Dømt for trusler mot E24-journalist

Vinnerne av Riksmålsforbundets mediepriser 2026 er kåret:

Lytterprisen går til Torbjørn Røe Isaksen, Gullpennen går til Sanna Sarromaa og TV-prisen går til Espen Aas.

På hver sin måte fremviser de tre riksmålsprisvinnerne ypperlig språkbruk og formidlingsevne, mener juryene.

– Med sine friske utspill vet Sanna Sarromaa å erte på seg alt fra gråstein til det norske folk. Men hun gjør det med en språklig finesse og retorisk snert som er en Gullpenn-vinner verdig, sier juryleder Tom Egeland i en pressemelding.

Sarromaa jobber nå for Minerva.

«En sterk formidler», sier TV-prisjuryen om programleder Espen Aas i NRKs Debatten.

– Det finnes programledere som leder sendinger, og programledere som løfter dem, slik Espen Aas gjør. Han snakker klart og presist, og forstår hva han snakker om, sier TV-prisjuryleder Hans Rossiné.

Lytterprisvinner Torbjørn Røe Isaksen får ros for både presist og fargerikt språk i podkaster som Stopp verden og E24-podden.

– Hans gode formidlingsevne gjør de mest kompliserte forhold forståelig. Den kloke, verbalt slagkraftige og ofte muntre porsgrunnsgutten høres av tusener hver uke, sier Kalle Lisberg, juryleder for Lytterprisen.

De tre riksmålsprisene vil bli utdelt på et åpent arrangement 29. april i Oslo Militære Samfund.

VG blir ikke bøtelagt etter å ha publisert navnet til en fornærmet kvinne under rettssaken mot Marius Borg Høiby. Det kommer frem i et brev fra Oslo tingrett, skriver TV 2.

Navnet ble publisert i VGs livesenter og lå ute i 47 sekunder før det ble fjernet. Avisen beklaget hendelsen og omtalte det som en «menneskelig feil». Den ansvarlige journalisten ble også bortvist fra retten.

Retten opplyser at den ikke vil gå videre med rettergangsbot.

«Retten vil derfor ikke av eget tiltak sette i gang en prosess knyttet til rettergangsbot overfor VG», heter det i brevet, som er signert dommer Jon Sverdrup Efjestad, ifølge TV 2.

VG har på sin side vist til at kjennelsen om referatforbud var uklar.

– Dette var et brudd på VGs egne kjøreregler, men i kjennelsen om referatforbud var det ikke tilstrekkelig klart formulert at forbudet også omfattet Frogner-kvinnen, sier konstituert nyhetsredaktør Anders Sooth Knutsen til TV 2.

Oslo tingrett erkjenner samtidig at formuleringene kunne være misvisende.

«Kjennelsen i seg selv inneholdt imidlertid misvisende henvisninger», skriver retten i brevet.

Flere medier brøt også referat- og fotoforbud under rettssaken. Dommeren reagerte på gjentatte brudd og uttalte at «tilliten til pressen begynner å bli slitt».

I en lukket behandling besluttet Pressens Faglige Utvalg (PFU) å felle Aftenposten for brudd på god presseetikk, etter klage fra Subjekt-redaktør Danby Choi.

Klagen gjaldt Aftenpostens omtale av at Choi ble pågrepet og fikk telefonen beslaglagt av politiet, i forbindelse med en straffesak som senere ble henlagt.

Choi hadde klaget inn Aftenposten på en rekke punkter. Aftenposten ble felt på ett.

«Det var av offentlig interesse å omtale at en sjefredaktørs telefon ble beslaglagt og ransaket, og redaktøren måtte akseptere å bli omtalt med navn og bilde i sammenhengen. Aftenposten ble imidlertid felt av PFU for ikke ha opptrådt tilstrekkelig varsomt da avisen publiserte en video på Tiktok», skriver PFU.

– Et paradigmeskifte

– Jeg er stolt over å ha løftet en ny problemstilling opp for PFU. Leder i Pressens faglige utvalg omtaler i dag klagen min som et paradigmeskifte. Dette er en seier for den anstendige journalistikken, og for redaktøransvaret, skriver Choi på Facebook etter konklusjonen.

I innlegget sitt omtaler han Aftenpostens kontakt som en klappjakt, og hevder de har brukt spekulasjoner og personangrep i sitt forsvar ovenfor PFU. Han ber om en beklagelse fra avisen.

