Tina Brown: – Det er ikke data som skaper journalistikk, Jeff

Det melder avisa i en pressemelding.

Wolasmal (38) har erfaring fra den norske ambassaden, i Forsvaret, i FN og for flere internasjonale organisasjoner. Hun har operativ erfaring fra krigs- og konfliktområder i Midtøsten, Afghanistan og Afrikas Horn. I 2024 ga hun ut boka «Tusen dager med Taliban», som ble belønnet med Brageprisen.

Wolasmal, som har en mastergrad i sikkerhetsstudier fra King’s College London, kommer til VG fra rollen som konsulent for Gates Foundation.

– Å forklare verden for VGs lesere er et uhyre viktig oppdrag i en tid der internasjonale hendelser påvirker oss alle. Ayesha har en annerledes bakgrunn enn mange kommentatorer, med bred erfaring fra konfliktområder og fra arbeid tett på diplomati og sikkerhetspolitikk, sier politisk redaktør Frøy Gudbrandsen i meldingen.

Aftenposten går inn som ny samarbeidspartner i NRK FleRe og skal ta imot en stipendiat i januar 2027, skriver NRK i en pressemelding.

Dagbladet fortsetter samtidig i ordningen og skal ta imot en stipendiat for tredje gang.

NRK og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) inngikk i 2024 et samarbeid for å få flere med flerkulturell kompetanse inn i mediebransjen. FleRe-programmet gir først opplæring i journalistikk i NRK fra august, før stipendiatene går ut i praksis i ulike redaksjoner.

– Vi ønsker Aftenposten velkommen om bord og ser frem til samarbeidet. Det er et stort behov for mer mangfold i bransjen og mer flerkulturell kompetanse i redaksjonene, sier fungerende leder i NRK FleRe, Kristine Hirsti, i pressemeldingen.

For Aftenposten er dette første gang avisen deltar i programmet.

– Vi vil gjerne knytte til oss medarbeidere som bidrar til økt mangfold i redaksjonen. Personer med flerkulturell kompetanse vil forhåpentlig gi oss flere og nyttige perspektiver i journalistikken, sier redaksjonssjef Bertil Valderhaug.

I fjor mottok programmet 339 søknader til seks plasser.

Ifølge MBL viser undersøkelser at mediebedriftene ikke er fornøyde med graden av flerkulturell kompetanse i egne redaksjoner.

– Deltakelse fra flere mediehus styrker programmet og bransjens flerkulturelle arbeid, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey.

Baneheia-utvalget retter i sin nye rapport hard kritikk mot norske medier for dekningen av straffeforfølgelsen mot Viggo Kristiansen i årene 2000-2002.

I rapporten som ble sluppet i forrige uke peker utvalget på at pressedekningen var med på å forsegle Kristiansens skjebne.

«Etter utvalgets syn er det grunnlag for å si at Kristiansen ble forhåndsdømt gjennom pressedekningen. Det er imidlertid vanskelig å si noe sikkert om hvilken betydning forhåndsdømmingen av Kristiansen fikk for den uriktige domfellelsen av ham», heter det i utvalget, som legger til at selv om fagdommerne skal være trent i å håndtere dette, kan det ikke utelukke at også de er blitt påvirket av dekningen.

«Det er likevel en fare for at dommere ubevisst farges av opplysninger som kommer frem i pressen. Lekdommere har dessuten ikke den samme treningen som fagdommerne på dette området.»

Utvalget skriver videre:

«Negativ presseomtale kan etter omstendighetene medføre at den siktede ikke får en rettferdig rettergang.»

Utvalget mener at pressedekningen i saken, slik pressen selv har fremstilt den i egne evalueringer, klart var «virulent» – eller giftig – når det gjaldt Kristiansen.

I rapporten henvises det blant annet til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) som peker på at «en virulent pressedekning kan påvirke rettferdigheten i en straffesak negativt ved å forme den offentlige opinionen, og dermed også jurymedlemmer som skal ta stilling til den tiltaltes skyld.»

Men i hvilken grad dekningen rent faktisk påvirket dommerne eller juryen, er imidlertid usikkert, skriver utvalget.

