Ordfører vurderer PFU-klage etter oppslag fra lukket møte

VG-journalist Preben Sørensen Olsen får ikke lenger dekke rettssaken mot Marius Borg Høiby i Oslo tingrett etter at han ved en feil publiserte navnet på en av de fornærmede i VGs livedekning onsdag, skriver Aftenposten.

Ifølge tingrettens kjennelse fredag kveld publiserte journalisten navnet uten å forelegge meldingen for redaksjonell kontroll. I redegjørelsen til retten opplyser VG at publiseringen skjedde etter at journalisten selv konkluderte med at innholdet ikke var sensitivt.

Kvinnens bistandsadvokat, Mette Yvonne Larsen, sier til Aftenposten at publiseringen fikk konsekvenser for den fornærmede. Hun forteller at kvinnen mottok en rekke henvendelser etter at navnet ble publisert.

– Dette er svært belastende for henne, sier Larsen.

VG har beklaget publiseringen og levert en redegjørelse til retten om hvordan feilen kunne skje, skriver avisen.

Også andre medier har brutt rettens restriksjoner i saken. Aftenposten-fotograf Olav Olsen og Dagbladet-kommentator Sigrid Hvidsten har tidligere mistet akkrediteringen etter å ha brutt fotoforbudet. Fredag ble også en Se og Hør-journalist bortvist for å publisere fornavnet på en av de fornærmede.

NRK kringkastet dessuten bilder av flere fornærmede på rettssakens første dag.

Presseorganisasjonene vil nå ta initiativ til et møte om dekningen av saken.

– Det er den enkelte redaktør som må svare for det som har skjedd. Men selvfølgelig skal det ikke skje at referatforbudet blir brutt, skriver generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening i en SMS til Kampanje.

Årets Pressefoto 2025 er kåret i Danmark, og vinnerbildet er det fotograf Oscar Scott Carl som har tatt.

Bildet viser ifølge juryen den største demonstrasjonen i Grønlands historie, under krisen utløst av utspillene fra USAs president Donald Trump om «eierskap» av øya.

«Grønlenderne på bildet står som ett folk – og de står sammen mot Trump. Man ser kun grønlandske flagg, og det er som om folket er en forlengelse av fjellet i bakgrunnen og med stolthet og verdighet viser sin stemme: 'Vi er Grønland, vi er ikke Danmark eller USA'», heter det i jurybegrunnelsen.

Politikens Mads Nissen ble samtidig kåret til Årets pressefotograf i Danmark.

Det tyske mediekonsernet Axel Springer har inngått en avtale om å kjøpe Telegraph Media Group (TMG) fra RedBird IMI for 575 millioner pund. Det opplyser selskapet i en pressemelding.

Konsernsjef Mathias Döpfner sier oppkjøpet lenge har vært et mål for selskapet.

– For mer enn 20 år siden forsøkte vi å kjøpe The Telegraph uten å lykkes. Nå går drømmen vår i oppfyllelse, sier Döpfner i pressemeldingen.

Han sier Axel Springer vil utvikle avisen videre, samtidig som den redaksjonelle profilen skal bevares.

– Vi ønsker å utvikle Telegraph, samtidig som vi bevarer dens særpreg og arv, slik at den kan bli det mest leste og intellektuelt inspirerende sentrum-høyre-mediet i den engelskspråklige verden, sier han.

Ifølge pressemeldingen vil Axel Springer investere i videre utvikling av TMG, blant annet gjennom teknologi, kunstig intelligens og ekspansjon i det amerikanske markedet.

Avtalen må godkjennes av britiske myndigheter før oppkjøpet kan gjennomføres.

Axel Springer eier blant annet Bild, Welt, Politico og Business Insider.

Se og Hør publiserte fredag fornavnet på en av de fornærmede i saken der Marius Borg Høiby står tiltalt.

Dette ble oppdaget og nevnt i retten etter lunsjpausen fredag, og dommer Jon Sverdrup Efjestad ba om en umiddelbar redegjørelse fra journalisten bak meldingen der navnet fremgikk.

Journalist Anders Johan Stavseng måtte komme fra en overføringssal og inn i sal 250, og forklarte der at fornavnet ved en feil hadde blitt skrevet inn i en nyhetsmelding om rettssaken og publisert, og vært synlig i rundt ett minutt.

Feilen innebar svikt i to publiseringsledd, fortalte journalisten, som beklaget på vegne av både seg selv og Se og Hør.

