Medier24-ansatte ut med bekymring – i egen avis

Steinar Johnsen (28) er ansatt som ny ansvarlig redaktør i Malviknytt. Han tiltrer stillingen 1. mars, etter at Ole Gunnar Onsøien har vært konstituert i over ett år.

Johnsen kom inn som frilanser i begynnelsen av 2025 og fikk fast jobb sist høst.

– Steinar har vist seg å være en utrolig dyktig journalist som virkelig bryr seg om leserne våre. Han har en tilstedeværelse på stort og smått som skjer i kommunen, noe som er helt avgjørende for en lokalavis som Malviknytt, sier Onsøien i en pressemelding.

Johnsen sier at han ser fram til å få mer ansvar og å løfte Malviknytt som avis.

– Det blir fint å skrive enda mer om det som engasjerer både meg og leserne.

Malviknytt fikk i fjor pressestøtte for første gang og har hatt økende abonnementstall, opplyser avisen.

– Ved å ansette Steinar som ansvarlig redaktør sikrer vi at vi går rett vei videre. Han kjenner Malvik, han kjenner leserne, og han har den energien som trengs for å løfte avisa ytterligere, sier Onsøien.

Når Johnsen rykker opp, vil avisa lyse ut en fast journaliststilling.

– Vi ønsker å opprettholde det høye trykket på lokaljournalistikk. Ansettelsen gir mer lokal ledelse av avisa, og skal gi malvikingene enda mer av det gode innholdet de forventer, sier styreleder Robin Røkke i pressemeldingen.

Onsøien går tilbake til sin stilling som utviklingsdirektør i lokalaviskonsernet Tvisyn media, som blant annet utgir Malviknytt.

129 journalister og mediearbeidere ble drept i 2025. Det er det høyeste tallet som er registrert siden Committee to Protect Journalists (CPJ) startet sin statistikk i 1992, kommer det frem i en ny rapport fra organisasjonen.

For andre år på rad settes det global dødsrekord.

Ifølge rapporten sto Israel for to tredeler av drapene. Flertallet av de drepte var palestinske journalister og mediearbeidere i Gaza.

– Journalister blir drept i rekordhøyt antall i en tid der tilgang til informasjon er viktigere enn noen gang, sier CPJs toppsjef Jodie Ginsberg i en pressemelding.

Hun legger til:

– Angrep på mediene er en ledende indikator på angrep på andre friheter, og det må gjøres langt mer for å forhindre disse drapene og stille gjerningspersonene til ansvar. Vi er alle i fare når journalister blir drept for å rapportere nyhetene.

Over tre firedeler av dødsfallene skjedde i konfliktområder. Samtidig dokumenterer CPJ en økning i bruk av droner mot journalister, med 39 tilfeller i 2025.

Organisasjonen peker også på en vedvarende straffrihet: Ingen er stilt til ansvar i de 47 sakene som klassifiseres som målrettede drap.

Journalister ble også drept i land uten aktive kriger, blant annet Mexico, India og Filippinene.

CPJ tar til orde for internasjonale granskningsmekanismer og sanksjoner for å motvirke det de beskriver som en global kultur av straffrihet.

Norsk Journalistlag (NJ) ber om at de direkte mediestøtteordningene økes med minst 150 millioner kroner i perioden 2027–2030.

Det går fram av NJs innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet om nye fireårige styringssignaler .

I innspillet oppsummerer NJ sitt hovedbudskap slik:

«Vårt hovedbudskap er at vi trenger: fremtidsrettede og teknologinøytrale mediestøtteordninger, særskilte satsinger på unge, kompetansehevende tiltak og gjeninnføring av plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak for nyhets- og aktualitetsmedier.»

NJ anbefaler blant annet at produksjonstilskuddet økes med minimum 100 millioner kroner. Organisasjonen viser til at antallet tilskuddsmottakere har økt betydelig siden 1994 uten tilsvarende økning i rammen, noe som har svekket den reelle støtten.