Stiller TikTok-spørsmål

– Vi er glad for at innholdet i journalistikken ikke ble felt. PFU hadde ikke innvendinger til det journalistiske håndverket i artikkelen eller videoen. Chois klagepunkter om identifisering og omtale av beslaget av hans telefon ble avvist av PFU, uttaler stabssjef Morten Andersen til Journalisten.

Det Aftenposten ble felt for, var et søkefelt som dukket opp under videoen de publiserte på TikTok, med belastende søkeord knyttet til Chois navn. Avisa ble felt på Vær varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

– Under TikTok-videoen dukket det opp et søkefelt hvor det fremgikk opplysninger som Aftenposten hverken har publisert eller hatt muligheten til å moderere. PFU plasserte likevel ansvaret for denne informasjonen hos Aftenposten, uttaler Andersen.

– Denne fellelsen åpner for flere grunnleggende spørsmål om norske mediers tilstedeværelse på plattformen. Alle norske medier står overfor samme problemstilling, inkludert Subjekt. Det er mange eksempler på at TikTok plasserer problematiske KI-genererte søkeord i søkefeltene under medienes videoer, avslutter Aftenpostens stabssjef.

Hør Journalistens podkast-episode om saken, fra da saken først ble kjent:

Steigan.no-redaktør Pål Steigan klaget Nettavisen til Pressens Faglige Utvalg etter to publiserte innlegg, fra to forskere, i Nettavisen.

Steigan ønsket å svare på innleggene med et tilsvar, men Nettavisen sa nei.

Nettavisen oppga i sitt tilsvar at dekningen startet med en nyhetssak der Steigan ga tilsvar og nevnte forskernes forskning.

«Forskerne fikk derfor tilsvar, og i deres innlegg skrev de at Steigan feilsiterte og misbrukte forskningen deres. Slik avisen så det, måtte den kunne sette sluttstrek her, etter at en angrepet part (forskerne) hadde fått svare. Nettavisen mente også at forskerne ‘eier’ fasiten på egen forskning, og at det ikke var interessant at klager skulle gjenta sin tolkning. Videre understreket avisen at det er viktig at ‘alternative’ røster som Steigan får slippe til i redaktørstyrte medier, men hvis det betyr endeløse runder med kverulering, uten at avisen kan stoppe debatten, vil det føre til at avisen holder seg unna denne typen debatter», oppsummerte PFU-sekretariatet om tilsvaret.

Sekretariatet foreslo å uttale at PFU var «isolert sett enig» med Steigan i at de to debattinnleggene utløste hans tilsvarsrett, men foreslo videre at sett i lys av de forutgående publiseringene, klagers rolle, og tilsvarets omfang og form å lande «under noe tvil» på at det var presseetisk akseptabelt å avvise innlegget.

PFU-leder Anne Weider Aasen var enig i konklusjonen, men kritisk til resonnementet og tvilserklæringen, og mente PFU kunne stå i fare for å svekke redaktørers rett til å sette strek for debatter som tegner til å fortsette i det uendelige.

Til slutt ble utvalget enige om å flytte tvilserklæringen til om tilsvarsretten faktisk var utløst eller ikke.

Nettavisen ble ikke felt.

Schibsted inngår et samarbeid med healthtech-selskapet Estercare for å styrke tilbudet innen kvinnehelse for ansatte i Sverige og Norge. Det går frem i en pressemelding fra selskapet.

Gjennom en digital plattform skal ansatte få tilgang til blant annet screening, spesialiststøtte og individuelle helseplaner. Målet er å redusere mangler i diagnostisering, behandling og kunnskap om kvinnehelse – forhold som også påvirker sykefravær og produktivitet.

– Schibsted streber etter å være en arbeidsplass der alle har like muligheter til å ha det bra og prestere på topp. Vi vet at kvinners helseutfordringer lenge har fått for lite oppmerksomhet i arbeidslivet, sier EVP People i Schibsted, Grethe Malkmus, i pressemeldingen.

Samarbeidet bygger på et tidligere pilotprosjekt mellom partene, der de har sett på hvordan tidligere diagnose og mer proaktiv oppfølging kan bedre ansattes helse og redusere sykefravær.

– Mange kvinner lever i årevis med symptomer som kan behandles, men som aldri blir diagnostisert korrekt. Når arbeidsgivere engasjerer seg i spørsmålet, forbedres ikke bare individers helse, men også bærekraften i organisasjonen, sier administrerende direktør i Estercare, Lydia Graflund Kastengren, i pressemeldingen.

Pressens Faglige Utvalg var samstemte i at Forskning.no gjorde et godt stykke arbeid i sin dekning av Norsk Karakteranalytisk institutt (NKI). Forskning.no gikk dermed fri under behandlingen i PFU onsdag.

