Vil pålegge merking av KI-innhold i redaktørstyrte medier

Fredag kunngjorde dommer Jon Sverdrup Efjestad at Dagbladet og Aftenposten beholder muligheten til å følge straffesaken mot Marius Borg Høiby i Oslo tingrett.

I tillegg fortalte han at det kan bli aktuelt med rettergangsbot for Dagbladet, Aftenposten og NRK.

NRK, som første rettsdag kom til å sende bilder av fornærmede i saken ut på direktesendte fellesbilder for pressen, sendte også lyd av tiltalte Marius Borg Høiby, uttalte dommeren.

– Retten ser alvorlig på disse bruddene. Redegjørelsen fra NRK har ikke forsikret retten om at dette ikke vil skje igjen. Retten vil ta opp med NRK og partene hvilke konsekvenser dette skal få for kringkastingen av prosedyrer og eventuell domsavsigelse, sa Efjestad.

Redaktør i NRKs nyhetsdivisjon, Kathrine Hammerstad, sier at de har forståelse for den overordnede kritikken fra retten.

– Det er svært beklagelig det som skjedde og vi har beklaget overfor retten og de fornærmede. Vi tok grep så snart vi ble gjort oppmerksomme på feilen, og skjerpet umiddelbart rutinene slik at det ikke skal skje igjen, sier hun til Journalisten.

Det er også det som ligger til grunn for redegjørelsen deres, fortsetter Hammerstad:

– Men vi registrerer det dommeren sier.

Kunngjøringen fredag illustrerer på mange måter hvor krevende og spesiell saken er, mener Hammerstad, med alle påleggene og restriksjonene for pressen.

Hun gjentar også det hun fortalte Journalisten onsdag, om at på tross av at NRK opererte i tråd med informasjon og instruks fra retten, kom fornærmede inn bildet.

– Vi lå med ganske bredt bildeutsnitt. Det er vårt ansvar og vi hadde ikke i tilstrekkelig grad tatt høyde for at uforutsette ting kan skje.

Bildeutsnittet er nå zoomet inn på riksvåpenet i Oslo tingrett når det ikke er noe som skal filmes, opplyser hun.

– Jeg synes først og fremst at kritikken er helt på sin plass, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten til Journalisten.

Strøm-Gundersen var på plass i Oslo tingrett fredag formiddag, da dommer Jon Sverdrup Efjestad kunngjorde rettens vurderinger etter fotoforbudsbrudd fra Aftenposten, Dagbladet og NRK i forrige uke.

Enkeltmedarbeidere fra Dagbladet og Aftenposten har mistet sin akkreditering, men mediene som helhet får fortsatt være til stede for å dekke saken.

Retten uttrykte samtidig usikkerhet om sending av direktebilder fra sluttprosedyrene og domsavsigelse, etter NRKs feil under sending fra sakens innledning.

Dommer Efjestad leste opp fra rettens redegjørelse at feilene lett kunne vært unngått, og at alle typer brudd skaper utrygghet for de som skal møte i retten og tærer på tilliten til de involverte mediene.

– Rettens redegjørelse er god og presis. Det var et arbeidsuhell som vi har beklaget, men jeg skjønner veldig godt at det er rettens oppgave å forsikre de som møter her om at det skal være trygt for dem. Det krever at vi gjør jobben vår, og i dette tilfellet gjorde vi en feil som får konsekvenser, sier Strøm-Gundersen.

Nyhetsredaktøren innrømmer at hun var reelt bekymret for at hele Aftenposten-delegasjonen skulle miste akkrediteringen, og at hun hadde tenkt på hvordan dekningen i så fall skulle løses.

Fredag var hun fornøyd med at beklagelse og lovnad om rutineendringer hadde nådd fram til retten.

– Det var viktig for oss at det nådde frem og at vi blir trodd på det, sier Strøm-Gundersen, som forteller at de ikke lenger skal stå utenfor dørene til sal 250 med fotograf.

Både Aftenposten, Dagbladet og NRK risikerer såkalt rettergangsbot etter fotoforbudsbruddene.