Kvinnens bistandsadvokat, Mette Yvonne Larsen, bemerket at kvinnen ikke ønsker at de som har publisert hennes navn skal fortsette med dekning.

– De har fått akkreditering på bakgrunn av en tillit og en respekt for referatforbudet, og det har de ikke overholdt, sa advokaten, noe dommer Efjestad tolket som en begjæring om bortvisning.

Retten landet på at Se og Hør-journalisten blir bortvist fra saken, og ber ukebladet om en redegjørelse.

– Vi beklager hendelsen. Den skyldes en menneskelig glipp. Det ble oppdaget innen et minutt og straks fjernet, skriver konstituert sjefredaktør Niklas Kokkinn-Thoresen i en sms til Journalisten.

Se og Hørs policy er «helt klart at de selvsagt ikke navngir» kvinnen, understreker Kokkinn-Thoresen.

I et Morgenbladet-intervju sier Gunnar Stavrum, som i løpet av vårhalvåret skal gå fra å være sjefredaktør i Nettavisen til tilsvarende i Dagbladet, at han har vært veldig opptatt av lesertall.

Men: Han tok til seg kritikk Nettavisen-ledelsen fikk for et års tid siden, sier Stavrum.

Kritikken kom i Journalisten, ble frontet av daværende Nettavisen-journalist Even Hye T. Barka, og handlet blant annet om overdrevent tallfokus fra ledelsen.

– Siden har jeg lovet å ikke vise til et eneste tall under avisgjennomgangen. Det er jo sånn at det du måler, blir det du styrer etter. Det kan gi store skjevheter i prioriteringen, sier Stavrum i intervjuet.

Der kommenterer han også om det kan bli aktuelt å få med seg de politiske journalistene Jørgen Gilbrant og Steinar Suvante tilbake til Dagbladet, et spørsmål som også ble tema i siste utgave av Journalistens podkast.

Stavrum sier til Morgenbladet:

– Jeg mener det er dårlig skikk å fiske i bedriften man går fra. Punktum. Men de er flinke folk.

Da VG-journalist Bjørn Haugan inntok vitneboksen i rettssaken der tidligere Norsk Industri-leder Stein Lier-Hansen står tiltalt, fastslo han umiddelbart at han ikke kom til å svare på aktors spørsmål.

– Nytteløst, sa aktor Bård Thorsen om hvorvidt han ønsket å stille Haugan spørsmål.

I stedet ba han retten vurdere rettergangsbot på 50.000 kroner. Tidligere har VG-sjef Gard Steiro varslet at VG er forberedt på å betale en eventuell rettergangsbot.

– Jeg vil motsette meg rettergangsbot, sa Haugan i retten og får en uttalelsesfrist til 16.mars.

En avgjørelse om rettergangsbot kan ankes.

Haugan ble innkalt som vitne fordi han står oppført som deltaker på 147 spiseregninger Lier-Hansen har fått dekket av sin daværende arbeidsgiver.

VG har vært tydelige på at Haugan ikke kan fortelle om omgangen til Lier-Hansen på grunn av kildevernet, og har søkt om fritak fra vitneplikten i rettsinstanser helt opp til Høyesterett, uten å få medhold.

Etter Haugans vitnemål uttalte Gard Steiro seg til resten av pressen. Han uttalte blant annet at VGs standpunkt, er at vitnemål rundt alt av kontakt med kilder, vil kunne bli en slippery slope.

– Der vi kan bidra til en nedkjølende effekt og svekke kildevernet. Derfor mener vi prinsippet er viktigere for oss, enn å forklare seg i denne saken, sa Steiro.

På spørsmål om det er riktig for offentligheten i Norge at Haugan ikke forklarer seg, svarte Steiro at det er viktig at kildevernet er hellig.

– At redaksjoner tar vare på kildevernet og beskytter det, er viktig for offentligheten i det lange løp.

Steiro uttalte også at de vil bruke tid på å diskutere hvorvidt de kommer til å godta rettergangsboten eller ikke.

Dekan ved Aarhus Universitets humanistiske fakultet, Maja Horst, mener journaliststudenter i større grad bør testes i å vurdere kvaliteten på KI-genererte artikler, i stedet for å skrive egne tekster til eksamen.

Det skriver danske Journalisten.

Bakgrunnen er at kunstig intelligens gjør det enklere for studenter å produsere skriftlige oppgaver.

– Nå har vi med KI et verktøy som skriver tekster ganske enkelt – og derfor er en tekst ikke lenger uttrykk for at man kan noe spesielt, sier Horst.