«Redaksjonen var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på behandlingsformen karakteranalyse», heter det blant annet PFU-sekretariatet i sin innstilling til konklusjon i saken.

Bakgrunnen for klagen er at Forskning.no i fjor publiserte flere artikler om karakteranalyse som terapiform og spesialistutdanningen av psykologer ved NKI.

Klager er NKI som mener artikkelserien er tendensiøs, polemisk og egnet til å skade NKIs omdømme.

Artiklene inneholdt grove, feilaktige beskyldninger om skadelig praksis, idéer og metodikk i etterutdanningen instituttet tilbyr, egnet til å skade instituttets omdømme, mener NKI.

Klager mener også at artikkelserien i stor grad var basert på den anonym kilden «Nina» sin fortelling, med påstander NKI mener er feilaktige, særlig at «Ninas» pasienterfaringer er sammenfallende med sentrale idéer i karakteranalysen.

Beskrivelsen av karakteranalytisk psykoterapi er fjernt fra den utdanningen instituttet tilbyr, mener NKI, som også argumenterer for at styreleder ikke fikk mulighet til å imøtegå påstander før publisering.

Forskning.no mener ikke de har brutt god presseskikk og mener klager fikk mulighet til å kommentere alle opplysninger og kritikk som gjaldt NKI før publisering. I første rekke gjaldt det Norsk psykologforenings begrunnelse for å frata instituttet autorisasjonen til å utdanne psykologspesialister, som var mangelfull vitenskapelig dokumentasjon, mener mediet.

Utvalget var skjønt enige om at Forskning.no ikke brøt god presseskikk.

Onsdag behandlet Pressens Faglige Utvalg klage fra Kristian Kahrs, mot NRK.

Kahrs reagerte på at hans navn ble synlig i dokumenter vist fram i en Dagsrevyen-reportasje, om en russisk mann som knyttes til den russiske sikkerhetstjenesten FSB, uten at hans rolle i den omtalte saken ble forklart eller at han fikk uttale seg.

Om NRKs tilsvar oppsummerer sekretariatet:

«NRK erkjente at bildebruken i Dagsrevyen var uheldig og at redaksjonen burde ha sladdet klagers navn i reportasjen, ettersom hans rolle ikke ble ytterligere omtalt og forklart. Samtidig mente redaksjonen at det ikke ble rettet konkrete beskyldninger mot klager i innslaget. NRK viste til at klagers rolle ble grundig omtalt i nettartikkelen som ble publisert dagen etter, og at klager der kom til orde.» En presisering ble også lest opp i Dagsrevyen noen dager senere.

Et tilsvar klager ønsket publisert, ble avvist av NRK fordi de mente tilsvaret gikk ut over selve saken.

• Les mer om klagen hos PFU-basen

Da PFU tok opp saken, endte det ikke med noen fellelser mot NRK.

Belastningen ved eksponeringen er forståelig, men dokumentene inneholdt hverken anklager mot klager eller informasjon som utløste klagerens rett til samtidig imøtegåelse, mente PFU.

Koblingen ble «både for flyktig og for lite konkret» til at det utgjorde et presseetisk brudd, mente PFU, og pekte også på presiseringen NRK leste opp senere.

– Det er kanskje litt strengt, men det hadde virkelig ikke gjort saken noe dårlige om man hadde opplyst om dette, sa utvalgsmedlem Ingrid Rosendorf Joys.

Pressens Faglige Utvalg landet nemlig på fellelse da bindingene til en journalist i Laagendalsposten ble diskutert onsdag. Avisen ble felt for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 2.3 om åpenhet om bakenforliggende forhold.

Den innklagede artikkelen ble publisert i desember i fjor har tittelen «Kommunen må bla opp millioner til støydemping».

I ingressen sto det: «En lang og kostbar disputt mellom naboer til skateparken i Hasbergtjerndalen og Kongsberg kommune fører til millionkostnader til støydemping», og i artikkelen kom det også frem at dette konflikten utsatte andre sentrumsprosjekter.

Det er en av naboene til skateparken som har klaget Laagendalsposten inn for PFU. Hun mener avisen plasserte ansvar for millionkostnader på naboer, men at utgiftene egentlig skyldes kommunen opptreden. Hun reagerer blant annet på ordet «disputt» og avisens fremstilling på Facebook.

Klager mener også at presseetikken er brutt fordi journalisten som skrev artikkelen er samboer med en ansatt i kommunen, som ifølge klager har vært oppført som saksbehandler i dokumenter knyttet til skateanlegget.