– Dette var en reaksjon som forventet når det gjelder Aftenposten og Dagbladet. Mitt inntrykk er at de involverte redaksjonene har tatt dette på alvor og at også de øvrige akkrediterte journalistene tar innover seg dommerens klare oppfordring om å ikke bryte fotoforbudet, sier generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.

Journalisten snakker med henne i Oslo tingrett kort etter at det i dag ble opplyste om at Aftenposten og Dagbladet beholder gjenværende akkrediteringer i straffesaken mot Marius Borg Høiby.

– Jeg har stor forståelse for at det er viktig at fornærmede, tiltalte og vitner skal kunne være trygge på at mediene opptrer innenfor fotoforbud og de øvrige rettslige grensene som er satt og at dommeren valgte å minne om dette i sin redegjørelse.

Hun legger til:

– Når det gjelder NRK vil vi i presseorganisasjonene gå i videre dialog med dem om eventuell bistand i den videre kommunikasjonen med retten rundt overføring av prosedyrene.

Dagbladet og Aftenposten får beholde de øvrige akkrediteringene under dekningen av straffesaken der Marius Borg Høiby står tiltalt.

Det kunngjorde dommer Jon Sverdrup Efjestad i åpen rett fredag formiddag.

Retten hadde mottatt redegjørelser fra mediene, samt informasjon om grep som skal forhindre lignende hendelser som da medarbeidere i de to avisene brøt fotoforbudet forrige fredag.

Bruddene fremstår som feil som lett kunne vært unngått, sa dommer Efjestad.

– Når det skjer brudd, enten med vilje eller som følge av slepphendthet, skaper det utrygghet for de som skal møte i retten i ukene fremover. Det tærer også på tilliten til de involverte mediene, sa dommeren.

Retten hadde likevel kommet til at bruddene i noen grad fremstår som arbeidsuhell, og merket seg beklagelsene og de planlagte grepene.

– Retten håper å slippe å gjøre disse vurderingene igjen, sa Efjestad.

Aftenposten, Dagbladet og NRK risikerer imidlertid rettergangsbot, sa dommeren.

NRK begikk også feil under første uke av rettssaken, og sendte bilder av fornærmede og lyd fra tiltalte ut på direkten.

Etter at dommer Jon Sverdrup Efjestad fredag hadde kunngjort at Dagbladet og Aftenposten beholder muligheten til å følge straffesaken mot Marius Borg Høiby i Oslo tingrett, fortalte han at det kan bli aktuelt med rettergangsbot for Dagbladet, Aftenposten og NRK.

NRK, som første rettsdag kom til å sende bilder av fornærmede i saken ut på direktesendte fellesbilder for pressen, sendte også lyd av tiltalte Marius Borg Høiby, uttalte dommeren.

– Retten ser alvorlig på disse bruddene. Redegjørelsen fra NRK har ikke forsikret retten om at dette ikke vil skje igjen. Retten vil ta opp med NRK og partene hvilke konsekvenser dette skal få for kringkastingen av prosedyrer og eventuell domsavsigelse, sa Efjestad.

Retten hadde avventet med offentlig uttale om hendelsen mens det var uavklart hvor bred spredning klippene fra NRK hadde, og dommeren kom med en sterk oppfordring til medier om å fjerne klippene, i den grad det ikke allerede er gjort.

Politisk redaktør i Dagbladet, Lars Helle (63) slutter i avisa for tredje gang, skriver Dagbladet i en pressemelding.

– Historien viser at jeg aldri kan avvise at jeg kommer tilbake til Dagbladet. Men, nei, det er nok nå. Jeg skal i utgangspunktet bli pensjonist, sier Helle.

Helle har hatt en rekke redaktørroller i Dagbladet, de siste tre årene som politisk redaktør.

Tidligere har han vært både sjefredaktør, utviklingsredaktør, produksjonsredaktør, magasinredaktør, administrativ redaktør, nyhetsredaktør og etikkredaktør i avisen – i tillegg til journalist.

Helle har også vært sjefredaktør i Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis, samt vararepresentant i Pressens Faglige Utvalg og juryleder for SKUP-prisen.

