Høiby-fornærmet møtte pressen under SKUP

Gjert Ingebrigtsen var tredje gjest på årets Late Night under SKUP.

Norges kanskje mest omtalte trener sa at han tidligere hadde hatt et godt forhold til norsk presse, før det hele snudde i 2023.

Han mente at pressen var i utakt med folket, og var kritisk til selvjustisordningen, som han mente ikke fungerer.

Ingebrigtsen fortalte at da saken om familiekonflikten eksploderte, valgte han å ikke kommentere den.

– Jeg skjønte rimelig fort at det ville fungere som bensin på bålet.

Han fortalte også om det han mente var manglende folkeskikk fra journalister.

– Kona ble oppringt på jobben og fikk 20 minutter til å svare. Men det var ikke mulig å kommentere det på 20 minutter. Innholdet var så ekstremt.

Han fortalte også at familiemedlemmer hadde fått medisinske utfordringer som følge av mediepresset.

Hans oppfordring til pressen var å ikke gå i flokk.

Tidligere leder i Fellesforbundet Jørn Eggum stilte opp under late night-seansen på SKUP-konferansen fredag kveld.

– Det var alle på jakt, sa Eggum da han skulle fortelle om hans egen opplevelse med pressen da han stod i skandalen rundt forholdet til Merethe Solberg.

Hva er nødvendig å få frem, spurte Eggum, når man allerede har innrømmet hva man har gjort feil.

– Jeg hadde forstått dekningen mer om jeg hadde løyet. Hvor langt skal du løfte den dynen? Hvor går grensen mellom privatlivet og det man trenger å vite.

Eggum la til at han aldri har vært sykt omtrent, men når man blir blottet for alt og alle, kryper det en angst i en.

– Du får ikke matlyst, du får ikke sove. Jeg var så utrolig skamfull og visste jeg hadde skuffet så mange. Jeg så på gaten at folk tisket. Det var helt forferdelig. Du fungerer rett og slett ikke. Du vet ikke hvilken dag eller måned det er. Dagene bare forsvant.

– Det tippa ikke bare over. Det kom skjevt ut av startblokka lenge før Qatar-vm ble sparket i gang.

Det sa NRKs Yama Wolasmal under fredagens SKUP-seanse om fotball-VM, når han beskrev norsk dekning av forrige VM i Qatar.

Temaet for seansen var hvordan norsk presse skal dekke sommeren VM i Mexico, Canada og USA.

Det gikk et veiskille for norsk dekning av mesterskap i Qatar, hevdet flere av paneldeltakerne. I tidligere mesterskap har man mistet fokus på utenomsportslige temaer når kampene først er i gang, men det skjedde ikke i Qatar, uttalte blant annet kommentator i Adresseavisen, Birger Løfaldli.

Wolasmal mener likevel at norsk presse mistet fullstendig gangsyn under Qatar-dekningen.

– Det gikk mailer ut til oss fotfolk fra ledelsen med beskjed om at vi vi skulle ikke vise smilende fjes. Vi skulle nærmest for all del ikke vise folkehavet. Det var jo genuin fotballglede der, sa Wolasmal.

– Det fikk ikke vi lov til å vise.

Han la også til at han fikk en sak om en syrisk barnefar sendt i retur av vaktsjef, fordi han ikke stilte spørsmål om Qatars menneskerettighetsbrudd.

– Jeg håper vi har lært og gjør de nødvendige justeringene i USA, sa Wolasmal.

– Alle redaksjoner bør ha noen med min kompetanse, sa Ola Strømman.

Journalisten kunne i 2024 fortelle at den prisvinnende utvikleren ikke lenger fikk jobbe med redaksjonelle oppgaver i Dagbladet.

Nærmere 50 Dagbladet-journalister signerte et brev om at flytting av Strømman ville sette journalistikken langt tilbake.

Strømman fortalte på årets SKUP-konferanse at han har vært involvert i 12 SKUP-metoderapporter. Han har også vunnet en rekke priser, inkluder Data-SKUP-prisen.