Laagendalsposten sier i sitt tilsvar at de er kjent med at journalistens samboer har hatt «administrative oppgaver knyttet til kommunens oppfølging av skateanlegget», og at de har gjort en grundig vurdering av habiliteten. Avisen presiserer i tilsvaret at samboeren ikke har hatt noen rolle i støykonflikten eller budsjettarbeidet som påklaget artikkelen baserte seg på.

På tross av at et samlet utvalg mente fellelse var strengt, endte de likevel opp med at det burde ha vært opplyst om at journalistens samboer hadde vært involvert i kommunens oppfølging av den omtalte skateparken.

TV 2 og Amedia går sammen om et felles rettighetstilbud for norsk fotball fra 2026 til 2034, melder medieselskapene i en pressemelding.

Medieselskapene ser for seg å dele strømmeplattform, og skal ifølge seg selv «forene nasjonal rekkevidde med lokal tilstedeværelse for å løfte helheten og verdien for fotballen».

– Vi forener våre komplementære styrker for å videreutvikle opplevelsen av norsk fotball. Alt basert på det gode samarbeidet vi har hatt de siste årene, sier Olav T. Sandnes, sjefredaktør og administrerende direktør i TV 2, og konsernsjef Anders Opdahl i Amedia i en felles uttalelse.

Ytterligere detaljer skal komme etter videre dialog- og forhandlingsprosess med rettighetshaverne.

TV 2 har nylig bekreftet at de har lagt inn bud på rettighetene til herrenes øverste divisjon, Eliteserien, for å fortsette å vise ligaen etter 2029, og har også per i dag rettighetene til kvinnenes øverste divisjon, Toppserien. Amedia viser i dag OBOS-liga, 2. divisjon og Norsk Tipping-liga på plattformen Direktesport.

Datteren til en mann som omkom i en bilulykke i januar, klaget nettavisa Drammen Live24 til Pressens Faglige Utvalg, og anførte at avisa hadde publisert før pårørende var varslet om dødsfall og at de publiserte flere detaljerte og nærgående bilder fra ulykkesstedet.

Kvinnen fortalte i klagen at da hun kom med kritikk på Facebook, svarte ansvarlig redaktør i kommentarfeltet med at «det du skriver stemmer ikke» og at hun ble bedt om å «rette opp det du skriver».

• Les mer om klagen, og tilsvaret, i PFU-basen

Avisa avviste brudd på god presseskikk, gikk i PFU-tilsvaret i detalj på når artikkelen hadde blitt oppdatert med ulik informasjon, og understreket at opplysningen om dødsfall ikke ble lagt inn før politiet gikk ut med dødsbudskap og at pårørende var varslet.

Om Facebook-kommunikasjonen skrev redaksjonen blant annet at «klager valgte, noe oppsiktsvekkende, å bruke kommentarfeltet vårt på Facebook for å offentliggjøre både seg selv og avdøde kort tid etter at Facebook-delingen ble oppdatert med dødsbudskapet fra politiet, og fremme sin uberettigede kritikk mot redaksjonen istedenfor å kontakte redaksjonen direkte», og at de «utover en kondolanse publiserte et svar hvor vi korrigerte klagers påstander med et ønske om at hun rettet opp dette».

Etter en viss diskusjon landet PFU på at selv om bilde publisert kort tid etter dødsbudskap opplevdes belastende for pårørende, og selv om enkelte representanter syntes bildebruken var nærgående og «svært dramatisk», var publiseringene ikke brudd på god presseskikk.

Men utvalget diskuterte mer hvordan klageren ble møtt da hun uttrykte kritikk mot avisa på Facebook, og da hun sendte PFU-klage.

Utvalgsmedlemmer reagerte til dels sterkt, både på tonen i svar fra redaksjonen på Facebook, og også på en «unødvendig hard tone» i PFU-tilsvaret til klagen.

– Jeg synes det er ganske brutal oppførsel, ganske lite empatisk, og det slår selvfølgelig tilbake på redaksjonen selv, sa allmennhetsrepresentant Kjersti Thorbjørnsrud om Facebook-responsen fra redaksjonen.

PFU-sekretariatet hadde ikke foreslått noen fellelse, men i løpet av diskusjonen bestemte et flertall av utvalget seg for å felle redaksjonen for brudd på Vær varsom-punkt 4.6 om hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse. Det utløsende ble tonen i Facebook-responsen.

PFU-leder Anne Weider Aasen var en av tre som endte med dissens fra flertallskonklusjonen. Hun falt ned på å støtte forslaget fra sekretariatet, tross det hun kalte «lite ærerik» kommunikasjon fra redaksjonen.