I rapporten pekes det videre på at redaksjonene i stor grad bygget sin dekning på politiets framstilling av saken, uten å stille tilstrekkelige kritiske spørsmål til bevisene eller etterforskningen.

Det trekkes også fram mangelen på motstemmer i dekningen. I de mest kritiske fasene kom det sjelden fram kilder som kunne balansere eller utfordre politiets versjon, verken når det gjaldt DNA-beviset, rollefordelingen mellom de to tiltalte eller svakhetene i etterforskningen.

«Utvalgets overordnede inntrykk er at mange av beslutningstakerne i saken havnet i en bekreftelsesfelle, som ser ut til å ha forplantet seg fra politiet via påtalemyndigheten og til domstolene, muligens med hjelp av medienes ensidige dekning av saken.»

De fast ansatte i redaksjonen i Tønsbergs Blad blir sendt på hjemmekontor, kurs eller ferie mens 14 ungdommer fra avisas ungdomsredaksjon tar over avisa i en hel uke, melder avisa selv.

Over flere år har Tønsbergs Blad gitt opplæring til ungdom i Ungdomsredaksjonen, men dette er første gang ungdommene får ta over styringen selv.

De siste to ukene har de tre eldste ung-reporterne vært på turné til noen av de videregående skolene i området, for å snakke med elever om hva de er opptatt av.

– Av tipsene vi får, ser vi at mange ikke har lest sakene vi allerede har skrevet om temaene. Men vi merker et stort engasjement likevel, og nå håper vi at unge lesere tar seg tid til å følge litt ekstra godt med i avisa i vinterferien, sier journalist Guttorm Ulshagen til avisa.

Det amerikanske Department of Homeland Security (DHS) har de siste månedene sendt hundrevis av administrative stevninger til teknologiselskaper som Google, Meta, Reddit og Discord for å få utlevert identiteten bak kontoer som kritiserer eller overvåker immigrasjonsmyndigheten ICE, skriver New York Times.

Ifølge avisen ber myndighetene om navn, e-postadresser, telefonnumre og annen identifiserende informasjon knyttet til anonyme kontoer.

New York Times har sett to av stevningene som er sendt til Meta det siste halvåret. Flere av selskapene skal ha etterkommet enkelte av kravene.

Administrative stevninger krever ikke godkjenning fra domstol. Ifølge kilder avisen har snakket med, har virkemiddelet tidligere vært brukt i saker som gjelder alvorlig kriminalitet, men bruken har økt det siste året for å avdekke anonyme kontoer som omtaler ICE.

Departementet har i retten argumentert med at informasjonsinnhentingen skal bidra til å beskytte ICE-ansatte.

Google opplyser til New York Times at selskapet vurderer alle forespørsler og varsler brukere når det er mulig.

– Vi gjennomgår hvert eneste juridiske krav og protesterer mot dem som er for vidtrekkende, sier en talsperson.

Meta, Reddit og Discord har ikke ønsket å kommentere saken.

Et nytt lovforslag i delstaten New York vil pålegge mediehus å merke innhold som i vesentlig grad er laget med generativ kunstig intelligens, samt kreve menneskelig gjennomgang før publisering.

Det skriver NiemanLab og viser til NYSenate.gov.

Loven vil kreve at redaksjoner merker alt publisert innhold som i vesentlig grad er sammensatt, forfattet eller skapt ved bruk av KI.

Dette innholdet – også lyd, bilder og andre visuelle uttrykk – må i tillegg gjennomgås av en ansatt med redaksjonelt ansvar før publisering.

Lovforslaget pålegger også mediehus å informere journalister og andre ansatte om når og hvordan KI tas i bruk i redaksjonen, samt å etablere sikkerhetstiltak som hindrer at konfidensielt kildemateriale gjøres tilgjengelig for KI-verktøy.

Lovgiverne begrunner initiativet med at KI-generert innhold kan være falskt eller villedende, og at teknologien kan plagiere ved å hente materiale fra originale kilder uten tillatelse eller korrekt kildehenvisning.

