Johan Golden saksøker Meta i ny NRK-dokumentar

128 journalister og mediearbeidere mistet livet i 2025, ifølge den endelige oversikten fra International Federation of Journalists (IFJ), offentliggjort 31. desember. Blant de drepte er ti kvinner, og ni av dødsfallene betegnes som ulykker.

IFJ har i etterkant av en foreløpig liste i desember bekreftet ytterligere 17 dødsfall. Totalt har organisasjonen registrert 3173 drepte journalister siden 1990. Samtidig opplyser IFJ at 533 journalister nå sitter fengslet verden over, med Kina som det landet som holder flest bak lås og slå.

Midtøsten og den arabiske verden er for tredje år på rad den farligste regionen, med 74 drepte journalister. Palestinske journalister har betalt den høyeste prisen som følge av krigen i Gaza, der IFJ registrerte 56 drap.

IFJ viser blant annet til et målrettet angrep 10. august der Al Jazeera-reporteren Anas Al-Sharif og fem andre journalister ble drept. Også Yemen, Ukraina og Sudan trekkes frem som høyrisikoområder.

Asia-Stillehavsregionen hadde 15 drepte journalister i 2025, mens Europa registrerte ti – hovedsakelig som følge av krigen i Ukraina.

IFJ peker på en bekymringsfull økning i bruk av droner mot journalister i Europa.

I Afrika ble 18 mediearbeidere drept, mens 11 journalister mistet livet i Amerika-regionen, med Peru og Mexico blant de hardest rammede landene.

IFJs generalsekretær Anthony Bellanger kaller tallene en global krise.

– 128 journalister drept på ett år er ikke bare en statistikk. Det er et tydelig tegn på at journalister blir drept med straffrihet, bare for å gjøre jobben sin, sier Bellanger i en pressemelding.

Han etterlyser en bindende FN-konvensjon for å sikre journalisters trygghet og uavhengighet.

• Disse journalistene ble ifølge IFJ drept i 2025. Og disse journalistene er arrestert.

Hans Petter Sjøli slutter som debattansvarlig i VG etter nær 15 år i rollen, skriver Medier24.

Sjøli går over til å jobbe som politisk kommentator på heltid.

I et innlegg på Facebook beskriver han tiden som debattansvarlig som både krevende og givende:

«Det har vært en ære, og jeg er småstolt av det vi har fått til. VG er etablert som en av landets absolutt mest fremtredende debattplattformer».

Til Medier24 forteller Sjøli at avgjørelsen handler om arbeidsbelastningen ved å kombinere kommentatorrollen med ansvar for debattsidene.

Hvem som overtar debattansvaret i VG er foreløpig ikke avklart.

I sin nye rolle skal Sjøli konsentrere seg om politiske kommentarer, delta i avisens kommentar-podkast og være tettere på det politiske miljøet på Stortinget, skriver Medier24.

Pia Sofie Ådna forlater NRK Vestfold og Telemark, flytter til Meløy og blir ny journalist i lokalavisa Kulingen fra 5. januar.

Det melder avisa selv.

24-åringen har en bachelor i journalistikk fra NLA Høgskolen, og har det siste året jobbet i NRK Vestfold og Telemark. Tidligere har hun gått tv-linje på Danvik folkehøgskole og vært praktikant i produksjonsselskapet Strix.

Hun sier at hun er spent på det nye kapittelet.

– Jeg synes det er gøy å skape et eventyr på steder der mange andre kanskje ikke ville flyttet til. På små steder som Meløy kommer man kanskje litt tettere på lokalbefolkningen, og jeg tror jeg kommer til å få mye igjen for å flytte akkurat hit, sier Ådna i artikkelen.

Ansvarlig redaktør og daglig leder Roar Wiik sier de er veldig glade for at Ådna takket ja.

– Hun er en ung og lovende journalist som viste frem gode kvaliteter under intervjuet. Pia er en gledesspreder og er flink med mennesker. Videre har hun erfaring med medieproduksjon som er spennende, sier Wiik til egen avis.

Journalist Siri Åbø Wiersen forlater Dagbladet, flytter til Nordmøre og starter i ny jobb i Tidens Krav i januar.

Det meldte Tidens Krav selv på selveste julaften.

Wiersen har jobbet i Dagbladet siden 2021, og før det i Svalbardposten.

– Jeg er veldig klar for dette nå, og gleder meg til å bli ordentlig kjent med Kristiansund og alle kommunene i området, hele regionen i sin helhet, folka i TK og alt annet området har å by på. Jeg hadde aldri vært på Nordmøre før i fjor sommer, men er veldig gira på å starte livet der nå, sier Wiersen i artikkelen.