Det er Perx Folkefinansiering som har klaget E24 inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). De hevder blant annet at E24 har brukt språk og ordvalg som mistenkeliggjør selskapet.

PFU endte imidlertid på at E24 har holdt seg innenfor god presseskikk.

Bakgrunnen for klagen er at E24 i høst publiserte flere artikler om Perx Folkefinansiering, som drev en låneplattform der småsparere kunne investere i lån med høy rente. I artiklene kom det frem at en mann i Sandefjord fikk låne penger med sikkerhet i sin egen bolig, til tross for nytt lovverk som forbød dette.

E24 skrev også at Perx feilinformerte Finanstilsynet da selskapet opplyste at de ikke hadde gitt ut lån med sikkerhet i noens bolig etter lovendringen.

Klager reagerer særlig på formuleringer som som «på avveie», «hemmelig» og «svindel» leserne et uriktig inntrykk. Perx Folkefinansiering mener også at eiendommen som er omtalt i artiklene egentlig var en ubeboelig byggeplass og et næringsprosjekt, ikke et hjem, og at E24 bevisst utelot bilder som ville dokumentert dette.

Den presseetisk viktigste vurderingen ifølge utvalget, var nettopp opplysningskontroll rundt hvorvidt dette var mannens bolig eller ikke, mente flere i utvalget under diskusjonen.

– Det har i hvert fall vært slik at han har bodd der, og at klager har bedt han om å melde flytting, sa utvalgsleder Anne Weider Aasen.

E24 har avvist brudd på god presseskikk og legger vekt på at en del av avisens samfunnsoppdrag er å ettergå den uoversiktlige folkefinansieringsbransjen. De mener også de har dekning for alle opplysninger og for begrepene som er blitt brukt.

Journalister fra E24 har også vært inne på eiendommen og observert at denne er blitt brukt som bolig, noe som også er blitt bekreftet av offentlige registre og Perx´ egen tidligere låneannonse, opplyser mediet.

Begrepsbruken fikk mild kritikk under diskusjonen onsdag, men utvalgsmedlemmene konkluderte med at det var innenfor presseetikken.

Etter at Dagbladet publiserte artikkel med tittel «Kilder til Dagbladet: Roc Boyz jobber med Foxtrot-kontakt», sendte bandets manager, Dennis Kiil, klage til Pressens Faglige Utvalg.

Overskriften og ingressen etterlater ingen annen forståelse enn at Roc Boyz samarbeider med det kriminelle nettverket Foxtrot, mente klager.

• Les mer om klagen hos PFU-basen

Dagbladet avviste brudd på god presseskikk, og understreket i sitt PFU-tilsvar at informasjonen i artikkelen er korrekt og at opplysningene ikke bestrides i klagen.

PFU-leder Anne Weider Aasen mente den presseetiske kjernen i saken lå i om saken hadde offentlig interesse, og falt ned på at den hadde det.

– Jeg mener Dagbladet er innenfor her, men man må alltid vurdere når det er relevant å trekke frem koblinger folk har. Men i denne sammenhengen er det vanskelig å se for seg at dette skal være en privatsak, sa PFU-lederen, som i likhet med flere andre i utvalget uttrykte forståelse for belastningen ved omtalen.

Det ble ingen fellelse i utvalget.

Det er Greenpeace Norden og professor professor Wim Thiery som har klaget Minerva inn for PFU. Den innklagede artikkelen hadde tittelen «Sakkyndig la i det stille til grunn oppvarming på over 4 grader».

Artikkelen omhandlet et søksmål fra Greenpeace og Natur og Ungdom mot staten, der professor Thiery vitnet for retten om antall dødsfall som følge av klimaendringer.

I ingressen stod det også: «Når det brukes worst case-scenarier, er det viktig at det sies, mener professor Dag O. Hessen.»

Klagerne mener at Thiery uttrykkelig opplyste om at hans beregninger var basert på et scenario med høye utslipp, og at sammenhengen mellom dette scenariet og en temperaturstigning på over fire grader var godt kjent for retten gjennom andre vitnemål. Derfor mener de at det ikke var dekning for å bruke formuleringen «i det stille».

Minerva mente på sin side at de ikke har brutt god presseskikk. Begrepet «i det stille» var rimelig, mener de, fordi Thiery aldri spesifiserte at beregningene som ble lagt til grunn i vitnemålet var en oppvarming på fire grader.