Forslaget inneholder også bestemmelser om arbeidsvern, blant annet begrensninger mot å si opp eller redusere lønn og arbeidsvilkår som følge av innføring av KI-løsninger.

Lovforslaget har fått støtte fra flere fagforeninger i mediebransjen.

Fredag kunngjorde dommer Jon Sverdrup Efjestad at Dagbladet og Aftenposten beholder muligheten til å følge straffesaken mot Marius Borg Høiby i Oslo tingrett.

I tillegg fortalte han at det kan bli aktuelt med rettergangsbot for Dagbladet, Aftenposten og NRK.

NRK, som første rettsdag kom til å sende bilder av fornærmede i saken ut på direktesendte fellesbilder for pressen, sendte også lyd av tiltalte Marius Borg Høiby, uttalte dommeren.

– Retten ser alvorlig på disse bruddene. Redegjørelsen fra NRK har ikke forsikret retten om at dette ikke vil skje igjen. Retten vil ta opp med NRK og partene hvilke konsekvenser dette skal få for kringkastingen av prosedyrer og eventuell domsavsigelse, sa Efjestad.

Redaktør i NRKs nyhetsdivisjon, Kathrine Hammerstad, sier at de har forståelse for den overordnede kritikken fra retten.

– Det er svært beklagelig det som skjedde og vi har beklaget overfor retten og de fornærmede. Vi tok grep så snart vi ble gjort oppmerksomme på feilen, og skjerpet umiddelbart rutinene slik at det ikke skal skje igjen, sier hun til Journalisten.

Det er også det som ligger til grunn for redegjørelsen deres, fortsetter Hammerstad:

– Men vi registrerer det dommeren sier.

Kunngjøringen fredag illustrerer på mange måter hvor krevende og spesiell saken er, mener Hammerstad, med alle påleggene og restriksjonene for pressen.

Hun gjentar også det hun fortalte Journalisten onsdag, om at på tross av at NRK opererte i tråd med informasjon og instruks fra retten, kom fornærmede inn bildet.

– Vi lå med ganske bredt bildeutsnitt. Det er vårt ansvar og vi hadde ikke i tilstrekkelig grad tatt høyde for at uforutsette ting kan skje.

Bildeutsnittet er nå zoomet inn på riksvåpenet i Oslo tingrett når det ikke er noe som skal filmes, opplyser hun.

– Jeg synes først og fremst at kritikken er helt på sin plass, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten til Journalisten.

Strøm-Gundersen var på plass i Oslo tingrett fredag formiddag, da dommer Jon Sverdrup Efjestad kunngjorde rettens vurderinger etter fotoforbudsbrudd fra Aftenposten, Dagbladet og NRK i forrige uke.

Enkeltmedarbeidere fra Dagbladet og Aftenposten har mistet sin akkreditering, men mediene som helhet får fortsatt være til stede for å dekke saken.

Retten uttrykte samtidig usikkerhet om sending av direktebilder fra sluttprosedyrene og domsavsigelse, etter NRKs feil under sending fra sakens innledning.

Dommer Efjestad leste opp fra rettens redegjørelse at feilene lett kunne vært unngått, og at alle typer brudd skaper utrygghet for de som skal møte i retten og tærer på tilliten til de involverte mediene.

– Rettens redegjørelse er god og presis. Det var et arbeidsuhell som vi har beklaget, men jeg skjønner veldig godt at det er rettens oppgave å forsikre de som møter her om at det skal være trygt for dem. Det krever at vi gjør jobben vår, og i dette tilfellet gjorde vi en feil som får konsekvenser, sier Strøm-Gundersen.

Nyhetsredaktøren innrømmer at hun var reelt bekymret for at hele Aftenposten-delegasjonen skulle miste akkrediteringen, og at hun hadde tenkt på hvordan dekningen i så fall skulle løses.

Fredag var hun fornøyd med at beklagelse og lovnad om rutineendringer hadde nådd fram til retten.

– Det var viktig for oss at det nådde frem og at vi blir trodd på det, sier Strøm-Gundersen, som forteller at de ikke lenger skal stå utenfor dørene til sal 250 med fotograf.

Både Aftenposten, Dagbladet og NRK risikerer såkalt rettergangsbot etter fotoforbudsbruddene.