Aftenposten retter og beklager etter at en svensk fremmedkriger feilaktig ble omtalt som «IS-kriger» i avisens papirutgave.

Feilen oppsto da en artikkel ble overført fra nett til papir, skriver Medier24.

– Her har det skjedd en grov feil da artikkelen ble hentet fra nett til papiravisa, og det skyldes en menneskelig svikt. Det beklager vi på det sterkeste, skriver Aftenposten-redaktør Lillian Vambheim i en SMS til Medier24.

I tittelen på papir ble svenske Christopher Forsbäck, som har deltatt i krigen i Ukraina, omtalt som «IS-kriger». Nettutgaven av saken var korrekt.

– Det korrekte er som journalisten skriver at den svenske statsborgeren Christopher Forsbäck er fremmedkriger, presiserer Vambheim.

Hun legger til at Forsbäck er blant de nordiske soldatene som har kjempet lengst for Ukraina etter Russlands fullskalainvasjon i februar 2022.

Ifølge Aftenposten er feilen rettet i e-avisen og vil også bli korrigert i neste papirutgave. Avisen har også tatt direkte kontakt med Forsbäck for å beklage.

I forbindelse med en sak som gjelder utlevering av brukerdata til Økokrim, går Norsk Redaktørforening (NR) inn som partshjelp for TV 2, skriver NR på sin nettside.

Bakgrunnen er en kjennelse fra Oslo tingrett som pålegger TV 2 å utlevere informasjon om en antatt bruker av strømmetjenesten TV 2 Play, brukt som mulig bevis i en straffesak.

Ifølge TV 2 inneholder pålegget ingen nærmere begrunnelse for hvorfor utleveringen er nødvendig.

TV 2 har anket kjennelsen til lagmannsretten, med støtte fra NR.

– Dette er en prinsipielt viktig sak som både handler om ytringsfriheten, kildevernet og tilliten til mediene. Både publikum og potensielle kilder skal kunne være trygge på at mediene ikke utleverer informasjon om deres abonnement og mediebruk til myndighetene, sier NRs generalsekretær Reidun Kjelling Nybø til NRs nettside.

Hun mener at retten til anonym tilgang til medier er grunnleggende i et demokratisk samfunn.

– Vårt syn er at alle har rett til å tilegne seg informasjon fra mediene anonymt, uten fare for at dette overvåkes av myndighetene. Det spesielle i denne saken er dessuten at TV 2 ikke har fått noen begrunnelse for pålegget om utlevering.

Sjefredaktør Olav T. Sandnes i TV 2 mener saken reiser alvorlige rettssikkerhets- og menneskerettslige spørsmål.

– Både Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen stiller strenge krav til når mediehus kan pålegges å utlevere informasjon om sine brukere til politiet. Høyesterett har også nylig uttalt seg om dette og om hva som inngår i slike vurderinger. At disse kravene overholdes er kritisk for at vi skal kunne beskytte både våre kilder og våre brukeres tillit, sier Sandnes.

Advokat Jon Wessel-Aas, som er prosessfullmektig for både TV 2 og NR, advarer mot konsekvensene dersom pålegg om utlevering kan gis på hemmelig grunnlag:

– Det er viktig for mine klienter at dette blir avklart i lagmannsretten. Hvis slike pålegg kan gis basert på hemmelig faktum, vil de kravene som Høyesterett har stilt kunne omgås uten at pressen kan ta til motmæle.

Det har oppstått betydelig intern uro i CBS News etter at sjefredaktør Bari Weiss i siste liten stoppet et ferdigprodusert innslag i programmet 60 Minutes, skriver New York Times.

LES OGSÅ: Ny redaktør trakk 60 Minutes-innslag – reporter reagerer

Innslaget handlet om venezuelanske menn som var deportert fra USA til et høysikkerhetsfengsel i El Salvador. Weiss forsvarte beslutningen på et redaksjonsmøte mandag morgen.

– Jeg holdt igjen saken fordi den ikke var klar, sa hun ifølge avisen.

Begrunnelsen fikk liten støtte blant medarbeiderne i 60 Minutes. På et internt møte senere samme dag skal 60 Minutes-korrespondent Scott Pelley ha kritiser Weiss for å gripe inn sent i prosessen, etter å ha uteblitt fra flere interne visninger.

– Dette er ikke en deltidsjobb, skal Pelley ha sagt, ifølge kilder New York Times har snakket med.

