Grønlandske journalister får tilbud om psykolog

Document-redaktør Hans Rustad anklager NRK-programleder for å være «full av propaganda» og tar til orde for at kringkasteren bør legges ned.

– Hører du på NRK, er det god underholdning, sier Rustad i det alternative mediets podkast Skogpodden.

I anledning årsdagen for Donald Trumps innsettelse som president, fyrer medlem av Norsk Redaktørforening, Hans Rustad, løs mot norske medier – særlig NRK – for det han mener er propaganda mot Trump.

Det er både logikk, fornuft og strategi bak Trumps nylige utspill om å annektere Grønland, mener Rustad, og langer blant annet ut mot NRK sTove Bjørgaas og programleder i NRK Nyheter, Jon Branæs:

– Jon Branæs har gått på Forsvarets høyskole eller et eller annet sånt noe, for han er så full av propaganda. Man hører det ekstra godt at han lyver etter et script. Det er ikke noe han har funnet på selv. Sånne er det etter hvert en del av i NRK Dagsnytt, sier Rustad.

Han fortsetter å kritisere kringkasteren for at de verken forstår eller behersker spillet, og beskriver Trump som «briljant mentalt». Det er ikke Trump som truer demokratiet i USA, men venstresiden, demokratene og deres medier, sier Rustad.

– Og NRK er, på grunn av størrelsen, verst. Så NRK må oppløses. Akkurat som for Karthago, kan vi begynne som Cato den eldre, og avslutte alle samtaler med å si: For øvrig mener jeg at NRK må nedlegges. Det er et godt slagord, sier han og refererer til den romerske statsmannen som mente Karthago burde ødelegges.

Programleder og produsent i NRK Nyheter, Jon Branæs, sier til Journalisten at Rustads oppfatning av at han har gått på Forsvarets høyskole sier det meste om måten Rustad jobber på.

– Han finner vel på ting underveis. Han har ingen injurierende kraft overfor meg og tar ting ut av tomme lufta. Det er en måte å få pressestøtte på i Norge, tydeligvis. Jeg har ingen kommentar utover det, sier Branæs.

Redaktør i NRK Nyheter, Ole Eivind Henden, sier til Journalisten at NRK er en profesjonell medieaktør som opererer etter NRK-plakaten og Vær Varsom-plakaten.

– Det har vi som rettesnor i dekningen vår, også av Donald Trump. Noe mer enn det vil jeg ikke kommentere om påstandene fra Hans Rustad.

VG har som første Schibsted-avis tatt i bruk et nytt verktøy som skal gi publikum bedre innsikt i redaksjonelle vurderinger knyttet til bildebruk.

Funksjonen, kalt «bildeinfo», vil etter hvert bli rullet ut til flere av konsernets aviser, opplyser Schibsted i en pressemelding.

Verktøyet gir redaksjonene mulighet til å legge inn en egen informasjonsboks under bilder, i tillegg til vanlig bildetekst. Her kan de forklare hvorfor et bilde er valgt, hvordan det er verifisert, om det er beskåret eller sladdet, eller om bildet er KI-generert.

Initiativet springer ut av et arbeid i Schibsteds Trust Task Force, der redaksjoner samarbeider med produkt- og teknologimiljøer om tiltak for å styrke tilliten til journalistikken.

– Når vi forklarer hvorfor vi har valgt et bilde, hvordan det er verifisert eller hvorfor vi har gjort endringer som sladding eller utsnitt, gir vi brukerne et bedre grunnlag for å forstå journalistikken vår, sier utviklingsredaktør Øyvind Brenne i VG i pressemeldingen.

VG har allerede brukt funksjonen i nyhetsdekningen, blant annet i saker der personer er sladdet eller der bilder fra sosiale medier er brukt. Funksjonen skal etter planen tas i bruk i flere Schibsted-aviser i takt med overgangen til felles publiseringsløsninger, blant annet E24.

Andreas Fosse, leder for brukerdata og KI i E24, sier verktøyet skal gjøre et usynlig redaksjonelt arbeid mer synlig for publikum.

– Vi vet at tilliten til bilder i nyhetsjournalistikken er under press. Redaksjonene våre gjør grundige vurderinger og verifiseringer hver eneste dag, men dette arbeidet har i liten grad vært synlig for publikum. Med bildeinfo tar vi et konkret steg i retning av større åpenhet om disse prosessene, sier han i pressemeldingen.