I fjor forlot han Dagbladet og Aller Media etter 25 år som redaksjonell utvikler.

Nå jobber han i politiet:

– Arbeidsoppgavene er som før. Å samle inn og systematisere data, sa Strømman.

– Bare synd at jeg ikke kan fortelle dere hvordan, la han til.

– Vi vet at vi kommer til å klage inn VG og Aftenposten.

Det sa Heidi Reisvang, bistandsadvokat for flere av de fornærmede i straffesaken mot Marius Borg Høiby, under SKUP-konferansen.

Reisvang deltok i en sesjon der jurister og mediefolk gjorde opp «dommen over Høiby-dekningen».

Reisvang gikk ikke i detaljer om de kommende klagene, men pekte fra podiet på flere artikler fra rettsdekningen og en VG-podkast hennes klienter hadde reagert på. Hun pekte også på en Aftenposten-video hun mener hennes klient Nora Haukland burde fått anledning til samtidig imøtegåelse på.

Reisvang tok opp hva VG i sin nettdekning refererte fra tekstmeldinger mellom Høiby og Haukland, som også omhandlet tredjepersoner.

VGs sjefsredaktør Gard Steiro sa fra podiet at han synes det er bra at det kommer klage til Pressens Faglige Utvalg, og at han har forståelse for at det er en stor belastning å få private tekstmeldinger gjengitt i mediene.

800 sider med teksmeldinger ble lest opp i retten, minnet VG-sjefen om.

– Aktoratet, bistandsadvokater og forsvarere var enige om at meldingene var viktige for å belyse forholdet mellom Borg Høiby og Haukland. Skal vi belyse hva retten skal ta stilling til, må vi gå inn i meldingene, sa Steiro.

Angående videoen understeket Aftenpostens sjefredaktør, Trine Eilertsen, at det var viktig å få frem synspunkter til støtte for Borg Høibys syn, og sa at Aftenposten kom til å gå i dialog med klager når en PFU-klage blir sendt.

— Det er verdt å merke seg én ting. For første gang siden 90-tallet står ikke SKUP-grossisten Dagbladet på lista over de som har sendt inn metoderapport, sier SKUP-leder Nina Selbo Torset i sin åpningstale.

Torset, som til daglig er journalist i Aftenposten peker deretter på at vi lever i tøffe tider, men hvor viktig denne dugnaden er.

— SKUP finnes bare hvis noen deler. Dette er ikke en pekefinger, men en påminnelse. Om at de største redaksjonene må gå foran, og at vi trenger alle med på spleiselaget.

Så jeg forventer å se Dagbladet tilbake på lista neste år, fortsetter hun.

Det er i år meldt inn 52 bidrag til SKUP-prisen, for kritisk og undersøkende journalistikk.

— 52 prosjekter der noen har brukt tid, krefter og ressurser på å finne ut av noe som noen ikke ville at skulle bli kjent, sier Torset.

Hun sier at hun er ekstra glad for å se at så mange små og mellomstore redaksjoner er representert i år.

— Lokale og regionale medier som virkelig bruker de ressursene de har, og litt til. Det er akkurat sånn gravejournalistikken i Norge holdes levende.

Dagens Næringsliv-journalist Gard Oterholm fortalte om hvordan de startet arbeidet med Epstein-saken tilbake i 2019. Deres fokus var først på Terje Rød-Larsen, men raskt fikk de høre om Mette-Marit og Thorbjørn Jagland.

Om arbeidet, fortalte Oterholm:

– Det typiske har vært at folk ikke har svart, og hvis de har svart, har de ikke fortalt sannheten.

De har derfor hele veien vært avhengige av å basere sine avsløringer på andre kilder enn hovedpersonene.

Både Oterholm og Vicky Ward, som var på sporet av Epstein allerede 2002-2003, fortalte at de hadde mottatt trusler mens de arbeidet med sakskomplekset.

– Vi er ikke ferdig. Det fremdeles så mange ubesvarte spørsmål her. Jeg håper at vi får flere svar, sa Ward.

Første sesjon på årets SKUP-konferanse, var et intervju med den britisk-amerikanske gravejournalisten Vicky Ward.