– Jeg slutter i Dagbladet med gode minner og kan bekrefte det jeg alltid har sagt: å være her er en tilstand, ikke en jobb, sier Helle.

Til Journalisten forteller Helle at han egentlig hadde tenkt å slutte etter valget i fjor, men fordi det høsten 2025 skjedde så mange store endringer i avisen, blant annet at sjefredaktør Frode Hansen gikk på dagen, valgte han å bli i noen måneder til.

Siste arbeidsdag er ikke bestemt, men det blir en gang i løpet av våren, sier Helle.

De konstituerte sjefredaktørene Martine Lunder Brenne og Mads A. Andersen takker Helle for innsatsen.

– Lars har betydd enormt mye for Dagbladet, de siste årene som politisk redaktør. Hans er ekstremt kunnskapsrik, prinsippfast, liberal og smått infam – alt en avis som Dagbladet kan ønske seg i en slik rolle, sier de i en felles uttalelse.

Birthe Steen Hansen (52) er fast ansatt som digidesker i lokalavisene Strilen og Bygdanytt.

– Hun er en svært erfaren og dyktig journalist med et velutviklet blikk for nyheter som folk bryr seg om. Jeg er veldig glad for at Birthe nå skal være med å løfte journalistikken vår videre, og gjøre den tilgjengelig for nye og gamle lesere, sier ansvarlig redaktør Eirik Langeland Fjeld i en pressemelding.

Steen Hansen kommer fra et vikariat i Bygdanytt. Hun har tidligere jobbet i blant annet Sydvesten, TV Vest, iBergen.no/Nettavisen, TV 2, Bergensavisen og Dagsavisen.

Stillingen som digidesker beskrives som en rolle som ligner frontsjef, men med et bredere ansvar. Digidesken jobber på tvers av Strilen og Bygdanytt, som dekker sju kommuner utenfor Bergen og én bydel i Bergen kommune.

– På ett år som vikar i Bygdanytt har jeg forelsket meg i avisen og kollegene. Jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med Strilen-gjengen, og til spennende år fremover, sier Steen Hansen i pressemeldingen.

Forfatter og journalist Michael Wolff saksøkte i fjor Melania Trump i New York med hjemmel i delstatens nye anti-SLAPP-lov.

Dette kan ifølge Eriq Gardner, som skriver om mediejuss for Puck, få store konsekvenser.

Bakgrunnen er at presidentfruen i fjor reagerte sterkt etter at Wolff forsøkte å knytte henne til Jeffrey Epstein, og varslet et søksmål på én milliard dollar. I stedet for å avvente et mulig injuriesøksmål, valgte Wolff å gå til motsøksmål i New York.

Ifølge Gardner kan saken få betydning langt utover den konkrete konflikten. Dersom Wolff får medhold, kan det etablere en ny juridisk strategi der anti-SLAPP-lovgivning brukes mer offensivt i ytringsrelaterte tvister – også i saker som gjelder opphavsrett og taushetserklæringer knyttet til bøker, film og podkast.

Det ventes at retten berammer en høring i løpet av de kommende månedene.

– Nei, det er kreativt, da.

Det sier konstituert nyhetsredaktør Anders Sooth Knutsen om frontgrepene som observante lesere av VG har kunnet få med seg de siste dagene.

Både de tre sakene med den gjentakende frontittelen «Nå: Beklager» og de tre forskjellige sakene med titlene «Ice», «Ice» og «Baby», er uttrykk for en lekenhet i frontingen som er viktig for VG, sier Knutsen til Journalisten.

Det er imidlertid ingen ny strategi som ligger bak det som tilsynelatende er økt frekvens av artigheter, forteller han – og han får støtte av breakingsjef Geir Arne Kippernes i at det er slik VG ønsker å være.

– Vi hyller dette internt i VG, syns det morsomt og syns det er bra at det får oppmerksomhet utenfra, sier Kippernes.

Mannen bak grepene er frontsjef Helge Voll Hustad. Han understreker at morsomhetene ikke er noe man kan gjøre for ofte, og at det ikke kan tvinges frem.

– Det er jo mer gøy når det kommer naturlig. Vi prøver å ha humør, ikke bare i saker, men også på front.