Konsentrasjonen i avismarkedet øker videre, viser nye tall fra Medietilsynet.

Oppkjøp, partnerskap og andre former for strategisk samarbeid fører til at stadig færre norske aviser er helt uavhengig av de store konsernene.

De tre største aviskonsernene i Norge (Amedia, Schibsted og Polaris Media) kontrollerte 74,5 prosent av norske avisers totalopplag i 2024, opp fra 73,1 prosent i 2023.

Amedia kontrollerte 29,1 prosent, Schibsted 28,1 prosent og Polaris 17,3 prosent av det totale avisopplaget ved utgangen av 2024.

De tre konsernenes samlede andel av totalopplaget har økt nesten hvert år siden 2020, viser tilsynets tall.

Tilsynets konklusjon er likevel at avsendermangfoldet fortsatt står sterkt i Norge. Direktør Mari Velsand tror utviklingen kan være nødvendig for å sikre avisene levedyktige driftsvilkår.

– Medietilsynet har så langt ikke sett noe som tyder på at oppkjøp og samarbeid har som formål å legge ned selvstendige redaksjonelle enheter. Det er derimot viktig at økt konsolidering ikke fører til at de redaksjonelle produktene blir for like, og Medietilsynet kommer til å følge utviklingen tett også videre framover, sier Velsand i en pressemelding.

Antallet etablerte norske aviser er stigende; 255 aviser fikk beregnet opplag i 2024. Det er fem flere enn året før.

Tallene fremkommer i rapporten «Mediemangfoldsregnskapet 2025».

Det kommer frem i pressemelding fra Aller Media Nordic.

Onsdag legges årsregnskapet for 2024/2025 frem, som for Aller dekker perioden fra 1. oktober til 30. september.

Aller Media Nordic ble etablert i oktober 2024 og består av Aller-konsernets medievirksomheter i Danmark, Sverige, Norge og Finland. Selskapet leverer et årsresultat før skatt på 15,1 millioner danske kroner

Utfordrende år i Norge

I regnskapet kommer det også frem at Aller Media Norge leverer et negativt årsresultat etter skatt på 82,1 millioner kroner, og at Dagbladets årsresultat endte på minus 5,8 millioner kroner.

– Resultatet i Norge påvirkes av markedsutviklingen, nedskrivninger samt betydelige investeringer i teknologi som skal styrke vår digitale plattform og verdiskaping på lengre sikt. I Norge har vi en sterk digital posisjon, og derfor investerer vi i bedre digitale opplevelser og verktøy, slik at journalistikken vår kan distribueres i flere formater og skape større relevans for den enkelte bruker. Vi ser en engasjert norsk organisasjon med sterke merkevarer, som hver dag jobber målrettet for å være relevante. Det gir oss tillit til at vi kan styrke den digitale posisjonen og forbedre økonomien over tid, sier administrerende direktør i Aller Media Nordic, Michael Aller.

Resultatet for Aller Media Nordic på 15,1 millioner kroner, er ifølge pressemeldingen en forbedring på 34,9 millioner danske kroner sammenlignet med perioden før.

Økt effektivitet

Ifølge Michael Aller er det positive årsresultatet for morselskapet et tydelig resultat av en langsiktig innsats med fokus på organisatorisk samordning og økt tverrnordisk samarbeid.

– Dette resultatet er oppnådd gjennom en langsiktig og felles innsats, takket være både nåværende og tidligere medarbeidere på tvers av Norden, og deres bidrag før, under og etter etableringen av Aller Media Nordic. Vi fortsetter nå arbeidet med å styrke vår digitale tilstedeværelse, utnytte synergier på tvers av markedene og sikre en sterk og fremtidsrettet virksomhet, sier Aller.

Til tross for den fortsatte strukturelle nedgangen i inntekter fra trykte opplag – særlig innen ukeblader – samt et utfordrende digitalt annonsemarked og endrede forbruksmønstre i alle fire nordiske markeder, har etableringen av Aller Media Nordic hatt en positiv effekt allerede i selskapets første hele driftsår, heter det i pressemeldingen.

