Kaller Presselosjen vaksine mot kritisk journalistikk

Onsdag 24. februar skal Pressens Faglige Utvalg behandle blant annet en klage mot Gudbrandsdølen Dagningen, viser PFU-basen.

Den innklagede artikkelen tar for seg «kamp om aksjene i Gudbrandsdølen AS», og klagen kommer fra Pål Sønsteli, som selv er aksjonær i selskapet.

Avisa har i flere år selv dekket aksjonærkonflikt rundt eierskapet i selskapet Gudbrandsdølen AS, som igjen eier 60 prosent av Gudbrandsdølen Dagningen AS.

PFU-klagen handler om hvorvidt redaksjonen burde erklært journalisten med byline på artikkelen inhabil, og/eller opplyst om journalistens relasjon til et medlem i valgkomiteen i Gudbrandsdølen AS i artikkelen.

«Slik klager ser det, er den nære relasjonen i høyeste grad relevant, i særdeleshet når valgkomiteens arbeid og praksis var sentralt for søksmålet og valgkomiteen omtales i artikkelen», oppsummerer PFU-sekretariatet.

Redaksjonen har i PFU-tilsvaret avvist brudd på god presseskikk.

Det har vært et bevisst valg å la en frilanser håndtere sakene om eierskapskonflikt, blant annet fordi redaksjonsklubben i avisa er blant de ti største eierne i selskapet, heter det i tilsvaret. Redaksjonen vurdering er at frilanseren er «den rette» til å dekke stridigheter i selskapet, selv med relasjonen klagen peker på.

«Valgkomiteen innstiller på medlemmer til styret, men det er også den eneste oppgaven de har. Det er helt opp til generalforsamlinga og eierne å avgjøre hvem som faktisk får styreplass, og senest i generalforsamlinga i 2024 kom det opp forslag om et helt annet styre enn det valgkomiteen hadde foreslått», skriver de i tilsvaret.

Fordi avisa mente at valgkomiteens rolle var uavhengig av søksmålet og de pågående stridighetene i Gudbrandsdølen AS, så den det ikke naturlig å legge inn informasjon om journalistens relasjon til et medlem av valgkomiteen, oppsummerer PFU-sekretariatet.

«Hadde vi gjort det, kunne det fremstå som at vi mente at det hadde en relevans for saken. At sakene om Gudbrandsdølen AS er tett på GD som sådan, ligger i sakens natur – og er heller ikke noe vi har opplyst om på annet vis», siteres det fra tilsvaret.

Kristian Myhre (47) og Martin Anda (30) er ansatt som nye journalister i Øyposten og Randaberg24, opplyser avisene i en pressemelding.

Myhre har jobbet som videojournalist for TV 2 via Screen Story siden 2008.

– Han kommer til å gi oss et enormt stort løft både med tanke på videoinnhold og det visuelle, sier sjefredaktør Sturla Johannessen i pressemeldingen.

– De siste 17-18 årene har Kristian laget mange reportasjer både fra Randaberg, Rennesøy, Finnøy og Ryfylkeøyene for TV 2. Det vil han nå fortsette å gjøre, men nå for Randaberg24 og Øyposten. Å få en inn den kompetansen som Kristian Myhre besitter på laget i vår redaksjon er et privilegium

Myhre ser fram til å jobbe med lokale nyheter:

– Som fotojournalist i TV 2 Nyhetene i Rogaland har jeg jobbet med mange store nasjonale nyhetssaker, men det er historiene fra de små lokalsamfunnene jeg vil huske best. Alt fra planer om gruver, motorveier og vindturbiner som truer barndomshjem, natur og miljø – til tragiske hendelser som har rammet små lokalsamfunn. Der har jeg fått se hvor sterkt innbyggerne har stått sammen når det gjaldt som mest.

Anda kommer fra NRK Vestland, der han har jobbet som ringevikar siden 2024 etter å ha vært nynorskpraktikant ved Nynorsk mediesenter. Han er oppvokst på Finnøy og skal dekke områdene Randaberg og øyene rundt.