Saken har forsterket spenningene mellom den etablerte redaksjonen i CBS News og Weiss, som tiltrådte som sjefredaktør i oktober og har bakgrunn fra nettavisen The Free Press.

Flere internt peker på manglende erfaring med TV-journalistikk og kritiserer tidspunktet for hennes innvendinger.

Korrespondent Sharyn Alfonsi, som har laget innslaget, reagerte også på at Weiss ikke tok kontakt direkte.

– Uenighet forutsetter diskusjon, sa Alfonsi på møtet, etter at hun tidligere hadde hevdet at innslaget ble stoppet av politiske hensyn, skriver New York Times.

En piratkopi av 60 Minutes-reportasjen som ble stoppet, kan sees her.

Israels regjering har vedtatt å legge ned Army Radio, en statlig finansiert radiokanal drevet av militæret. Kanalen skal etter planen stenges innen 1. mars 2026, skriver Reuters.

Forslaget kommer fra forsvarsminister Israel Katz, som mener radiokanalen ikke lenger fyller sitt opprinnelige formål.

– Med tiden har den blitt en plattform for synspunkter som angriper IDF og soldatene selv, uttaler Katz, ifølge nyhetsbyrået.

Statsminister Benjamin Netanyahu støttet beslutningen i regjeringsmøtet og sammenlignet en militærstyrt radiokanal rettet mot sivile med autoritære regimer:

– Jeg tror det finnes i Nord-Korea og kanskje noen få andre land, og vi vil nok ikke regnes blant dem.

Kritikere mener derimot at nedleggelsen er nok et angrep på ytringsfriheten og uavhengige medier.

– De vil ha lydige medier, ikke kritiske medier, sier Anat Saragusti i den israelske journalistunionen, til Reuters.

Over 70.000 unge mellom 15 og 20 år har registrert seg for gratis digital tilgang til Amedias aviser seks måneder etter lansering. Det tilsvarer nær 20 prosent av målgruppen, skriver mediekonsernet i en pressemelding.

– Når det skjer viktige nasjonale og lokale hendelser, oppsøker også unge lokal journalistikk, forutsatt at den er synlig, relevant og lett tilgjengelig, sier konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia, Marte Ingul, i pressemeldingen.

Bergensavisen er avisen med flest registrerte unge brukere, med snart 4500 registreringer.

Ansvarlig redaktør Guro Valland mener erfaringene utfordrer behovet for egne nyhetsunivers for unge.

– Selv om vi er mange som lurer på hvilke formater som skal prege nyhetsformidlingen i årene fremover, handler ikke dette nødvendigvis om å gjøre fundamentale endringer med journalistikken, men om å gjøre den tilgjengelig. God journalistikk treffer også unge når de faktisk møter den, både på BA.no og i våre sosiale kanaler, sier BA-redaktøren.

Seks måneder etter lansering peker Amedia på at det er tydelige bruksmønstre blant de unge som har tatt løsningen i bruk:

• Unge bruker avisene mest når det skjer viktige hendelser lokalt.
• Klassiske nyheter som krim, ulykker, politikk, økonomi og sport leses mest.
• Hendelsesnyheter og løpende dekning skaper tydelige brukstopper.
• Unge leser først og fremst for å bli informert, og bruken øker med alderen.
• Video og bilder brukes mer enn hos eldre lesere, men journalistikken er det bærende.

Ingul peker på behovet for et plattformnøytralt momsfritak, og sier dette er avgjørende for å bygge varige medievaner blant unge.

– Når den offentlige samtalen i hovedsak er digital, må også de mediepolitiske virkemidlene være det. Skal vi lykkes med å bygge varige medievaner blant unge, kan ikke rammevilkårene trekke i motsatt retning av bruk og samfunnsutvikling.

Hun viser til at regjeringens arbeid med de nye fireårige styringssignalene i 2026, sammen med årets budsjettbehandling, har skapt et tydelig politisk handlingsrom.

– Vi er glade for at et teknisk flertall på tvers av blokkene i budsjettbehandlingen senest nå i desember har pekt på behovet for et reelt, plattformnøytralt momsfritak for private medier. Det gir et tydelig mandat inn i arbeidet med styringssignalene for 2026, sier Amedia-direktøren og legger til:

– Et reelt plattformnøytralt momsfritak må være en sentral del av styrings­signalene i 2026. Uten handling løper politikerne en samfunnsrisiko, og medienes mulighet til å investere i journalistikk, også i lyd og video, svekkes.