– Dette var en reaksjon som forventet når det gjelder Aftenposten og Dagbladet. Mitt inntrykk er at de involverte redaksjonene har tatt dette på alvor og at også de øvrige akkrediterte journalistene tar innover seg dommerens klare oppfordring om å ikke bryte fotoforbudet, sier generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.

Journalisten snakker med henne i Oslo tingrett kort etter at det i dag ble opplyste om at Aftenposten og Dagbladet beholder gjenværende akkrediteringer i straffesaken mot Marius Borg Høiby.

– Jeg har stor forståelse for at det er viktig at fornærmede, tiltalte og vitner skal kunne være trygge på at mediene opptrer innenfor fotoforbud og de øvrige rettslige grensene som er satt og at dommeren valgte å minne om dette i sin redegjørelse.

Hun legger til:

– Når det gjelder NRK vil vi i presseorganisasjonene gå i videre dialog med dem om eventuell bistand i den videre kommunikasjonen med retten rundt overføring av prosedyrene.

Dagbladet og Aftenposten får beholde de øvrige akkrediteringene under dekningen av straffesaken der Marius Borg Høiby står tiltalt.

Det kunngjorde dommer Jon Sverdrup Efjestad i åpen rett fredag formiddag.

Retten hadde mottatt redegjørelser fra mediene, samt informasjon om grep som skal forhindre lignende hendelser som da medarbeidere i de to avisene brøt fotoforbudet forrige fredag.

Bruddene fremstår som feil som lett kunne vært unngått, sa dommer Efjestad.

– Når det skjer brudd, enten med vilje eller som følge av slepphendthet, skaper det utrygghet for de som skal møte i retten i ukene fremover. Det tærer også på tilliten til de involverte mediene, sa dommeren.

Retten hadde likevel kommet til at bruddene i noen grad fremstår som arbeidsuhell, og merket seg beklagelsene og de planlagte grepene.

– Retten håper å slippe å gjøre disse vurderingene igjen, sa Efjestad.

Aftenposten, Dagbladet og NRK risikerer imidlertid rettergangsbot, sa dommeren.

NRK begikk også feil under første uke av rettssaken, og sendte bilder av fornærmede og lyd fra tiltalte ut på direkten.

Etter at dommer Jon Sverdrup Efjestad fredag hadde kunngjort at Dagbladet og Aftenposten beholder muligheten til å følge straffesaken mot Marius Borg Høiby i Oslo tingrett, fortalte han at det kan bli aktuelt med rettergangsbot for Dagbladet, Aftenposten og NRK.

NRK, som første rettsdag kom til å sende bilder av fornærmede i saken ut på direktesendte fellesbilder for pressen, sendte også lyd av tiltalte Marius Borg Høiby, uttalte dommeren.

– Retten ser alvorlig på disse bruddene. Redegjørelsen fra NRK har ikke forsikret retten om at dette ikke vil skje igjen. Retten vil ta opp med NRK og partene hvilke konsekvenser dette skal få for kringkastingen av prosedyrer og eventuell domsavsigelse, sa Efjestad.

Retten hadde avventet med offentlig uttale om hendelsen mens det var uavklart hvor bred spredning klippene fra NRK hadde, og dommeren kom med en sterk oppfordring til medier om å fjerne klippene, i den grad det ikke allerede er gjort.

Politisk redaktør i Dagbladet, Lars Helle (63) slutter i avisa for tredje gang, skriver Dagbladet i en pressemelding.

– Historien viser at jeg aldri kan avvise at jeg kommer tilbake til Dagbladet. Men, nei, det er nok nå. Jeg skal i utgangspunktet bli pensjonist, sier Helle.

Helle har hatt en rekke redaktørroller i Dagbladet, de siste tre årene som politisk redaktør.

Tidligere har han vært både sjefredaktør, utviklingsredaktør, produksjonsredaktør, magasinredaktør, administrativ redaktør, nyhetsredaktør og etikkredaktør i avisen – i tillegg til journalist.

Helle har også vært sjefredaktør i Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis, samt vararepresentant i Pressens Faglige Utvalg og juryleder for SKUP-prisen.

