Tre klager mot Nettavisen på neste PFU-møte

Oslo tingrett mener det er grunn til å klargjøre at referatforbudet i straffesaken mot Marius Borg Høiby, knyttet til helseopplysninger, familiære forhold, andre sensitive og/eller identifiserende opplysninger om de fornærmede, også gjelder når saken går for åpen rett.

Fredag avsa tingretten en ny kjennelse som også klargjør mer konkret hva retten anser som sensitive opplysninger.

Nå heter det «[...] sensitive opplysninger, som for eksempel seksualhistorikk og seksuelle preferanser, om de fornærmede.»

«Dette er opplysninger som ligger i kjernen av det som hører privatlivet til. Presseorganisasjonene har gitt uttrykk for at dette antagelig allerede er omfattet av presseetiske regler», drøftes det i kjennelsen.

«Om pressen skulle mene at det fremkommmer opplysninger om de fornærmedes seksualhistorikk og seksuelle preferanser som de mener det er grunn til å omtale offentlig, vil det være anledning til å ta opp dette med retten underveis», står det videre.

Retten har vært i tvil om kategorien «rusbruk», men lander på at rusbruk generelt ikke kan være så sensitivt at det er nødvendig å forby offentlig gjengivelse av slike opplysninger. Rusmiddelavhengighet vil derimot allerede være dekket av kategorien «helse» i referatforbudet, finner retten.

Retten har også tatt for seg bekymring fra bistandsadvokat Heidi Reisvang om indirekte identifisering, for eksempel ved at ulike medier bruker ulike opplysninger som til sammen fører til mulig identifisering av fornærmede.

Retten forutsetter at pressen og andre ikke bruker indirekte identifiserende opplysinger, som for eksempel alder, bosted eller yrke, «med mindre de er del av etablert omtale av de fornærmede, eksempelvis 'Frogner-kvinnen'.» Dermed forbyr den ferske slutningen både indirekte og direkte identifisering.

Presseforbundsjurist Sindre Granly Meldalen synes etter første gjennomlesning at kjennelsen fremstår som en balansert avgjørelse.

– Tenker også at det er fint også for pressen at dette presiseres noe. Så må vi lese det litt nøyere før vi evt kommenterer nærmere, skriver Meldalen i en e-post.

TV 2 utvider morgenflaggskipet God morgen Norge og lanserer sendinger også i helgene. Fra 7. februar vil programmet gå både lørdager og søndager, skriver TV 2 i en pressemelding.

Lørdagssendingen går direkte, mens søndagens program tas opp rett etterpå. Begge sendes på TV 2 Direkte fra klokken 07.55 til 10.00, og blir også tilgjengelige i reprise og på TV 2 Play.

– TV 2 ønsker å være en viktig del av folks hverdag, og God morgen Norge har alltid vært et fint bidrag til dette. Det er naturlig å ha den samme ambisjonen i helgene», sier programredaktør Trygve Rønningen i pressemeldingen.

Redaktør for God morgen Norge, Karianne Solbrække, sier helgesendinger er noe seerne har etterlyst.

– Endelig kan seerne våre stå opp til God morgen Norge også i helgene», sier hun, og legger til hun tror man trenger et pusterom i en urolig tid.

Den faste programlederstaben fortsetter også i helgene. I tillegg blir Christer Rødseth fast kokk i programmet, med andre gjestende kokkeprofiler, opplyser TV 2.

Den palestinske journalisten og VG-frilanseren Sami Abu Salem tildeles Norsk PENs Ossietzkypris. Han får prisen for sitt arbeid med å rapportere fra krigen i Gaza, der internasjonal presse i stor grad har vært nektet tilgang, skriver Norsk PEN i en pressemelding.

– Mens internasjonal presse har vært stengt ute av Gaza, har lokale palestinske journalister vært stengt inne. Fra Gaza har de med enormt mot og høy risiko for eget liv dokumentert og rapportert til verden om hva som skjer. De har stått i frontlinjen for ytringsfriheten – der ord bokstavelig talt koster liv, sier styreleder i Norsk PEN Ann-Magrit Austenå i pressemeldingen. .

