Lokallagsledere samlet i Oslo: – Vi vil bygge samhold og miljø

Finansavisen har ansatt E24-journalist Jørgen Indrøy Strømsnes som ny finansjournalist.

Det kommer fram i en pressemelding fra Finansavisen.

Strømsnes har allerede startet i avisen, der han får ansvar for teknologidekningen på børs. Han avslutter siviløkonomstudiet ved Handelshøyskolen BI til sommeren.

Han kommer fra E24, hvor han har jobbet i 2,5 år. Tidligere har han vært journalist i Bergensavisen. Strømsnes har bachelor i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen og fullfører nå en mastergrad ved BI.

Redaksjonssjef Anders Pedersen-Bjergaard trekker særlig fram Strømsnes’ rolle i avsløringen av aksjesakene i norsk politikk.

– Han var sentral i arbeidet med å avdekke aksjeskandalene i norsk politikk, blant annet sakene rundt Erna Solberg, Sindre Finnes og Ola Borten Moe, sier Pedersen-Bjergaard i pressemeldingen, og viser til at arbeidet bidro til Den store journalistprisen og SKUP-diplom i 2024.

Strømsnes sier selv at tilbudet fra Finansavisen var vanskelig å avslå.

– Det er en redaksjon med mange dyktige folk, og avisen er tett på både næringslivet og børsen. Jeg gleder meg stort til å komme i gang.

Et uhell i rommet til teamet bak medienes felles transkriberingsløsning under Høiby-saken i Oslo tingrett, skapte noen sekunder med forvirring onsdag ettermiddag.

Mens Marius Borg Høiby forklarte seg, kunne lyden av en annen samtale brått høres fra vitneboksen.

Høibys forklaring ble avbrutt i en kort stund, før rettsdagen kunne gå videre.

Journalisten får bekreftet at et uhell førte til at lyd fra tolkerommet ved rettssalen ble overført til vitneboksen. Tolkerommet brukes for tiden av teamet som står for transkriberingsløsningen som akkrediterte journalister har tilgang til under saken. Det er NTB og Aftenposten som har gått sammen om løsningen.

– Det var et uhell der en mikrofon kom på i noen få sekunder. Vi ga beskjed til retten og aktørene, og opplevde forståelse for at det var et uhell. Saken er lagt bak oss og medfører ikke konsekvenser verken for saken eller den videre dekningen, sier stabssjef Morten Andersen i Aftenposten til Journalisten.

Transkriberingsløsningen ble stablet på beina få timer før saken skulle i gang, som svar på at journalister fikk et endelig avslag på mulighet til å gjøre egne opptak.

Andersen er åpen om at han synes de har fått tildelt vanskelige kort fra tingretten:

– Vi løser et oppdrag ingen har løst tidligere, og har måttet improvisere mye i både selve transkriberingen og distribusjonen av den. Vi støter på småproblemer hele tiden, med ting som tilgang på nettverk, tilgang på lyd eller andre tekniske løsninger.

– Det er ganske åpenbart en sub-optimal løsning, og det beste hadde vært at mediene kunne gjøre egne opptak og jobbe selvstendig med det, men vi ser at tilbudet blir brukt og er til nytte, sier Andersen.

Politisk redaktør Bjørgulv Braanen retter kritikk mot TV 2s publisering av private samtaler mellom kronprinsesse Mette-Marit og Jeffrey Epstein.

I en leder publisert i Klassekampen 5. februar mener han mediehuset bryter med presseetiske prinsipper.

Han slår fast at kronprinsessen og Slottet utviste manglende dømmekraft i kontakten med Epstein, og understreker at forholdet har klar offentlig interesse. Samtidig mener han at dette ikke legitimerer publisering av private samtaler uten relevans for saken.

«Det er rein grafsing i private forhold», skriver Braanen, og avviser TV 2s begrunnelse om at publiseringene er nødvendige for å vise Epsteins nettverksbygging som «mumbo jumbo-sjargong».

Ifølge lederartikkel finnes det en rekke andre eksempler som kunne belyst Epsteins metoder uten å eksponere privat kommunikasjon. Braanen mener TV 2s valg snarere framstår som «kongefjesking og -grafsing kamuflert som aktverdig journalistikk».

Han avslutter med en klar presseetisk påminnelse:

«Alle våre betroelser i privat kommunikasjon har ingenting i offentligheten å gjøre, selv om du jobber som kronprinsesse. Det holder nå!»