Amedia kontrollerer nå 99 prosent av aksjene i KildeGruppen etter at fristen for å akseptere konsernets frivillige kjøpstilbud gikk ut. Det kommer frem i en pressemelding fra Amedia.

KildeGruppen eier blant annet Hamar Arbeiderblad, Stangeavisa og Lokalavisa Trysil–Engerdal. Avisene er i dag partneraviser i Amedia, men vil etter oppkjøpet bli heleide, på linje med konsernets øvrige aviser i Norge og Danmark.

Amedia la 28. oktober frem et frivillig tilbud om å kjøpe samtlige aksjer i KildeGruppen. På det tidspunktet eide Amedia 34 prosent av selskapet. Etter tilbudsperioden har nesten alle øvrige aksjonærer takket ja.

– Vi noterer at vårt tilbud til aksjonærene i KildeGruppen har fått stor oppslutning, sier Pål Eskås, direktør for samarbeid og partnerskap i Amedia, i pressemeldingen.

Gjennomføringen av transaksjonen er avhengig av godkjenning fra Konkurransetilsynet. Søknad er sendt, og Amedia opplyser at de avventer tilsynets behandling før oppkjøpet formelt kan fullføres.

Utenriksdepartementet ba Nettavisen om å fjerne det norske riksvåpenet fra grafikken i avisens skattelister.

Bruken er i strid med regelverket, som slår fast at riksvåpenet er forbeholdt statlige myndigheter, skriver VG.

Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum henviser til Amedia da VG spør om han kjenner til de strenge reglene for bruken av riksvåpenet.

– Dette er en feil fra vår side som vi har rettet opp nå, skriver redaksjonell produktdirektør Eivor Jerpåsen i Amedia i en e-post til VG.

Fredrik Økstad Sandberg (38) er fast ansatt som nyhetsredaktør i Glåmdalen, melder avisa i en pressemelding.

Han har vært konstituert i stillingen i to år.

– Jeg gleder meg til fortsettelsen. Konkurransen om lesernes oppmerksomhet øker, og det stiller stadig høyere krav til redaksjonelt tempo, presisjon og relevans, sier Sandberg i meldingen.

Sandberg har ti års erfaring fra Dagbladet, og startet karrieren i Glåmdalen i 2008.

– Fredrik har gjort en imponerende innsats som nyhetsredaktør i de nesten to årene han har vært konstituert i stillingen, og er en vesentlig årsak til de solide prestasjonene Glåmdalen har levert. De neste årene kommer ikke til å bli noen dans på roser for noen i mediebransjen. Jeg er veldig glad for at vi har Fredrik med oss i en nøkkelrolle når vi nå skal gå løs på de utfordringene som ligger foran oss, sier ansvarlig redaktør Thor Sørum-Johansen i meldingen.

CBS News fjernet søndag i siste liten et planlagt innslag i programmet 60 Minutes om venezuelanske menn deportert til et høysikkerhetsfengsel i El Salvador. Beslutningen har utløst sterk intern kritikk, skriver New York Times.

Innslaget var laget av Sharyn Alfonsi, som i en intern melding til kolleger anklager ledelsen for politisk motivert inngripen.

«Saken vår ble vist fem ganger og godkjent av både CBS’ advokater og avdelingen for standarder og praksis. Den er faktuelt korrekt. Etter mitt syn er det ikke en redaksjonell beslutning å trekke den nå, etter at alle grundige interne kontroller er gjennomført – det er en politisk beslutning», skriver Alfonsi.

CBS News opplyser at innslaget vil bli sendt på et senere tidspunkt og at det «trengte ytterligere rapportering».

Nyansatt sjefredaktør for CBS News, Bari Weiss, avviser at avgjørelsen er politisk. Weiss overtok som redaktør etter at CBS-eier Paramount Skydance kjøpte nettsavisen hun hadde grunnlag, The Free Press, tidligere i år

«Min jobb er å sørge for at alle saker vi publiserer er så gode som mulig. Å holde igjen saker som av ulike grunner ikke er klare – for eksempel fordi de mangler tilstrekkelig kontekst eller viktige stemmer – skjer hver dag i alle redaksjoner», skriver Weiss i en uttalelse.

Ifølge New York Times ønsket Weiss blant annet at reportasjen skulle suppleres med nye intervjuer med representanter for Trump-administrasjonen.

Alfonsi skriver i sin melding at redaksjonen har forsøkt å få dem i tale, men at de ikke har ønsket å medvirke.