Abu Salem har jobbet for VG siden 2010, og har dekket krigen i Gaza kontinuerlig siden 9. oktober under det Norsk PEN beskriver som ekstreme arbeidsforhold.

– På jobb for Norges største avis, har Sami Abu Salem vært helt avgjørende for at norske lesere har fått førstehåndskunnskap om situasjonen i Gaza, sier Austenå.

Ifølge Committee to Protect Journalists er 249 palestinske pressefolk drept siden krigen startet, 173 er skadet og 94 fengslet. Norsk PEN peker på at både israelske anklager om propaganda og Hamas’ tilstedeværelse gjør arbeidet farlig og krevende for lokale journalister.

Selv sier prisvinneren:

– Jeg kan ikke slutte, fordi det er min menneskelige og moralske plikt å fortsette. Dette er mer enn bare en jobb», sier Abu Salem i pressemeldingen.

Ossietzkyprisen deles ut under LitFest Bergen 4. februar. Prisvinneren deltar digitalt fra Gaza.

Oslo tingrett har, etter innspill fra pressorganisasjonene, fordelt hvilke medier som får være til stede, og hvor mange plasser de får, når retten lukkes i straffesaken mot Marius Borg Høiby.

Totalt får norsk presse 36 plasser når dørene lukkes. Noen utenlandske medier har også søkt og fått innvilget plass, mens andre har fått avslag.

Så mange plasser får mediene:

VG 3

NRK 3

NTB 3

Dagbladet 2

Aftenposten 2

TV2 2

Nettavisen 1

Se og Hør 1

Bergens Tidende 1

Adresseavisen 1

Åsted Norge 1

Fædrelandsvennen 1

Dagens Næringsliv 1

ABC Nyheter 1

Morgenbladet 1

iFinnmark/Finnmark Dagblad/Finnmarken 1

P4-nyhetene 1

Sol.no 1

Warner Bros. Discovery / TVNorge 1

Kronstadposten 1

Journalisten 1

Medier24 1

Forsvarets forum 1

Batong Media AS (Avhørt) 1

Norge bak fasaden 1

Norsk Redaktørforening 1

Norsk Presseforbund 1

Flere utenlandske medier har sendt egne søknader til Oslo tingrett, om å få være til stede når dørene lukkes i straffesaken mot Marius Borg Høiby.

Norske redaktørstyrte medier, blant dem Journalisten, har fått totalt 36 plasser i salen når dørene lukkes.

En journalist fra tyske Die Welt, og en annen fra tv-kanalen Welt Fernsehen, har fått innvilget å være til stede bak lukkede dører, etter å ha opplyst at de følger regler som ligner på de norske, blant annet pressekodeksen til det tyske presserådet og medieavtalen mellom delstatene.

Journalister fra den tyske kringkasteren ARD/ZDF, ARD Tysklands TV og radio, nyhetsbyrået AFP, Sveriges Radio, indiske The Week har også fått innvilget tilstedeværelse i lukket rett.

Men flere har også fått avslag.

Det gjelder tyske Stern Magazine/RTL Deutschland, nederlandske Hart van Nederland/Shownieuws og nederlandske De Telegraaf.

For samtlige avslag skriver retten at de ikke mottok noen opplysninger om hvilket etisk eller juridisk regelverk mediene er bundet av.

Oslo tingrett, som forbereder seg på å behandle straffesaken mot Marius Borg Høiby fra 3. februar, har i tidligere avgjørelse åpnet for at pressen får gjøre lydopptak når det er til støtte for egne notater.

Dette har forsvarer, påtalemyndigheten og samtlige bistandsadvokat motsatt seg, og i en fersk avgjørelse har tingretten kommet til at det ikke tillates lydopptak til støtte for egne notater under tiltaltes forklaring og de delene som går for lukkede dører.

Det opplyser tingrettens kommunikasjonsavdeling i en beskjed til pressen.

I avgjørelsen fra tingretten står det Høiby har gitt beskjed om at han ikke vil forklare seg dersom retten tillater at det blir gjort opptak under hans forklaring.

Etter rettens syn tilsier det store antallet søknader om opptak at risiko for at opptak kommer på avveie eller på annet vis spres er til stede, noe påtalemyndigheten, tiltalte og de fornærmede er bekymret for.

