TBA lanserer matpodkast og «fiktiv» matskribent

LO og NHO, i samarbeid med Norges Institusjon for menneskerettigheter, lanserer i dag en veileder om ytringsfrihet i arbeidslivet.

Det mener Norsk Journalistlag er veldig positivt – også for ansatte i mediebransjen.

– Vi har lenge sett at mange ansatte, også i vår bransje, opplever ytringsrommet som trangt og uavklart. Derfor er det veldig positivt at LO og NHO, sammen med Norges institusjon for menneskerettigheter, nå lanserer en felles veileder om ansattes ytringsfrihet, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad i en pressemelding.

NJ håper veilederen kan bidra til større forutsigbarhet, mindre frykt – og et ytringsrom som faktisk brukes.

– For når ansatte tier, taper både offentligheten, journalistikken og demokratiet, sier Tryggestad.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Petter Andreas Lona er ansatt som journalist i Stat & Styring, som i mars blir en del av Altinget. Det skriver Altinget.

Altinget overtok nylig utgiveransvaret fra Universitetsforlaget, med Øyvind Eggen som redaktør. Nå styrkes redaksjonen ytterligere før relanseringen.

– Det blir veldig spennende å utvikle nye Stat & Styring i Altinget, sier Lona til Altinget.

Han legger til:

– Spesielt motiverende er det jo at nisjen skal lanseres i en tid hvor debatten om offentlig sløsing aldri har vært større. Stat & styring har anledning til å gå litt dypere og få frem flere nyanser i spørsmål om offentlig ressursbruk.

Lona var praksisstudent i Altinget høsten 2025 og kombinerer den nye stillingen med journaliststudier ved OsloMet. Ifølge Altinget vil han dekke offentlig forvaltning og bidra til å utvikle nisjen i tett samarbeid med den politiske redaksjonen.

– Alle medier skriver om offentlig sektor, men få har spesialisert seg på forvaltning som et eget fagfelt. Lona blir en av få journalister som vil fylle denne viktige nisjen i det norske medielandskapet, sier redaktør Eggen til Altinget.

Like etter at skiskytter Sturla Holm Lægreid tok bronsje i OL tirsdag, ble han intervjuet av NRK på direkten i Anterselva. Der besluttet skiskytteren å innrømme eget utroskap.

– Det er en som kanskje ikke ser på i dag. For et halvt år siden møtte jeg mitt livs kjærlighet. Verdens vakreste, fineste person og for tre måneder siden gjør jeg mitt livs største tabbe og var utro mot henne, sier Lægreid i intervjuet, som ble omtalt i en rekke medier like etter.

Sportsredaktør i NRK, Espen Olsen Langfeldt, sier til Journalisten at de har hatt presseetiske diskusjoner rundt intervjuet, på tross av at Lægreids utsagn kom på direkten og var svært overraskende.

– Det kom like uventa på oss som det gjorde på det norske folk. Jeg syns jo det er fint av han å snakke om at idrett handler om følelser også. Så lenge det er han som er den «skyldige» part her, så gjør det jo det litt enklere, sier Langfeldt.

– Vi har diskutert vinkling fortløpende, men det er alltid litt utfordrende når det skjer uventa ting på direkten, fortsetter han.

Det er likevel flott at utøvere kan fortelle om slike ting, sier Langfeldt, og understreker at Lægreid er en veldig oppegående fyr.

– Men ja, det er uvanlig at de er såpass private. Prestasjoner i OL er avhengig av veldig mange faktorer, og han er åpen om det, avslutter han.

Historien om at medienes tilstedeværelse i retten gikk pent og pyntelig for seg den første uka av Høiby-saken, har blitt noe nyansert de siste dagene.

Fredag ettermiddag ble en Dagbladet-kommentator og en Aftenposten-fotograf bortvist fra retten for resten av hovedforhandlingen, på grunn av brudd på fotoforbudet.

Nå bekrefter NRK utad en alvorlig feilhendelse på den første rettsdagen, tirsdag 3. februar.

Da sto NRK for såkalte pool-bilder fra innledningen av saken, fellesmateriale som alle medier som ønsker det kunne benytte seg av.

