Flere journalister sikret seg publikums-akkreditering til Høiby-rettssak

Søsteravisene iFinnmark og Kronstadposten sender én journalist hver til Marius Borg Høibys rettssak som starter tirsdag. Det sier ansvarlig redaktør i iFinnmark og daglig leder i Amedia Finnmark, Arne Reginiussen, til Journalisten.

Høiby står tiltalt for 38 straffbare forhold.

Finnmarksavisene er blant flere medier har fått akkreditering til rettssaken. Ifølge Reginiussen skal de primært følge de delene av rettssaken som har lokal tilknytning.

– Vi har en lokal blant de fornærmede, Nora Haukland, som er fra Alta. Det er også en del hendelser som har vært her, og en rekke lokale vitner, sier han.

Han forteller at de vil være på plass i Oslo oppimot en uke.

– Interessen rundt det som har skjedd her, tror jeg er stor. Nora Haukland er herfra og er profilert her, og mye av interessen knytter seg til den delen av saken.

Selv om saken har stor nasjonal interesse er det også lokale interesse rundt hendelser som har skjedd i lokalsamfunnet, sier Reginiussen, og de er det viktig å belyse.

Redaktørkollega i Alta-avisen Kronstadposten, Tom Erik Nilsen, sier til Journalisten at de er spente på rettssaken, særlig med tanke på restriksjonene som er blitt lagt på dekningen.

– Vi er der primært fordi Nora Haukland er fra Alta. Samtidig er det hendelser som skal ha skjedd her, og en del vitner herfra. Men hvordan man skal kommunisere ting ut med tanke på navn og alle føringene, må vi vente å se, sier Nilsen.

iFinnmark og Kronstadposten skal også samarbeide om dekningen og frontingen fra Altakontoret, mens rettssaken pågår.

– Det blir veldig interessant. Vi er like spente på hvordan dette blir, som de store mediene er. Det blir spesielt å være sammen med de store, og å forsøke å lage det lokalt, avslutter Nilsen.

NRK lanserer P3 Live, et nytt musikkprogram med fokus på liveopplevelser og musikkjournalistikk. Programleder blir Arian Engebø, som skal lede sendingene på kanalen NRK P3 Musikk, ifølge en pressemelding fra NRK.

P3 Live har premiere i dag i NRK Radio og sendes mandag til torsdag fra klokka 14 til 17. Programmet skal by på intimkonserter, samtaler og musikkjournalistikk med tett kontakt med artistene.

– Jeg håper publikum oppdager nye artister, band og sjangre de ikke visste at de elsket, og at vi klarer å lage øyeblikk som får dem til å føle noe gjennom radioen, sier Engebø i pressemeldingen.

Hver tirsdag inviteres artister og band til NRKs musikkstudio for å spille én egen låt og én coverlåt. Konsertene sendes direkte på radio og filmes for publisering i NRKs apper og i sosiale medier.

NRKs musikksjef Mats Borch Bugge omtaler satsingen som langsiktig. – Dette er en langsiktig og tydelig satsing på musikk i NRK. P3 Live er én del av et større arbeid for å gi publikum mer musikkinnhold, flere liveopplevelser og sterkere musikkformidling på tvers av plattformer, sier han i pressemeldingen.

Sona Emilie Kibsgård (34) er ansatt som vikar i Østlands-Posten, skriver mediehuset i en pressemelding.

Hun kommer fra jobben som tilkallingsvikar i TV 2 Nyheter. Kibsgård har i tillegg bakgrunn fra Sør-Varanger Avis, og har en bachelor i journalistikk fra Volda.

– Med Sona får vi en journalist med en spennende bakgrunn og kompetanse. Hun imponerte oss på jobbintervjuene og jeg er veldig glad for at hun takket ja til jobben hos oss, sier ØP-sjefredaktør Eirik Haugen i pressemeldingen.

Kibsgård begynner i jobben allerede 9. februar. Vikariatet går til 1. desember 2026.

Norsk Journalistlag (NJ) og NHO har blitt enige om endringer i Hovedavtalen som skal styrke oppfølgingen av redaksjonelle medarbeidere som utsettes for belastende oppdrag, trusler og trakassering, skriver NJ på egen nettside.