«Dette vil etter rettens syn klart nok kunne påvirke forklaringene», står det i kjennelsen.

For de delene som ikke gjelder tiltaltes forklaring eller går for lukkede dører, har retten gitt tillatelse til navngitte journalister meldt inn av Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund og enkelte individuelle søknader.

Lydopptak kan ikke gjøres i sal 250 der saken pågår; opptak til notatstøtte kan kun gjøres i én bestemt overføringssal.

TV -sjef i Aller Media Nordic, Tellef Dahll, bekrefter overfor Journalisten at de er i ferd med å sluttføre en dokumentar om Marius Borg Høiby.

I Norge utgir Aller Media både Dagbladet og Se og Hør.

– Jeg kan bekrefte at vi jobber med en dokumentar om den saken, og skal svare mer utfyllende senere.

Det er flere merkevarer som skal være med om prosjektet, forteller Dahll, og legger til at det vil komme mer informasjon om dokumentaren nærmere publisering.

Han går ikke i detalj på hvor eller nøyaktig når den kommende dokumentaren skal publiseres.

Straffesaken mot Borg Høiby går opp for Oslo tingrett 3. februar. Kronprinsessens sønn er tiltalt for en rekke lovbrudd, og nekter straffskyld på de alvorligste punktene.

Aller Media Nordic ble etablert i oktober 2024 og består av Aller-konsernets medievirksomheter i Danmark, Sverige, Norge og Finland.

Danske DR styrker nå sin tilstedeværelse på Grønland med en fast redaksjon, bemannet med journalister fra både DR Nyheter og ungdomskanalen P3. Det opplyser kringkasteren i en pressemelding.

Ifølge DR skal redaksjonen bestå av to faste journalister fra DR Nyheter. I tillegg vil et varierende antall journalister fra P3 delta.

– De historiske begivenhetene med Grønland i sentrum er verdensforandrende – og de angår i stor grad de unge, fordi det er deres fremtid som står på spill. Derfor er P3 også til stede i DRs redaksjon på Grønland for å fortelle og forklare utviklingen fra et ungt perspektiv. Vi vil forklare bakgrunn og kontekst og vise hvordan det er å være ung på Grønland, når man ikke vet hva fremtiden bringer. Vi gjør det i de formater og på de plattformer hvor vi vet at vi kan nå de unge, sier ledende redaksjonssjef for DR Ung, Ditte Christiane Jensen, i pressemeldingen.

Samtidig varsler DR økt dekning gjennom flere faste formater og spesialsendinger. Nyhetspodkasten «Genstart» skal produsere sendinger fra Grønland den første uken i februar.

Også podkasten «Stjerner og striber» får en ukentlig ekstrautgave, og på dr.dk vil det publiseres et fast «Morgenpost fra Grønland»-format hver ukedagsmorgen, ifølge pressemeldingen fra DR.

Document-redaktør Hans Rustad anklager NRK-programleder for å være «full av propaganda» og tar til orde for at kringkasteren bør legges ned.

– Hører du på NRK, er det god underholdning, sier Rustad i det alternative mediets podkast Skogpodden.

I anledning årsdagen for Donald Trumps innsettelse som president, fyrer medlem av Norsk Redaktørforening, Hans Rustad, løs mot norske medier – særlig NRK – for det han mener er propaganda mot Trump.

Det er både logikk, fornuft og strategi bak Trumps nylige utspill om å annektere Grønland, mener Rustad, og langer blant annet ut mot NRK sTove Bjørgaas og programleder i NRK Nyheter, Jon Branæs:

– Jon Branæs har gått på Forsvarets høyskole eller et eller annet sånt noe, for han er så full av propaganda. Man hører det ekstra godt at han lyver etter et script. Det er ikke noe han har funnet på selv. Sånne er det etter hvert en del av i NRK Dagsnytt, sier Rustad.

Han fortsetter å kritisere kringkasteren for at de verken forstår eller behersker spillet, og beskriver Trump som «briljant mentalt». Det er ikke Trump som truer demokratiet i USA, men venstresiden, demokratene og deres medier, sier Rustad.