I løpet av sendingen kringkastet NRK bilder av fornærmede i saken, som var til stede i retten. Dette omtaler Medier24 på kommentarplass tirsdag.

– Det stemmer at fornærmede i saken tirsdag i forrige uke kom inn i bildeutsnittet som NRK sendte ut til pool-mottakere. Det var en feil som vi selvsagt beklager på det sterkeste, sier Kathrine Hammerstad, redaktør i Nyhetsdivisjonen i NRK, til Journalisten.

Ifølge Hammerstad tok NRK grep for å fjerne bildene fra sin sending straks de ble oppmerksomme på feilen, og ga også beskjed til alle mottakerne.

Feilen førte til en samtale med blant annet dommer, der NRK beklaget til partene og retten og forklarte at det straks ble tatt grep for å begrense spredning, forteller Hammerstad.

Heretter skal NRK-bildet, når retten ikke er satt, ligge med tett utsnitt rett på riksløven på veggen over dommerbenken.

– Regikontroll opererte i tråd med instruksen som var gitt på forhånd, men selv med klare instrukser kan uforutsette ting skje. Da må man bare ta enda større forholdsregler, noe vi også gjorde resten av rettsdagen og skal gjøre når vi skal sende sluttprosedyrene, sier Hammerstad.

– Vurderte dere å gå ut med en beklagelse eller egen omtale av feilen?

– Det ville etter vårt syn bidratt til mer oppmerksomhet rundt hendelsen. Det viktigste for oss var å gi beskjed til alle som mottok signaler, beklage til de som ble rammet og treffe tiltak for videre gjennomføring, sier redaktøren.

I sin kommentar reagerer Medier24-redaktør Hanne McBride på at hendelsen ikke ble omtalt av mediene som mottok melding om feilen fra NRK.

«NRKs rolle i pool-ordningen gjør det nærliggende å spekulere i om stillheten rundt deres feil, handler om frykt for at opplegget tingretten har lagt opp til at NRK er helt sentral i, rakner. En reaksjon mot NRK vil kunne komplisere den videre avviklingen tingretten har tilrettelagt for», skriver McBride.

– Det får blir hennes spekulasjoner, det vil vi ikke kommentere. Vi har hatt god dialog med tingretten, og ser at de svarer selv i saken, sier Hammerstad.

Kommunikasjonsrådgiver Markus Iestra ved Oslo tingrett opplyser til Journalisten at retten skal motta skriftlig redegjørelse fra alle de tre redaksjonene (NRK, Dagbladet og Aftenposten), og ikke har tatt endelig stilling til eventuelle ytterligere reaksjoner eller straff.

Iranske myndigheter har den siste tiden skjerpet tiltakene mot journalister og mediearbeidere, med razziaer, beslag av utstyr, økonomisk press og restriksjoner på kommunikasjon, skriver Committee to Protect Journalists (CPJ).

Ifølge CPJ ble Rokna-redaktør Azadeh Mokhtari utsatt for en sikkerhetsrazzia hjemme hos seg i begynnelsen av februar. Myndighetene beslagla både arbeidsutstyr og personlige dokumenter.

Mokhtari bekreftet selv hendelsen på Instagram og skrev at utstyret senere ble returnert, men at «den juridiske prosessen fortsatt pågår», skriver CPJ.

Også redaktør Mohammad Parsi i det litterære tidsskriftet Kandoo skal ha blitt utsatt for razzia og beslag, og har vært utilgjengelig siden han ble innkalt av politiet 8. februar. Parsi har tidligere vært gjenstand for rettslig forfølgelse, blant annet etter omtale av Nika Shakarami, som ble drept under protestene i 2022.

Frilansjournalist Kianoosh Darvishi opplyser til CPJ at bankkontoene hans er blitt blokkert etter innkalling fra iransk cyberpoliti.

– De fortsetter å kalle meg inn. Jeg er sikker på at hvis jeg møter opp, vil de arrestere meg. De spør meg hvorfor jeg publiserer innlegg om protestene, sier han til organisasjonen.

