– Til gode å se hvor forbanna bra KI egentlig er.

Ulf André Andersen fortalte om da han i sin tid gikk fra Dagbladet til Se og Hør, under en seanse på SKUP-konferansen lørdag. Andersen gikk av som Se og Hør-redaktør i vinter etter ni år i sjefsstolen, og i Tønsberg fortalte han om opp- og nedturer i karrieren.

Blant annet fortalte han at det var tidligere sjefredaktør i Se og Hør, Harald Haave, som ringte han og spurte om han ønsket å jobbe i Se og Hør. Først fikk Andersen beskjed om at de ville doble lønna hans, hvis han ville forlate Dagbladet.

– Jeg sa jeg skulle tenke på det. Så ringte han meg opp igjen og sa «Du, vi tripler lønna di», så da begynte jeg i Se og Hør.

I sesjonen «Tunnelsyn og gruppepsykologi: Hva kan vi lære av Baneheia-saken?» deltok blant andre Atle Austad, som var Viggo Kristiansens psykolog i fengselet.

Han delte erfaringer knyttet til å være overbevist om at Kristiansen var skyldig, til å gradvis innse at dommen måtte være feil.

Austad fortalte om belastningen ved å bli oppfattet som en støttespiller for Kristiansen, og hvorfor det er så vanskelig å være en motstemme.

– Det handler om følelser. Det er det som styrer oss. Her kommer «psykologen», sa Austad til latter fra salen.

Han fortalte at det er svært ubehagelig å ta feil.

– Vi vil helst ha rett. Står man utenfor, blir man fordømt.

Det å følge flokken er en overlevelsesmekanisme, ifølge psykologen.

– Mennesker tåler ikke kaos. Får man mye informasjon, søker man svar som rydder opp.

Dette gjelder i stor grad også for journalister, sa Austad. Han fortalte videre at han kjente veldig på dette da det ble kjent at han trodde på Kristiansen. Da ble han raskt stemplet som en idiot.

– Jeg ble drapstruet på alle sosiale medier, tror jeg.

Det ble også startet en prosess med å frata Austad psykologbevilgningen, noe som ble til store oppslag i en rekke medier. Da prosessen endte med at Austad ble frikjent, var det krevende å få mediene til å skrive om det, fortalte han.

Han var også skeptisk til at mediene ikke ansvarliggjorde de som hadde tatt feil.

Mange av deltakerne på SKUP har benyttet seg av iskrem-tilbudet som finnes på Quality Hotel Tønsberg. Det viser køene fremfor maskinen i pausene.

En del av tilbudet som har fått mye oppmerksomhet, og nærmest blitt konferansens store snakkis er Nugatti-sausen

– Det har jeg aldri sett før, sier Klassekampen-journalist Håvard Yttredal.

Han sier at han vanligvis ikke pleier å spise softis.

– For jeg har hørt at maskinene er veldig ekle på innsiden, men det stoppet meg ikke.

– På grunn av Nutagien?

– Det var en medvirkende årsak, ja. Det er vidunderlig. Nøtter og sjokolade.

Hans kollega Bjørn Kristiansen er mildt sagt ikke så begeistret.

– Det å blande is og nugatti er den største feilen jeg har gjort i dag, sier han.

Journalistens kritiske og undersøkende journalistikk viser at Nic Nugatti topping 0,9l er mulig å få tak i fra Engrosnett for 281 kr stk.

– Hva tenker dere om snackstilbudet ellers på SKUP?

– Det mangler litt saltmat, utover det er det bra, sier Yttredal.

– Ikke så rart du savner noe salt, når du drukner i det søte, svarer kollegaen.

Da VG begynte granskningen av de såkalte SAFEgaiter-maskene som regjeringen skulle bruke 100 millioner kroner på for å gi til soldater ved fronten i Ukraina, fikk de ved kildearbeid tak i to av maskene.

Det fortalte journalistene Rolf Widerøe og Einar Otto Stangvik fra SKUP-podiet lørdag.

– Disse var ikke akkurat til salgs på FINN, sa Widerøe om maskene som VG utførte egne «tabloid-vitenskapelige» tester på.

Den ene masken ble klippet opp for å undersøke innsiden. Den siste hele masken hadde journalistene med seg på SKUP-konferansen.

VG-journalistene er blant bidragsyterne som har levert metoderapport og kjemper om SKUP-prisen under prisutdelingen lørdag kveld.

VGs kritiske dekning av maskenes egenskaper har ført til at regjeringen stanset avtalen om kjøp, og helt nylig at Stortinget åpner kontrollsak om avtaleinngåelsen.

Produsenten, norske Watchbird, har også klaget avisa til Pressens Faglige Utvalg i en sak som ikke har kommet opp til behandling ennå.

VG-journalistene fortalte at de fremdeles, åtte måneder etter første forespørsel, ikke har fått intervjue forsvarsminister Tore O. Sandvik om maskene.

– Det er nedslående at vi ikke får intervju med en ansvarlig statsråd i en sånn type sak, sa Widerøe.

Redaktørforeningens generalsekretær, Reidun Kjelling Nybø, tok selvkritikk fra SKUP-scenen da hun ble spurt om krasse uttalelser om og til iNyheter tidligere i år.

Nybø reagerte sterkt da iNyheter hevdet at «medier ved redaktørforeningen» hadde inngått avtale om å ikke omtale innleggelsen av Thorbjørn Jagland tidligere i år, men under SKUP sa Nybø at hun burde svart annerledes, for eksempel i en sms-utveksling med iNyheters Jarle Aabø, som mediet senere har gjengitt.