Felles teknologiplattform

Fremover skal Aller Media Nordic ha et sterkere fokus på å utvikle og styrke kjernen i selskapets mange merkevarer, og i enda større grad sette brukeren i sentrum.

– Vi investerer i felles teknologi for å styrke brukeropplevelsene på tvers av Norden og gjøre det enklere å produsere og dele innhold på tvers av markeder og plattformer. Samtidig skal den nye teknologiplattformen gi oss bedre innsikt i brukeratferd, slik at vi fortsatt kan utvikle produkter og historier som er berikende, underholdende og inspirerende, og dermed forbli en naturlig del av brukernes hverdag, sier Aller.

Forsvarskommandoen i Danmark inviterte en rekke utenlandske, særlig amerikanske, medier til militærøvelsen Arctic Light i Grønland i september, og dekket både flyreise og hotell. Det skriver danske Journalisten.

Totalt betalte Forsvaret rundt 360.000 kroner for medieturen, opplyser Forsvarskommandoen.

Invitasjonen kom etter mer enn 100 henvendelser fra internasjonale medier som ønsket å dekke Forsvarets arbeid i Arktis. Elleve utenlandske journalister takket ja, blant annet fra Wall Street Journal, Reuters, CNN, Bloomberg og AP. Det fremgår av invitasjoner Journalisten har fått innsyn i.

Ifølge Wall Street Journal ble øvelsen også brukt som et strategisk signal i en spent geopolitisk situasjon.

– Selv om det danske forsvaret sier at denne maktdemonstrasjonen ikke har noe med USA å gjøre, er det veldig, veldig vanskelig å ikke tro at de sender et signal med dette, sier WSJ-journalist Eve Hartley i en video som på nytt ble delt av avisen forrige uke.

Førsteamanuensis Marc Jacobsen ved Forsvarsakademiet i Danmark mener øvelsen i stor grad handlet om strategisk kommunikasjon.

– Det er et dobbelt budskap: Man viser at man tar forsvaret av Arktis på alvor. Og så er det et element av avskrekking, der man viser at vi har ekte og nære allierte, sier han til danske Journalisten.

Jacobsen beskriver pressedeltakelsen som uvanlig stor, men understreker at det danske forsvaret også tidligere har betalt for journalisters reise og opphold.

– Dette er ikke rendyrket forsvarskommunikasjon. Det er selve kommunikasjonen mellom Danmark og USA, sier han.

Borgarting lagmannsrett har omgjort en avgjørelse fra tingretten om hva pressen kan referere når Linni Meister, en av de fornærmede i saken der Marius Borg Høiby er tiltalt, skal forklare seg i retten.

Presseforbundsjurist Sindre Granly Meldalen fortalte om den ferske avgjørelsen fra podiet under presseseminaret for de som skal dekke saken tirsdag.

Tingretten besluttet opprinnelig referatforbud for sensitive og identifiserende opplysninger om Meister, noe lagmannsretten nå har omgjort.

Dermed må verken Meister eller Nora Haukland, som også hadde begjært referatforbud fra sin forklaring, anonymiseres i pressedekning.

Samtidig har lagmannsretten avvist presseorganisasjonenes anke om at pressen skulle få tilgang til å høre lyden av videobevisene som skal føres i retten, opplyste Meldalen.

Mangelen på oppdaterte redaksjonelle bilder av Marius Borg Høiby skaper etiske og praktiske utfordringer for pressen i forkant av rettssaken mot ham, som starter 3. februar i Oslo tingrett, skriver Morgenbladet.

I forrige uke, i forbindelse med en artikkel om at han var siktet for flere lovbrudd, publiserte Aftenposten nye bilder av Høiby. Bilder tatt på åpen gate i Oslo da Høiby var på vei til møte med sine forsvarere.

Nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen påpeker overfor Morgenbladet at bildene er tatt i full offentlighet.

– Fotografen har presentert seg, sagt hvor han kommer fra, og tatt bildene. Det er ikke tatt i en privat setting, og viser veldig lite privat. Det er riktig at vi har tatt, og har, de bildene.

Nyhetsredaktøren legger til:

– Han må akseptere at vi henvender oss til ham, og at vi fotograferer ham.