«Hvis administrasjonens manglende vilje til å delta blir en gyldig grunn til å stoppe en sak, har vi i praksis gitt dem en ‘av-knapp’ for all journalistikk de finner ubeleilig», skriver 60 Minutes-reporteren.

Hun advarer også mot konsekvensene for programmets omdømme:

«Når saken ikke sendes uten en troverdig forklaring, vil publikum med rette oppfatte dette som selskapsstyrt sensur. Vi bytter bort 50 år med et ‘gullstandard’-rykte mot én uke med politisk stillhet.»

Schibsted slår sammen driftsteamene for TV i Norge og Sverige og etablerer en felles nordisk organisasjon for lyd- og videoproduksjon.

Samtidig hentes Jenny Englund Stridh inn som ny leder for satsingen, ifølge en pressemelding fra selskapet.

Omorganiseringen innebærer at TV Operations går fra en landsbasert modell til en mer integrert nordisk struktur. Målet er tettere samarbeid på tvers av landegrensene og mer effektive arbeidsflyter for mediehusene i konsernet.

– Dette er et viktig steg for å møte den raskt økende etterspørselen etter stabil, rask og høykvalitets lyd- og videoproduksjon. Ved å samle kompetanse og ledelse kan vi både heve kvaliteten og jobbe mer effektivt, sier teknologidirektør Jim Refsnes i pressemeldingen.

I 2025 publiserte Schibsteds merkevarer i Norge og Sverige rundt 45.000 videoer og tusenvis av podkastepisoder. De sammenslåtte teamene i Oslo og Stockholm har ansvar for hele verdikjeden, fra mobile verktøy for journalister til studioproduksjon, direktesendinger og arkivering.

Englund Stridh har tidligere vært IT-sjef i SVT og hatt lederroller i Volvo Cars-konsernet. Hun skal jobbe tett med de lokale lederne Pål Hansen i Norge og Vasilios Hatciliamis i Sverige.

Den nye organiseringen åpner også for tettere samarbeid med TV4 i Sverige og MTV i Finland, som nylig er blitt en del av Schibsted.

Medietilsynet har fordelt 23,7 millioner kroner i innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier i 2025.

Totalt får 49 prosjekter støtte, av 87 søknader, kommer det fram i en pressemelding fra Medietilsynet.

Om lag tre av fire støttekroner – rundt 17 millioner kroner – går til små, lokale medier. Målet med ordningen er å styrke mediemangfoldet og særlig bidra til redaksjonell innovasjon i mindre redaksjoner.

– Målet med innovasjonsstøtta er å styrke det norske mediemangfaldet og særleg fremme redaksjonell, innhaldsretta innovasjon og utvikling i små, lokale nyheits- og aktualitetsmedium, sier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, i pressemeldingen.

Flere av de største tildelingene går til samarbeidsprosjekter.

Finnmark Dagblad og samarbeidende aviser får 1,5 millioner kroner til et KI-prosjekt, mens Bladet Tysnes og flere lokalaviser får 1,75 millioner kroner til prosjektet «Morgondagens lokalavis 2030», som skal nå unge mediebrukere.

Det største enkeltbeløpet går til Vest-Telemark Blad, som på vegne av Samarbeidsdesken får 2,35 millioner kroner til et prosjekt for å styrke næringslivsjournalistikk.

Endringer i forskriften for støtteordningen har i år gjort det mulig for flere typer medier å søke, noe som har gitt større bredde blant søkerne, skriver Medietilsynet.

Nasjonalbiblioteket har inngått en ny avtale med Kopinor om bruk av innhold fra norske aviser til trening av kunstig intelligens. Avtalen innebærer at staten betaler 45 millioner kroner årlig, og gir Nasjonalbiblioteket adgang til å bruke avisinnhold som er eldre enn ett år, skriver Nasjonalbiblioteket i en pressemelding.

Avtalen er inngått gjennom Kopinor på vegne av Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og landets aviser.

– Norge blir først ut i verden med en slik vederlagsavtale. Det er gode nyheter både for opphavspersoner og for alle som bruker kunstig intelligens», sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i pressemeldingen.

Fungerende nasjonalbibliotekar Trond Myklebust legger til:

– Denne avtalen gir oss mulighet til å utvikle kunstig intelligens av svært høy kvalitet for det norske samfunnet.33

Han legger til:

– Vi er veldig glade for at regjeringen og Stortinget ser verdien av dette og har lagt 45 millioner kroner på bordet for å gjøre satsingen mulig.