Washington Post har startet en omfattende nedbemanning som vil ramme mer enn 300 journalister og rundt 30 prosent av alle ansatte i mediehuset. Kuttene vil særlig gå ut over lokal-, utenriks- og sportsdekningen, skriver New York Times.

Ifølge avisen ble de ansatte informert onsdag. Over 300 av rundt 800 journalister i redaksjonen mister jobben, i tillegg til ansatte på forretningssiden.

Sjefredaktør Matt Murray sa i et allmøte at avisen har tapt for mye penger for lenge og ikke har klart å møte lesernes behov.

– Dette handler om å posisjonere oss for å bli mer nødvendige i folks liv, i et stadig mer overfylt, konkurransepreget og komplisert medielandskap, sa Murray, ifølge New York Times.

Sportsredaksjonen legges ned, bokredaksjonen avvikles og den daglige nyhetspodkasten Post Reports forsvinner. Lokalredaksjonen krympes, og den internasjonale dekningen reduseres, selv om avisen fortsatt vil ha journalister i rundt et dusin land.

Kuttene kommer etter flere år med økonomiske utfordringer for avisen, som eies av Jeff Bezos.

Under utspørringen i rettsaken mot Marius Borg Høiby onsdag, fortalte Høiby om en hendelse med det han hevder var Se og Hør. Det skriver VG.

Hendelsen skal ha skjedd i Oslo sentrum, da Høiby stod ute og røkte. Han hørte så lyden av et kamera og fikk øye på en bil med sotede vinduer, fortalte Høiby, ifølge VG.

– Jeg skjønner umiddelbart at det er Se og Hør. Jeg går bort dit, tar hånden inn gjennom ruten og sier at vi skal ta en prat. Fotografen lukker vinduet og klemmer fingrene mine, sa Høiby i retten.

Ifølge Høiby brydde ikke sjåføren seg om at han så stilte seg midt på parkeringsplassen, ifølge VG.

– Han ga flatt faen og bånn gass. Jeg rullet over panseret og han kjørte av gårde, sa Høiby i retten.

Sjefredaktør i Se og Hør, Niklas Kokkinn-Thoresen, sier følgende til Journalisten om Høibys påstander i retten:

– Jeg har ingen kommentar til dette. Det får stå for Marius Borg Høiby sin regning. Vi er ellers ikke interessert i å bryte rettens referatforbud verken direkte eller indirekte.

– Det er vanvittig vanskelig for meg å snakke foran så mange mennesker, sier Marius Borg Høiby som innledning på sin forklaring i Oslo tingrett onsdag.

– Dere går i utgangspunktet greit, sier han henvendt til dommerne.

Han gir åpent uttrykk for at det er vanskelig at representanter for pressen, og så mange av dem, følger forklaringen i salen. Pressen «klarer å vri alt til ting det ikke er», sier han noe senere.

– Jeg har blitt forfulgt av pressen siden jeg var 3 år gammel, og trakassert og plaget av dem.

Høiby forklarer seg onsdag om et tiltalepunkt som gjelder en påstått sovevoldtekt på et nachspiel i 2018. Han nekter straffskyld på dette punktet.

Senere i forklaringen svarer Høiby bekreftende på at det kan være vanskelig å skille det han faktisk har opplevd, og det han har fått fra andre kilder, for eksempel mediesaker.

Han får med seg alt som skrives om ham, sier Høiby.

– Jeg leser hver eneste av de hundre tusen sakene som skrives om meg. Jeg bruker egentlig ikke tiden min på så mye annet.

Høiby mener han ikke har sett en eneste positiv artikkel om seg selv noen gang.

Sveriges Television (SVT) må spare 355 millioner svenske kroner i 2026.

Bakgrunnen er blant annet at kostnadene til bakkenettet øker etter at TV4 trakk seg ut som siste kommersielle aktør, samt økte krav til digital beredskap, skriver SVT.

Samlet har bakkenettskostnadene for SVT økt med 192 millioner kroner for 2026.

SVTs administrerende direktør Anne Lagercrantz er kritisk til at de nye kravene ikke er fullfinansiert over statsbudsjettet.

– Penger som er ment for nyheter og programmer, risikerer å gå til samfunnets infrastruktur i stedet for innhold, sier hun i meldingen som ble sendt til de ansatte.