Forsvarer Ellen Holager Andenæs reagerer på fotograferingen og beskriver den som «ufin, forstyrrende og plagsom».

Strøm-Gundersen understreker at det er Aftenpostens oppgave å skaffe nye bilder i forbindelse med vesentlige utviklinger i saken, og at Høiby må tåle et visst ubehag.

– Ja, selvfølgelig er det ubehagelig. Men det er et ubehag han må tåle, sier hun til Morgenbladet.

CBS News sendte søndag den omdiskuterte «60 Minutes»-reportasjen om venezuelanske menn deportert av Trump-administrasjonen, én måned etter at innslaget ble stoppet av sjefredaktør Bari Weiss. Det melder blant annet New York Times.

Den 13 minutter lange reportasjen, laget av korrespondent Sharyn Alfonsi, ble sendt uten endringer i selve hovedinnslaget. Weiss hadde tidligere sagt at saken trengte mer arbeid, mens Alfonsi mente utsettelsen ikke var en redaksjonell beslutning, men en politisk.

CBS la imidlertid til korte segmenter før og etter reportasjen, med nye kommentarer fra Trump-administrasjonen og flere opplysninger om de deportertes kriminelle bakgrunn.

I en uttalelse søndag sa CBS News at «ledelsen har alltid vært forpliktet til å sende Alfonsis innslag», og la til: «I kveld får seerne se det, sammen med andre viktige saker, som alle vitner om CBS News’ uavhengighet og kraften i vår historiefortelling.»

I et nytt avsluttende segment fortalte Alfonsi blant annet at 33 av 252 deporterte var dømt for lovbrudd i USA. Hun kommenterte også et bilde levert av amerikanske myndigheter, og sa om en av de intervjuede:

– Han fortalte oss at han fikk den støtende tatoveringen da han var 15 år og ikke visste hva den betydde.

Saken har skapt intern uro i redaksjonen, etter at Weiss i desember forsvarte utsettelsen med at hun «holdt igjen saken fordi den ikke var klar».

Det hvite hus’ pressesekretær Karoline Leavitt advarte CBS News om at president Donald Trump ville gå til søksmål dersom et intervju ikke ble sendt uredigert. Det kommer fram i en lydopptak omtalt av New York Times.

Uttalelsen falt etter at Trump tirsdag spilte inn et 13 minutter langt intervju med CBS Evening News-anker Tony Dokoupil i Michigan. Ifølge opptaket sa Leavitt til CBS-teamet, med henvisning til Trump:

– Han sa: «Hvis det ikke blir sendt i sin helhet, kommer vi til å saksøke ræva av dere».

CBS News valgte å sende intervjuet i sin helhet samme kveld. Kanalen opplyser at avgjørelsen var tatt før Leavitts kommentar.

Trump har tidligere saksøkt CBS over redigeringen av et 60 Minutes-intervju, en sak som endte med et forlik på 16 millioner dollar.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) ber Finansdepartementet klargjøre hvordan sentrale krav i regelverket for moms-fritak for aviser skal forstås.

Det kommer fram i et brev organisasjonen nylig har sendt departementet.

Ifølge MBL skaper manglende avklaringer betydelig usikkerhet for redaktørstyrte medier. Organisasjonen mener dagens regelverk ikke er tydelig nok tilpasset den teknologiske utviklingen.

Et av spørsmålene som løftes, er hvordan selve avisproduktet skal defineres i moms-sammenheng: om det kun er betalingsinnholdet, eller hele det digitale produktet – inkludert gratis innhold – som skal legges til grunn. MBL ber også om tydeligere føringer for hvordan mengden nyhets- og aktualitetsstoff i et digitalt totalprodukt skal måles.

I brevet viser MBL til at Finansdepartementet tidligere har uttalt at det må gjøres en «helhetsvurdering» av kravene, uten at metoden er konkretisert.

«Konkretiseringen av en slik helhetsvurdering er viktig for å sikre at innholdet vurderes likt av alle myndighetsorganer», skriver MBL på egen nettside.

MBL understreker behovet for felles forståelse og likebehandling, og ber samtidig om et møte med Finansdepartementet for å presentere saken.