«Antallet tilskuddsmottakere har økt med om lag 45 prosent siden 1994, uten at rammen er økt tilsvarende. Det gir liten grad av forutsigbarhet og innebærer at den reelle støtten over tid er vesentlig svekket», skriver NJ.

Samtidig ber NJ om at ordningen gjøres teknologinøytral og at plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak for nyhets- og aktualitetsmedier gjeninnføres.

«Vi vil understreke hvor viktig gjeninnføring av et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak er for mediebransjen, og for bransjens mulighet til å innovere og lage lyd- og videoinnhold som stadig blir viktigere, særlig blant unge», skriver NJ.

Dersom produksjonstilskuddet ikke gjøres teknologinøytralt, mener NJ det bør åpnes opp for at nasjonale lyd- og bildemedier, som for eksempel Svarttrost og nyetableringer som Demo, som primært baserer seg på lyd, kan søke om driftstilskudd.

Videre foreslår NJ å øke innovasjons- og utviklingstilskuddet med minst 25 millioner kroner, særlig for å styrke satsinger rettet mot unge. Mange lokale og konsernuavhengige medier har ikke ressurser til å utvikle egne ungdomsprosjekter uten ekstern finansiering, påpeker NJ:

«Vi mener det vil være negativt for mediemangfoldet dersom det bare er dem som har tilgang på privat ekstern finansiering som kan etablere slike satsninger.»

I tillegg tar NJ til orde for å styrke tilskuddet til lyd- og bildemedier med 10-15 millioner kroner, samt å prioritere kompetansehevende tiltak innen blant annet kunstig intelligens.

Organisasjonen understreker også betydningen av en sterk offentlig allmennkringkaster, «uten at det går på bekostning av, eller er til hinder for, mediestøtte til de kommersielle mediene», heter det i innspillet som er signert NJ-leder Dag Idar Tryggestad og politisk rådgiver/samfunnskontakt Kaja Linde.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

– Jeg beklager oppstyret saken har skapt, og da særlig for min klient, skriver advokat Anders Brosveet i en e-post til Journalisten.

Dagbladet siterte onsdag kveld Brosveet på samme uttalelse.

Brosveet har stått i fokus denne uka, etter at nettavisa iNyheter publiserte artikkel om at Jagland hadde blitt innlagt på sykehus etter et selvmordsforsøk.

iNyheter viste først til en «bunnsolid» kilde, før de senere oppga at kilden var Brosveet. Selv har Brosveet uttalt at opplysningen om selvmordsforsøk ikke var riktig. iNyheter-redaktør Helge Lurås står for publiseringen av saken, har han fortalt Journalisten.

I sin uttalelse legger Brosveet til:

– Jeg beklager også at jeg i min uvitenhet behandlet Aabø som en journalist og iNyheter som et et nyhetsmedium. De er ingen av delene. Utover det ønsker jeg ikke å kommentere saken nærmere av hensyn til min klient.

Jostein Olseng tar over rollen som underholdningsredaktør etter Charlo Halvorsen, skriver NRK i en pressemelding.

Redaktørbyttet vil skje i mai.

Olseng får ansvar for underholdnings- og fiksjonsavdelingen i NRK, som leverer alt fra humor, dramaprosjekter, radioprogrammer og podkaster til store underholdningskonsepter.

– Jeg går til denne jobben med stor respekt. Underholdning på NRK betyr enormt mye for folk. Derfor kan vi ikke hvile på det vi har gjort før. Vi må være modige og hele tiden finne nye måter å fortelle historier på for å nå ut til publikum, sier Olseng i pressemeldingen.

– Målet er at vi, sammen med de flinkeste folkene både internt og i den eksterne bransjen, skal sette tydelige spor i folks hverdag.

Olseng har et siste året jobbet som eksternsjef, hvor han har hatt hovedansvar for den delen av NRKs innholdsportefølje som lages av norsk produksjonsbransje.

Før dette var han administrerende direktør i produksjonsselskapet Mastiff.