– Og NRK er, på grunn av størrelsen, verst. Så NRK må oppløses. Akkurat som for Karthago, kan vi begynne som Cato den eldre, og avslutte alle samtaler med å si: For øvrig mener jeg at NRK må nedlegges. Det er et godt slagord, sier han og refererer til den romerske statsmannen som mente Karthago burde ødelegges.

Programleder og produsent i NRK Nyheter, Jon Branæs, sier til Journalisten at Rustads oppfatning av at han har gått på Forsvarets høyskole sier det meste om måten Rustad jobber på.

– Han finner vel på ting underveis. Han har ingen injurierende kraft overfor meg og tar ting ut av tomme lufta. Det er en måte å få pressestøtte på i Norge, tydeligvis. Jeg har ingen kommentar utover det, sier Branæs.

Redaktør i NRK Nyheter, Ole Eivind Henden, sier til Journalisten at NRK er en profesjonell medieaktør som opererer etter NRK-plakaten og Vær Varsom-plakaten.

– Det har vi som rettesnor i dekningen vår, også av Donald Trump. Noe mer enn det vil jeg ikke kommentere om påstandene fra Hans Rustad.

VG har som første Schibsted-avis tatt i bruk et nytt verktøy som skal gi publikum bedre innsikt i redaksjonelle vurderinger knyttet til bildebruk.

Funksjonen, kalt «bildeinfo», vil etter hvert bli rullet ut til flere av konsernets aviser, opplyser Schibsted i en pressemelding.

Verktøyet gir redaksjonene mulighet til å legge inn en egen informasjonsboks under bilder, i tillegg til vanlig bildetekst. Her kan de forklare hvorfor et bilde er valgt, hvordan det er verifisert, om det er beskåret eller sladdet, eller om bildet er KI-generert.

Initiativet springer ut av et arbeid i Schibsteds Trust Task Force, der redaksjoner samarbeider med produkt- og teknologimiljøer om tiltak for å styrke tilliten til journalistikken.

– Når vi forklarer hvorfor vi har valgt et bilde, hvordan det er verifisert eller hvorfor vi har gjort endringer som sladding eller utsnitt, gir vi brukerne et bedre grunnlag for å forstå journalistikken vår, sier utviklingsredaktør Øyvind Brenne i VG i pressemeldingen.

VG har allerede brukt funksjonen i nyhetsdekningen, blant annet i saker der personer er sladdet eller der bilder fra sosiale medier er brukt. Funksjonen skal etter planen tas i bruk i flere Schibsted-aviser i takt med overgangen til felles publiseringsløsninger, blant annet E24.

Andreas Fosse, leder for brukerdata og KI i E24, sier verktøyet skal gjøre et usynlig redaksjonelt arbeid mer synlig for publikum.

– Vi vet at tilliten til bilder i nyhetsjournalistikken er under press. Redaksjonene våre gjør grundige vurderinger og verifiseringer hver eneste dag, men dette arbeidet har i liten grad vært synlig for publikum. Med bildeinfo tar vi et konkret steg i retning av større åpenhet om disse prosessene, sier han i pressemeldingen.

Dansk TV 2 har sendt en psykolog til det grønlandske mediehuset Sermitsiaq for å bistå journalister som står i en ekstraordinær arbeidssituasjon. Tiltaket skjer gjennom TV 2s avtale med Falck Healthcare, skriver danske Journalisten.

Bakgrunnen er den intense nyhetssituasjonen rundt Grønland.

Sjefredaktør og administrerende direktør Masaana Egede i Sermitsiaq sier behovet for debriefing har vært tydelig.

– Han landet i går og har lånt kontoret mitt. Jeg har ikke kunnet bruke kontoret siden han kom. Det viser også at behovet er der, sier Egede til danske Journalisten.

Redaktøren peker på at redaksjonen er liten, og at de samme journalistene dekker en raskt utviklende krisesituasjon over lang tid.

– De er mennesker som alle andre. De sitter på jobb med et profesjonelt ytre og dekker alt de kan.

Initiativet kom raskt etter kontakt mellom Egede og dansk TV 2.

– Det hadde ikke gått en time før de ringte og sa at de ville tilby en hjelpende hånd, forteller han.