Nyhetsbyrået NTB omorganiserer virksomheten og etablerer to nye forretningsområder: NTB Mediatech og Via NTB. Endringen skal styrke byråets vekstambisjoner, særlig innen medieteknologi internasjonalt, skriver NTB i en pressemelding.

Den nye organisasjonen består av tre områder: NTB Nyheter, NTB Mediatech og Via NTB.

Sjefredaktør og administrerende direktør Tina Mari Flem sier omorganiseringen gjenspeiler utviklingen i selskapet.

– For eksempel har vi blitt nesten like mange teknologer som vi er redaksjonelle medarbeidere, sier hun, og viser til at NTB nå har kunder av sin medieteknologi i over 20 land.

NTB Mediatech samler selskapets satsinger innen visuell teknologi, sportsdata og publiseringsplattformen Live Center. Området skal ledes av Unni Ødegård.

– Vi bygger nå et kraftsenter for medieteknologi, sier Ødegård i pressemeldingen, og peker på økt utviklingstempo og internasjonalt marked.

Via NTB blir et nytt virksomhetsområde for tilleggstjenester som pressemeldinger, børsmeldinger, kalenderprodukt og klarspråktjenester, inkludert NTB Arkitekst.

Området ledes av Lennart Lie-Havstein, som sier målet er å hjelpe kundene med å «få ut budskapet, sette agenda og det med tindrende klart budskap og språk».

Nyhetsproduksjonen samles samtidig i NTB Nyheter, der foto og redaksjon legges under samme ledelse.

Nyhetsredaktør Christina Dorthellinger får ansvaret for området. Hun peker på økt bruk av kunstig intelligens som et sentralt grep fremover, blant annet innen varsling, prediksjon og dokumentjournalistikk, heter det i pressemeldingen.

– Vi jobber kontinuerlig med å øke verdien av nyhetstjenesten. Vårt innhold og våre utstillingsvinduer skal fremover løftes betydelig, og målet er å gjøre det enklere å benytte både tekst, foto, video og lyd for mediekundene våre, sier Dorthellinger.

VG-journalist Bjørn Haugen er pålagt å vitne i straffesaken mot tidligere Norsk Industri-direktør Stein Lier-Hansen, mot avisens vilje. Det kommer fram i en fersk kjennelse fra Oslo tingrett, skriver E24.

Retten viser også til meldingsutvekslinger som skal indikere et privat forhold mellom de to, blant annet at de spilte på hest sammen, skriver E24.

Etter at E24 avslørte Lier-Hansens pengebruk knyttet til jakt og sjøfly, skal Haugan ha sendt en melding der han skrev at han holdt seg unna dekningen av saken.

Ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro, sier til E24 at avisen er uenig i vitneplikten og har anket avgjørelsen.

– Vi er av den klare oppfatning at Bjørn ikke skal pålegges vitneplikt, med henvisning til vitnefritaket i straffeprosessloven § 125 og praksis om kildevern, skriver Steiro i en e-post.

Ifølge Økokrim har Haugan blitt oppført på 147 regninger fra Lier-Hansen, som står tiltalt for grov økonomisk utroskap og grov korrupsjon. Lier-Hansen har nektet straffskyld.

Det melder Samferdselsdepartementet, som nå lyser ut nye kontrakter som starter 1. juli 2026, og varer frem til 30. juni 2027. Kontraktene kan forlenges med inntil to halvårlige opsjoner.

– Alle som ønsker det, skal få lokalavisen på papir. Lokalavisen er fortsatt viktig for folks informasjonstilgang og ytringsfriheten, og for de redaktørstyrte medienes økonomi. Derfor fortsetter staten å kjøpe distribusjon til områder som ikke har kommersiell avisdistribusjon, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, ifølge meldingen.

Ordningen med avisdistribusjon til områder i landet som ikke har kommersiell avisdistribusjon, skal sikre at alle kan få papiravisene levert minst tre dager i uken, skriver departementet.

– Staten skal kjøpe distribusjon på tirsdager, torsdager og fredager, siden de fleste lokalavisene kommer ut disse dagene. Disse ukedagene er valgt i samråd med avisbransjen. I tillegg vil vi også i denne kontrakten kjøpe distribusjon på lørdager i ett år, sier Nygård.