– Underholdning og fiksjon i NRK står i en brytningstid hvor vi må finne ut hvordan vi også kan gi nye generasjoner latter, tankevekkende innhold og spennende underholdning. Da trenger vi en leder som både har strategisk kraft og dyp forståelse for kreativt arbeid, og det mener jeg beskriver Jostein godt, sier Camilla Bjørn, programdirektør i Innholdsdivisjonen i NRK.

Olseng forgjenger, Charlo Halvorsen, går av men pensjon til sommeren etter over 40 år i NRK.

– Jeg er skikkelig glad for at Jostein har tatt på seg oppgaven som redaktør for Underholdning og fiksjon. Og jeg er trygg på at han vil forvalte og fornye dette feltet på en utmerket måte, sier Halvorsen.

Underholdnings- og fiksjonsavdelingen har det siste året blant annet stått bak prosjekter som Rekviem for Selina, Nytt på nytt, Mørch og makta, Seltzer: Den norske fattigdommen, Hellerudsvingen, Nitimen, Heajastallan, P3morgen og Nissene i skjul.

Landslaget for lokalaviser (LLA) og Utsyn, senter for sikkerhet og totalforsvar, lanserer et omfattende prosjekt for å styrke kompetansen på sikkerhet, forsvar og beredskap i norske lokalaviser.

I samarbeid med LLA skal Utsyn det neste året reise rundt og undervise en rekke lokalaviser i hvordan man bedre dekker sikkerhet, forsvar og beredskap og hvordan man leter fram interessante saker om tematikken i lokalmiljøet. Også Politiets sikkerhetstjeneste og Forsvaret kan delta på kursene.

Målet er å sørge for mer kritisk og undersøkende journalistikk om feltet og samarbeid på tvers av aviser, oppgir LLA i en melding.

– Vi skal utruste journalister med verktøyene som trengs for å gjøre nasjonale og internasjonale trusselbilder relevante for lokal journalistikk. Målet er å sørge for mer og bedre journalistikk om de truslene og farene det norske samfunnet står overfor de kommende årene. Lokalavisene har et unikt og veldig viktig samfunnsoppdrag, sier Amund Trellevik, journalist og prosjektleder, i meldingen.

Prosjektet støttes økonomisk av Amediastiftelsen.

Utsyn har samarbeidet med pressen før; da de i fjor arrangerte seminar i samarbeid med nordnorske presseorganisasjoner, fikk de kritikk for at arrangementet hadde sitatrestriksjoner.

Shifter-avleggeren Bankshift, som har dekket bank, finans og teknologi, legges ned i løpet av våren, ble det kjent i går.

Grepet skjer etter at både Shifter og Bankshift ble kjøpt av Watch Media i fjor høst. Watch driver allerede nettavisa FinansWatch.

– BankShift gir seg på topp. Det er klart det er vemodig å skru av lyset for et medie vi opplever at har vært en stor suksess de siste to og et halvt årene. Avisen har vært tett på lederne og beslutningene i de store bankene, men også de små bankene og folka på gulvet, sett på konsekvensene. Journalistene har reist landet rundt, fra DNB til landets minste sparebanker, og de har gått under panseret på bransjen for å belyse de praktiske problemstillingene. Vi er utrolig stolte av det vi har levert, skriver ansvarlig redaktør Per-Ivar Nikolaisen i Shifter Media til Journalisten.

Han legger til:

– Samtidig er vi realister. Når våre nye eiere i Watch Media allerede eier FinansWatch, er det ikke naturlig å drive to titler som konkurrerer med hverandre. Da er det en ryddig og logisk beslutning for eierne å ta de fantastisk flinke journalistene våre over til noe annet.

De ansatte i Bankshift skal bli en del av redaksjonen i Shifter.no – noe som ifølge redaktøren betyr en dobling av bemanningen og et taktskifte.

– Det gir oss en helt unik mulighet til å dekke den avgjørende omstillingen i næringslivet, mye bredere og dypere enn før. Vi får en sammensveiset og fremoverlent redaksjon som virkelig kan gjøre en stor forskjell, skriver Nikolaisen.