I en kronikk i avisen Politiken foreslår hun blant annet at studenter kan få i oppgave å vurdere flere KI-genererte versjoner av samme artikkel og begrunne hvilken som er best. Evnen til kritisk å vurdere innhold produsert av kunstig intelligens vil bli en viktig profesjonell ferdighet i fremtiden, mener hun.

Forslaget får imidlertid en mer avventende mottakelse ved Danmarks Medie- og Journalisthøjskole (DMJX).

Utdanningskoordinator og lektor Mette Mørk sier til Journalisten at hun tviler på at svake studenter kan oppnå toppkarakterer kun ved hjelp av KI, og peker på at muntlig eksaminasjon kan avsløre hvor godt studenten faktisk behersker stoffet.

Hun er også skeptisk til å erstatte skriveoppgaver med vurdering av KI-tekster.

– Jeg tror ikke det er slik man best lærer å bruke KI, så jeg synes det er et litt skjevt eksempel, sier Mørk til danske Journalisten.

VG-journalist Bjørn Haugan må i dag torsdag vitne i rettssaken mot Stein Lier-Hansen, melder NRK Nyhetsmorgen torsdag.

Dermed har VG ikke fått medhold hos Høyesterett om å slippe å møte i retten på grunn av kildevernet.

– Selv om Haugan blir pålagt å vitne, kan han ikke bryte med kildevernet, understreker VG-sjef Gard Steiro overfor NRK.

Aktor ønsker å få svar på om Haugan faktisk deltok på 147 restaurantbesøk Lier-Hansen har ført opp med hans navn og fått dekket av arbeidsgiveren Norsk Industri.

– Journalisters vitnevern er veldig viktig, men det er ikke det saken handler om. Her har Høyesterett, i likhet med tingrett og lagmannsrett, vært veldig tydelig på at det ikke er en reell fare for å blåse kilder. Da må man forklare seg på lik linje med alle andre, sier aktor Bård Thorsen til NRK.

Steiro uttaler i samme sak at VG er forberedt på å betale en eventuell rettergangsbot hvis retten reagerer på at Haugan ikke forklarer det han vet.

VG publiserte onsdag fornavnet til en fornærmet kvinne under dekningen av Høiby-rettssaken. Opplysningen sto i en melding i avisens direktesenter, skriver TV 2.

Kvinnens bistandsadvokat, Mette Yvonne Larsen, oppdaget feilen og tok kontakt med VGs ansvarlige redaktør Gard Steiro.

– Jeg sitter og følger med, og dette er sterkt beklagelig, sier Larsen til TV 2.

Fungerende nyhetsredaktør Anders Sooth Knutsen i VG sier til TV 2 at publiseringen skyldtes en menneskelig feil i livestudioet. Ifølge avisen lå navnet ute i rundt 40 sekunder før det ble fjernet, og TV-sendingen der meldingen ble lest opp ble senere avpublisert.

VG har også publisert en beklagelse der de skriver at de beklager belastningen for kvinnen. Pressen er ilagt identifiseringsforbud knyttet til de fornærmedes forklaringer i saken.

I beklagelsen VG har publisert, står det:

«I et punkt fra klokken 15.32 i vårt livesenter ble fornavnet til den såkalte Frogner-kvinnen i rettssaken mot Marius Borg Høiby publisert ved en feil, og lest opp på vår TV-sending. Navnet lå ute i 47 sekunder og ble fjernet så raskt vi ble oppmerksomme på det. TV-sendingen ble avpublisert. Dette skyldes en menneskelig feil og VG beklager belastningen for den fornærmede kvinnen.»

Bruddet skjer samtidig som påtalemyndigheten vurderer reaksjoner mot flere medier for regelbrudd under rettssaken, blant annet NRK, Aftenposten og Dagbladet, skriver TV 2.

Det kommer frem i en e-post fra Aller-topp Mikael Makkonen, som er sendt til de ansatte i Dagbladet-redaksjonen onsdag ettermiddag.

«Etter kunngjøringen på mandag er jeg glad for å kunne dele at Gunnar vil tiltre rollen som sjefredaktør i Dagbladet og bli en del av teamet vårt fra 1. juni», skriver Makkonen.

Mandag ble det kjent at Stavrum er ansatt som ny redaktør i Dagbladet, etter at han sa opp sin stillingen som ansvarlig redaktør i Nettavisen i januar.

Amedia har ansatt danske Karen Rønde som ny direktør med ansvar for EU-politikk, skriver mediekonsernet i en pressemelding.