Postutvalgets rapport med forslag til fremtidens posttjenester, ble levert til regjeringen høsten 2024. Utvalget anbefalte at alle skal ha mulighet til å få levert papiraviser minst tre dager per uke av hensyn til befolkningens informasjonsbehov og ytringsmuligheter. Derfor har regjeringen besluttet å kjøpe avisdistribusjon på de samme dagene som de fleste lokalavisene kommer ut.

Pentagon vil legge om den amerikanske militæravisen Stars and Stripes for å fjerne det de omtaler som «woke distraksjoner» og rendyrke innholdet mot militære kjerneområder, skriver nyhetsbyrået AP.

Ifølge talsperson Sean Parnell skal avisen «returneres til sitt opprinnelige oppdrag» og konsentrere seg om krigføring, våpensystemer og militær beredskap.

– Stars and Stripes vil bli skreddersydd for våre krigere, skriver Parnell i et innlegg på X.

Utspillet har skapt uro rundt avisens redaksjonelle uavhengighet. Stars and Stripes har i sitt mandat slått fast at den er redaksjonelt uavhengig og styrt av prinsippene i det amerikanske grunnlovstillegget om ytringsfrihet.

Avisens publisher, Max Lederer, sier han ikke har fått noen direkte beskjed fra Pentagon om planene, men først ble kjent med dem gjennom sosiale medier.

– Dette vil enten ødelegge verdien av organisasjonen eller redusere den betydelig, sier Lederer, ifølge AP.

Han peker på at avisens troverdighet nettopp bygger på uavhengighet fra politisk og militær ledelse.

Saken kommer samtidig som Washington Post har rapportert at jobbsøkere til Stars and Stripes har blitt spurt om hvordan de vil støtte president Donald Trumps politikk.

Etter ett års vikariat har journalist Haakon Lange fått fast jobb i Svarttrost. Det kommer frem i en pressemelding.

Redaksjonsleder i Svarttrost, Monica Flatabø, er glad for å ha sikret seg Haakon Lange på fast basis.

– Haakon er en dyktig journalist. Han har vist at han kan gå i dybden, samtidig som han har tempo og driv. I tillegg er han en kollega som gjør arbeidsdagen bedre for alle rundt seg. Vi er svært glade for å ha Haakon med på laget videre.

Haakon Lange kom fra produksjonsselskapet Både Og før han begynte i Svarttrost. Siden januar 2025 har han vært i et vikariat i redaksjonen, og fra januar 2026 ble han fast ansatt.

– Å få jobbe med og lære av noen av landets beste historiefortellere er et stort privilegium. Jeg har lyst til å bli enda bedre på formidling, dramaturgi og lydhåndverk – og Svarttrost er et miljø som både stiller krav og utvikler deg. Jeg er skikkelig takknemlig for tilliten og gleder meg til fortsettelsen, sier Lange, ifølge pressemeldingen.

Den kraftige økningen i internasjonal interesse for Grønland har ført til stor pågang mot lokale såkalte fiksere, som bistår utenlandske journalister med kilder og logistikk, skriver den grønlandske avisen Sermitsiaq.

Patrick Abrahamsen, som står bak tjenesten fixer.gl, forteller til Sermitsiaq at han nå mottar over 100 henvendelser i uka fra utenlandske journalister som ønsker hjelp til å jobbe i Grønland.

Fixer.gl formidler kontakt mellom internasjonale medier og lokale fiksere som kan bidra med språkkunnskap, lokalkunnskap og tilgang til relevante kilder.

I dag består Abrahamsens team av tre personer, inkludert ham selv.

– Jeg kunne trengt ti til – minst, sier han til Sermitsiaq.

Ifølge Sermitsiaq har den økte etterspørselen bidratt til at fikser-rollen har blitt et nytt forretningsområde på øya.

12. februar kommer lokalavis Sydvesten ut på papir for siste gang, fastslår redaktør Mette L. Skulstad i en tekst i avisa.

Avisa som dekker bergensbydelene Fyllingsdalen og Laksevåg har kommet ut siden 1994, og har gitt ut ukentlig papirutgave hver torsdag.

Nå blir avisa heldigital med nettavis pluss e-avis-utgave på torsdager.