Shifter Media gikk i fjor gjennom en nedbemanning i forbindelse med Watch Media-kjøpet.

Gudbrandsdølen Dagningen (GD) har ansatt Mina Sirgård Kongsrud (22) som ny SoMe-journalist, skriver avisen i en pressemelding.

Kongsrud, som er fra Ski og har bodd i Lillehammer de siste fire årene, har en bachelor i idrettsvitenskap fra Universitetet i Innlandet.

Hun kommer fra treningssenteret Six, der hun har jobbet som personlig trener og hatt ansvar for sosiale medier. Hun starter i GD 1. april.

– Jeg håper å bidra til å gjøre GDs journalistikk mer synlig og tilgjengelig i sosiale medier, og å skape mer engasjement rundt innholdet som deles. På den måten skal vi også bli flinkere til å nå yngre målgrupper, sier Kongsrud i pressemeldingen.

Frontredaktør Gaute Freng er veldig fornøyd med ansettelsen.

– Mina har ikke redaksjonell bakgrunn, men hun har mye annet som vi ønsket oss. Hun er offensiv, engasjert og har erfaring både foran og bak kamera. Vi er sikre på at hun er rett person for denne jobben i GD.

Freng peker på at avisa ønsker å styrke synligheten i yngre målgrupper.

– I tillegg ønsker vi å synliggjøre merkevaren GD bedre i de yngre aldersgruppene. Ikke fordi de er potensielle abonnenter nå, men fordi de kan bli det om noen år.

Mye omtalte Demo, den norske avleggeren til danske Zetland, får 200.000 kroner i støtte fra Fritt Ord for å etablere seg i Norge.

Dette kommer fram etter at Fritt Ord i dag offentliggjorde listen over hvem som får støtte fra potten «norsk journalistikk» i denne søknadsrunden.

Demo har fått støtte i oppstarten til to konkrete formål: en journalist med bosted utenfor Oslo og å tilby rabatterte medlemskap til folk under 30 år. For kort tid tilbake ble det klart at Demo klarte å rekruttere 5000 medlemmer innen fristen i februar, og målet er lansering til sommeren.

En annen oppstartsbedrift som har fått støtte, er Tellus Media med Erik Martiniussen i spissen. Martiniussen har bakgrunn fra blant annet Teknisk Ukeblad. Han har også regissert dokumentarfilmen «Kongoveteranene» og skrevet boka «Krigen mot bakteriene». Målet er at Tellus skal bli «det grønne mediehuset».

Størst beløp i denne runden får Landslaget for lokalaviser. Fritt Ord har bevilget én million kroner til «Samarbeidsdesken år 3».

Støtte til flest prosjekter får Altinget, som i denne runden har fått penger til tre.

Fritt Ord har også funnet 40.000 kroner til en ny utgave av Gateavisa.

NRK beklager at en person ikke ble kontaktet før publisering av en sak om gjeldsproblemer.

I artikkelen ble hovedpersonens oppvekst omtalt på en måte som indirekte rammet en tredjeperson. Vedkommende ble ikke kontaktet før publisering, og fikk dermed ikke anledning til å imøtegå faktiske opplysninger eller komme med sitt syn, opplyser NRK.

Det aktuelle avsnittet er nå fjernet fra saken.

NRK beklager både overfor personen som ble omtalt og overfor leserne.

PFU konkluderte med at Dagens Næringsliv (DN) ikke brøt god presseskikk i omtalen av eiendomsmeglere med eierinteresser i boligannonseplattformen Hjem.

Saken gjaldt blant annet Privatmegleren Vikebø & Jørgensen, som reagerte på at DN skrev at meglerne hadde kjøpt aksjer i Hjem. Klagerne mente dette ga et feilaktig bilde, fordi eierskapet var indirekte og utgjorde 0,0057 prosent.