Programvirksomheten må ta den største delen av kuttene med 220 millioner kroner. Nyheter og sport skal spare 80 millioner, mens administrasjon og teknikk skal kutte 55 millioner.

Ledelsen opplyser at nyhetsvirksomheten prioriteres i et krevende omverdensbilde, men utelukker ikke nedbemanninger og planlegger kutt i alle avdelinger.

Ifølge SVTs ledelse skal det nye kostnadsnivået være nådd ved inngangen til 2027.

I 2025 mottok SVT til sammen 5,56 milliarder svenske kroner i statlig finansiering. Ledelsen peker samtidig på at det foreløpig ikke har kommet avklaringer fra regjeringen, til tross for tidligere løfter om at «ekstraordinære kostnader for bakkenettet» ikke skulle belaste allmennkringkasterne.

Cato Husabø Fossen (33) gir seg som kommunikasjonssjef i Høyre etter landsmøtet neste helg. Det kommer fram i en pressemelding fra partiet.

– Partilederskiftet neste helg er et veiskille for partiet, men også riktig tidspunkt for meg å gå videre, sier Fossen i meldingen.

Fossen har vært en av Erna Solbergs nærmeste rådgivere siden han begynte i Høyre i 2020. Før det jobbet han som programleder i NRK Dagsrevyen, og har også bakgrunn som politisk reporter i NRK og VG.

I Høyre har han hatt rollene som både kommunikasjonssjef i partiet og pressesjef for partilederen.

– Jeg har hatt det vanvittig gøy. Det har vært givende, alltid interessant, utfordrende og slitsomt. Men det er mer en tilstand enn en jobb, og jeg synes fem og et halvt år får være en god arbeidsøkt i denne rollen. Derfor gir jeg meg samtidig med Erna etter landsmøtet neste helg, sier Fossen.

Han legger til:

– Jeg vil si takk til alle journalister jeg har fått samarbeide med på vegne av Høyre. Vi er heldige i Norge som har en så etterrettelig og tilstedeværende presse i hele landet. Vi har ikke alltid vært enige, for da hadde ingen av oss gjort jobben vår. Men det er utrolig viktig for at Norge skal være Norge, at dere er så på som dere er, og at politikerne våre er så åpne og tilgjengelige som de er.

Håvard Wannebo og John Inge Johansen er ansatt som KI-mentorer for de minste lokalavisene, gjennom et samarbeid mellom Senter for undersøkende journalistikk (SUJO), Landslaget for lokalaviser (LLA) og Stiftelsen Fritt Ord.

Det kommer fram i en pressemelding.

Wannebo startet i stillingen 1. februar, mens Johansen begynner i april. De skal hjelpe lokalaviser med å ta i bruk kunstig intelligens i journalistikken, både praktisk og etisk, og bidra i undersøkende prosjekter.

– For lokalavisa er ikke KI en hype, men en reell avlastning. Brukt riktig kan teknologien fungere som den ekstra kollegaen mange redaksjoner mangler, og gi mer tid til journalistikk ute blant folk, sier Wannebo i pressemeldingen.

– Både Wannebo og Johansen har bred journalistisk erfaring og har arbeidet med KI i journalistikken. Vi har tro på at de vil kunne løfte lokalavisene i en tid hvor både usikkerhetene om og mulighetene for bruk av KI i journalistikken er stor. De vil både gi opplæring i praktisk og etisk bruk av KI, og bidra med hjelp til undersøkende prosjekter som bruker KI, sier SUJOs senterleder Kristine Holmelid.

LLAs generalsekretær Tomas Bruvik sier satsingen er viktig for bransjen.

– Nå håper vi at mange lokalavisjournalister skal bli godt kjent med KI-mentorene, sier han.

KI-mentorene vil være tilknyttet fagmiljøet i Media City Bergen, men skal også reise rundt og besøke redaksjoner over hele landet.

Agnete Thuland tar over sjefsstolen i produksjonsselskapet Monster. Hun kommer fra stillingen som operativ leder i Strix.

Thuland er overtar som daglig leder etter Eva Rolland Korshamn, som forlater selskapet etter 22 år.

Det skriver eier Fremantle i en pressemelding tirsdag.

Thuland har over 20 års erfaring fra TV-bransjen, med bakgrunn som produsent i både Rubicon TV og NRK. Hun har bred erfaring på tvers av sjangre som underholdning, reality, dokumentar og drama.