– Dette er så hjemmebane som det får blitt! Jeg er utrolig spent på å se øyene og Randaberg med journalistøyne. Det blir et kjært og lærerikt gjensyn, sier Anda i pressemeldingen.

Sjefredaktør Johannessen legger til:

– Han er lokalkjent, er god på både breaking-saker og nyhetsjournalistikk, behersker både lyd og bildejournalistikk og skriver fremragende godt. Han forlater NRK med de beste skussmål, og nå får han anledning til å blomstre videre som journalist og lage innhold om et nærmiljø han kjenner svært godt.

Myhre tiltrer i begynnelsen av mars, mens Anda starter i begynnelsen av april. Øyposten og Randaberg24 er en del av Polaris Media Vest.

Dagbladets kommentator Sigrid Hvidsten forblir utestengt fra straffesaken mot Marius Borg Høiby etter å ha brutt fotoforbudet, skriver TV2.no.

Hvidsten ble bortvist for resten av rettssaken etter å ha tatt bilde av en visningsskjerm i et presserom på tinghuset.

Som Journalisten omtalte torsdag, har Dagbladet levert begjæring til Oslo tingrett, om at Hvidsten skal få tilbake akkrediteringen.

Begjæringen ble behandlet på et aktørmøte torsdag, der samtlige parter motsatte seg den, skriver TV 2.

– Bortvisning er ikke straff. Formålet er å sikre de gjenværende delene av hovedforhandlingen slik at saken blir fullt ut opplyst, og at de involverte blir ivaretatt underveis, uttalte tingrettsdommer Jon Sverdrup Efjestad ifølge TV 2.

Dagbladets politiske redaktør Lars Helle reagerer på beslutningen. Han forteller også at Dagbladetvil vurdere å gå videre med saken.

– Bruddet på fotoforbudet handlet ikke om de hensynene dette forbudet skulle ivareta. Vi vil også gå nærmere inn på den hjemmelen retten bruker, som er en lite brukt bestemmelse og som det kan diskuteres at er relevant her. Vi konstaterer også at retten har en tilforlatelig holdning til offentlighetsprinsippet gjennom flere uttalelser om hvem og hvor mange som skal følge saken, sier Helle til TV 2.

Han legger til:

– Endelig avgjørelse fra vår side blir tatt i løpet av helgen.

Nesten 60 palestinske journalister som har vært fengslet i israelske fengsler siden Hamas-angrepet 7. oktober 2023, skal ha blitt slått, sultet og utsatt for seksuelle overgrep, inkludert voldtekt.

Det fremgår av en ny rapport fra Committee to Protect Journalists (CPJ), omtalt av The Guardian.

CPJ har gjennomgått en rekke vitneforklaringer, fotografier og medisinske journaler som dokumenterer det organisasjonen beskriver som alvorlige overgrep begått av israelske soldater og fengselsvakter mot palestinske reportere.

Rapporten bygger på dybdeintervjuer med 59 palestinske journalister. Av disse oppgir 58 at de ble utsatt for det de beskriver som tortur i israelsk varetekt.

«Selv om forholdene varierte mellom ulike fengsler, var metodene de intervjuede fortalte om – fysiske overgrep, tvungne stressposisjoner, sensorisk deprivasjon, seksuell vold og medisinsk forsømmelse – slående like», heter det i rapporten.

Den israelske fengselsmyndigheten og det israelske forsvaret (IDF) avviser anklagene.

En talsperson for fengselsmyndigheten sier de kategorisk avviser påstandene, og viser til at «enhver konkret klage som sendes inn gjennom de offisielle kanalene, blir undersøkt av kompetente myndigheter i tråd med etablerte prosedyrer».

IDF uttaler at de «fullstendig avviser påstander om systematisk mishandling av innsatte, inkludert påstander om seksuelle overgrep».

Den danske avisen B.T. leverer overskudd etter flere år med svake resultater.

Avisen har gått fra et driftsunderskudd (EBITDA) på 11,5 millioner danske kroner i 2024 til et overskudd på 12,9 millioner kroner i 2025, skriver danske Journalisten.