– Det er ikke uten et visst vemod vi gjør dette grepet. Som sikkert mange av våre trofaste abonnenter, er også vi i redaksjonen glade i papir. Men kostnadene til både papir og trykk har økt kraftig de siste årene. Alt tyder på at dette er en økning som vil fortsette. Som en liten avis med begrensede ressurser, er vi nødt til å gjøre fornuftige grep for at vi skal kunne fortsette med å levere god og relevant journalistikk til våre lesere, også i fremtiden. Pengene vi har brukt på trykking og distribusjon av Sydvesten, vil vi fra nå av bruke på journalistikk for alle våre digitale lesere, skriver Skulstad.

Avisa ble kjøpt opp av Amedia i 2022.

VG lanserer en ny ukentlig sportsavis som skal samle det beste av avisens sportsjournalistikk, ifølge en pressemelding fra Schibsted.

Den nye avisen kommer ut første gang 15. januar og skal deretter publiseres hver torsdag.

Sportsavisen blir en løssalgsavis på minimum 40 sider, med analyser, kommentarer, reportasjer og portretter fra både norsk og internasjonal idrett. I tillegg varsles det eksklusivt innhold produsert spesielt for ukesutgaven.

– Med denne avisen samler vi det beste av VGs sportsjournalistikk i et rendyrket og attraktivt ukentlig produkt, sier Håvard Lotsberg, som har ansvar for den daglige produksjonen, i pressemeldingen.

Satsingen er i hovedsak basert på VGs eksisterende redaksjonelle miljøer og innholdsproduksjon, men skal skille seg tydelig fra den daglige sportsdekningen i hovedavisen.

Henning Olsen, redaksjonell avissjef i VG, peker på et marked for mer fordypning.

– Vi ser et tydelig rom for en dedikert sportsavis som går litt dypere og bredere enn det daglige nyhetsbildet, sier han.

Printdirektør Jan-Christian Walle i VG knytter lanseringen til effektivisering i papirproduksjonen og et ønske om å styrke lønnsomheten på print.

– Denne satsingen er i stor grad et resultat av at effektiv og malbasert sideproduksjon i hovedavisen som åpner nye muligheter for bedre utnyttelse av hele verdikjeden. Nye printprodukter kan også bidra til å styrke den økonomiske bærekraften på printområdet, sier printdirektør Jan-Christian Walle i VG.

– Sport engasjerer bredt, skaper sterke leserrelasjoner og gir rom for både aktualitet og fordypning. For temaene vi satser på i papir, finnes det også få reelle alternativer i markedet, fortsetter han.

Med den nye sportsavisen vil VG gi ut tre papiraviser: den daglige VG-avisen og to ukentlige nisjeaviser innen sport og underholdning.

For rundt to år siden kunne Journalisten fortelle at nye retningslinjer i NRK betød at nyhetsjournalister og redaksjonelle ledere som hovedregel ikke skal eie enkeltaksjer eller verdipapirer, inkludert kryptovaluta.

NRK har jobbet med en registerløsning der journalister og ledere skal legge inn eksisterende eierskap i tillegg til verv og bistillinger som kan være relevante for interessekonflikter og habilitet.

Nå har KPMG vunnet anbudsrunden og formell kontrakt blir inngått fredag.

Leder for etterlevelse og risikostyring i NRK, Lars Christian Engen, forteller til Journalisten at NRK nå får et digitalt register over ansattes bindinger, som er i trå med retningslinjene de har besluttet.

– Nå har vi anskaffet dette, og så må vi sette opp og integrere det. Det er et system både for de som jobber med ansettelser og anskaffelser, og får redaksjonelt ansatte som har litt strengere regler.

Systemet gjør at ansatte sjekkes opp mot blant annet Brønnøysundregisteret og leverandørregister, og gir en enkel og god oversikt der det kan meldes om interessekonflikter, sier Engen.

– Det tar nok noen uker å få rigget det opp mot systemene våre, før vi kjører en gradvis utrulling i avdelingene, sier Engen

Han legger til at de første gruppene med ansatte bør være innrullert innen påske.

– Det blir egentlig økt profesjonalisering og økt kontroll, innenfor et område vi har kontroll på.

Det er kun ledere som kan se bindinger og eventuelle avvik hos sine ansatte, og systemet er regulert etter personvernregelverket, legger Engen til.