– Jeg gleder meg veldig til å tiltre som daglig leder i Monster. Monster er et selskap fullt av dyktige mennesker med store ambisjoner, sier Thuland i meldingen.

Korshamn har ledet Monster de siste to årene, og hadde før det ansvaret for selskapets non-scripted-satsing. Hun peker på at de siste årene har vært preget av nødvendig omstilling.

– De siste årene har mitt fokus som leder vært å drive nødvendige organisatoriske endringer og bygge et slankere, mer robust selskap for langsiktig bærekraft i et krevende TV-marked, sier Korshamn.

– Hvilken annen tiltalt er det som opplever simpelthen titusener av avisartikler i norske og utenlandske medier, i tillegg til bokutgivelser på hvem vet hvor mange eksemplarer? Og flere bøker er varslet. Det kommer til å skrives og skrives, sa Marius Borg Høibys forsvarer, Ellen Holager Andenæs, da hun ga sine merknader til innledningsforedraget første dag i retten.

Andenæs fortalte om konsekvenser av medietrykket i saken, som har vært bredt omtalt i mediene siden høsten 2024.

– Det er faktisk ikke mulig for meg å gi en beskrivelse av hvordan dette har innvirket på Marius’ liv og psykiske helse de siste 18 månedene, sa forsvareren.

– Alle er bekymret for det samlede medietrykket og så videre, og det skal

tas hensyn til, men ingen tar ansvar for det, sa Andenæs foran de oppmøtte i rettssalen, som for en stor del er pressefolk som dekker straffesaken.

Hun var også kritisk til de som har hatt åpne kommentarfelt knyttet til saken:

– Det har vært forbausende og faktisk litt sjokkerende å se hvor ufint folk får seg til å skrive, sa forsvareren.

Litteraturhuset i Fredrikstad reduserer kraftig annonseringen på Facebook og flytter store deler av annonsebudsjettet til lokale redaktørstyrte medier, skriver Fredriksstad Blad.

Daglig leder Roy Conradi Andersen sier at annonsering på Meta-eide Facebook har blitt både mindre effektiv og mer ressurskrevende.

– Vi må sitte og lage 100 ulike annonser, som er fryktelig tidkrevende, sier Andersen til avisen.

Han peker også på et prinsippielt valg bak omleggingen.

– Det er problematisk å bruke alle annonsepengene på et firma som Meta. Det er viktigere å bruke pengene lokalt og styrke de lokale mediene enn å sende pengene til et internasjonalt selskap som nesten ikke betaler skatt, sier han og legger til:

– Det er ikke fristende å sende pengene til tech-gigantene i California.

Annonsekronene flyttes nå blant annet til Fredriksstad Blad, som ifølge Andersen treffer målgruppen bedre lokalt.

– Fredriksstad Blad treffer mange folk i Fredrikstad. Det er viktig for oss å være synlig der hvor folk er.

Sjefredaktør og daglig leder René Svendsen i Fredriksstad Blad sier valget er svært prisverdig, og legger til at det er motiverende når annonsører velger redaktørstyrte medier fremfor globale plattformer.

Aftenposten og NTB har gått sammen om å tilby en felles transkriberingspool for dekningen av rettssaken mot Marius Borg Høiby.

Tilbudet kommer etter at Oslo tingrett ga tillatelse til tale-til-tekst-transkribering så sent som fredag, skriver Aftenposten og NTB i en felles orientering til de akkrediterte journalistene.

Tingretten uttalte fredag at pool-ordningen må være begrenset til mediene som tidligere hadde fått opptakstillatelse, og mottakerne forbys å dele transkripsjonen videre.

Poolen består av to løsninger: én direktestrøm med livetranskribering der fart er prioritert, og én løsning basert på lydfiler som lastes opp omtrent hvert 20. minutt, der kvalitet er prioritert. Transkriberingsfilene gjøres tilgjengelig for akkrediterte journalister i et felles disk-område.

Tingretten har bestemt at lydopptak som brukes til transkriberingen må slettes innen 30 minutter.

Mediehusene understreker at tekstene er KI-genererte og kun manuelt kontrollert under høyt tidspress.