Klagerne pekte også på det de mente var et urimelig personfokus, med irrelevante og unødvendige detaljer om biler som Christer Vikebø kjørte for 20 år siden, og et internt kallenavn som ble brukt én gang i 2006.

DN avviste brudd og viste til at kontoret hadde investert 100.000 kroner i et holdingselskap opprettet for å gi eiendomsmeglere eierandeler i plattformen. Avisen mente det var dekning for formuleringene, at klagerne var forelagt problemstillingene.

PFU understreket at klagerne har fremskutte roller som suksessrike eiendomsmeglere og må akseptere offentlig søkelys på virksomheten. Utvalget mente også at DN hadde forelagt de faktiske opplysningene som utløste retten til samtidig imøtegåelse, og at avisen ikke var forpliktet til å forelegge selve vinklingen.

Utvalget merket seg at DN hadde publisert en feil om ledelsen i et av de omtalte selskapene, men konkluderte med at rettelsen veide opp for feilen.

PFU forstod at klagerne ønsket en tydeligere presisering av hvor liten eierandelen var, men mente omtalen – der det ble vist til en «liten aksjepost» – var innenfor det presseetisk akseptable.

PFU konkluderte med at Røyken og Hurums Avis brøt god presseskikk i dekningen av en varslingssak mot en rektor på en lokal ungdomsskole.

Avisen publiserte syv artikler om saken og intervjuet seks tidligere og nåværende ansatte. Rektoren ble ikke navngitt, men indirekte identifisert gjennom omtale av stilling og arbeidssted. PFU mente han måtte akseptere denne identifiseringsgraden, men understreket at det kan oppleves belastende – særlig fordi varslingsrådet i 2024 hadde konkludert med at det ikke fantes tilstrekkelige holdepunkter for å fastslå kritikkverdige forhold.

PFU slo fast at avisen var i sin rett til å omtale saken og ettergå en intern konklusjon. Samtidig påpekte utvalget at sterke beskyldninger utløser krav om samtidig imøtegåelse. Påstander om frykt for represalier, munnkurv, truende opptreden og nedlatende kommentarer ble ikke forelagt rektoren før publisering.

Rektorens svar ble publisert i en egen artikkel etter at han hadde fått tilsendt ti spørsmål. PFU mente det ikke var tilstrekkelig å vise til denne via en «les mer»-lenke.

«Som PFU har påpekt tidligere må imøtegåelsen gjengis på samme sted for at den skal innfri kravet om samtidighet», heter det i uttalelsen.

Utvalget kritiserte også at varslingsrådets konklusjon ble underkommunisert, og at avisen presenterte tjue spørsmål som om de var forelagt rektoren, selv om han bare hadde mottatt ti. Dette ga et feilaktig inntrykk av omfanget av hans tilsvar.

Røyken og Hurums Avis ble felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll og punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

– Viktig at pressen dekker typen saker, uttalte Øyvind Kvalnes, som representerer allmennheten i utvalget.

Han støttet likevel forslaget fra PFU-sekretariatet om en dobbeltfellelse.

PFU konkluderte med at Gudbrandsdølen Dagningen (GD) brøt god presseskikk etter omtale av en aksjonærkonflikt i avisens eierselskap, Gudbrandsdølen AS.

Bakgrunnen var en nyhetsartikkel om et søksmål fra aksjonær Pål Sønsteli, som stevnet selskapet etter å ha fått avslag på et aksjekjøp. Saken endte med forlik.

Sønsteli klaget avisen inn for PFU fordi journalisten som dekket saken, var samboer med et medlem av valgkomiteen i Gudbrandsdølen AS. Klager mente bindingen kunne føre til spekulasjoner om inhabilitet, og at avisen uansett burde ha opplyst om forholdet.

GD avviste brudd og viste til at valgkomiteen ikke hadde innflytelse på styrets samtykkenekt, som var kjernen i søksmålet.

Avisen opplyste videre at den i flere år hadde brukt frilanseren til å dekke saker om eierselskapet, og at den hadde vurdert journalistens habilitet da samboeren ble valgt inn i valgkomiteen.