Samtidig økte omsetningen med 11 prosent, fra 101 millioner kroner i 2024 til 112 millioner kroner i 2025.

B.T. eies av konsernet Berlinske, som ble kjøpt av Amedia i desember 2024.

– Det er svært gledelig at vi har snudd skuta etter noen harde år. En sunn forretning er helt avgjørende for et fritt medie. Nå står vi så sterkt at vi investerer i enda mer redaksjonelt innhold og satser på å vokse ytterligere i 2026, sier ansvarlig redaktør Simon Richard Nielsen i en pressemelding.

Han peker på at avisen har styrket nyhetsdekningen og satset på journalistikk som «understøtter vår identitet som et borgerlig tabloidmedium».

– Ved inngangen til 2025 hadde vi en klar plan om å skjerpe nyhetsdekningen vår og samtidig satse på journalistikk som bygger opp under vår identitet som et borgerlig tabloidmedium. Kombinert med en gruppe dedikerte medarbeidere som alle har jobbet så tastaturene gløder, kan jeg slå fast at vi står med en kjærkommen suksess i mediebransjen, sier Nielsen.

Ifølge Dansk Online Index hadde bt.dk i snitt nær 2,1 millioner månedlige brukere i 2025, skriver danske Journalisten.

Når Pressens Faglige Utvalg (PFU) møtes onsdag 25. februar, starter møtet med syv lukkede saker.

Den åpne delen av møtet – og dermed også strømmingen – begynner først cirka klokka 12.15, opplyser PFU.

Disse sakene skal behandles:

1. NN mot Avisa Nordland
2. NN mot NRK
3. NN mot Vestnytt
4. Foresatte mot Nordmørposten
5. Rektor mot Nordmørsposten
6. NN mot Framtid i Nord
7. NN mot Oppegård Avis
8. Jan Einar Bjerke Hals og Ali Rehan mot NRK
9. Einar Tho mot Radio Haugaland
10. Pål Sønsteli mot Gudbrandsdølen Dagningen
11. Henning Øde og Veronica Aamot mot Røyken og Hurums Avis
12. Privatmegleren Vikebø & Jørgensen mot Dagens Næringsliv

Journalisten strømmer alle de åpne sakene.

Dagbladet har levert begjæring til Oslo tingrett, om at kommentator Sigrid Hvidsten skal få tilbake akkrediteringen til å være til stede under den pågående rettssaken mot Marius Borg Høiby.

Konstituert sjefredaktør Martine Lunder Brenne forklarer:

– Vi mener retten har lykkes i å tydeliggjøre de strenge restriksjonene i denne saken, og beslutningen har allerede hatt både individual- og allmennpreventiv virkning. Vi mener også det må være opp til den enkelte redaktør å avgjøre hvem redaksjonen velger til å dekke en sak eller et saksområde, i henhold til det personlige redaktøransvaret, som er nedfelt i både redaktørplakaten og medieansvarsloven, skriver Lunder Brenne i en e-post til Journalisten.

Hvidsten ble forvist fra retten fredag for to uker siden, etter å ha brutt fotoforbudet som gjelder både mens retten er satt og rettssalens skjermer. Det var under vitnemålet til en søvnekspert at Hvidsten tok bilde av skjermen i en av pressens overføringssaler. Hun har uttalt at hun i en situajson med tidspress tok bilde mens skjermbildet viste et dokument med «en generell redegjørelse om hvordan søvn fungerer».

Journalisten kunne i forrige uke fortelle at aktor Sturla Henriksbø i utgangspunktet ba om at alle fra Dagbladet ble bortvist fra retten etter hendelsen. Det endte til slutt med at Dagbladet, og også Aftenposten som samme dag hadde begått et eget brudd på fotoforbudet, beholdt akkrediteringene som medier.

Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen har sagt at det ikke er aktuelt for dem å søke om å få akkrediteringen tilbake for fotografen som var involvert i hendelsen.

Dommer Jon Sverdrup Efjestad uttalte onsdag formiddag i retten at de ikke hadde tatt stilling til Dagbladets begjæring.