TV 2s nyhetsdirektør Ulla Pors sier i en skriftlig kommentar at hjelpen er ment som kollegial støtte:

– Vi har fra våre egne medarbeidere gode erfaringer med psykologisk debrief når det gjelder situasjoner med særlig press og intensitet, og derfor har vi stilt vårt opplegg gjennom Falck Healthcare til rådighet, uttaler hun.

Konsentrasjonen i avismarkedet øker videre, viser nye tall fra Medietilsynet.

Oppkjøp, partnerskap og andre former for strategisk samarbeid fører til at stadig færre norske aviser er helt uavhengig av de store konsernene.

De tre største aviskonsernene i Norge (Amedia, Schibsted og Polaris Media) kontrollerte 74,5 prosent av norske avisers totalopplag i 2024, opp fra 73,1 prosent i 2023.

Amedia kontrollerte 29,1 prosent, Schibsted 28,1 prosent og Polaris 17,3 prosent av det totale avisopplaget ved utgangen av 2024.

De tre konsernenes samlede andel av totalopplaget har økt nesten hvert år siden 2020, viser tilsynets tall.

Tilsynets konklusjon er likevel at avsendermangfoldet fortsatt står sterkt i Norge. Direktør Mari Velsand tror utviklingen kan være nødvendig for å sikre avisene levedyktige driftsvilkår.

– Medietilsynet har så langt ikke sett noe som tyder på at oppkjøp og samarbeid har som formål å legge ned selvstendige redaksjonelle enheter. Det er derimot viktig at økt konsolidering ikke fører til at de redaksjonelle produktene blir for like, og Medietilsynet kommer til å følge utviklingen tett også videre framover, sier Velsand i en pressemelding.

Antallet etablerte norske aviser er stigende; 255 aviser fikk beregnet opplag i 2024. Det er fem flere enn året før.

Tallene fremkommer i rapporten «Mediemangfoldsregnskapet 2025».

Det kommer frem i pressemelding fra Aller Media Nordic.

Onsdag legges årsregnskapet for 2024/2025 frem, som for Aller dekker perioden fra 1. oktober til 30. september.

Aller Media Nordic ble etablert i oktober 2024 og består av Aller-konsernets medievirksomheter i Danmark, Sverige, Norge og Finland. Selskapet leverer et årsresultat før skatt på 15,1 millioner danske kroner

Utfordrende år i Norge

I regnskapet kommer det også frem at Aller Media Norge leverer et negativt årsresultat etter skatt på 82,1 millioner kroner, og at Dagbladets årsresultat endte på minus 5,8 millioner kroner.

– Resultatet i Norge påvirkes av markedsutviklingen, nedskrivninger samt betydelige investeringer i teknologi som skal styrke vår digitale plattform og verdiskaping på lengre sikt. I Norge har vi en sterk digital posisjon, og derfor investerer vi i bedre digitale opplevelser og verktøy, slik at journalistikken vår kan distribueres i flere formater og skape større relevans for den enkelte bruker. Vi ser en engasjert norsk organisasjon med sterke merkevarer, som hver dag jobber målrettet for å være relevante. Det gir oss tillit til at vi kan styrke den digitale posisjonen og forbedre økonomien over tid, sier administrerende direktør i Aller Media Nordic, Michael Aller.

Resultatet for Aller Media Nordic på 15,1 millioner kroner, er ifølge pressemeldingen en forbedring på 34,9 millioner danske kroner sammenlignet med perioden før.

Økt effektivitet

Ifølge Michael Aller er det positive årsresultatet for morselskapet et tydelig resultat av en langsiktig innsats med fokus på organisatorisk samordning og økt tverrnordisk samarbeid.

– Dette resultatet er oppnådd gjennom en langsiktig og felles innsats, takket være både nåværende og tidligere medarbeidere på tvers av Norden, og deres bidrag før, under og etter etableringen av Aller Media Nordic. Vi fortsetter nå arbeidet med å styrke vår digitale tilstedeværelse, utnytte synergier på tvers av markedene og sikre en sterk og fremtidsrettet virksomhet, sier Aller.

Til tross for den fortsatte strukturelle nedgangen i inntekter fra trykte opplag – særlig innen ukeblader – samt et utfordrende digitalt annonsemarked og endrede forbruksmønstre i alle fire nordiske markeder, har etableringen av Aller Media Nordic hatt en positiv effekt allerede i selskapets første hele driftsår, heter det i pressemeldingen.