Partene er enige om en ny protokolltilførsel som slår fast at arbeidsgivere og tillitsvalgte skal samarbeide om rutiner for å ivareta ansatte i slike situasjoner. Tilførselen understreker arbeidsgivers ansvar for nødvendig oppfølging.

«NHO/MBL og NJ er enige om viktigheten av å ivareta de redaksjonelt ansatte i utøvelsen av yrket», heter det i protokollteksten, som videre forutsetter samarbeid om rutiner knyttet til belastende oppdrag, trakassering og trusler.

Forhandlingsleder i NJ, Elin Nykaas, sier organisasjonen er fornøyd med gjennomslaget.

– Vi er særlig fornøyde med å ha fått forståelse for at våre medlemmer opplever belastninger på jobben. Vi ser frem til at arbeidsgivere og tillitsvalgte skal drøfte dette. Nå skal gode rutiner komme på plass på de respektive arbeidsplasser, sier Nykaas i pressemeldingen.

I tillegg til protokolltilførselen er partene enige om enkelte språklige endringer i avtalen.

Forhandlingene ble ledet av Elin Nykaas for NJ og Gro Øien for NHO.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

MittKongsvinger.no og MittEidskog.no blir en del av Lokalavisene i Innlandet AS. Dermed samler selskapet seks lokalaviser under samme paraply, kommer det fram i en pressemelding.

– Vi har drevet disse to nettavisene gjennom Nye Medier Invest AS i litt over fem år, og er godt fornøyd med hvordan vi har etablert oss i disse to kommunene. Men vi har en relativt liten redaksjon og salgsavdeling, og ved å bli en del av Lokalavisene i Innlandet AS får vi et større apparat å lene oss på. Redaksjonelt, markedsmessig og administrativt, sier styreleder Erik Veiby i Nye Medier Invest AS i pressemeldingen.

Lokalavisene i Innlandet AS driver fra før MittLøten.no, MittElverum.no, iSolør.no og Odalsportalen.no.

Oppkjøpet innebærer at selskapet kjøper 100 prosent av aksjene i Nye Medier Invest AS, som hittil har eid MittKongsvinger.no og MittEidskog.no. Dagens eiere av Nye Medier Invest AS går samtidig inn med 49 prosent eierskap i Lokalavisene i Innlandet AS.

Daglig leder i Lokalavisene i Innlandet AS, Bjørn-Martin Brandett, blir konstituert daglig leder og ansvarlig redaktør i MittKongsvinger.no og MittEidskog.no. Han peker på erfaringene fra iSolør.no og MittLøten.no, som de siste årene er relansert som opplagsaviser.

– Vi ser at folk ønsker disse superlokale avisproduktene, og ser et stort potensial i hvordan vi kan jobbe med alle seks lokalavisene under samme paraply, sier Brandett i pressemeldingen.

Den tidligere CNN-profilen Don Lemon nekter straffskyld etter å ha blitt siktet for føderale lovbrudd i forbindelse med en kirkeprotest i Minnesota.

Det melder blant annet CNN.

Lemon og den uavhengige journalisten Georgia Fort ble pågrepet etter å ha dekket en demonstrasjon mot amerikanske immigrasjonsmyndigheter i januar.

Ifølge påtalemyndigheten skal de to ha deltatt i det som ifølge Trump-administrasjonen var et «angrep-lignende» opptrinn, der en gudstjeneste ble avbrutt.

Lemon er tiltalt for to føderale lovbrudd, blant annet konspirasjon for å krenke andres konstitusjonelle rettigheter. Han nekter for anklagene og mener siktelsen er et forsøk på å kneble journalister.

– Jeg har brukt hele min karriere på å dekke nyhetene – og jeg kommer ikke til å stoppe nå, sa Lemon utenfor den føderale domstolen i Los Angeles etter løslatelsen.

Han la til at en fri og uavhengig presse er viktigere enn noen gang, skriver CNN.

Georgia Fort avviser også rollen som aktivist og fastholder at hun var på stedet på oppdrag.

– Dette stammer utelukkende fra at jeg filmet en protest som journalist, sa hun i en direktesending før hun meldte seg for politiet.