Tidlig på 2000-tallet laget hun en av de første store profilene med Jeffrey Epstein, på oppdrag for magasinet Vanity Fair.

I sitt arbeid kom hun på sporet av flere Epstein-ofre, men magasinet fjernet denne biten fra den endelige artikkelen. Begrunnelsen var de ikke hadde gode nok kilder, noe Ward bestrider. Hun mener at magasinet fjernet dette etter press fra Epstein.

Ward fortalte at Epstein var villig til å snakke med henne flere ganger i løpet av perioden hun jobbet med saken, men alt han sa var på bakgrunn. Hun fikk ikke lov til å sitere ham.

På spørsmål om hva som ville ha skjedd hvis overgrepsbiten ikke hadde blitt fjernet fra artikkelen, svarte Ward:

– Da ville denne historien vært helt annerledes.

SKUP-styreleder Nina Selbo Torset siterte Marius Borg Høibys forsvarer Ellen Holager Andenæs da hun innledet årets SKUP-konferanse i Tønsberg i dag.

– Media gir faen.

Hun sa videre at det er lett å avfeie dette kritikken.

– Men den sier noe om hvordan vi blir oppfattet. Og det må vi ta på alvor. Hvis folk tror at vi gir faen, hjelper det ikke om vi vet at vi ikke gjør det.

Lønnsforhandlingene mellom Norsk Journalistlag (NJ) og NRK startet klokka 13 i dag.

– Våre medlemmer forventer en god økonomisk utvikling og en tydelig sikring av kjøpekraften i dette oppgjøret. Så et høyest mulig kronetillegg er vår absolutt viktigste prioritet, sier forhandlingsleder i NJ i NRK, Atle Dannevang Bjurstrøm, i en pressemelding.

Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at det forhandles om både penger og tekstlige endringer i avtalen.

– Derfor kjemper vi også for å sikre sentrale rettigheter i Journalistavtalen. Likebehandling og rettferdighet for alle medlemmer, samt et sterkere vern om våre medlemmers fritid er sentralt for oss i dette oppgjøret.

Avtalt frist for å komme til enighet i oppgjøret er torsdag 23. april klokka 16.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Dagbladet oppretter en ny avdeling for redaksjonell utvikling. Avdelingen skal jobbe med innovasjon, kunstig intelligens og opplæring i redaksjonen, kommer fram i en pressemelding fra Dagbladet.

Avdelingen ledes av Eugene Brandal Laran. Med seg får han Mathilde Lea og Sondre Rahm. Enheten skal jobbe tett på redaksjonen og mot Aller-konsernets utviklingsmiljø, og rapporterer til utviklingsredaktør Martine Lunder Brenne.

Laran har hatt flere lederroller i Dagbladet, blant annet innen sosiale medier, TV, nettdesken og senest som sjef for kunstig intelligens.

– Utviklingen innen KI går så fort, at det var nødvendig å utvide både arbeidsoppgavene og mandatet, sier Laran i pressemelding.

Mathilde Lea startet i Dagbladet i 2017 og kom tilbake til redaksjonen i 2021, der hun har jobbet i SoMe-avdelingen som journalist og senere vaktsjef. Sondre Rahm kom fra VG i 2018, var med på å starte Rød Løper og har siden 2024 jobbet med KI i Dagbladet.

Øyposten og Randaberg24 har ansatt Maria Aamodt (25) i fast stilling som journalist.

Aamodt har en bachelor i medier og kommunikasjon fra Universitetet i Bergen og fullførte i fjor en mastergrad i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Hun har også erfaring som journalistvikar i Rogalands Avis.

Sjefredaktør Sturla Johannessen peker på at ansettelsen styrker redaksjonens kompetanse på et aktuelt felt.

– Med tanke på dagens verdensbilde og geopolitiske situasjon er beredskapen i samfunnet nasjonalt og ikke minst lokalt viktigere enn noen gang, sier han i en pressemelding.

Aamodt selv sier hun ser fram til å ta i bruk fagkompetansen i journalistikken.