Poolen er frivillig og kostnadene deles mellom deltakerne

Schibsted innfører en ny løsning der brukerne må velge mellom å samtykke til bruk av persondata til personaliserte annonser eller betale et mindre beløp. Ordningen kalles «Schibsted annonsevalg» og skal bidra til å sikre finansieringen av konsernets journalistikk, skriver Schibsted i en pressemelding.

Bakgrunnen er strengere tolkning av regelverket for innhenting av samtykke til databruk. Ifølge Schibsted kan dette føre til et årlig inntektsfall på 400–500 millioner kroner for konsernets merkevarer i Norge og Sverige.

– Dette er ikke et grep vi tar fordi vi ønsker det, men fordi vi ser oss nødt til det. Når forutsetningene for annonsefinansiert journalistikk endres, må også vi tilpasse oss for å kunne opprettholde en bærekraftig modell for uavhengig journalistikk, sier konserndirektør for Norge i Schibsted, Øyulf Hjertenes, i pressemeldingen.

Hjertenes advarer om at konsekvensen av sviktende annonseinntekter kan bli mer lukket innhold eller reduserte journalistiske satsinger.

– Det er en vei vi ikke ønsker å gå, og derfor må vi ta grep. For gratis nyheter er ikke gratis å produsere, sier han.

Løsningen skal innføres på de fleste av Schibsteds nettbaserte tjenester våren 2026. Betalingsalternativet får et lavt prispunkt og blir noe rimeligere for abonnenter enn for andre brukere, opplyser konsernet i pressemeldingen.

FinansWatch har ansatt Lasse Lønnebotn (54) som ny finansjournalist, skriver Watch Media i en pressemelding.

– Lasse er en knallsterk journalist, og i tillegg en fin fyr. Vi gleder oss til han begynner, sier Marius Mørch Larsen, redaktør for FinansWatch, i pressemeldingen.

Lønnebotn har erfaring som journalist fra VG Helg og Dagbladet Magasinet, og har levert frilansjournalistikk for E24 og Dine Penger. Han har også skrevet flere bøker, blant annet om skiskytterbrødrene Tarjei og Johannes Thingnes Bø og om freestylekjører Birk Ruud.

– Jeg er imponert over hvor tett og solid FinansWatch dekker bransjen. Sammen med det sterke laget i redaksjonen, håper jeg å gi satsingen et løft med enda flere saker, både små og store, brede og smale, sier Lønnebotn.

Lønnebotn har studert statsvitenskap ved Universitet i Oslo og journalistikk ved San Francisco State University.

Lønnebotn erstatter Lena Jarstad, som går til kommunikasjonsenheten ved Nærings- og fiskeridepartementet.

Vilde Schanke Sundet er oppnevnt som ny leder av Kringkastingsrådet for perioden 2026–2029. Det kommer fram i en pressemelding fra Kultur- og likestillingsdepartementet.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery viser til Sundets bakgrunn fra forrige periode i rådet, der hun først var nestleder og deretter fungerende leder.

– Schanke Sundet har solid mediefaglig kompetanse og gjorde en veldig god jobb i Kringkastingsrådet i forrige periode, sier Jaffery i pressemeldingen.

Tidligere NRK-journalist Jarle Roheim Håkonsen er oppnevnt som ny nestleder.

Ifølge statsråden har departementet lagt vekt på å sette sammen et råd med ulike perspektiver og erfaringer.

– Jeg mener også det er en styrke med en lederduo som utfyller hverandre – én medieviter og én med lang redaksjonell erfaring, sier Jaffery.

Varamedlem for den nye nestlederen er Medier24-gründer og tidligere E24-sjef Gard Lehne Borch Michalsen.

Ti av medlemmene oppnevnes av Stortinget, mens fire oppnevnes av Kultur- og likestillingsdepartementet. I tillegg sitter lederen av Samisk Programråd fast i rådet, opplyser departementet.