Felles teknologiplattform

Fremover skal Aller Media Nordic ha et sterkere fokus på å utvikle og styrke kjernen i selskapets mange merkevarer, og i enda større grad sette brukeren i sentrum.

– Vi investerer i felles teknologi for å styrke brukeropplevelsene på tvers av Norden og gjøre det enklere å produsere og dele innhold på tvers av markeder og plattformer. Samtidig skal den nye teknologiplattformen gi oss bedre innsikt i brukeratferd, slik at vi fortsatt kan utvikle produkter og historier som er berikende, underholdende og inspirerende, og dermed forbli en naturlig del av brukernes hverdag, sier Aller.

Forsvarskommandoen i Danmark inviterte en rekke utenlandske, særlig amerikanske, medier til militærøvelsen Arctic Light i Grønland i september, og dekket både flyreise og hotell. Det skriver danske Journalisten.

Totalt betalte Forsvaret rundt 360.000 kroner for medieturen, opplyser Forsvarskommandoen.

Invitasjonen kom etter mer enn 100 henvendelser fra internasjonale medier som ønsket å dekke Forsvarets arbeid i Arktis. Elleve utenlandske journalister takket ja, blant annet fra Wall Street Journal, Reuters, CNN, Bloomberg og AP. Det fremgår av invitasjoner Journalisten har fått innsyn i.

Ifølge Wall Street Journal ble øvelsen også brukt som et strategisk signal i en spent geopolitisk situasjon.

– Selv om det danske forsvaret sier at denne maktdemonstrasjonen ikke har noe med USA å gjøre, er det veldig, veldig vanskelig å ikke tro at de sender et signal med dette, sier WSJ-journalist Eve Hartley i en video som på nytt ble delt av avisen forrige uke.

Førsteamanuensis Marc Jacobsen ved Forsvarsakademiet i Danmark mener øvelsen i stor grad handlet om strategisk kommunikasjon.

– Det er et dobbelt budskap: Man viser at man tar forsvaret av Arktis på alvor. Og så er det et element av avskrekking, der man viser at vi har ekte og nære allierte, sier han til danske Journalisten.

Jacobsen beskriver pressedeltakelsen som uvanlig stor, men understreker at det danske forsvaret også tidligere har betalt for journalisters reise og opphold.

– Dette er ikke rendyrket forsvarskommunikasjon. Det er selve kommunikasjonen mellom Danmark og USA, sier han.

Borgarting lagmannsrett har omgjort en avgjørelse fra tingretten om hva pressen kan referere når Linni Meister, en av de fornærmede i saken der Marius Borg Høiby er tiltalt, skal forklare seg i retten.

Presseforbundsjurist Sindre Granly Meldalen fortalte om den ferske avgjørelsen fra podiet under presseseminaret for de som skal dekke saken tirsdag.

Tingretten besluttet opprinnelig referatforbud for sensitive og identifiserende opplysninger om Meister, noe lagmannsretten nå har omgjort.

Dermed må verken Meister eller Nora Haukland, som også hadde begjært referatforbud fra sin forklaring, anonymiseres i pressedekning.

Samtidig har lagmannsretten avvist presseorganisasjonenes anke om at pressen skulle få tilgang til å høre lyden av videobevisene som skal føres i retten, opplyste Meldalen.

Mangelen på oppdaterte redaksjonelle bilder av Marius Borg Høiby skaper etiske og praktiske utfordringer for pressen i forkant av rettssaken mot ham, som starter 3. februar i Oslo tingrett, skriver Morgenbladet.

I forrige uke, i forbindelse med en artikkel om at han var siktet for flere lovbrudd, publiserte Aftenposten nye bilder av Høiby. Bilder tatt på åpen gate i Oslo da Høiby var på vei til møte med sine forsvarere.

Nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen påpeker overfor Morgenbladet at bildene er tatt i full offentlighet.

– Fotografen har presentert seg, sagt hvor han kommer fra, og tatt bildene. Det er ikke tatt i en privat setting, og viser veldig lite privat. Det er riktig at vi har tatt, og har, de bildene.