Selv om det ikke var noen formelle bindinger, burde man likevel ha opplyst om journalistens relasjon, ble PFUs konklusjon.

«For å unngå spekulasjoner om hvorvidt eierkonflikten ble omtalt på et fritt og uavhengig grunnlag», skulle GD vist åpenhet om bindingen, heter det i uttalelsen.

PFU konkluderte med brudd på punkt 2.3 i Vær Varsom-plakaten om åpenhet.

Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i PFU, mente at avisen hadde gjort mye riktig, men at de snublet litt.

– De burde ha opplyst om det, og ideelt sett burde de ha funnet en annen til å dekke saken, sa Ljøstad.

Pressens Faglige Utvalg har felt Radio Haugaland for brudd på god presseskikk, etter klage fra Haugesunds Avis-redaktør Einar Tho.

Det var dekning i Haugesunds Avis, om lokalradioens avspillinger av musikk laget ved hjelp av KI, som utløste harde utfall mot Tho i artikler publisert på Radio Haugalands nettsider.

«Haugesunds Avis har mistet grepet om virkeligheten» og «Tho kan måtte svare for grove presseetiske overtramp i retten», var titler på to av tekstene, som også ble illustrert med ulike KI-genererte karikerte fremstillinger av Tho. Også to publiserte videoer er del av de innklagede publiseringene.

Tho klaget lokalradioen inn for brudd på en lang rekke Vær varsom-punkter.

Radio Haugaland-redaktør Egil Solberg har i PFU-tilsvar og -replikkrunde tatt selvkritikk, pekt på at publiseringer ble tatt ned i ettertid og at han har tatt initiativ til dialog og møte med Tho. Han har samtidig stått fast ved at belastende og feilaktig omtale i Haugesunds Avis var utgangspunkt for situasjonen.

«Ut fra hendelsesforløpet er det åpenbart at jeg – som utsatt for feilaktig omtale, manglende samtidig imøtegåelse og betydelig belastning – like gjerne kunne vært klager i denne saken», skriver Solberg, som sitert av PFU-sekretariatet. Tho har avvist disse påstandene.

• Les mer om saken i Journalistens tidligere dekning.

Da PFU fikk saken på sitt bord onsdag 25. februar, endte det med fellelse på punkt 3.1, 3.2, 4.1 og 4.14.

Det hadde vært aller best hvis lignende situasjoner mellom medier og redaktører kunne latt seg løse uten at PFU ble involvert, påpekte PFU-leder Anne Weider Aasen.

– Men noen ganger ser man kanskje ikke noen annen løsning enn en PFU-klage, la hun til.

Weider Aasen sa hun kunne forstå at Radio Haugaland-redaktøren reagerte på aspekter ved avisas dekning, og tok på generelt grunnlag til orde for stort handlingsrom ved mediekritikk.

– Radio Haugaland-redaktøren må jo få lov til å mene at dette er et konstruert narrativ uten at det krever samtidig imøtegåelse, det er hans verdivurdering av publisert journalistikk, sa Weider Aasen.

Det mest grunnleggende ankepunktet for PFU-lederen var udokumenterte, konkrete faktiske påstander som den angrepne part ikke fikk imøtegå.

PFU konkluderte med at NRK brøt god presseskikk i en episode av podkasten Trygdekontoret, der programleder Thomas Seltzer intervjuet sin venn og tidligere behandler, Finn Skårderud.

Saken var også oppe til behandling på forrige PFU-møte, men da klarte ikke et delt PFU å bli enig om en konklusjon. Denne gangen stemte fire for fellelse, mens tre stemte imot.

– Jeg synes at dette i utgangspunktet var en vanskelig sak, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmenheten i PFU.

Hun la videre til at etter hennes syn, ble bindingene her for tette mellom Seltzer og Skårderud.

I starten av podkasten opplyste Seltzer om relasjonen, og leste opp Helsetilsynets konklusjon om at «Skårderud er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig, på bakgrunn av vedvarende faglig svikt, manglende rolleforståelse og mangelfull journalføring».