Begge de tiltalte er løslatt uten kausjon, men saken har allerede vakt sterke reaksjoner i USA. Flere presseorganisasjoner advarer nå mot en nedkjølende effekt på journalistikken dersom reportere risikerer straffeforfølgelse for å dekke kontroversielle demonstrasjoner.

Minnesotas justisminister, Keith Ellison, kaller saken «dypt urovekkende» og understreker at journalister ikke skal behandles som kriminelle for å utføre samfunnsoppdraget sitt.

Oslo tingrett har gitt pressen adgang til å gjøre livetranskribering under hovedforhandlingen i straffesaken mot Marius Borg Høiby, også under lukkede dører og under tiltaltes forklaring.

Det går fram av en beslutning avsagt 30. januar 2026.

Bakgrunnen er at retten tidligere nedla et generelt forbud mot lydopptak, men åpnet for unntak etter søknad.

Etter ønske fra presseorganisasjonene vurderte tingretten om en transkriberingsløsning kunne gi pressen nødvendig kontroll med egne notater, samtidig som partenes bekymringer for spredning av lydfiler ble ivaretatt.

Retten viser til det Aftenposten omtaler som «den nest beste løsningen», der det livetranskriberes, men der lydopptak kan beholdes kort for å rette opp feil.

«Etter rettens syn vil denne mellomløsningen gi best balanse mellom pressens behov for riktig gjengivelse og partenes bekymringer for spredning av lydopptak», heter det i beslutningen.

Tingretten forutsetter at transkripsjonen deles i en pool-ordning, begrenset til mediene som tidligere hadde fått opptakstillatelse. Lydopptak som brukes til transkriberingen må slettes innen 30 minutter, og mottakerne forbys å dele transkripsjonen videre. Transkripsjonen skal også slettes etter bruk.

Samtidig faller den tidligere tillatelsen til å gjøre lydopptak bort, slår tingretten fast i slutningen.

NRK lanserer krimpodkasten Krimrommet, med Dennis Ravndal og Valentina Baisotti som programledere, opplyser NRK i en pressemelding.

Ifølge NRK er ambisjonen å gi grundige, journalistiske gjennomganger av kriminalsaker og forklare hvordan rettsstaten fungerer. Podkasten publiseres ukentlig og er lagt opp som en videopodkast.

Dennis Ravndal er en av NRKs mest erfarne krimjournalister, mens Valentina Baisotti er kjent som programleder i Dagsrevyen. I podkasten skal de gå i dybden på saker fra både Norge og utlandet, med bidrag fra blant annet jurister, psykiatere og NRK-kolleger.

– Vårt mål er å bidra til større forståelse og refleksjon rundt alvorlige kriminalsaker. Vi skal kombinere NRKs journalistiske tyngde med en tilgjengelig tone, sier Baisotti i pressemeldingen.

Redaksjonssjef Ragna Nordenborg sier podkasten skal løfte blikket utover enkeltsaker.

– Kriminaljournalistikk handler om mer enn enkeltsaker. Krimrommet skal bidra til forståelse av rettsprosesser og rettsstatens rolle, som er et kjerneoppdrag for en allmennkringkaster, sier hun.

Podkasten får premiere 1. februar i NRK Radio-appen.

Borgarting lagmannsrett har omgjort sitt tidligere vedtak og slår fast at mediene ikke kan omtale Linni Meister ved navn når hun forklarer seg i straffesaken mot Marius Borg Høiby. Det kommer fram i en kjennelse avsagt fredag.

I forrige uke åpnet lagmannsretten for identifisering, men Høyesteretts ankeutvalg opphevet avgjørelsen og ba lagmannsretten foreta en ny og mer konkret avveining mellom ytringsfrihet og privatliv.

«Etter en samlet vurdering mener lagmannsretten etter dette at Meister har en berettiget og sterk interesse i ikke å bli identifisert, og at hensynet til ytringsfriheten må vike for Meisters krav på vern av sitt privatliv», skriver lagmannsretten i kjennelsen.

Samtidig presiserer retten at pressen fortsatt får være til stede under forklaringen, og kan omtale den så lenge forbudet mot å referere identifiserende opplysninger overholdes.