CPJ mener tiltakene er del av et systematisk forsøk på å kneble uavhengig journalistikk.

– Ved å ransake hjem, beslaglegge nødvendig utstyr og bruke finansielle og digitale virkemidler for å frata journalister levebrødet, viser Iran en hensynsløs vilje til å stanse sannheten, sier CPJs regiondirektør Sara Qudah i en uttalelse.

Iranske myndigheter har ikke besvart CPJs henvendelser om saken, skriver organisasjonen.

Forrige uke meldte Ritzau om at leder for det danske konservative partiet, Mona Juul, ved en feil var trukket inn i Epstein-skandalen.

I løpet av den siste uka har tyske Die Welt, franske Le Monde og SVT publisert bilde av danske Mona Juul i stedet for norske Mona Juul.

Den norske Juul gikk nylig av som ambassadør til Jordan og Irak etter det kom frem at hun og mannen, Terje Rød-Larsen, nevnes i den siste frigivelsen av Epstein-dokumentene.

Nå melder Extra Bladet at også britiske BBC gikk på samme smell mandag kvelde, da de meldte om at norsk politi etterforsker Mona Juul på grunn av Epstein-tilknytningen.

I forbindelse med Die Welts Juul-blemme, ble danske Mona Juul «stikhamrende tosset», skrev DR forrige uke, og da SVT blandet bilder, uttalte hun at feilen var utilstrekkelig på alle måter.

– Jeg er faktisk veldig sint, for jeg vil ikke under noen omstendigheter bli nevnt i nærheten av den saken, uttalte Juul til DR.

NRK Rogaland har ansatt fire journalister i faste stillinger etter det de beskriver som en prosess med mange søkere. Det kommer fram i en pressemelding fra NRK.

De nyansatte er Ruth Einervoll Nilsen, Jon Dagsland, Amalie Vadla og Tor-Arne Vikingstad. Nyhetssjef Torkel Schibevaag beskriver søkerlisten som uvanlig sterk.

– Det har vært en spennende prosess med en usedvanlig sterk søkerliste, sier Schibevaag i pressemeldingen.

Einervoll Nilsen kommer fra Vårt Land, der hun har vært podkastansvarlig, og har tidligere jobbet i VGs «Krimpodden». Dagsland har vært vikar i NRK Rogaland siden i høst, etter å ha kommet fra stillingen som kommunikasjonsdirektør i Kolumbus. Vadla er hentet fra NTB, hvor hun har jobbet med olje- og energistoff, samt som vaktsjef og deskreporter. Vikingstad kommer fra NRK Brennpunkt, der han har jobbet med større prosjekter som «Den sorte Svane» og «Lakselandet».

Schibevaag peker på at de fire tilfører redaksjonen viktig kompetanse.

– De har alle utmerket seg med spisskompetanse på områder som vil være viktige for vår redaksjon fremover, sier han i pressemeldingen.

President Donald Trump har den siste tiden kommet med en rekke personangrep mot kvinnelige journalister som stiller spørsmål om Jeffrey Epstein og håndteringen av Epstein-relaterte dokumenter, skriver People.

Under en pressebrief om bord på Air Force One 14. november reagerte Trump kraftig da Bloomberg-journalist Catherine Lucey spurte om det fantes inkriminerende opplysninger i Epstein-e-poster.

Presidenten avbrøt henne og sa: – Stille. Stille, gris.

Få dager senere gikk Trump til angrep på ABC News’ sjefskorrespondent i Det hvite hus, Mary Bruce, under en pressekonferanse.

– Det er ikke spørsmålet jeg misliker. Det er holdningen din, sa Trump, før han fortsatte:

– Jeg synes du er en forferdelig reporter.

Senere i samme utfall la han til:

– Du er et forferdelig menneske og en forferdelig reporter, og ba henne «gå tilbake og lære hvordan man er reporter».

Også CNNs sjefskorrespondent i Det hvite hus, Kaitlan Collins, har blitt møtt med presidentens kommentarer.

Da hun nylig stilte et spørsmål om Epstein-overlevende, sa Trump blant annet:

– Hun smiler aldri. En dag skal jeg få se henne smile.