I utvalget ble diskusjonen relativt kort, og Minerva ble felt for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.4 om dekning i tittel.

Begrepet «i det stille» var det ikke dekning for, slo et samlet PFU fast.

– Den går nok dessverre for langt, sa utvalgsleder Anne Weider Aasen.

PFU konkluderte med at Telemarksavisa (TA) ikke brøt god presseskikk i en sak om et bruktbilfirma, der en tidligere eier ble navngitt.

Saken gjaldt en artikkel publisert i februar 2025 om Sandersen Motorsenter AS, hvor avisen omtalte en dom og uoppgjorte krav fra kunder. Klager Svein Sandersen Flatebakken mente han feilaktig ble knyttet til forholdene, ettersom han ikke lenger var eier på publiseringstidspunktet.

• Les mer om saken i PFU-databasen.

PFU landet på at det var akseptabelt å navngi klageren, blant annet fordi forholdene som ble omtalt fant sted mens han hadde en rolle i selskapet. Utvalget pekte samtidig på at det kunne skape et uriktig inntrykk at han ble omtalt som eier, gitt at aksjene var overført før publisering, men ikke formelt godkjent før kort tid i forkant.

Utvalget kom også fram til at TA i tilstrekkelig grad forsøkte å innhente kommentarer før publisering.

Samtidig fikk avisen kritikk for ikke å ha forelagt sterke beskyldninger fra kunder om mulig svindel for klageren på forhånd.

På dette punktet var PFU i tvil, og pekte på uklarheter rundt hvem som faktisk hadde ansvar i selskapet da saken ble publisert.

– Det er blitt en litt rotete publisering, og det viser også tilsvarsprosessen, sa Ellen Ophaug, nestleder i PFU og representant for journalistene i utvalget.

Kjetil H. Dale, som også representerte journalistene, påpekte at kritikken i dekningen i all hovedsak rettet seg mot selskapet – og ikke mot klager.

Tove Lie, som representerer redaktørene, trakk fram at det er viktig å være oppmerksom på at offentlige registre ikke alltid er helt oppdaterte med tanke på hvem som eier eller er daglig leder i et selskap.

Utvalget diskuterte først om TA kunne ha brutt punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten, om samtidig imøtegåelse knyttet til svindelbeskyldningene, men i debatten trakk etter hvert flere i utvalget fram punkt 3.2, om faktakontroll. Enkelte i utvalget var åpne for at TA kanskje burde blitt felt på dette punktet.

Men resultatet av debatten ble at TA ikke ble felt på noen punkter.

Den profilerte gravejournalisten Bob Woodward, kjent for blant annet Watergate-avsløringene, kommer med ny bok til høsten, skriver Axios.

Boken, med tittelen «Secrets: A Reporter's Memoir», lanseres 29. september – og denne gang skal han «avsløre» seg selv.

– Jeg planla aldri å skrive en memoarbok, men jeg fyller 83 år, og det var på tide å få ned noen av mine beste reportasjehistorier og lengste kildeforhold på papir, sier Woodward til Axios.

Ifølge forlaget Simon & Schuster bygger boken på Woodwards omfattende arkiv av notater, intervjuer og dokumenter fra over fem tiår som journalist i Washington Post. Flere av kildene han skriver om er nå døde, noe som gjør at han kan fortelle historiene mer åpent.

Woodward har tidligere gitt ut 24 bøker om amerikansk politikk og maktforhold.

Forlagsredaktør Jonathan Karp sier i kunngjøringen at «ingen journalist har hatt større innflytelse på dekningen av vår nasjonale historie».

– Etter vårt syn har partene i forhandlingene hatt gode diskusjoner og kunnskapsutveksling i forhandlingene med NJ, og vi har også imøtekommet NJs krav på enkelte punkter, skriver Pernille Børset, leder for juridisk avdeling i Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Børset var også MBLs forhandlingsleder i vinterens forhandlinger om rammeavtalen for frilansere, som Journalisten tidligere i dag kunne fortelle at NJ har gått til oppsigelse av.

– MBL mener at avtalen er et godt rammeverk som ivaretar begge parters behov. Under forhandlingene har vi fått enkelte eksempler hvor NJ mener avtalen ikke blir fulgt. Tvister om forståelsen av Rammeavtalen skal søkes løst ved forhandlinger mellom NJ og MBL, men vi har ikke mottatt krav om slike forhandlinger fra NJ siden avtalen ble inngått i 2018, skriver Børset til Journalisten i en sms.