Det var Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening som anket anonymiseringen etter at Oslo tingrett i november besluttet referatforbud.

Lagmannsretten forkaster nå anken i sin helhet, og gir dermed Meister medhold i kravet om anonymitet under rettssaken.

Sjefredaktør i The Guardian, Katharine Viner, kommer til Oslo for å holde Øverland-foredraget i 2026. Temaet for foredraget er presset mot fri presse og hvordan autoritære strategier gjør journalistikken til en målskive, går det fram av en pressemelding fra Human-Etisk Forbund.

– Vi ser hvordan pressefriheten systematisk undergraves i flere land, og hvordan pressen i økende grad framstilles som «folkets fiende», sier generalsekretær Trond Enger i pressemeldingen.

Han peker på Viner som en sentral stemme i den globale kampen for uavhengig journalistikk.

Viner ble i 2015 den første kvinnelige sjefredaktøren i The Guardian og har ledet avisen gjennom store endringer i medielandskapet, med fallende annonseinntekter og økt politisk press mot pressen

Øverland-foredraget arrangeres årlig til minne om Arnulf Øverland, forfatter, humanist og en av forbundets grunnleggere.

I år holdes foredraget 19. mars på Rockefeller. Arrangementet er gratis, men krever påmelding.

Akademiet Ålesund har inngått en samarbeidsavtale med den lokale nettavisen RÅ24, med mål om å gi elever mer praksisnær erfaring og samtidig styrke lokaljournalistikken i Ålesund. Det kommer fram i en pressemelding.

Avtalen gir elever og ansatte ved Akademiet Ålesund full tilgang til RÅ24s innhold, og åpner også for at elever kan få publisere saker i avisen innenfor avtalte redaksjonelle rammer. Skolen har rundt 500 elever, og tilbyr blant annet medier og kommunikasjon på videregående nivå.

– Det er veldig kjekt at våre elever nå får tilgang til seriøs og uavhengig lokaljournalistikk. Det at våre elever også kan få være med å skrive saker som publiseres innenfor tydelige rammer, er veldig spennende, sier rektor ved Akademiet Ålesund, Marius Heltne, i pressemeldingen.

RÅ24 ble etablert høsten 2025 som en abonnementsbasert lokalavis for Ålesund og omegn. Redaktør Kåre Stig Nøstdal peker på samarbeidets betydning for rekruttering til journalistikken.

– Samarbeidet med Akademiet kan bidra til å styrke både lokale mediers posisjon blant ungdommen og framtidig rekruttering til journalistikken, sier han.

Avtalen omfatter også en annonseavtale mellom partene. Styreleder i utgiverselskapet Redaksjon Ålesund AS, Robin Røkke, understreker skillet mellom redaksjon og kommersielle interesser.

– For oss er det avgjørende å være åpne om rollene. Redaksjonelt innhold og kommersielle avtaler holdes klart adskilt, samtidig som vi ser stor verdi i å samarbeide med lokale utdanningsmiljøer, sier Røkke.

Borgarting lagmannsrett har forkastet anken på avgjørelsen om at VG-journalist Bjørn Haugan har vitneplikt i straffesaken mot Stein Lier-Hansen, viser en fersk kjennelse.

E24 meldte om avgjørelsen først.

Haugan er blant navnene som ifølge påtalemyndigheten er ført opp på en lang rekke bespisningskvitteringer Lier-Hansen leverte arbeidsgiveren Norsk Industri.

VG har av kildevernshensyn nektet Haugan å stille som vitne, men tingretten konkluderte med at journalisten har vitneplikt. VG anket til lagmannsretten, men fikk altså ikke medhold.

– Ikke i kjernen av kildevernet

Det er lagmannsrettens syn at «vektige samfunnsinteresser tilsier at Haugan gir forklaring», står det i avgjørelsen, samt at Haugans forklaring er av vesentlig betydning for oppklaring av de aktuelle forholdene.

«De opplysninger det er aktuelt at Haugan skal gi i sin forklaring er begrenset til kvitteringer hvor ikke andre har bekreftet hans tilstedeværelse. Han skal ikke spørres om annet enn egen tilstedeværelse», skriver retten.