Da Collins begynte å stille spørsmålet sitt, avbrøt han:

– Du er den verste reporteren. Ikke rart CNN ikke har seertall på grunn av folk som deg.

Trump fortsatte angrepet med en kommentar om Collins’ fremtoning:

– Jeg har kjent deg i ti år, og jeg tror aldri jeg har sett deg smile.

Da Collins svarte at hun stilte spørsmål på vegne av overlevende, repliserte presidenten:

– Du smiler ikke fordi du vet at du ikke snakker sant.

Det hvite hus har forsvart presidentens utspill. Pressesekretær Karoline Leavitt har blant annet omtalt presidentens stil som «frank og ærlig».

En profilert journalist i TV4 er frikjent for tiltalen om kjøp av seksuell tjeneste, etter dom i Attunda tingsrätt, skriver Dagens Media.

Journalisten har hele tiden nektet straffskyld og forklart at møtet skjedde som ledd i et journalistisk oppdrag. Vedkommende har også påberopt seg kildevern. Retten mener bevisene ikke er sterke nok til å avvise denne forklaringen.

«Selv om påtalemyndigheten har vist til omstendigheter som gir en viss støtte til påstanden om at journalisten har kjøpt en seksuell tjeneste, er disse ikke tilstrekkelige til å utelukke andre rimelige forklaringer – som i dette tilfellet at møtet skjedde innenfor rammen av et journalistisk oppdrag», sier rettens leder Louise Conradi i en uttalelse gjengitt av Dagens Media.

TV4s nyhetssjef Fredrick Malmberg sier til Dagens Media at kanalen er tilfreds med frifinnelsen, men vil avvente videre kommentarer.

– Det er klart at vi er glade for at vår medarbeider er frikjent i tingretten, men vi vil vente til dommen har fått rettskraft før vi kommenterer dette ytterligere.

Malmberg legger til at saken har vært belastende for kanalens troverdighet, og vil foreløpig ikke uttale seg om journalisten kan komme tilbake i jobb.

– Det er vanskelig å si nøyaktig hva det har betydd for troverdigheten, men det er klart at det ikke er bra når en medarbeider mistenkes for et lovbrudd.

TV4 eies av Schibsted.

Bergens Tidende og eier Schibsted har signert en ny leieavtale som sikrer at BT blir værende i Media City Bergen i minst sju nye år fra 2027, skriver Entra i en pressemelding.

Avtalen gjelder de samme lokalene som avisen disponerer i dag, i medie- og teknologibygget i Lars Hilles gate 30. BT har hatt tilhold i Media City Bergen siden åpningen i 2017, sammen med blant andre TV 2 og NRK.

– Media City Bergen er et unikt fellesskap der journalistikk, teknologi og utdanning møtes, og vi er veldig glade for å være en del av et slikt kraftsentrum i Bergen og i den internasjonale mediebransjen mer generelt, sier sjefredaktør Trond Olav Skrunes i Bergens Tidende i pressemeldingen.

Han legger til at både BT og Schibsted mener fellesskapet legger til rette for bedre journalistikk og utvikling.

Ifølge Entra skal BT disponere rundt 3200 kvadratmeter som nå skal oppgraderes og tilpasses nye arbeidsformer. Målet er mer fleksible lokaler, bedre tilrettelagt for moderne medieproduksjon.

– At BT fornyer avtalen og blir værende i minst syv nye år, ser vi som en tillitserklæring og en bekreftelse på at huset fungerer godt som base for moderne medievirksomhet, sier Sturla Hjelmervik, leder for Entras virksomhet i Bergen, i pressemeldingen.

Det er Copyright Agent som krever rundt 150.000 kroner av Bærum kommune for bruk av bilder. Det skriver Budstikka. Kravene gjelder bilder fra blant andre NTB og Mapaid.

– Første gang vi fikk et slikt krav lurte jeg på om det var svindelforsøk. Jeg kontaktet da NTB og fikk bekreftet at de samarbeider med Copyright Agent, sier kommunikasjonsdirektør i Bærum kommune, Richard Kongsteien, til Budstikka.