Disse er oppnevnt av departementet:

• Leder: Vilde Schanke Sundet, Oslo
• Varamedlem: Helle Sjøvaag, Stavanger (ny)
• Nestleder: Jarle Roheim Håkonsen, Oslo (ny)
• Varamedlem: Gard Lehne Borch Michalsen, Andøy (ny)
• Medlem: Lisa Esohel Knudsen, Oslo (ny)
• Varamedlem: Cora Alexa Døving, Oslo
• Medlem: Bjørn Hatterud, Oslo (ny)
• Varamedlem: Thomas Tvedt, Oslo (ny)

Stortinget oppnevnte følgende medlemmer i desember 2025:

• Medlem: Marte Mjøs Persen
• Varamedlem: Kari Henriksen
• Medlem: Even Aleksander Hagen
• Varamedlem: Abdullah Alsabeehg
• Medlem: Kåre Simensen
• Varamedlem: Terje Sørvik
• Medlem: Helge Fossum
• Varamedlem: Maia Søe Paulsen
• Medlem: Anders Anundsen
• Varamedlem: Knut Tønnes Steenersen
• Medlem: Anni Skogman
• Varamedlem: Kent Gudmundsen
• Medlem: Harald Furre
• Varamedlem: Magnus E. Marsdal
• Medlem: Freddy André Øvstegård
• Varamedlem: Rasmus Hansson
• Medlem: Heidi Greni
• Varamedlem: Magne Supphellen

Siden saken om Marius Borg Høiby sprakk sommeren 2024, har norske medier publisert nær 11.000 artikler der han er omtalt. Det viser tall fra analysebyrået Retriever, som er delt med Medier24.

Ifølge tallene er det publisert 10.853 artikler i norske nett- og papirmedier fra Se og Hør først omtalte saken 6. august 2024 og fram til 2. februar 2026.

– Marius Borg Høiby-saken skiller seg ut ved at den har hatt en uvanlig høy og stabil medieoppmerksomhet over lang tid, sier Retriever-sjef Guro Lindebjerg til Medier24.

Rundt 5400 av oppslagene er publisert i riksmedier. Den største toppen kom i august 2024, med over 1600 omtaler, etterfulgt av en ny topp i november samme år, skriver Medier24.

Så langt i 2026 er det publisert rundt 1000 saker.

Journalist og programleder i Dagsnytt, Tone Nordahl, tildeles Kringkastingssjefens språkpris 2025, opplyser NRK.

Prisen deles ut til en medarbeider eller redaksjon som utmerker seg med god språkbruk og som bidrar til å styrke språkarbeidet i NRK. Ifølge juryen møter Nordahl høye krav til språkkompetanse og leverer «gjennomarbeida, konsistent og troverdig språkbruk» i et krevende nyhetsbilde.

I jurybegrunnelsen trekkes det fram at prisvinneren i snart 30 år har formidlet nyheter på radio, med vekt på klarspråk og forståelig formidling.

«Og selv om hun kunne ha flottet seg med både fremmedord og kompliserte uttrykk for å vise fram sin kompetanse, er hun opptatt av klarspråk og bruker mye tid for at en tekst skal være forståelig for alle», heter det i juryteksten.

Nordahl får også ros for å bidra aktivt i redaksjonen, der manus ifølge juryen blir bedre etter at hun har sett over dem. Hun leter fram norske ord, gjør språket mer aktivt og korter ned der det er nødvendig, skriver NRK.

Videre framheves rollen hennes som språkkontakt, med ansvar for opplæring av nye ansatte og praktikanter, samt utvikling av opplæringsmateriell og kurs i god språkbruk.

Medienes frist for å sikre seg akkreditering til rettssaken mot Marius Borg Høiby gikk ut i oktober. Mandag var det mulig for publikum å få akkreditering ved å møte opp i Borgarting lagmannsrett, og ifølge TV 2 møtte flere journalister opp.

Kongehusreporter for dansk TV2, Marie Rønde, møtte opp klokken tre natt til mandag for å sikre akkreditering, skriver hennes norske kollegaer.

– Jeg tror det er viktig at så mange som mulig får belyst saken, sier Rønde.

Også journalister for BBC hadde møtt opp, ifølge TV 2, og Annelie Adquist fra svenske TV 4, sier at de ikke hadde oversikt over at akkrediteringen gikk ut så tidlig som i slutten av oktober.

– Vi var ikke forberedt på at fristen gikk ut så kjapt, sier hun.

Ifølge Adqvist har det vært vanskelig å forholde seg til alle retningslinjene og å sette seg inn i de norske reglene.

– Det er så mange ekstra restriksjoner og tilleggsregler. Det har tatt uker for å lese seg opp og forstå. Vi har diskutert veldig mye. Det har vært veldig komplisert, sier hun til TV 2 .

Straffesaken mot Høiby starter tirsdag og av de 125 nummererte tilskuerplassene i sal 250, er 81 plasser satt av til 65 norske og internasjonale medier som har fått akkreditering.