– Retten tar mest sannsynlig stilling til begjæringen i løpet av uka, skriver kommunikasjonsrådgiver Markus Iestra ved Oslo tingrett i en e-post.

Warren Buffetts investeringsselskap Berkshire Hathaway kjøpte aksjer i New York Times til en verdi av over 350 millioner dollar i fjerde kvartal 2025. Det kommer frem i en børsmelding, omtalt av Hollywood Reporter.

Investeringen ble gjort i Buffetts siste kvartal som toppsjef i Berkshire Hathaway. Han gikk av som konsernsjef i januar.

Samtidig solgte Berkshire over ti millioner aksjer i Apple, og reduserte dermed eksponeringen mot teknologiselskapet. Medieinvesteringen markerer en retur til bransjen for Berkshire, som tidligere eide en rekke lokalaviser før disse ble solgt til Lee Enterprises i 2020.

Buffett var i mange år en av de største eierne i Washington Post. Berkshire Hathaway kjøpte seg inn i avisen allerede på 1970-tallet, og investeringen ble en av Buffetts mest kjente og lønnsomme mediesatsinger. Han hadde også et nært forhold til daværende publisher Katharine Graham og satt i styret i Washington Post Company i en årrekke.

New York Times kontrolleres av Sulzberger-familien, noe som gjør det lite sannsynlig at Berkshire vil få innflytelse over driften.

Aksjen steg i etterhandelen etter at investeringen ble kjent.

Fire journalister og en advokat ble tirsdag pågrepet av politiet i Kameruns hovedstad Yaoundé, mens de intervjuet migranter som nylig er deportert fra USA, skriver New York Times.

Blant de pågrepne var tre lokalt baserte journalister på oppdrag for nyhetsbyrået Associated Press (AP), samt en frilansjournalist. Ifølge AP skal en av reporterne ha blitt slått, men «ble ikke påført alvorlig skade». De fem ble senere løslatt, men politiet beslagla telefoner, kameraer og datamaskiner.

Journalistene undersøkte et statlig anlegg som ifølge New York Times fungerer som interneringssenter for afrikanske migranter deportert fra USA. Ingen av de 15 deporterte skal være kamerunske statsborgere.

Trump-administrasjonen har ikke offentliggjort noen avtale med Kamerun om å ta imot deporterte tredjelandsborgere, skriver New York Times.

Dagens Næringsliv-eier DN Media Group økte driftsresultatet (EBITDA) til 34,7 millioner kroner i fjerde kvartal 2025, opp fra 29,1 millioner kroner i samme periode året før. Det kommer frem i en pressemelding fra selskapet.

Samlede inntekter i kvartalet var 264,7 millioner kroner, mot 254,3 millioner i fjerde kvartal 2024. Abonnementsinntektene økte fra 173,1 til 177,5 millioner kroner. Ifølge selskapet er 66,6 prosent av abonnementsinntektene nå heldigitale. Annonse- og eventinntektene steg fra 75,9 til 83,3 millioner kroner.

For året 2025 samlet leverer DN Media Group et EBITDA-resultat på 138,9 millioner kroner, mot 98,7 millioner året før. Det er det beste resultatet siden medieområdet ble etablert som eget selskap under NHST Holding i 2021.

– 2025 ble et godt år for DN Media Group. Vi har lykkes med å skape vekst i de fleste forretningsområder, samtidig som vi har opprettholdt en helt nødvendig kostnadskontroll. Dette gjør oss godt rustet for fremtiden. Med Dagens Næringsliv, og våre spesialiserte bransjepublikasjoner i Norge og internasjonalt, er vi meget godt posisjonert, sier konsernsjef Baard Haugen i NHST Holding og DN Media Group i pressemeldingen.

Espen Solberg Nilsen slutter som ansvarlig redaktør og daglig leder i Kragerø Blad Vestmar etter ti år. Det melder Medier24.

– Jeg er veldig stolt over at jeg har fått lov til å være redaktør og daglig leder i lokalavisa for distriktet jeg har vokst opp i, sier Nilsen i en intern melding sendt til Amedias ansatte, som Medier24 har sett.