Han erkjenner at Copyright Agent har loven på sin side, men legger til at han oppfatter opplegge som en KI-motor som støvsuger alt på kommunale hjemmesider og finner bilder i blant annet dokumenter og PowerPoint-presentasjoner som er publisert.

Ifølge Kongsteien har imidlertid Bærum kommune ikke betalt.

– Nei, vi har ikke betalt noe til dem. Det har kommet flere krav, og når vi har svart og bedt om en ytterligere redegjørelse for kravet, blir det stille, sier Kongsteien.

Han mener kravene er drøye, og at det kan være snakk om personer som holder foredrag for utvalg og legger en illustrasjon inn i en PowerPoint-presentasjon.

– Vi vurderer om vi skal være så prinsipielle at vi tar dette til retten. Saken er jo hvor mye det skal koste en kommune å bruke en illustrasjon i en PowerPoint-presentasjon? Er jo folks skattepenger det er snakk om, sier Kongsteien til Budstikka.

Kommersiell direktør i NTB, Joakim Nilsson, sier til avisen at byrået taper millioner i året på opphavsrettsbrudd og at det er et omfattende problem for dem og andre som produserer digitalt innhold.

Basert på det vi faktisk klarer å fange opp, antar vi at det er flere millioner i tapte inntekter årlig. Siden vi ikke har egne interne ressurser til å følge opp dette, samarbeider vi med Copyright Agent på dette området, sier Nilsson til Budstikka.

Mediegründer Jimmy Lai er dømt til 20 års fengsel i det som beskrives som Hongkongs største mediesak.

Lai, den 78 år gamle grunnleggeren av den nå nedlagte avisen Apple Daily, er funnet skyldig i sammensvergelse for å samarbeide med utenlandske krefter og for publisering av «oppviglersk materiale».

Den britiske statsborgeren har sittet fengslet siden 2020. Committee to Protect Journalists (CPJ) betegner den nye dommen som en reell livstidsdom.

– Rettssikkerheten er fullstendig knust i Hongkong. Dagens grove avgjørelse er den siste spikeren i kista for pressefriheten, sier CPJ-sjef Jodie Ginsberg i pressemeldingen.

Seks tidligere redaktører og ledere i Apple Daily er også idømt fengselsstraffer på mellom seks og ti år.

Avisen, som var kjent for sin pro-demokratiske profil, ble tvunget til å legge ned i 2021. Det skjedde etter at myndighetene frøs selskapets midler og gjennomførte gjentatte razziaer i redaksjonslokalene.

Ifølge CPJ illustrerer saken hvordan den kinesiske sikkerhetsloven brukes systematisk for å kvele kritisk journalistikk.

Organisasjonen påpeker at Kina i dag er verdens største fengsler for journalister. Ved årsskiftet satt minst 51 journalister bak murene i landet – åtte av disse i Hongkong.

Will Lewis gikk i helga av som publisher i Washington Post med øyeblikkelig virkning.

Avgangen kommer få dager etter at avisen gjennomførte en omfattende nedbemanning som rammet rundt 30 prosent av de ansatte, skriver New York Times.

I en kort uttalelse skriver Lewis at han trekker seg «for å sikre den bærekraftige fremtiden til The Post». I meldingen takker han eier Jeff Bezos, men uten å omtale de ansatte som forrige uke mistet jobben.

Nedbemanningen innebar at over 300 journalister måtte gå, og førte til kraftige reaksjoner internt og eksternt. Tidligere sjefredaktør Marty Baron omtaler kuttene som «en av de mørkeste dagene i historien til en av verdens største nyhetsorganisasjoner».

Lewis’ avgang vakte også oppsikt fordi han dagen etter nedbemanningene ble fotografert på et arrangement i forbindelse med Super Bowl i San Francisco, samtidig som avisens sportsredaksjon i praksis ble lagt ned.

Finansdirektør Jeff D’Onofrio er utnevnt til midlertidig toppsjef.

Lewis ble hentet inn i 2024 for å snu økonomien i avisen, men perioden hans har vært preget av uro i redaksjonen, strategiske omlegginger og vedvarende misnøye blant de ansatte.