Nyhetsredaktøren legger til:

– Han må akseptere at vi henvender oss til ham, og at vi fotograferer ham.

Forsvarer Ellen Holager Andenæs reagerer på fotograferingen og beskriver den som «ufin, forstyrrende og plagsom».

Strøm-Gundersen understreker at det er Aftenpostens oppgave å skaffe nye bilder i forbindelse med vesentlige utviklinger i saken, og at Høiby må tåle et visst ubehag.

– Ja, selvfølgelig er det ubehagelig. Men det er et ubehag han må tåle, sier hun til Morgenbladet.

CBS News sendte søndag den omdiskuterte «60 Minutes»-reportasjen om venezuelanske menn deportert av Trump-administrasjonen, én måned etter at innslaget ble stoppet av sjefredaktør Bari Weiss. Det melder blant annet New York Times.

Den 13 minutter lange reportasjen, laget av korrespondent Sharyn Alfonsi, ble sendt uten endringer i selve hovedinnslaget. Weiss hadde tidligere sagt at saken trengte mer arbeid, mens Alfonsi mente utsettelsen ikke var en redaksjonell beslutning, men en politisk.

CBS la imidlertid til korte segmenter før og etter reportasjen, med nye kommentarer fra Trump-administrasjonen og flere opplysninger om de deportertes kriminelle bakgrunn.

I en uttalelse søndag sa CBS News at «ledelsen har alltid vært forpliktet til å sende Alfonsis innslag», og la til: «I kveld får seerne se det, sammen med andre viktige saker, som alle vitner om CBS News’ uavhengighet og kraften i vår historiefortelling.»

I et nytt avsluttende segment fortalte Alfonsi blant annet at 33 av 252 deporterte var dømt for lovbrudd i USA. Hun kommenterte også et bilde levert av amerikanske myndigheter, og sa om en av de intervjuede:

– Han fortalte oss at han fikk den støtende tatoveringen da han var 15 år og ikke visste hva den betydde.

Saken har skapt intern uro i redaksjonen, etter at Weiss i desember forsvarte utsettelsen med at hun «holdt igjen saken fordi den ikke var klar».

Det hvite hus’ pressesekretær Karoline Leavitt advarte CBS News om at president Donald Trump ville gå til søksmål dersom et intervju ikke ble sendt uredigert. Det kommer fram i en lydopptak omtalt av New York Times.

Uttalelsen falt etter at Trump tirsdag spilte inn et 13 minutter langt intervju med CBS Evening News-anker Tony Dokoupil i Michigan. Ifølge opptaket sa Leavitt til CBS-teamet, med henvisning til Trump:

– Han sa: «Hvis det ikke blir sendt i sin helhet, kommer vi til å saksøke ræva av dere».

CBS News valgte å sende intervjuet i sin helhet samme kveld. Kanalen opplyser at avgjørelsen var tatt før Leavitts kommentar.

Trump har tidligere saksøkt CBS over redigeringen av et 60 Minutes-intervju, en sak som endte med et forlik på 16 millioner dollar.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) ber Finansdepartementet klargjøre hvordan sentrale krav i regelverket for moms-fritak for aviser skal forstås.

Det kommer fram i et brev organisasjonen nylig har sendt departementet.

Ifølge MBL skaper manglende avklaringer betydelig usikkerhet for redaktørstyrte medier. Organisasjonen mener dagens regelverk ikke er tydelig nok tilpasset den teknologiske utviklingen.

Et av spørsmålene som løftes, er hvordan selve avisproduktet skal defineres i moms-sammenheng: om det kun er betalingsinnholdet, eller hele det digitale produktet – inkludert gratis innhold – som skal legges til grunn. MBL ber også om tydeligere føringer for hvordan mengden nyhets- og aktualitetsstoff i et digitalt totalprodukt skal måles.

I brevet viser MBL til at Finansdepartementet tidligere har uttalt at det må gjøres en «helhetsvurdering» av kravene, uten at metoden er konkretisert.

«Konkretiseringen av en slik helhetsvurdering er viktig for å sikre at innholdet vurderes likt av alle myndighetsorganer», skriver MBL på egen nettside.

MBL understreker behovet for felles forståelse og likebehandling, og ber samtidig om et møte med Finansdepartementet for å presentere saken.