Nilsen opplyser at han gir seg av helsemessige årsaker.

– Jeg har derfor konkludert med at det vil være best både for KV og meg selv at jeg nå trer til siden, slik at mediehuset kan få på plass en stabil ledelse. Jeg håper at det ikke går lang tid før jeg er klar for et comeback i bransjen, skriver han.

Jeanette Brubakken har vært konstituert i rollen siden august 2024 og fortsetter fram til ny redaktør er på plass. Prosessen er igangsatt, opplyser styreleder Øyvind Bladt Hagen i meldingen.

– Espen har lang fartstid i Amedia som både journalist, nyhetsleder og ansvarlig redaktør. At han nå velger å slutte på grunn av helsen er både trist for ham selv og for amedia, sier Bladt Hagen.

Et register der myndighetspersoner og folkevalgte må føre inn sin kontakt med lobbyister, har vært etterlyst blant annet fra pressehold i en årrekke – og blitt nedstemt av Stortingets flertall flere ganger.

Nå, mens nytt forslag om å utrede innføring av lobbyregister ligger til behandling hos Stortingets presidentskap, setter en fersk rapport søkelys på profesjonell lobbyisme og behovet for en åpen oversikt.

Journalist Thomas Spence har i rapporten dokumentert veksten i profesjonell lobbyisme og kartlagt holdningene hos partier, PR-bransje, advokater og næringsliv.

Rapporten, som gis ut av stiftelsen Tinius, kan leses i sin helhet her.

– Lobbyisme er legitimt, men det finnes, og vi vet ingenting om hvem, hva eller hvordan. Det fortjener folk å vite. Tilgang på informasjon sånn at mediene kan rapportere mer sannferdig og presist om politiske prosesser, er en viktig rammebetingelse, sa Tinius-leder Kjersti Løken Stavrum da rapporten ble lansert på Pressens hus i Oslo onsdag.

Hun fortalte at Epstein-saken, og det nye representantforslaget om utredning av et register, har ført til at Tinius fremskyndet lanseringen av rapporten.

– Saken har vist at det brenner litt mer enn vi trodde, så vi kastet oss rundt denne uka.

Tirsdag kunne Journalisten fortelle at «Siesta»-programleder Daniel Rørvik Davidsen, hadde klaget medprogramlederne i NRK P3 inn til Pressens Faglige Utvalg.

Klagen omhandler påstander fra Markus Vangen og Anna Helene Folkestad som er fremmet i programmet. Davidsen er blitt beskyldt for å onanere i studio, og for å være farlig å sovne rundt – riktignok med en klar undertone av humor.

– Hva kan man si at andre programledere gjør, og forsvare seg bak at det er satire? Det er jo interessant om det blir tatt et standpunkt, sa Davidsen til Journalisten tidligere denne uka.

Han tror også klagen – som det er blitt viet mye plass til diskusjon og latter rundt i programmet de siste ukene – kan vise seg å være den første der en programleder klager inn eget medium,

Noe standpunkt blir imidlertid ikke tatt i PFU. Onsdag kan generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, fortelle til Journalisten at klagen er avvist.

– Vi kommer ikke til å behandle den, fordi vi forstod at det var humor. Vi har såpass mange klager at vi ikke kan bruke tid på det, sier hun.

– Hva tenker du om at det kommer den type klager?

– Det må jo være mulig å lage humor på PFU, men vi kan ikke bruke tid på det, avslutter Floberghagen.

Eline Østby Stener (25) er ansatt som video- og some-journalist i Svarttrost. Det var 238 søkere til stillingen, skriver selskapet i en pressemelding.

– Eline trakk det lengste strået. Det sier mye om henne! Hun er en engasjert og nysgjerrig journalist som vi er veldig glade for å jobbe med, sier markedsleder i Svarttrost, Stine Therese Strand, i pressemeldingen.

Stener er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda og kommer fra jobb som nettjournalist i NRK Møre og Romsdal. Hun er ansatt i en prosjektstilling på tolv måneder.