– Jeg slutter i Dagbladet med gode minner og kan bekrefte det jeg alltid har sagt: å være her er en tilstand, ikke en jobb, sier Helle.

Til Journalisten forteller Helle at han egentlig hadde tenkt å slutte etter valget i fjor, men fordi det høsten 2025 skjedde så mange store endringer i avisen, blant annet at sjefredaktør Frode Hansen gikk på dagen, valgte han å bli i noen måneder til.

Siste arbeidsdag er ikke bestemt, men det blir en gang i løpet av våren, sier Helle.

De konstituerte sjefredaktørene Martine Lunder Brenne og Mads A. Andersen takker Helle for innsatsen.

– Lars har betydd enormt mye for Dagbladet, de siste årene som politisk redaktør. Hans er ekstremt kunnskapsrik, prinsippfast, liberal og smått infam – alt en avis som Dagbladet kan ønske seg i en slik rolle, sier de i en felles uttalelse.

Birthe Steen Hansen (52) er fast ansatt som digidesker i lokalavisene Strilen og Bygdanytt.

– Hun er en svært erfaren og dyktig journalist med et velutviklet blikk for nyheter som folk bryr seg om. Jeg er veldig glad for at Birthe nå skal være med å løfte journalistikken vår videre, og gjøre den tilgjengelig for nye og gamle lesere, sier ansvarlig redaktør Eirik Langeland Fjeld i en pressemelding.

Steen Hansen kommer fra et vikariat i Bygdanytt. Hun har tidligere jobbet i blant annet Sydvesten, TV Vest, iBergen.no/Nettavisen, TV 2, Bergensavisen og Dagsavisen.

Stillingen som digidesker beskrives som en rolle som ligner frontsjef, men med et bredere ansvar. Digidesken jobber på tvers av Strilen og Bygdanytt, som dekker sju kommuner utenfor Bergen og én bydel i Bergen kommune.

– På ett år som vikar i Bygdanytt har jeg forelsket meg i avisen og kollegene. Jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med Strilen-gjengen, og til spennende år fremover, sier Steen Hansen i pressemeldingen.

Forfatter og journalist Michael Wolff saksøkte i fjor Melania Trump i New York med hjemmel i delstatens nye anti-SLAPP-lov.

Dette kan ifølge Eriq Gardner, som skriver om mediejuss for Puck, få store konsekvenser.

Bakgrunnen er at presidentfruen i fjor reagerte sterkt etter at Wolff forsøkte å knytte henne til Jeffrey Epstein, og varslet et søksmål på én milliard dollar. I stedet for å avvente et mulig injuriesøksmål, valgte Wolff å gå til motsøksmål i New York.

Ifølge Gardner kan saken få betydning langt utover den konkrete konflikten. Dersom Wolff får medhold, kan det etablere en ny juridisk strategi der anti-SLAPP-lovgivning brukes mer offensivt i ytringsrelaterte tvister – også i saker som gjelder opphavsrett og taushetserklæringer knyttet til bøker, film og podkast.

Det ventes at retten berammer en høring i løpet av de kommende månedene.

– Nei, det er kreativt, da.

Det sier konstituert nyhetsredaktør Anders Sooth Knutsen om frontgrepene som observante lesere av VG har kunnet få med seg de siste dagene.

Både de tre sakene med den gjentakende frontittelen «Nå: Beklager» og de tre forskjellige sakene med titlene «Ice», «Ice» og «Baby», er uttrykk for en lekenhet i frontingen som er viktig for VG, sier Knutsen til Journalisten.

Det er imidlertid ingen ny strategi som ligger bak det som tilsynelatende er økt frekvens av artigheter, forteller han – og han får støtte av breakingsjef Geir Arne Kippernes i at det er slik VG ønsker å være.

– Vi hyller dette internt i VG, syns det morsomt og syns det er bra at det får oppmerksomhet utenfra, sier Kippernes.

Mannen bak grepene er frontsjef Helge Voll Hustad. Han understreker at morsomhetene ikke er noe man kan gjøre for ofte, og at det ikke kan tvinges frem.