Medietilsynet har fordelt 5,3 millioner kroner til åtte forskningsprosjekter og seks mastergradsstudenter innen medier og dataspill, skriver tilsynet i en pressemelding.

Totalt kom det inn 63 søknader for 2026, en markant økning fra året før. Flere av søkerne ba om maksimal støtte på 800.000 kroner, opplyser tilsynet.

– Vi gir midler til flere spennende forskingsprosjekter som vil gi nyttig innsikt både om mediemangfold og kritisk medieforståelse, sier avdelingsdirektør Hanne Sekkelsten i pressemeldingen.

Blant prosjektene som får støtte er forskning på kunstig intelligens i nyhetsmedier, rekruttering av samisktalende journalister og sammenhenger mellom dataspill, gambling og maskulinitet.

Ett av prosjektene er finansiert gjennom regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer.

Adresseavisen tok hovedprisen og flere seire da Den trønderske journalistprisen 2025 ble delt ut under konferansen Mini-Hell lørdag.

Hovedprisen – og seieren i kategorien nyheter – gikk til Adresseavisens «Kloakkavsløringen». Juryen trekker fram systematisk metodebruk, avansert datajournalistikk og feltarbeid som har avdekket alvorlige forhold i norsk kloakkhåndtering, med konsekvenser for både helse og miljø. NRK Midt fikk hederlig omtale i nyhendekategorien for «Svindelsentralen».

I feature-kategorien gikk prisen til Adresseavisens «Reparatørene på Frosta», som juryen mener viser hvordan featurejournalistikk kan gi en dypere forståelse enn tradisjonell nyhetsdekning. Adresseavisen fikk også hederlig omtale for reportasjeserien «Åges Norge» og «Det er ikke noe Åge & Sambandet uten Sambandet».

I lokal-kategorien vant Hitra-Frøya med «Dumping av enorme mengder sild», en avsløring basert på langvarig og kreativ metodebruk, blant annet kajakk og undervannsdrone. Nidaros fikk to hederlige omtaler for «Avvikene i skolene» og «Hallikavsløringen», som juryen mener har ført til både debatt og konkrete konsekvenser lokalt.

I kategorien nyskaping gikk prisen til Adresseavisens «VM-børsen», som gjennom datainnsamling og visualisering ga ny innsikt under Ski-VM. Hederlig omtale gikk til Polaris Media-samarbeidsprosjektet «Talentjakten», mens Adresseavisen også ble hedret for tjenesten «Kloakkartet».

Foto-prisen gikk til Kim Nygård i Adresseavisen for «Siste tur med Sambandet». Trønder-Avisas Johan Arnt Nesgård fikk hederlig omtale for «Tatt av raset», mens Richard Sagen i Adresseavisen ble hedret for bildet «Skipet».

Det ble ikke delt ut hederspris i år.

Spellemannprisen vender tilbake til NRK og sendes direkte fra Den Norske Opera & Ballett søndag 22. mars. Det kommer fram i en pressemelding fra NRK.

Mari Garås Monsson og Tete Lidbom leder sendingen, der samtlige priser skal deles ut i løpet av TV-kvelden. Det innebærer en endring i formatet sammenlignet med tidligere år, der ikke alle kategorier har vært med i hovedsendingen.

– Spellemann og NRK har et felles mål om å feire og vise frem kvaliteten og bredden av norsk og samisk musikk. Vi er derfor veldig glade for å samarbeide med denne tradisjonsrike prisutdelingen, sier musikksjef i NRK Mats Borch Bugge i pressemeldingen.

Også arrangøren er fornøyd med å være tilbake på statskanalen etter to år uten TV-sending.

– Vi i Spellemann synes det er fantastisk å være tilbake på NRK. Etter to år uten TV-sending føles det ekstra riktig å komme tilbake nå, sier prosjektleder Maria Lindtun Bringsjord i pressemeldingen.

Medieklagenemnda har opphevet Medietilsynets avslag på iNyheter AS sin søknad om pressestøtte for 2024. Dermed må søknaden behandles på nytt, skriver tilsynet i en pressemelding.