Likevel mente klagerne at intervjuet fremsto som en forsvarstale, og at Seltzer opptrådte som et ukritisk talerør.

NRK avviste brudd på Vær Varsom-plakaten (VVP) og viste til at Trygdekontoret er en personlighetsdrevet podkast i underholdningssjangeren, der det legges vekt på andre kriterier enn i nyhetsjournalistikk.

Redaksjonen mente åpenheten om vennskapet ivaretok kravene til integritet og troverdighet.

Flere i utvalget støttet dette synet.

– Jeg mente at det ikke var fellelse forrige gang, og jeg mener det fortsatt, sa Tove Lie, som representerer redaktørene.

– Det bør kunne være innenfor gitt sjangeren, la hun til.

– Jeg mener det samme som sist, og mener at det er for strengt å felle på 2.2, sa Eivind Ljøstad, som også representerer redaktørene.

Han fortalte at han siden forrige møte hadde lest seg opp på tidligere 2.2-fellelser, som er et punkt i VVP som det sjelden felles på, og med dette som bakgrunn hadde han blitt styrket i sitt syn på at NRK i dette tilfellet ikke burde felles.

Ljøstad la også til at han var en tilhenger av denne formen for personlig journalistikk som Seltzer står for.

Han pekte også på at Seltzer hadde vært veldig tydelig på bindingene til intervjuobjektet.

– Jeg tror ikke det programmet der ødelegger tilliten til NRK, la han til.

Øyvind Kvalsnes, som representerer allmennheten, landet på fellelse, men han mente samtidig at dette punktet i VVP er for strengt.

PFU understreker i sin uttalelse at VVP er sjangeruavhengig, og at det avgjørende er publikums tillit.

Utvalget peker også på at omtalen av Helsetilsynets behandling som «denne kverna som heter Helsetilsynet» og en «kafkask» prosess ble fremsatt uten kritiske spørsmål, og at saken involverte flere pasienter som fikk medhold i sine varsler.

«Sett i lys av tilsynssakens art, omtalen av den i programmet, og Seltzers rolle som tidligere pasient, god venn av og erklært støttespiller for Skårderud, kan ikke utvalget se at åpenheten om dette var tilstrekkelig til at NRK oppfylte kravene til uavhengighet, integritet og troverdighet i denne episoden av Trygdekontoret», heter det i uttalelsen.

Med dette som utgangspunkt, konkluderte PFU med et brudd på punkt 2.2 om uavhengighet og integritet.

Les også: Var PFU på feil klode i møte med Thomas Seltzers univers?

9. mars, på årsmøtet til Oslo Redaktørforening, skal de tradisjonen tro kåre årets redaktører i Oslo og Akershus.

I kategorien Årets redaktør er Janne Johannessen (Dagens Næringsliv), Karl Andreas Kjelstrup (Nordre Aker Budstikke, Akersposten og Sagene Avis) og Sun Heidi Sæbø (Morgenbladet) nominert.

Juryen trekker frem at Johannessen har styrket lønnsomheten i DN samtidig som hun har satset på undersøkende journalistikk. Kjelstrup løftes frem for å ha bygget opp og utviklet tre lokalaviser i Oslo med sterk abonnementsvekst. Om Sæbø viser juryen til betydelig opplagsvekst i Morgenbladet og satsing på nye formater som podkast.

Til Årets nyskaper er Tuva Jorfald (Momentum Media), Marte Spurkland (H Magasin) og Jostein Larsen Østring (Aftenposten) nominert.

Jorfald får anerkjennelse for å ha etablert et redaktørstyrt mediehus uten egen plattform og for å involvere unge stemmer redaksjonelt. Spurkland trekkes frem for å ha bygget opp et nytt magasin om livssyn og samfunn, som i år vant Fagpressens journalistpris. Mens Østring nomineres for å ha styrket Aftenpostens digitale styring, blant annet gjennom nye målingssystemer og satsing på lyd og video.