Lagmannsretten legger til grunn at det allerede er allment kjent at Lier-Hansen har vært en kilde for Haugan, men mener de aktuelle spørsmålene «ikke ligger i kjernen av kildevernet».

«Det er ikke snakk om å røpe kilden til informasjon Haugan har brukt i noe av sitt journalistiske arbeid. Spørsmålene det er aktuelt at Haugan skal svare på, er ikke knyttet til informasjon i noen konkrete artikler.»

– Spesielle omstendigheter

Lagmannsretten drøfter at hvis en journalist bekrefter eller avkrefter sin tilstedeværelse på et spesifikt tidspunkt, «vil det etter omstendighetene kunne linkes opp mot avisens publikasjoner og avsløre kilder».

Men risikoen er liten i dette tilfellet, mener retten.

«Det er allerede kjent at Haugan og Hansen har hatt utstrakt kontakt gjennom en årrekke og risikoen for at Hansen blir identifisert som kilde til informasjon i Haugans artikler er det da uansett. Haugan vil ikke bli spurt om foranledningen til sammenkomstene, hva de eventuelt har snakket om eller om andre som var til stede.»

Haugan og VGs syn om at vitneplikt kan bidra til å avsløre andre kilder, er noe lagmannsretten ser på som «det meste en teoretisk problemstilling».

Retten har ingen tro på at vitneplikt i denne saken kan spille negativt inn på andre mulige kilders vilje til å ha kontakt med pressen:

«Situasjonen i vår sak er helt spesiell da det er snakk om at den mulige kilden (Hansen) skal ha påspandert journalisten mat og drikke i et betydelig omfang – noe lagmannsretten legger til grunn at er helt uvanlig i et journalist/kildeforhold. Det er denne pengebruken som utgjør grunnlaget for den aktuelle tiltaleposten. De helt spesielle omstendighetene i denne saken gjør at lagmannsretten ikke kan se at Haugans forklaring vil få noen negativ betydning for andres vilje til å ha kontakt med pressen», skriver retten.

– Vårt standpunkt det samme

– Vi har nettopp blitt orientert om kjennelsen, men har ikke lest den, så det er for tidlig å kommentere. Men vårt standpunkt er det samme, sier sjefredaktør i VG, Gard Steiro, til E24.

VG bestred Haugans vitneplikt med henvisning til straffeprosesslovens paragraf 125 og Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 10.

Lier-Hansen er tiltalt for grov korrupsjon og grovt økonomisk utroskap mot Norsk Industri. I løpet av den pågående saken har han erkjent tilfeller av økonomisk utroskap, men har nektet straffskyld for grov korrupsjon.

Danske Frihedsbrevet endte regnskapsåret 2025 med et underskudd på 11 millioner danske kroner. Likevel lar ikke ansvarlig redaktør og administrerende direktør Mads Brügger seg slå ut, skriver MediaWatch.

Årsregnskapet, som ble offentliggjort denne uken, viser at Frihedsbrevet fortsatt har knallrøde tall, til tross for kapitalforhøyelse og økte inntekter i løpet av året.

Egenkapitalen er på minus 2,2 millioner danske kroner.

– Så lenge vi vokser og nærmer oss svarte tall – det håper jeg vi allerede kan være i løpet av året – har jeg fortsatt en «tyrkertro» på Frihedsbrevet, sier Brügger til MediaWatch.

Brügger beskriver samtidig 2025 som det beste året i mediets historie, og varsler ifølge MediaWatch en tydelig forbedring i økonomien i 2026, selv om virksomheten foreløpig ikke er lønnsom.

Flere store nyhetsmedier strammer nå inn Internet Archives tilgang til sine nettsider, av bekymring for at arkivtjenesten kan brukes som en omvei for KI-selskaper som samler treningsdata. Det kommer fram i en gjennomgang gjort av Nieman Lab.

Internet Archive er en ideell stiftelse som har som formål å bevare nettets historikk, blant annet gjennom Wayback Machine, et åpent arkiv som lar brukere se tidligere versjoner av nettsider.

The Guardian har valgt å stenge Internet Archives API-tilgang og filtrere bort artikler fra Wayback Machine, etter at avisen så at arkivet var en hyppig crawler i tilgangsloggene.