– Jeg ønsker å være med på å videreformidle viktig journalistikk til et yngre publikum som vokser opp med sosiale medier som sin hovedkilde til informasjon. Både fordi journalistikken som lages fortjener et stort nedslagsfelt, men også fordi det blir viktigere og viktigere med redaktørstyrt innhold på sosiale medier, sier Stener.

Svarttrost viser til behovet for å nå unge brukere i en tid preget av desinformasjon og KI-generert innhold.

– I en tid med mye desinformasjon og KI-genererte saker er det viktig for oss å nå frem med historier fortalt av ekte mennesker. Elines kompetanse på ung målgruppe er veldig kjærkommen for å nå enda bredere med disse historiene, sier Strand.

Vicky Ward, som i over 20 år har dekket Jeffrey Epstein og Ghislaine Maxwell, kommer til årets SKUP-konferanse i Tønsberg.

Ward jobbet for Vanity Fair da hun i 2003 ble satt til å skrive en profil på Epstein. På konferansen skal hun fortelle om hva hun visste tidlig, hva som ble stoppet, og om motstanden hun møtte i arbeidet med å undersøke finansmannen og hans nettverk.

Ward har blant annet uttalt at daværende redaktør i Vanity Fair, Graydon Carter, tok ut anklagene etter press fra Epstein. Carter har svart at Ward ikke hadde gode nok kilder eller bevis på det tidspunktet til at det kunne trykkes.

I 2015 skrev hun en artikkel for Daily Beast hvor hun fortalte om utfordringene hun møtte i arbeidet med profilen.

– Nyhetsbildet er helt ellevilt akkurat nå, og til SKUP kommer selvsagt noen av dem som har vært premissleverandører for de store avsløringene om Jeffrey Epstein, sier styreleder Nina Selbo Torset i en pressemelding.

Ifølge SKUP har Ward selv opplevd press fra Epstein og hans mektige nettverk. Hun skal dele erfaringer om «hva det koster å avdekke maktpersoners mørke hemmeligheter».

Også Dagens Næringsliv-journalistene som først omtalte norske toppdiplomaters bindinger til Epstein og hans nettverk, deltar på konferansen.

Apple lanserer i løpet av våren støtte for videopodkaster i sin podkastapp, opplyser selskapet i en pressemelding.

Med oppdateringen går teknologigiganten tydeligere inn i konkurransen med YouTube, som har dominert denne delen av podkastmarkedet.

Brukere skal kunne veksle sømløst mellom lyd og video, skriver Apple.

For podkastere åpnes det samtidig for nye annonseformater.

«For første gang kan skapere sette inn videoannonser dynamisk – inkludert reklame lest av programleder – og dermed få tilgang til det bredere videomarkedet for annonser, samtidig som de beholder full kreativ kontroll», heter det i pressemeldingen.

Apple vil ikke ta betalt for distribusjon av podkaster, men vil senere i år innføre en visningsbasert avgift for annonsenettverk som leverer videoannonser.

– Ved å bringe en ledende videoopplevelse til Apple Podcasts gir vi skaperne full kontroll over sitt innhold og hvordan de bygger virksomheten sin, sier Apples tjenestesjef Eddy Cue i meldingen.

Han omtaler satsingen som «en definerende milepæl» i Apples podkasthistorie.

Apple er imidlertid ikke alene om å satse på videopodkast. Netflix er på vei inn i dette markedet, i tillegg er dette også et satsingsområde for Spotify.

Det melder avisa i en pressemelding.

Wolasmal (38) har erfaring fra den norske ambassaden, i Forsvaret, i FN og for flere internasjonale organisasjoner. Hun har operativ erfaring fra krigs- og konfliktområder i Midtøsten, Afghanistan og Afrikas Horn. I 2024 ga hun ut boka «Tusen dager med Taliban», som ble belønnet med Brageprisen.

Wolasmal, som har en mastergrad i sikkerhetsstudier fra King’s College London, kommer til VG fra rollen som konsulent for Gates Foundation.

– Å forklare verden for VGs lesere er et uhyre viktig oppdrag i en tid der internasjonale hendelser påvirker oss alle. Ayesha har en annerledes bakgrunn enn mange kommentatorer, med bred erfaring fra konfliktområder og fra arbeid tett på diplomati og sikkerhetspolitikk, sier politisk redaktør Frøy Gudbrandsen i meldingen.