I sitt avslag viste tilsynet blant annet det de mente var utbredt tvilsom siterings- og krediteringspraksis i iNyheter. Avslaget ble knyttet til hovedformålsregelen i tilskuddsforskriften.

Medieklagenemnda mener imidlertid at vurderingen må gjøres opp mot forskriftens minstekrav. Nemnda peker på at forskriften inneholder «ei eksplisitt tilvising til allment aksepterte presseetiske standardar», og at spørsmål om blant annet siterings- og krediteringspraksis må vurderes i denne sammenhengen.

Medietilsynet opplyser at de nå skal behandle søknaden på nytt så snart som mulig, i tråd med føringene fra nemnda. De endelige avklaringene vil også få betydning for iNyheter sin søknad om produksjonstilskudd for 2025, skriver Medietilsynet.

I 2025 fikk iNyheter pressestøtte for første gang. Støttebeløpet var rett under 1,4 millioner kroner.

VG ber om å få anke over lagmannsrettens avgjørelse om vitneplikt for en av sine journalister behandlet av Høyesterett.

Det bekrefter stabssjef Andreas Arnseth overfor Journalisten.

Han forteller at anke ble sendt denne uka.

Lagmannsretten har avgjort at VG-journalist Bjørn Haugan har vitneplikt i korrupsjonssaken mot Stein Lier-Hansen, som for tiden behandles i Oslo tingrett.

VG bestred Haugans vitneplikt med henvisning til straffeprosesslovens paragraf 125 og Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 10.

Lagmannsretten hadde ingen tro på at vitneplikt i saken kan spille negativt inn på andre mulige kilders vilje til å ha kontakt med pressen.

«Situasjonen i vår sak er helt spesiell da det er snakk om at den mulige kilden (Hansen) skal ha påspandert journalisten mat og drikke i et betydelig omfang – noe lagmannsretten legger til grunn at er helt uvanlig i et journalist/kildeforhold. Det er denne pengebruken som utgjør grunnlaget for den aktuelle tiltaleposten. De helt spesielle omstendighetene i denne saken gjør at lagmannsretten ikke kan se at Haugans forklaring vil få noen negativ betydning for andres vilje til å ha kontakt med pressen», skrev lagmannsretten.

Dagbladets kommentator Sigrid Hvidsten brøt fredag fotoforbudet som gjelder mens retten er satt, i straffesaken der Marius Borg Høiby er tiltalt.

Det er TV 2 som melder dette fredag ettermiddag.

Ifølge TV 2 satt Hvidsten i en overføringssal da en sikkerhetsvakt oppsøkte henne, fordi hun hadde tatt bilde av en skjerm der bevismateriale ble lagt frem.

Senere forlot Hvidsten rettslokalet, etter å ha blitt kalt inn i rettssalen sammen med pressens to talspersoner i saken.

Dagbladets konstituerte sjefredaktør Mads Andersen bekrefter til TV 2 at de har gjort en feil.

– Det er en lei feil som er blitt gjort av en av våre medarbeidere som ønsket å få med seg alle detaljene i vitnemålet til en søvnekspert som er veldig sentral i saken. Det var selvfølgelig aldri ment for publisering. Vi i Dagbladet beklager det inntrufne, sier han til TV 2.

Senere melder VG at det også gikk galt da Aftenposten-fotograf Olav Olsen tok bilder av søvneksperten som vitnet i retten fredag.

– Idet dørene åpnet seg så tok han det bildet, og da fikk han beklageligvis med tiltalte i bakgrunnen. Det var et uhell, bildene er siden slettet og vi har også beklaget overfor domstolen. Det var et arbeidsuhell fra oss. Og jeg skjønner at det var en belastning for tiltalte, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen til VG.

– Vi må gå opp rutinene våre en gang til. Her har vi gjort en feil, så vi skal levere en redegjørelse i retten på hva som skjedde.

VG opplyser at dommeren har bortvist de to fra «resten av hovedforhandlingen», altså resten av saksgangen i tingretten, og at det er bedt om redegjørelse fra de to mediehusene.