NJ-nestleder Margrethe Håland Solheim har uttalt at avtalen, som regulerer kjøp og salg av stoff mellom frilansere og MBL-bedrifter, blir lite respektert og brukt. Håland Solheim var NJs forhandlingsleder, og uttalte at motparten ikke kom dem i møte på noen av kravene deres.

– Vi har vært åpne for å bidra til bedre etterlevelse av avtalen på forskjellig vis, men kunne ikke gå med på NJs krav til endringer av rammeavtalen på disse punktene, skriver Børset.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Årsregnskapet viser at Demo fikk et oppstartslån på 4,97 millioner kroner fra det danske eierkonsernet Zetland, skriver Medier24.

Selskapet, som juridisk heter Zetland AS, startet opp sommeren 2025 uten inntekter. Utgiftene var 3,25 millioner kroner, hvorav 1,68 millioner i lønn for fem årsverk.

Gjelden er oppført som «lån fra foretak i samme konsern».

«Styret forventer en positiv utvikling i 2026 etter oppstartsåret og vurderer selskapets likviditet og tilgang på konsernfinansiering som tilstrekkelig for å dekke løpende forpliktelser», heter det i årsregnskapet, gjengitt i Medier24.

52 bidrag konkurrerer om SKUP-prisen for 2025, og nå er alle metoderapportene gjort offentlig tilgjengelige.

Juryen har vurdert bidragene etter 13 kriterier, og vinneren kåres under SKUP-konferansen i Tønsberg 18. april.

Juryleder Frank Gander sier nivået har vært høyt.

– Det har igjen vært en sann glede for alle oss i juryen å bruke over hundre timer på knallgod journalistikk, på diskusjoner og konklusjoner, sier han til SKUPs nettside.

Han trekker særlig frem bredden i årets bidrag, og peker på konkurransen mellom små og store redaksjoner.

– Det er fint å se at så mange lokale mediehus utfordrer de store, nasjonale med gode prosjekter i en bunke som er bred på tematikk og sjangre, sier han.

Ifølge jurylederen har konkurransen vært jevn.

– Racet om å havne på årets SKUP-pall har vært tøff og tett, men vi har landet godt og stødig på verdige vinnere.

Dette er årets metoderapporter:

• NRK Graveredaksjonen sørøst – Ulikhet for loven
• Saltenposten og Kommunal Rapport – Beiarelv-saken, et graveprosjekt der stillhet og motstand mot journalistikken råder
• Åsted Norge - Mastiff / TV 2 – Det ukjente liket i Solund
• NRK Graveredaksjonen sørøst – KI ser på porno
• Sandefjords Blad – Lillebyparken - drømmen som sluker en skog
• Nrk Stor-Oslo – Kriminalitet levert på døra
• Mediehuset Nidaros – Hallikavsløringen
• Romerikes Blad – Selvmordene på Lillestrøm stasjon
• Romerikes Blad – En vedtatt sannhet uten kontroll
• Res Publica – «Oljefrakten»
• Nordlys /Nord24.no – Kommunedirektøren og anbudsskandalen
• VG – Maskene til 100 millioner
• Tønsbergs Blad – Kampen om sparebankmillionene
• TV 2 – Skyggebarna
• Aftenposten – Oljefondet i Israel
• Fagbladet – Når helsearbeidere blir helsefarlige
• Stavanger Aftenblad – Jakten på @Prometheus
• Trønder-Avisa – Den stemmeløse gutten
• Gjengangeren, NRK Vestfold og Telemark, Nettavisen. – Den russisk forbindelsen
• iTromsø – Historien om den store AI-skole-anbud-skandalen som hjemsøkte vår by
• VG – Barna som forsvant
• Dagens Næringsliv – De tapte milliardene
• VG – Privatetterforskerne
• Østlands-Posten – Skolevegring og ufrivillig skolefravær
• VG – Arbeiderne på Melkøya
• Aftenposten – Arbeidslivets skurker og deres ofre: Jakten på den skjulte menneskesmuglingen
• E24 – Styrekrympeloven
• NRK – Skattejakten: Slik fikk selskaper med enorme overskudd liten skatt
• NRK – Kvotekuppet: Fiskebåter som ikke fisket og rustholker sikret milliardverdier
• NRK Fakta, Undersøkende – Utlevert av Telenor
• Adresseavisen – Kloakk-avsløringen
• VG – Grenseløse leger
• Sunnmørsposten – Skinnet bedrar
• E24 – Perx og de hemmelige låntagerne
• NRK Fakta, Undersøkende – PSYK
• Bergens Tidende – Lønnsfest i strømkrisen
• Nordstrands Blad – Ungdomskulturen på Nordstrand - fra rykter til avsløring
• Kommunal Rapport – Den svenske rekrutteringsjakten
• NRK Undersøkende redaksjon vest – Skyggeflåten: Skipene, pengene og de falske forsikringene
• E24 – Musk-meldingene
• Dagens Næringsliv – Advokatfabrikkene
• Vårt Land – Den norske kirke hjemsøkt av uro og varsler
• Stavanger Aftenblad – Verdighetsgarantien
• NRK Fakta, NRK Gravegruppe Midt, NRKbeta – Svindelsentralen
• Dagens Næringsliv – Gruvekuppet
• Klar Tale – Yrkessjåførenes skjulte snarvei til førerkortet
• NRK Fakta og undersøkende redaksjon vest – Lakselandet: Smuglerkoden og den sleipe fisken
• NRK Undersøkende redaksjon Nord – Kina i Kirkenes: Investering eller innflytelse?
• Novemberfilm / TV 2 – Norge bak fasaden: Dødsenglene
• Kagge forlag – En usannsynlig spion: Gunvor Galtung Haaviks liv som agent for Sovjetunionen
• Forsvarets forum & Kommunal Rapport – Mørketallene i nord
• Bergensavisen – Bostøtteskandalen