Aftenposten går inn som ny samarbeidspartner i NRK FleRe og skal ta imot en stipendiat i januar 2027, skriver NRK i en pressemelding.

Dagbladet fortsetter samtidig i ordningen og skal ta imot en stipendiat for tredje gang.

NRK og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) inngikk i 2024 et samarbeid for å få flere med flerkulturell kompetanse inn i mediebransjen. FleRe-programmet gir først opplæring i journalistikk i NRK fra august, før stipendiatene går ut i praksis i ulike redaksjoner.

– Vi ønsker Aftenposten velkommen om bord og ser frem til samarbeidet. Det er et stort behov for mer mangfold i bransjen og mer flerkulturell kompetanse i redaksjonene, sier fungerende leder i NRK FleRe, Kristine Hirsti, i pressemeldingen.

For Aftenposten er dette første gang avisen deltar i programmet.

– Vi vil gjerne knytte til oss medarbeidere som bidrar til økt mangfold i redaksjonen. Personer med flerkulturell kompetanse vil forhåpentlig gi oss flere og nyttige perspektiver i journalistikken, sier redaksjonssjef Bertil Valderhaug.

I fjor mottok programmet 339 søknader til seks plasser.

Ifølge MBL viser undersøkelser at mediebedriftene ikke er fornøyde med graden av flerkulturell kompetanse i egne redaksjoner.

– Deltakelse fra flere mediehus styrker programmet og bransjens flerkulturelle arbeid, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey.

Baneheia-utvalget retter i sin nye rapport hard kritikk mot norske medier for dekningen av straffeforfølgelsen mot Viggo Kristiansen i årene 2000-2002.

I rapporten som ble sluppet i forrige uke peker utvalget på at pressedekningen var med på å forsegle Kristiansens skjebne.

«Etter utvalgets syn er det grunnlag for å si at Kristiansen ble forhåndsdømt gjennom pressedekningen. Det er imidlertid vanskelig å si noe sikkert om hvilken betydning forhåndsdømmingen av Kristiansen fikk for den uriktige domfellelsen av ham», heter det i utvalget, som legger til at selv om fagdommerne skal være trent i å håndtere dette, kan det ikke utelukke at også de er blitt påvirket av dekningen.

«Det er likevel en fare for at dommere ubevisst farges av opplysninger som kommer frem i pressen. Lekdommere har dessuten ikke den samme treningen som fagdommerne på dette området.»

Utvalget skriver videre:

«Negativ presseomtale kan etter omstendighetene medføre at den siktede ikke får en rettferdig rettergang.»

Utvalget mener at pressedekningen i saken, slik pressen selv har fremstilt den i egne evalueringer, klart var «virulent» – eller giftig – når det gjaldt Kristiansen.

I rapporten henvises det blant annet til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) som peker på at «en virulent pressedekning kan påvirke rettferdigheten i en straffesak negativt ved å forme den offentlige opinionen, og dermed også jurymedlemmer som skal ta stilling til den tiltaltes skyld.»

Men i hvilken grad dekningen rent faktisk påvirket dommerne eller juryen, er imidlertid usikkert, skriver utvalget.

I rapporten pekes det videre på at redaksjonene i stor grad bygget sin dekning på politiets framstilling av saken, uten å stille tilstrekkelige kritiske spørsmål til bevisene eller etterforskningen.

Det trekkes også fram mangelen på motstemmer i dekningen. I de mest kritiske fasene kom det sjelden fram kilder som kunne balansere eller utfordre politiets versjon, verken når det gjaldt DNA-beviset, rollefordelingen mellom de to tiltalte eller svakhetene i etterforskningen.

«Utvalgets overordnede inntrykk er at mange av beslutningstakerne i saken havnet i en bekreftelsesfelle, som ser ut til å ha forplantet seg fra politiet via påtalemyndigheten og til domstolene, muligens med hjelp av medienes ensidige dekning av saken.»