Rønde kommer fra stillingen som administrerende direktør i den danske organisasjonen DPCMO, som forvalter medienes rettigheter i møte med globale teknologi- og KI-selskaper. Hun har også tidligere vært blant annet Head of Legal i Viaplay og Policy Director for Netflix i Norden.

– Som et nordisk mediekonsern i sterk vekst, er det avgjørende at Amedia trapper opp det mediepolitiske arbeidet mot EU og forsterker dialogen med de store internasjonale teknologiselskapene. Med sin tunge faglige bakgrunn, omfattende erfaring og brede nettverk, er Karen Rønde en perfekt match for oss, sier direktør for samfunn og kommunikasjon i Amedia, Frank Gander, i pressemeldingen.

Gander påpeker at medienes rammebetingelser i stadig større grad defineres i Brussel, og at Amedia sammen med mediebransjen og bransjeorganisasjonene i Skandinavia må jobbe enda mer målrettet her.

Rønde sier hun ser frem til å jobbe med rammevilkårene for journalistikken i Europa.

– Amedia jobber hver dag for å sikre et levende demokrati. Den globale konkurransen krever at mediebransjen samarbeider enda tettere, også på tvers av landegrensene. Derfor er denne stillingen en helt naturlig mulighet for meg.

Hun tiltrer stillingen i Amedia på forsommeren 2026.

Nasjonalbiblioteket åpner 19. mars utstillingen «Med pennen på strupen», som tar for seg satiretegningens rolle i offentligheten og dilemmaene sjangeren har stått overfor gjennom mer enn hundre år.

Utstillingen løfter særlig fram satiretegnerne Ragnvald Blix og Olaf Gulbransson, som begge fikk internasjonalt gjennombrudd i det tyske satiremagasinet Simplicissimus før første verdenskrig.

– Blix og Gulbransson gir oss et tydelig bilde av hvilke valg satiretegnere har stått overfor i møte med makt og sensur. Gjennom deres arbeider kan vi belyse satirens grunnleggende dilemmaer – mellom maktkritikk og tilpasning, ytringsfrihet og personlige omkostninger, sier utstillingsansvarlig Kiki Fallet i pressemeldingen.

Utstillingen viser blant annet originale tegninger, aviser, brev, manuskripter og fotografier fra Nasjonalbibliotekets samlinger.

Den inkluderer også arbeider av samtidige avistegnere som Siri Dokken, Mike Tombs, May Linn Clement, Tord Torpe, Marvin Halleraker, Finn Graff og Roar Hagen.

Forfatter og journalist Erle Marie Sørheim er fagrådgiver for utstillingen, som åpner med et arrangement 19. mars.

Onsdag kom meldingen om at nyhetsredaktør Charlotte Sundberg og frontredaktør Henrik B. Meidell, blir konstituert som ansvarlige redaktører i Nettavisen. Konstitueringen kommer som følge av at Gunnar Stavrum har fått jobben som ny Dagbladet-redaktør.

I en pressemelding uttaler styreleder Ingrid Skogrand det ville vært uheldig hvis Stavrum ble sittende som toppleder i Nettavisen etter å ha fått jobb som konkurrenten.

Styremedlem i klubben for det Norsk Journalistlag-organiserte i Nettavise, Tormod Sæther, sier til Journalisten at de oppfatter prosessen som god.

– Når vi står i denne situasjonen, er det en god løsning. Men det er rart å se for seg Nettavisen uten Gunnar Stavrum. Han har vært Mr. Nettavisen.

Når han nå går til en konkurrent er løsningen med Sundberg og Meidell ryddig, fortsetter han:

– Vi er trygge på Charlotte og Henrik vil gjøre en god jobb i overgangsfasen. Og så kan jeg si at vi er veldig fornøyde med kommunikasjonen fra styreleder og konsernledelsen, og vi er glade for at jobben med å finne en erstatter er godt i gang.

Mandag meldte VG at Norges Fotballforbund skal ha mottatt varsel fra flere personer mot landslagssjef Gemma Graingers lederstil. Avisen viste til flere kilder med kjennskap til saken.

Tirsdag kom landslagssjef Grainger og fotballpresident Lise Klaveness med kritikk mot timingen på VGs publisering. Artikkelen kom nemlig dagen før den viktige VM-kvalifiseringskampen mot Østerrike.

Også profilene Caroline Graham Hansen og Ada Hegerberg har kritisert VGs dekning, og gir sin fulle støtte til Grainger.