– Jeg ser særlig fram til å jobbe med saker som engasjerer, og som løfter fram viktige samfunnsspørsmål, sier hun.

Hun tiltrer stillingen i begynnelsen av mai.

Jeanette Brubakken (33) er fast ansatt som ansvarlig redaktør og daglig leder i Kragerø Blad Vestmar. Hun har vært konstituert i stillingen siden august 2024, skriver Amedia i en pressemelding.

– Det er kjempestas å få jobben permanent, og jeg takker for tilliten. Vi er en god gjeng her som jeg gleder meg til å jobbe videre sammen med, sier Brubakken i pressemeldingen.

Brubakken har jobbet i avisa i sju år, først som journalist og senere som nyhetsleder. Hun overtok midlertidig som ansvarlig redaktør og daglig leder i fjor sommer, og får nå stillingen på permanent basis.

– KV har en viktig posisjon i lokalsamfunnet, og i årene framover skal vi jobbe hardt for å bli enda mer relevante og å komme enda tettere på, sier hun.

Styreleder Øyvind Bladt Hagen peker på at Brubakken har gått gradene internt i avisa.

– Hun har blitt en erfaren journalist og leder med et sterkt engasjement for Kragerø, sier han i pressemeldingen.

175 aviser har søkt om produksjonstilskudd for 2026, to færre enn i fjor. Totalt skal 456,3 millioner kroner fordeles, opplyser Medietilsynet i en pressemelding.

Blant søkerne er 13 nye aktører som ikke har mottatt støtte tidligere. De nye lokalavisene er Salangen-nyheter, Sirdalmedia, Aukranytt, Nordmørsposten og RA Stavanger. Blant de nasjonale søkerne finner vi Din Bedrift, Energiteknikk.net og KOM24.

Flere medier som tidligere har fått avslag, søker på nytt i år. Det gjelder Altinget, Shifter.no, Watch Media, Motparten og Kampanje.

– Dette viser at det fremdeles er stor aktivitet i avismarkedet, og at støtteordningen er viktig for aktørene og mediemangfoldet, sier direktør Mari Velsand i pressemeldingen.

Medietilsynet skal nå vurdere alle søknadene opp mot kriteriene i forskriften. For nye søkere som oppfyller de formelle kravene, vil det også bli gjort en egen innholdsvurdering.

Hvilke medier som får støtte, og hvor mye de får, blir klart til høsten etter at søknadsbehandlingen er ferdig.

Professor Arne H. Krumsvik, som har redaktørbakgrunn fra flere norske medier, er valgt til ny styreleder i Khrono, ti år etter at han sist hadde vervet. Det skriver Khrono.

Krumsvik var sentral i etableringen av avisen og ledet styret fra 2014 til 2016. Nå gjør han comeback etter å ha hatt en mer distansert rolle de siste årene.

– Jeg har et hjerte for Khrono og var med fra start, helt fra jeg var med i prosjektgruppa før avisen ble etablert. Jeg synes det var en hyggelig forespørsel og gleder meg til å ta fatt, sier Krumsvik til Khrono.

Han overtar etter Leif Ove Larsen, som har vært styreleder siden 2023 og nå fortsetter som styremedlem.

Samtidig går forlagsredaktør Sarah Sørheim inn som nytt styremedlem. Hun kom nylig til Kagge forlag fra Schibsted, og har tidligere vært nyhetsredaktør i NTB og kulturredaktør i både Aftenposten og Klassekampen.

Norske mediehus har høy bevissthet rundt beredskap, men møter et raskt skiftende trusselbilde. Det viser en ny kartlegging fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL), skriver organisasjonen i en pressemelding.

Undersøkelsen, blant 64 redaktører og medieledere, viser at beredskapen er best innen tradisjonelle områder som ansattes sikkerhet, teknologi og digital infrastruktur.

Samtidig er mediene mindre forberedt på desinformasjon, innsidetrusler og samarbeid med myndigheter.

– Mediehusene gjør mye viktig og riktig arbeid med beredskap, i et trusselbilde som utvikler seg raskt, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i pressemeldingen.