– Mange av disse KI-selskapene er på jakt etter lett tilgjengelige, strukturerte databaser med innhold. Internet Archives API ville vært et åpenbart sted å koble seg på og suge ut immaterielle rettigheter, sier Robert Hahn, leder for forretnings- og lisenssaker i The Guardian, til Nieman Lab.

Også New York Times bekrefter at de nå blokkerer Internet Archives roboter.

– Vi tror på verdien av New York Times’ menneskestyrte journalistikk og vil alltid sikre at våre immaterielle rettigheter brukes og aksesseres på lovlig vis. Vi blokkerer Internet Archives bot fordi Wayback Machine gir ubegrenset tilgang til NYTs innhold – også for KI-selskaper – uten tillatelse, sier en talsperson for avisen.

Internet Archive-gründer Brewster Kahle advarer mot konsekvensene av utviklingen.

– Hvis utgivere begrenser biblioteker, som Internet Archive, vil offentligheten få mindre tilgang til den historiske dokumentasjonen, sier Kahle.

Nordsalten Avis, som fem år på rad har søkt og fått nei fra Medietilsynet på innpass i den samiske pressestøttepotten, nådde ikke fram med sin nyligste klage til Medietilsynet.

Dermed havner saken hos Medieklagenemnda. Nemndas offentlige logg har ført opp NordSaltens sak som innkommet denne uka.

Journalisten har tidligere omtalt lokalavisas argumenter for hvorfor de mener de bør kvalifisere som samisk avis.

Medieklagenemnda har også tidligere behandlet avslag til NordSalten Avis, og opprettholdt tilsynets avslag.

Schibsted har engasjert de tidligere TVNorge-toppene Harald Strømme og Espen Skoland for å bistå konsernet i den videre TV-satsingen, skriver Kampanje.

Oppdraget kommer etter at Schibsted i fjor kjøpte de nordiske TV-kanalene TV4 og MTV. Ifølge konsernledelsen skal Strømme og Skoland bidra i vurderingen av nye muligheter innen TV.

– Vi har et ambisiøst mål om at vi skal bli bedre på sport og underholdning, og Harald og Espen har bevist at de har spisskompetanse og sterke resultater å vise til på disse feltene, sier konsernsjef i Schibsted, Siv Juvik Tveitnes, til Kampanje.

Mandatet beskrives som bredt og langsiktig, og omfatter blant annet produktutvikling, rettighetskjøp, allianser og eventuelle oppkjøp.

Strømme var tidligere sjef for TVNorge og Warner Bros. Discovery i Norge, en stilling som Skoland senere overtok.

I dag jobber de sammen i rådgivningsselskapet NPG.

Bergens Tidende (BT) og Bergensavisen (BA) brøt ikke god presseskikk da avisene omtalte at bystyrepolitiker og tidligere leder i Industri- og næringspartiet (INP), Ann Jorun Hillersøy, gikk personlig konkurs.

Klagene mot de to bergensavisene ble sendt inn av Hillersøys ektemann, med hennes samtykke. Han mente omtalene var en uforholdsmessig belastning og beskrev publiseringene som en offentlig ydmykelse.

Klageren mente også at konkursen var et privat forhold uten vesentlig allmenn interesse, og at publiseringene ga et misvisende bilde ved å koble privatøkonomien til politikerens rolle i INP.

Han reagerte særlig på at BT trakk inn partiets skattepolitiske standpunkter og satte disse i sammenheng med et konkret skattekrav, noe klageren mente fremsto som spekulativt og mistenkeliggjørende.

PFU-leder Anne Weider Aasen fortalte at det gjorde inntrykk å lese klagene.

Hun var også kritisk til hvordan kommunikasjonen hadde vært mellom avisene og Hillersøy. PFU-lederen mente at begge mediene kunne ha vært tydeligere i sine henvendelser. Særlig kritisk var hun mot måten BA hadde håndtert dette.

PFU landet likevel på at verken BA eller BT hadde brutt god presseskikk.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) har felt Finansavisen for brudd på god presseskikk på tre punkter i omtalen av teknologiselskapet Lifecare.