Der det er en miks av saker bør det også mikses opp i frontingen, sier Hustad.

– Det er fint om folk kan le litt når verden er såpass gæren som den har vært i det siste. At det ikke bare blir død, elendighet og skandaler, avslutter han.

Sjefredaktør Kathleen Hennessey i Minnesota Star Tribune kommer til Nordiske Mediedager (NMD) for å fortelle om hvordan redaksjonen har jobbet under ICE-operasjonen som utløste frykt, protester og dødelige konfrontasjoner.

Under NMD skal Hennessey, som blant annet har bakgrunn fra New York Times, dele erfaringer fra redaksjonelle vurderinger i en presset situasjon, hvordan hun har jobbet for å beskytte medarbeidere i et krevende miljø – og hvilke lærdommer hun har gjort seg om å dekke et samfunn med svekket institusjonstillit.

Hennessey har tidligere i år snakket om dette i mediepodkasten Channels with Peter Kafka.

Tellingen på nettsiden til Demo viser at nettavisen klokka halv ti torsdag, har 5021 medlemmer.

Det betyr at den norske Zetland-avleggeren har oppnådd målet – og at det dermed går mot lansering til sommeren.

Demo åpnet for at man kunne bli «grunnleggende medlem» for én måned siden. Cirka halvparten av medlemmene har kommet den siste uka.

– Vi er takknemlige og overveldet av responsen. Vi kom i mål takket være entusiastiske medlemmer som hjalp oss å spre ordet i alle landets kriker og kroker. Nå kan vi bekrefte at vi sikter oss mot daglig publisering i løpet av sommeren, forteller Ingrid Tinmannsvik i en pressemelding.

– Vi skal nå bygge en redaksjon på rundt 20 heltidsansatte. Samtidig ser vi frem til å fortsette arbeidet med å involvere medlemmene våre i hvordan Demo skal bli framover.

Tinmannsvik er medstifter av Demo sammen med Bendik Mondal og Helle Hoås Gannestad – og danske Zetland.

– Vi satte oss et ambisiøst mål, men visste at det måtte til for å kunne levere journalistikk på det nivået medlemmene våre forventer. Men dette er bare startskuddet. Vi trenger fortsatt flere medlemmer for å stå så sterkt som vi ønsker, legger hun til.

Les også: Demos danske dilemma – og debatten de kunne unngått

Hovedtrener Dan Quinn i amerikansk fotball-laget Washington Commanders markerte denne uken Washington Posts nedleggelse av sportsseksjonen ved å holde tre seter tomme under en pressekonferanse.

Ifølge nyhetsbrevet In the Room fra Puck lot Quinn tre stoler på første rad stå ledige for å hedre Post-journalistene som ikke lenger skal dekke laget etter avisens beslutning om å legge ned sportsdekningen.

Quinn sier han var «helt knust» da han hørte om kuttene.

– Vi savner dem, sier han.

Hver fjerde person som uttaler seg i norske nyhetsmedier er over 60 år. Over 70 prosent av disse er menn. Det viser tall fra Retriever, hentet inn på oppdrag fra Senteret for et aldersvennlig Norge, skriver Medier24.

Undersøkelsen bygger på litt over 7.800 oppslag publisert mellom januar og desember 2024. Mindre enn tre prosent av de intervjuede er over 80 år, og 77 prosent av talspersonene over 60 år uttaler seg i kraft av å være ansatt i en virksomhet.

Flest talspersoner finnes i aldersgruppen 60–64 år, etterfulgt av 65–69 år. Det er primært toppledere og politikere som slipper til. 95 prosent av kildene over 60 år har norsk navn, en andel som ifølge undersøkelsen er marginalt høyere enn i befolkningen ellers.

Kartleggingen viser også at journalister ofte intervjuer kilder som er nær dem selv i alder. De fleste som intervjuer personer over 60 år er selv mellom 50 og 59 år, mens aldersgruppen 30–39 år utgjør den største gruppen journalister totalt sett, ifølge Medier24.

Polaris Media fikk et klart bedre økonomisk resultat i fjerde kvartal i fjor.

