin uttalelse, og minnet om at også avdøde har et presseetisk vern.

Utvalget mente det ikke var tilstrekkelig å vise til at saken var under etterforskning, og pekte på manglende kildebredde og fravær av politiet som relevant kilde.

– Interessant sak, og en påminnelse om hvordan man bør behandle denne typen nyhetsjournalistikk, sa Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i utvalget.

– Synd at de ikke har hentet inn flere kilder.

Kjetil H. Dale, som representerer journalistene i PFU, pekte på at det må være rom for øynevitenskildring i journalistikken, men han landet likevel på fellelse.

Nestleder i PFU, Ellen Ophaug, trakk fram at det var bra at Loftonposten ettergår og lager journalistikk på ulykker, og ikke kun refererer politiet og offentlige myndigheter, men også hun landet på fellelse.

Lofotposten ble felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kildebredde.