De ferdig trente språkmodellene skal være fritt tilgjengelige for både private og offentlige aktører. Nasjonalbiblioteket opplyser at avtalens tilgang til nyere og redaksjonelt innhold vil styrke kvaliteten på modellene betydelig.

– I en uforutsigbar verden spiller redaktørstyrte medier en avgjørende rolle for demokratiet og beredskapen vår. Denne avtalen viser at det er mulig å bygge kunstig intelligens på en måte som både ivaretar avisenes interesser og sikrer at innhold med høy kvalitet og redaksjonell integritet ligger til grunn for utviklingen. Det gir tillit, og det gir robuste KI-løsninger til nytte for hele samfunne, sier MBL-sjef Randi S. Øgrey.

Nasjonalbiblioteket planlegger å lansere de første språkmodellene som er trent på avisinnholdet tidlig i 2026, ifølge pressemeldingen.

I dag ble det klart hvem som får penger fra Fritt Ord-potten «Norsk journalistikk» i desember.

Flere medier får støtte til sine ungsatsinger, og Gamer.no får 150.000 kroner til sitt spilljournalistikk-prosjekt.

– Vi retter et sårt nødvendig blikk mot makthaverne i den norske spillbransjen og ser på hvordan folks skattepenger blir forvaltet, sier redaktør Fredrik Olimb til Fritt Ords nettside.

Det vanker også penger til seniorer. Tidligere NRK-topp Kalle Fürst får 100.000 kroner til podkastprosjektet «Å leve livet».

Journalisten har tidligere omtalt et annet podkastprosjekt fra Fürst som også var rettet mot de godt voksne: «Hvite menn som pusher 80». Dette prosjektet fikk også Fritt Ord-støtte.

Aida Khorami (31) er ansatt som ny Midtøsten-korrespondent i NRK. Det skriver NRK.no.

Khorami tar over etter Åse Marit Befring, som nå vender tilbake til NRK på Marienlyst. Den nye korrespondenten skal være på plass i regionen fra mars 2026.

– Jeg gleder meg mest til å møte menneskene bak overskriftene. Det er et enormt privilegium å få være NRKs øyne og ører på bakken i en region der historien skrives på nytt hver eneste dag, sier Khorami til NRK.

Khorami har jobbet i NRK siden 2020, de siste to årene i utenriksavdelingen. Utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen trekker frem hennes erfaring med store, løpende nyhetssaker.

– I sin jobb i utenriksredaksjonen har Aida vist evne til å lage egne saker og håndtere store løpende nyhetssaker, som jo har stått i kø i verden den siste tiden, sier Mikkelsen til NRK.

Det er foreløpig ikke avklart hvor Khorami skal være stasjonert. Hun skal dekke Midtøsten sammen med NRKs andre Midtøsten-korrespondent, Yama Wolasmal, som er bosatt i Beirut, skriver NRK.

Per Roar Bekken har orientert styret og sine ansatte om at han går av som sjefredaktør og daglig leder i OPP, skriver Polaris Media Midt-Norge i en pressemelding.

Bekken skal nå inn i nyopprettet rolle som samfunnsredaktør i mediehuset.

– Dette er en viktig satsing for å sikre en enda tydeligere stemme i lokalsamfunnet, sier styreleder Mari Ramstad i pressemeldingen.

– Vi ønsker å bidra til et lokalsamfunn med høyere grad av innbyggerdialog og demokratisk deltakelse. Rollen vil styrke både debatten, samfunnsoppdraget og kvaliteten i meningsjournalistikken vår, fortsetter hun.

OPP har sammen med fire andre aviser fått innovasjonsstøtte fra Medietilsynet til å utvikle en mer dialogbasert journalistikk.

– OPP har en viktig funksjon i Oppdal og Rennebu. Jeg ser frem til å jobbe enda mer systematisk med å utvikle kommentar- og samfunnsjournalistikken, styrke den lokale samfunnsdebatten og gjøre avisa til en enda bedre møteplass for engasjerte stemmer, sier Bekken.

Bekken, som blant annet har bakgrunn fra VG, var grunnlegger av lokalavisa OPP i 2002. Han ble ansvarlig redaktør også etter at Polaris Media gikk inn på eiersiden og fusjonerte de to lokalavisene OPP og Opdalingen til ett mediehus for fem år siden.

– Det har vært et 23 år langt presseeventyr og det passer bra å gi seg på topp. Vi har et slagkraftig team som har etablert en sterk merkevare som vi mener tar samfunnsrollen på alvor, sier han.