– Det er jo mer gøy når det kommer naturlig. Vi prøver å ha humør, ikke bare i saker, men også på front.

Der det er en miks av saker bør det også mikses opp i frontingen, sier Hustad.

– Det er fint om folk kan le litt når verden er såpass gæren som den har vært i det siste. At det ikke bare blir død, elendighet og skandaler, avslutter han.

Sjefredaktør Kathleen Hennessey i Minnesota Star Tribune kommer til Nordiske Mediedager (NMD) for å fortelle om hvordan redaksjonen har jobbet under ICE-operasjonen som utløste frykt, protester og dødelige konfrontasjoner.

Under NMD skal Hennessey, som blant annet har bakgrunn fra New York Times, dele erfaringer fra redaksjonelle vurderinger i en presset situasjon, hvordan hun har jobbet for å beskytte medarbeidere i et krevende miljø – og hvilke lærdommer hun har gjort seg om å dekke et samfunn med svekket institusjonstillit.

Hennessey har tidligere i år snakket om dette i mediepodkasten Channels with Peter Kafka.

Tellingen på nettsiden til Demo viser at nettavisen klokka halv ti torsdag, har 5021 medlemmer.

Det betyr at den norske Zetland-avleggeren har oppnådd målet – og at det dermed går mot lansering til sommeren.

Demo åpnet for at man kunne bli «grunnleggende medlem» for én måned siden. Cirka halvparten av medlemmene har kommet den siste uka.

– Vi er takknemlige og overveldet av responsen. Vi kom i mål takket være entusiastiske medlemmer som hjalp oss å spre ordet i alle landets kriker og kroker. Nå kan vi bekrefte at vi sikter oss mot daglig publisering i løpet av sommeren, forteller Ingrid Tinmannsvik i en pressemelding.

– Vi skal nå bygge en redaksjon på rundt 20 heltidsansatte. Samtidig ser vi frem til å fortsette arbeidet med å involvere medlemmene våre i hvordan Demo skal bli framover.

Tinmannsvik er medstifter av Demo sammen med Bendik Mondal og Helle Hoås Gannestad – og danske Zetland.

– Vi satte oss et ambisiøst mål, men visste at det måtte til for å kunne levere journalistikk på det nivået medlemmene våre forventer. Men dette er bare startskuddet. Vi trenger fortsatt flere medlemmer for å stå så sterkt som vi ønsker, legger hun til.

Les også: Demos danske dilemma – og debatten de kunne unngått

Hovedtrener Dan Quinn i amerikansk fotball-laget Washington Commanders markerte denne uken Washington Posts nedleggelse av sportsseksjonen ved å holde tre seter tomme under en pressekonferanse.

Ifølge nyhetsbrevet In the Room fra Puck lot Quinn tre stoler på første rad stå ledige for å hedre Post-journalistene som ikke lenger skal dekke laget etter avisens beslutning om å legge ned sportsdekningen.

Quinn sier han var «helt knust» da han hørte om kuttene.

– Vi savner dem, sier han.

Hver fjerde person som uttaler seg i norske nyhetsmedier er over 60 år. Over 70 prosent av disse er menn. Det viser tall fra Retriever, hentet inn på oppdrag fra Senteret for et aldersvennlig Norge, skriver Medier24.

Undersøkelsen bygger på litt over 7.800 oppslag publisert mellom januar og desember 2024. Mindre enn tre prosent av de intervjuede er over 80 år, og 77 prosent av talspersonene over 60 år uttaler seg i kraft av å være ansatt i en virksomhet.

Flest talspersoner finnes i aldersgruppen 60–64 år, etterfulgt av 65–69 år. Det er primært toppledere og politikere som slipper til. 95 prosent av kildene over 60 år har norsk navn, en andel som ifølge undersøkelsen er marginalt høyere enn i befolkningen ellers.

Kartleggingen viser også at journalister ofte intervjuer kilder som er nær dem selv i alder. De fleste som intervjuer personer over 60 år er selv mellom 50 og 59 år, mens aldersgruppen 30–39 år utgjør den største gruppen journalister totalt sett, ifølge Medier24.