Avisen publiserte i august 2025 tre artikler om hva selskapet hadde børsmeldt og ikke børsmeldt, samt hvordan det egentlig gikk med selskapets utvikling av en sensor som skal måle glukose i levende vev.

Lifecare reagerte på flere av avisens titler, som «Børsmeldte svada», at selskapet hadde børsmeldt en «ikke-nyhet», «Børsmeldte fiasko som suksess», «Faktum var at studien var en dundrende fiasko» og «Blankt avvist av Mattilsynet».

Finansavisen mente på sin side at de har vist hvordan selskapet har manipulert aksjemarkedet. Slik avisen så det, var artiklene saklige, og selskapet fikk anledning til å svare på alle problemstillinger.

Flere av PFUs medlemmer skrøt av Finansavisen for å drive med børs-journalistikk, men diskuterte samtidig når man kan påstå at noe er faktiske opplysninger i en nyhetssak og når noe minner mer om en kommentar, i tråd med Vær varsom-plakatens punkt 4.2.

– Finansavisens har en sjanger som en hardtslående, tabloid avis, og vi skal ha respekt for avisens egenart, men å konstatere at noe er «svada» eller «en dundrende fiasko» som et faktum er i grenseland, sier PFU-leder Anne Wider Aasen.

Enkelte av PFUs medlemmer mente at dette er en streng fellelse som sender et tydelig signal om bruk av karakteristikker.

– For leserne mener jeg det er tydelig at dette er nyhetsartikler. I sportsjournalistikken er det mange karakteristikker av prestasjoner som vi ser på som innenfor grensen, sier PFU-medlem Eivind Ljøstad.

Utvalget landet likevel på at Finansavisen har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.2, 4.4 og 4.13.

Fellelsen omfatter også tittelen «Blankt avvist av Mattilsynet», som avisen rettet på nett, men som ble stående i den trykte papiravisen uten senere retting eller beklagelse.

Dagens tredje PFU-sak med fellelse mot Nettavisen.

Telenor sendte klage til Pressens Faglige Utvalg etter en artikkel der Nettavisen omtaler en politianmeldelse mot flere regjeringstopper, samt ledelse i Telenor, for brudd på straffelovens kapittel 16 som nevner folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.

Sakskomplekset er avsløringer om at Telenor delte persondata med militærjuntaen i Myanmar.

Klagen handler blant annet om at Telenor ikke ble kontaktet for imøtegåelse av anklagene i anmeldelsen, eller andre påstander i artikkelen.

«Nettavisen inkluderte kun sitater fra en tidligere NRK-sak, ikke et tilsvar fra Telenor til Nettavisens egne spørsmål eller de konkrete anklagene i artikkelen. Dette oppfyller ikke kravet til adgang til tilsvar», siterer PFU-sekretariatet fra klagen.

Den innklagede artikkelen inneholder bare ett nytt faktum som ikke har vært framsatt tidligere, nemlig at Telenor er blitt politianmeldt for brudd på straffelovens kapittel 16 sammen med flere statsråder, innvendte Nettavisen i tilsvaret til klagen.

Anmeldelsen er et dokumentert faktum, og ikke en påstand som krever samtidig imøtegåelse, argumenterte avisa videre.

Da PFU behandlet saken, hersket det enighet om at omtale av anmeldelsen utløste retten til samtidig imøtegåelse.

– En politianmeldelse er jo en anklage. Å si at noe straffbart har skjedd, er en sterk beskyldning av faktisk art, sa PFU-medlem Kjetil H. Dale under diskusjonen.

– Jeg kan også forstå Nettavisens perspektiv her, at man kanskje ikke har tatt det så bokstavelig som at man står på politistasjonen og leverer anmeldelse på en konkret voldshendelse, for eksempel. Men vi kommer nok ikke unna fellelse på 4.14 her, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Det endte med fellelse for Vær varsom-punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

I den vedtatte uttalelsen heter det:

«Utvalget kan ikke se at Nettavisen hadde grunnlag for å anse anmeldelsen om folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelser som meningsytringer, som kunne publiseres uten at den anmeldte fikk mulighet til å forsvare seg. At avisen kontaktet regjeringstoppene som også ble anmeldt, var ikke tilstrekkelig til å nyansere saken.»