Selskapet tjente 101 millioner kroner før renter og skatt (såkalt justert EBITDA), opp fra 65 millioner kroner i samme periode året før. Det går fram av en pressemelding torsdag morgen.

Forbedringen skyldes særlig økte digitale inntekter og lavere kostnader. De digitale inntektene vokste med 16 prosent til 415 millioner kroner i kvartalet. Samlet for hele 2025 endte resultatet på 310 millioner kroner, 17 millioner mer enn året før.

– Vi avslutter året med en betydelig resultatforbedring. Resultatene i fjerde kvartal viser effekten av effektiviseringstiltakene vi gjennomførte i Stampen Media i tredje kvartal, kombinert med fortsatt god utvikling i de norske mediehusene, sier konsernsjef Per Axel Koch i meldingen.

I Norge økte resultatet i mediehusene med 25 prosent til 62 millioner kroner i kvartalet. Samtidig falt annonseinntektene med ti prosent.

I Sverige ble resultatet i Stampen Media doblet, fra 25 til 50 millioner kroner. Det henger sammen med bemanningskutt og endringer i distribusjonen.

Styret foreslår å betale ut 3,30 kroner i utbytte per aksje for 2025. Det tilsvarer til sammen 162 millioner kroner.

Forslaget skal behandles på generalforsamlingen i mai.

En mann i 50-årene er dømt i Oslo tingrett til 45 dagers samfunnsstraff for å ha truet en journalist i E24, skriver Medier24.

Ifølge dommen skal mannen ha forsøkt å stanse en sak om sitt konkursrammede selskap i september i fjor.

– Ser jeg ett eneste ord kommer jeg til å rive hodet av deg, skal han ha sagt til journalisten.

I retten forklarte journalisten at mannen fremsto «helt krakilsk, hvor det kom en tirade av ord og trusler».

Mannen erkjente straffskyld. Retten var delt i straffeutmålingen: Flertallet landet på 45 dager samfunnsstraff, mens mindretallet ønsket 40 dagers fengsel. Flertallet viste blant annet til mannens livssituasjon og foranledningen for trusselen.

Sjefredaktør i E24, Lars Håkon Grønning, reagerer på straffen.

– Det er svært uheldig, og det senker straffenivået i saker hvor hensikten er å stanse en sak. Straffenivået foreslått av mindretallet i retten er mer fornuftig, sier han til Medier24.

Statsadvokaten har anket straffeutmålingen.

Forsvarer Thomas Øiseth sier til Medier24 at de vil be om at anken nektes fremmet.

NRK har onsdag publisert sin første artikkel i det nye publiseringssystemet Livingdocs, skriver produktutviklingssjef for NRK.no, Audun Aas, i en artikkel publisert på NRKbeta.

Den første saken er publisert av kulturredaksjonen, og markerer starten på en gradvis utrulling gjennom 2026.

I stedet for å lansere systemet for hele organisasjonen samtidig, vil NRK kombinere «et tradisjonelt prosjektløp, med moderne produktutviklings-metodikk for å få et best mulig resultat», skriver Aas.

Livingdocs er et sveitsisk system.

«Det var mange leverandører som leverte tilbud på et nytt system, og mange i NRK var involvert i å vurdere kvaliteten på de ulike løsningene. Til slutt falt valget på det sveitsiske systemet Livingdocs, som scoret best både på funksjonalitet og pris», skriver Aas.

NRK blir den første kunden i Skandinavia for selskapet, som blant annet har Süddeutsche Zeitung, NZZ og t-online på kundelisten.

For journalistene innebærer overgangen blant annet at de går fra et skjemabasert system til å jobbe direkte i en visning som ligner det publikum ser.

«En av de største forskjellene er at man går fra å skrive artiklene sine i et slags «skjema» med felter som fylles ut, til å jobbe med dem mer slik de vil se ut for publikum», skriver Aas.

Byttet markerer slutten på 20 år med publiseringssystemet Polopoly.

Ifølge Aas skal det nye systemet legge bedre til rette for samarbeid, nye formater og en videre utvikling av NRK.no som produkt.

«I starten blir det mindre endringer på hvordan artiklene ser ut, men etter hvert vil det også komme større endringer på design og formater. Det finnes mange virkemidler å spille på når NRK skal formidle innhold på nett», skriver Aas.