– Tallene viser at mediene har kommet langt innen teknologisk beredskap og sikkerhet for ansatte, men samtidig at innsatsen mot desinformasjon og innsidetrusler må styrkes, sier Øgrey.

Kartleggingen trekker særlig frem innsidetrusler som en mulig blindsone, med potensielt store konsekvenser.

I et relativt beklemt intervju på den statlige TV-kanalen M1 går påtroppende statsminister i Ungarn, Péter Magyar, i strupen på statlig presse.

M1 er en del allmennkringkasteren MTVA, som ifølge Reportere uten grenser, er blitt brukt av tidligere statsminister Victor Orbán til å bygge ned pressefriheten i Ungarn.

Flere internasjonale medier har omtalt intervjuet, blant andre britiske The Guardian, som beskriver seansen som anspent.

Under intervjuet med statskanalen henvender Magyar seg til intervjueren og sier at så snart partiet hans Tisza får stablet en ny regjering på beina, vil de umiddelbart stanse de villedende nyhetene fra kringkasteren.

– Vi vil skape uavhengige, objektive og upartiske rammer med andre partier i parlamentet, og faglige organisasjoner, sier Magyar som også vektlegger at intervjuet er hans første opptreden hos statlige medier på 18 måneder.

Nå skal propagandaen avvikles, ifølge Magyar, som likevel møter motbør fra intervjueren som sier at han er blitt invitert flere ganger, og at de ikke har brutt noen lover.

– Alle ungarere fortjener en allmennkringkaster som formidler sannheten, sier Magyar og beskriver MTVA blant annet som en «løgnfabrikk» og «propagandamaskin».

Han erkjenner at det ikke finnes perfekte medier, men at det som har foregått hos MTVA, ville fått selv nazistenes propagandaminister Joseph Göbbels og Nord Koreas diktator til å slikke seg rundt munnen.

– Ikke ett sant ord er blitt ytret. Det kan ikke fortsatte, sier Magyar.

Ifølge Reportere uten grenser kontrollerer Orbán og partiet hans Fidesz om lag 80 prosent av Ungarns medier, og MTVA er blitt brukt som partiets egen kommunikasjonskanal.

Lisa Mari Sæther er ansatt som Sunnmørspostens første eventansvarlige. Det er avisen selv som melder dette.

Sæther kommer fra rollen som leder i Ålesund sentrumsforening, hvor hun blant annet har vært med på å utvikle arrangementer som Ålesund sjømatfestival og Ålesund historiske dager. Hun tiltrer stillingen 1. august.

I den nyopprettede stillingen skal hun utvikle og gjennomføre arrangementer basert på avisas journalistikk, med mål om å bringe innholdet tettere på publikum.

– Arrangementer gir mulighet til å skape samtaler ansikt til ansikt og gjøre journalistikken mer levende. Det kan bidra til å bygge både tillit og relevans, sier Sæther til sin nye arbeidsgiver.

Ansvarlig redaktør Sindre Halkjelsvik mener ansettelsen er et viktig grep for mediehuset.

– Vi ønsker å møte publikum på nye måter og skape levende arenaer for debatt, kunnskapsdeling og opplevelser.

NRK innfører for første gang én felles publiseringsredaktør på tvers av TV, radio og nett. Det skjer som del av en større omorganisering av strategi- og mediedivisjonen, skriver Medier24.

– Én felles publiseringsredaktør for alle flatene, det har NRK aldri hatt. Det blir stort og viktig, sier divisjonsdirektør Jørgen Heid til Medier24.

Heid begrunner endringen med behov for en mer effektiv organisasjon.

– Jeg tror vi blir mer effektive når vi er tydeligere på prosesser, roller og ansvar, sier han, og legger til at NRK må «være relevante for publikum, med færre folk og mindre penger».

Målet er tettere samarbeid fra start i produksjonen, fremfor koordinering underveis.

– Å samle alle publiseringslinjene våre er det neste modige skrittet som NRK må gjøre nå, sier Heid til Medier24.