– Viktig VM-kvalifisering

Kommunikasjonsdirektør i NFF, Ragnhild Ask Connell, sier til Journalisten at hun ikke ønsker å lage noe mer debatt rundt saken, men at hun har forståelse for at spillerne og Klaveness reagerer.

– Også sett i lys av VGs totaldekning rundt kvinnelandslaget.

– Syns du VG skal vente med publisering på grunn av en fotballkamp?

– En viktig VM-kvalifiseringskamp – jeg syns de skal ta hensyn til det, og det er etiske problemstillinger knyttet til det.

– Hva er det som er etisk problematisk ved det?

– Hensynet til enkeltpersonen som får disse beskyldningene mot seg og som skal prestere. Det ble omtalt som et varsel. Det er et menneske her også.

Presseetisk problematisk

Sportssjef i VG, Frode Buanes, sier til Journalisten at han registrerer at ingen av de som uttaler seg på vegne av NFF, snakker direkte om substansen artikkelen, men reagerer på andre ting.

– Vi er har snakket med en lang rekke kilder og er trygge på journalistikken.

Når det gjelder kritikken mot timingen, har Buanes problemer med å forstå argumentet, fortsetter han.

– Her fikk vi informasjon forrige uke, tok kontakt med NFF og fikk svar. Vi publiserte når vi hadde det vi trengte. Når vi får informasjon om at det er misnøye ville det vært veldig rart å holde tilbake en sak noen uker, fordi det foregikk noen fotballkamper. Det ville ha vært presseetisk problematisk.

Når Gunnar Stavrum i dag fratrer som ansvarlig redaktør i Nettavisen, blir nyhetsredaktør Charlotte Sundberg og frontredaktør Henrik B. Meidell konstituert, opplyser Amedia i en pressemelding.

Styreleder Ingrid Skogrand uttaler at de ser på det som uheldig hvis Stavrum, som skal ta over som sjefredaktør i Dagbladet, blir sittende som toppleder i Nettavisen. Derfor skal han ikke lede avisa frem til han slutter 31. mai, uttaler styrelederen i meldingen.

– Charlotte Sundberg og Henrik B. Meidell er nå konstituert som ansvarlige redaktører. De har solid bakgrunn og erfaring fra Nettavisen og andre redaksjoner og kjenner virksomheten godt. Jeg er trygg på at de vil lede Nettavisen på en god måte fram til den nye lederen starter i jobben, sier Skogrand i meldingen.

Robert Thomson, toppsjef i Rupert Murdoch-kontrollerte News Corp, omtaler nyhetsorganisasjoner som en sentral «input» for kunstig intelligens, skriver The Guardian.

Uttalelsen kom i forbindelse med et nytt lisenssamarbeid mellom mediekonsernet og Meta.

Avtalen skal være verdt opptil 50 millioner dollar i året og gir Meta tilgang til innhold fra blant annet Wall Street Journal, The Times og New York Post for å trene selskapets KI-produkter. Avtalen skal etter planen vare i minst tre år.

News Corp inngikk i 2024 en femårig avtale med OpenAI verdt 250 millioner dollar.

Thomson sier han har en «sjarmere eller saksøke»-strategi overfor KI-selskaper: Mediekonsernet inngår gjerne lisensavtaler, men vil saksøke selskaper som bruker innhold uten tillatelse.

– Mark og jeg snakker sammen ganske jevnlig, på WhatsApp blant annet, sa Thomson om kontakten med Meta-sjef Mark Zuckerberg, ifølge avisen.

Han opplyser også at han jevnlig snakker med OpenAI-sjef Sam Altman.

NRK har etter en intern utlysningsrunde ansatt Gro Holm som fast utenrikskommentator i Nyhetsdivisjonen, får Journalisten bekreftet.

Holm har bred bakgrunn som utenriksjournalist og korrespondent i NRK, og blir nå del av kommentatorgruppa i den nyopprettede avdelingen Debatt og forklaring internt i NRK.

Kyrre Nakkim er redaksjonssjef for avdelingen.

– Gro Holm har svært sterk faglig bakgrunn som utenriksjournalist, blant annet med erfaring som korrespondent i Moskva og Washington. Hun har fulgt norsk utenrikspolitikk i en årrekke og har også tidligere fungert som kommentator. Gros miks av analytisk forståelse, formidlingsglede og energi vil bidra til å styrke et allerede sterkt kommentatorkorps, skriver Nakkim i en e-post.