LO og NHO, i samarbeid med Norges Institusjon for menneskerettigheter, lanserer i dag en veileder om ytringsfrihet i arbeidslivet.

Det mener Norsk Journalistlag er veldig positivt – også for ansatte i mediebransjen.

– Vi har lenge sett at mange ansatte, også i vår bransje, opplever ytringsrommet som trangt og uavklart. Derfor er det veldig positivt at LO og NHO, sammen med Norges institusjon for menneskerettigheter, nå lanserer en felles veileder om ansattes ytringsfrihet, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad i en pressemelding.

NJ håper veilederen kan bidra til større forutsigbarhet, mindre frykt – og et ytringsrom som faktisk brukes.

– For når ansatte tier, taper både offentligheten, journalistikken og demokratiet, sier Tryggestad.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Kulturplattformen TBA varsler en ny satsing på mat- og reisejournalistikk i 2026.

Satsingen består av podkasten «Hva har du spist siden sist?» og den nye spalten «Det dekkede bord», der en matskribent under pseudonymet Herr Kotelett skal anmelde restauranter over hele landet.

– Vi ønsker å tilby annerledes perspektiver som et alternativ til den stadig mer influenser-aktige og eufori-baserte formidlingen av matkultur her hjemme, og stimulere til diskusjon og refleksjon rundt tendenser og språket som brukes i restaurantanmeldelser, forteller redaktør Ida Madsen Hestman i pressemeldingen.

Hun legger til:

– I god norsk tradisjon figurerer vår nye matskribent under pseudonym, nærmere bestemt Herr Kotelett. Herr Kotelett er en rollefigur og «Det dekkede bord» blir således et slags fiksjonsunivers. Men alt Herr Kotelett skriver om sine restaurantopplevelser er ekte.

Om Herr Kotelett skriver TBA:

«Herr Kotelett er en rollefigur som med glupende appetitt kaster seg over den ene tallerkenen etter den andre, men han er ikke alltid så enkel å begeistre og svært opptatt av hva han får for pengene.»

Videre heter det:

«Herr Kotelett tar ærlige matbilder, uten filter, som kanskje bærer preg at han er fra en generasjon som ikke mestrer sosiale medier.»

Skribenten bruker en egen «kotelett»-skala fra én til fem, i stedet for TBAs ordinære karaktersystem.

Podkasten ledes av Lars Ole Kristiansen og Truls Foss, som til vanlig arbeider med film og kultur. Første sesong skal blant annet inneholde episoder fra Tokyo, Taipei, Porto, Madrid, Berlin og Bangkok, ifølge pressemeldingen.

Kulturplattformen TBA er et uavhengig, non-profit kulturnettsted støttet av Fritt Ord og Kulturrådet, og som tilbyr gratis kulturjournalistikk og kritikk for en ung målgruppe.

Petter Andreas Lona er ansatt som journalist i Stat & Styring, som i mars blir en del av Altinget. Det skriver Altinget.

Altinget overtok nylig utgiveransvaret fra Universitetsforlaget, med Øyvind Eggen som redaktør. Nå styrkes redaksjonen ytterligere før relanseringen.

– Det blir veldig spennende å utvikle nye Stat & Styring i Altinget, sier Lona til Altinget.

Han legger til:

– Spesielt motiverende er det jo at nisjen skal lanseres i en tid hvor debatten om offentlig sløsing aldri har vært større. Stat & styring har anledning til å gå litt dypere og få frem flere nyanser i spørsmål om offentlig ressursbruk.

Lona var praksisstudent i Altinget høsten 2025 og kombinerer den nye stillingen med journaliststudier ved OsloMet. Ifølge Altinget vil han dekke offentlig forvaltning og bidra til å utvikle nisjen i tett samarbeid med den politiske redaksjonen.

– Alle medier skriver om offentlig sektor, men få har spesialisert seg på forvaltning som et eget fagfelt. Lona blir en av få journalister som vil fylle denne viktige nisjen i det norske medielandskapet, sier redaktør Eggen til Altinget.