Øystein Hage går av som ansvarlig redaktør og administrerende direktør for DN Media Groups sjømatpublikasjoner. Samtidig oppretter konsernet en ny rolle som politisk redaktør og kommentator for sjømatområdet, som Hage skal gå inn i, ifølge en pressemelding.

DN Media Group har startet prosessen med å rekruttere en etterfølger. Hage vil fortsette i sin nåværende rolle fram til en ny leder er på plass.

Hage har ledet Fiskeribladet og IntraFish siden 2018, og fikk i tillegg ansvar for den globale publikasjonen IntraFish.com i fjor.

– Øystein Hage har vist stort lederskap og høy gjennomføringsevne i en periode med betydelige endringer. Han har bidratt med solid bransjeforståelse, høy troverdighet og et sterkt engasjement for journalistikken og utviklingen av sjømatområdet. Vi er svært glade for at han har sagt ja til denne nye rollen, sier konsernsjef Baard Haugen i pressemeldingen.

I den nye stillingen skal Hage jobbe på tvers av konsernets portefølje, med særlig ansvar for politisk analyse og kommentarjournalistikk.

– Jeg er glad for at konsernet ser verdien av å ta vare på kompetansen min, og gleder meg til fullt å konsentrere meg om å skape offentlig debatt rundt sjømatnæringen, sier Hage.

Aller Media har satt sammen et nytt team i TV-redaksjonen Rød Løper. Det kommer fram i en pressemelding mandag.

Redaksjonen består nå av videojournalistene Nora Gulbrandsen Skavhaug, Sanne Holt og Karolina Grace Rusov-Hansen, mens Bjørge Dahle Johansen er ansatt som ny produsent.

Johansen kommer fra stillingen som vaktsjef i Dagbladet TV, der han startet som videojournalist i 2019. Før det jobbet han for P4-gruppen

– Vi har store ambisjoner, og skal fortsette å lage Norges beste kjendisprogram. Vi skal treffe midt i kjernen av det folk er opptatt av i underholdningsverdenen, og vi skal skape noe folk snakker om, sier Johansen i pressemeldingen.

Ifølge Aller Media innebærer satsingen også at de tre videojournalistene nå er fast ansatt, og at web-TV-redaksjonen dermed restartes med et nytt lag.

Nora Skavhaug har tidligere vært tilknyttet Rød Løper i ulike vikariater, og har bakgrunn fra Romerikes Blad, Mastiff, Se og Hør og VG. Sanne Holt har bakgrunn som underholdningsjournalist i TV 2 og Kjendisdesken til Aller Media, mens Karolina Grace RusovHansen har erfaring fra Dagbladet TV, og Budstikka og Sandnesposten, og ferdigstiller for tiden en master i media og kommunikasjon

Rød Løper og Kjendisdesken, som leverer innhold til Dagbladet og Se og Hør, ledes av redaksjonssjef Tanja Wibe-Lund.

– Kjendisjournalistikken har en stor og viktig plass i Aller Media, og vi er heldige som har flere plattformer å formidle vårt innhold på. Vi jobber dedikert hver eneste dag med å opplyse og underholde både trofaste og nye lesere og seere. Her spiller Rød Løper en viktig rolle. Nå har vi et sterkt og godt team på plass, vi gleder oss til fortsettelsen, sier Wibe-Lund.