Fra før har NRK økonomi-, politikk-, kultur- og sportskommentatorer. Utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen er også mye brukt til utenrikskommentering.

Falkenberg Mikkelsen vil fortsatt kommentere i de ulike flatene og samarbeide tett med Holm, opplyser Nakkim.

Det kommer frem i rapporten «On the Tipping Point: Press Freedom 2025», som er utarbeidet av partnerorganisasjonene til Europarådets plattform for beskyttelse av journalister.

Blant organisasjonene bak plattformen er Reportere uten grenser, Committee to protect journalist og både EFJ og IFJ – den europeiske- og den internasjonale journalistføderasjonen.

– Må skjerpe seg

Pressefriheten i Europa var fortsatt under sterkt press i 2025, ifølge årsrapporten. Der pekes det på rettslige trusler, fysiske angrep, trakassering, politisk innblanding og undertrykking som sentrale utfordringer for pressefriheten. Plattformens partnere registrerte i alt 344 varsler om alvorlige trusler mot pressefriheten i 2025 – en økning på 29 prosent fra året før.

– Rapporten bør jo være en sterk oppfordring til medlemslandene i Europarådet om å skjerpe seg. Vi vet selvfølgelig at forholdene er vanskelige i Ukraina og ikke minst i Russland. Men pressefriheten for eksempel i Georgia og i Aserbajdsjan har jo blitt en katastrofe, sier internasjonal rådgiver i Norsk Journalistlag, Eva Stabell, til Journalisten.

Russlands krig mot Ukraina trekkes i rapporten frem som den mest alvorlige trusselen mot pressefriheten, der fire mediearbeidere ble drept i 2025. Ved årsskiftet satt 148 journalister fengslet i Europa, slår rapporten fast.

SLAPP

I rapporten uttrykkes det også bekymring for politisk innblanding hos allmennkringkastere, misbruk av såkalte SLAPP-søksmål og digital overvåking av journalister.

SLAPP står for Strategic Lawsuit Against Public Participation og betegner søksmål som åpenbart har som mål å begrense deltakelse i offentligheten, for eksempel omfattende søksmål rettet mot journalister eller medier som omtaler en gitt sak.

– Altfor mange øst-europeiske journalister sliter med såkalte SLAPP-rettssaker, de overvåkes av spionprogrammer og kastes i fengsel for «falske nyheter» og for å fornærme en statsleder, sier Stabell til Journalisten.

Det er tydelig at pressefrihet må forsvares fortløpende – det er en kamp som må tas om og om igjen, fortsetter hun:

– Her i Norden er det langt bedre forhold enn f.eks. i Øst-Europa og de tidligere Sovjetstatene - men det er viktig at også vi følger med.

Samtidig viser rapporten til at flere land har vedtatt handlingsplaner og lovgivning for å styrke pressefriheten, blant annet for å motvirke SLAPP-søksmål og styrke kildevernet.

Plattformens partnere oppfordrer Europarådet, EU-kommisjonen og medlemslandene til å håndheve eksisterende standarder for pressefrihet og styrke samarbeidet med plattformen. Færre enn en tredel av varslene i 2025 fikk svar fra myndighetene, heter det i rapporten.

Påtalemyndigheten ber om at NRK ilegges en bot på 400.000 kroner for å ha brutt fotoforbudet under rettssaken mot Marius Borg Høiby, skriver Aftenposten.

NRK hadde fått tillatelse til å filme innledningsforedraget, men kringkastet bilder av flere fornærmede og lyd av tiltalte.

I et skriv til Oslo tingrett skriver aktor Sturla Henriksbø at boten må ha en viss størrelse for å ha en «følbar og avskrekkende effekt».

– Påtalemyndigheten anser NRKs identifisering av to av de fornærmede som svært alvorlig. Bruddet på rettens tillatelse og identifisering av fornærmede er egnet til å svekke fornærmede og vitners tillit til at de kan møte og forklare seg i retten med den skjermingen som retten har lovet dem. Identifiseringen er irreversibel når den først skjer, skriver Henriksbø, ifølge Aftenposten.

Påtalemyndigheten viser også til at det tok tid før opptakene ble avpublisert, og peker på svikt i interne rutiner som en medvirkende årsak. NRK har beklaget publiseringen.

Også Aftenposten-fotograf Olav Olsen og Dagbladet-kommentator Sigrid Hvidsten risikerer bøter på 18.000 kroner hver for brudd på fotoforbudet.

Oslo tingrett har bedt partene om innspill før retten avsier kjennelse.