I kategorien Årets meningsbærer er Bernhard Ellefsen (Morgenbladet), Åste Dokka (Vårt Land) og Nils August Andresen (Minerva) nominert.

Ellefsen fremheves for å ha utvidet kulturbegrepet og satt dagsorden med tydelige kommentarer. Dokka løftes frem for å tilføre teologiske og samfunnsanalytiske perspektiver i meningsjournalistikken. Og Andresen nomineres for å lede en borgerlig kommentaravis som ofte setter dagsorden og for selv å være en synlig og aktiv redaktør.

Som del av flere organisatoriske grep i Watch Medias norske virksomheter, går danske Mette Hundebøl Nielsen inn som administrerende direktør og styreleder for alle konsernets norske nisjemedier, inkludert Shifter, Medier24 og KOM24.

Det melder Watch Media i en pressemelding onsdag.

Kristin Stoltenberg, som i dag er landsjef og Watch-sjefredaktør, fortsetter som ansvarlig redaktør for alle mediene.

Hanne McBride, som i dag er ansvarlig redaktør og daglig leder for Medier24 og KOM24, skal fremover fortsette i rollen som redaktør for Medier24 og KOM24. Endringene gjennomføres i tiden som kommer, opplyser Watch Media.

«Med disse justeringene blir Medier24, KOM24 og Shifter fullt integrert i den overordne Watch Media-strukturen, men forblir selvstendige selskaper. Formålet er å styrke medienes redaksjonelle ledelse, samtidig med at kommersielle og operative oppgaver plasseres i de riktige funksjoner. En tilsvarende modell finnes allerede i Danmark», heter det i pressemeldingen.

Danskeide Watch Media forteller i en pressemelding om en rekke organisatoriske justeringen i sin norske virksomhet.

Blant grepene, som et ledd i en bredere porteføljevurdering, er det besluttet å legge ned nettavisa Banskshift, melder mediekonsernet.

Nettavisa, som er en avlegger av Shifter, har dekket bank- og finansbransjen, og ble sammen med Shifter kjøpt opp av Watch Media i fjor.

«På tross av en flott redaksjonell innsats er det styrets vurdering at det ikke er en realistisk vei til lønnsomhet for det to og et halvt år gamle bankmediet», heter det i pressemeldingen.

Nedleggelsen skal ikke medføre nedbemanning.

– Alle journalistene som i dag jobber i Bankshift, fortsetter sitt arbeid hos Shifter. Dekningen av finansbransjen vil fortsette gjennom FinansWatch, sier sjefredaktør Kristin Stoltenberg.

Blant andre organisatoriske grep blir danske Mette Hundebøl Nielsen, CEO for JP/Politikens Business Media, administrerende direktør og styreleder for alle Watch Medias norske nisjemedier, inkludert Shifter, Medier24 og KOM24.

Tyske medier dekker straffesaken mot Marius Borg Høiby med langt mer dramatiske og spekulative virkemidler enn norske redaksjoner, sier universitetslektor Karianne Steinsland ved OsloMet.

Hun peker særlig på dekningen til den tyske tabloiden Bild.

– Mange oppslag fokuserer på skandale, drama og de seksuelle aspektene ved anklagene. Både bilder og språk brukes for å sjokkere, sier hun i en artikkel publisert på nettsiden til OsloMet.

Avisen omtaler gjerne også Høiby som «Mettes Marius».

– De knytter saken tett opp til kronprinsesse Mette Marit, lar en psykolog spekulere i Høibys mentale helse og moral, bruker gamle, private bilder av Høiby, som spiller på sjokk og sensasjon, og publiserer selfier av smilende journalister utenfor tingretten.

Hun legger til:

– Du ville aldri sett noe slikt i Norge.

Det er en annen tabloidkultur i land som Tyskland og Storbritannia, forteller Kristin Skare Orgeret, professor i journalistikk og medier ved OsloMet, i samme artikkel.

– De er tøffere, mer invaderende og bruker mye kraftigere virkemidler enn norske tabloider.