– Jeg skulle gjerne svart annerledes, sa generalsekretæren.

Men Nybø sto for kritikken mot iNyheters opptreden:

– Våre fremste oppfordringer til redaktørmedlemmer er å ta forbehold, sørge for kontradiksjon og rydde opp. Ingenting av det har iNyheter gjort i denne saken.

iNyheter-redaktør Helge Lurås sto på sin side i det store for deres publiseringer rundt Jagland, og pekte som han tidligere har gjort på at Jaglands advokat skal ha snakket om en «avtale» med redaktører og foreningen.

Lurås mente imidlertid at iNyheter burde navngitt advokaten som opphavet til en opplysning om selvmordsforsøk, i stedet for å anonymisere ham og kalle ham en «bunnsolid kilde» i første publisering.

Advokaten har senere avvist at hans hensikt var å formidle noen opplysning om selvmordsforsøk.

iNyheter-redaktør Helge Lurås har sitt første besøk på SKUP-konferansen lørdag.

Lurås debatterer vinterens diskusjon rundt pressedekningen av helsetilstanden til Thorbjørn Jagland, etter at iNyheter meldte at Jagland var innlagt på sykehus etter selvmordsforsøk, og også at det var inngått en avtale redaktører mellom om å ikke omtale dette.

Eksistensen av noen slik avtale ble avvist fra både redaktører og redaktørforeningen. Jaglands advokat, som etter hvert ble pekt på som kilde til opplysningen om selvmordsforsøk, har avvist at det var det han ville formidle.

Lurås møter blant annet redaktørforeningens generalsekretær Reidun Kjelling Nybø til debatt i sesjonen.

Lørdag fortalte The Guardian- journalistene Lizzie Cassin og Sirin Kale om undersøkelsene bak podkasten The Birth Keepers.

Den omhandler bevegelsen Free Birth Society, som ble startet av to tidligere doulaer. Journalistene fattet interesse i saken etter å ha oppdaget bevegelsens svært populære podkast, der uassistert hjemmefødsel ble fremsnakket.

FBS promoterer «vill» graviditet og «fri» fødsel med absolutt null medisinsk hjelp, fortalte Cassin og Kale. Det tryggeste, ifølge kvinnene bak FBS, er å holde seg unna sykehus under graviditet og fødsel.

– Hvis man tar kontakt med leger og helsepersonell vil de ødelegge fødselen, behandle deg dårlig og voldta deg. Jeg ble sjokkert over hvor vitenskapsfiendtlig og ekstremt innholdet var, fortalte Kale, under seansen.

Journalistene kunne blant annet fortelle at en «jordmorskole» FBS tilbød som et tre måneders kurs over Zoom, omsatte for om lag 30 millioner dollar.

Under arbeidet med podkasten klarte The Guardian å koble det digitale miljøet rundt FBS til flere barnedødsfall over hele verden. Det gjorde de ved et massivt tillitsarbeid, fortalte journalistene, noe som endte med at de fikk tilgang til flere mødres helseopplysninger og detaljer rundt barnas dødsfall.

– Vi snakket med mødre i USA, Canada, men også Sør-Afrika, Frankrike, India og Israel, fortalte Kale.

På SKUP-konferansens andre dag delte tre utenlandske journalister sine erfaringer fra å dekke straffesaken mot Marius Borg Høiby.

Caroline Clante, som jobber som krimjournalist i danske DR Nyheder, fortalte det var bevisst at de sendte nettopp en krimjournalist, på grunn av alle presseetiske spørsmålene de måtte ta hensyn til.

Clante fortalte at det som kanskje hadde gjort mest inntrykk på henne, var Høibys innledning hvor han blant annet fortalte om medietrykket.

En av hennes kolleger, Arne Bartram, Norden-korrespondent for Tysklands største allmennkringkaster ARD, var på sin side mest overrasket over den store internasjonale medieinteressen. Ikke minst hvor mange andre tyske journalister han møtte i Oslo tingrett.

Nederlandske Janine Schuinder fra Shownieuws, var på sin side mest overrasket over alle detaljene man fikk høre i retten. Og ikke minst at journalistene fikk tilgang til dem.

Clante fortalte om stor interesse for saken i Danmark. Og stor interesse fra andre journalister.

– Jeg har aldri fått så mange spørsmål fra kolleger.

Bartram pekte på en annen utfordring:

– Å skille mellom hvilke opplysninger vi har og hva folk ønsker å lese.

Bartram fortalte også om strengere regler for medier i Tyskland. Han trakk blant annet fram bruddene på fotoforbudet.

– Da noe tilsvarende skjedde i en tysk rettssak, ble alle nektet å ta med mobiltelefoner inn i salen.

Alle tre var overrasket over hvor mye forsvarere, aktoratet og bistandsadvokater, gjorde seg tilgjengelige for mediene, inkludert utenlandsk presse.

Gjert Ingebrigtsen var tredje gjest på årets Late Night under SKUP.

Norges kanskje mest omtalte trener sa at han tidligere hadde hatt et godt forhold til norsk presse, før det hele snudde i 2023.

Han mente at pressen var i utakt med folket, og var kritisk til selvjustisordningen, som han mente ikke fungerer.

Ingebrigtsen fortalte at da saken om familiekonflikten eksploderte, valgte han å ikke kommentere den.

– Jeg skjønte rimelig fort at det ville fungere som bensin på bålet.

Han fortalte også om det han mente var manglende folkeskikk fra journalister.

– Kona ble oppringt på jobben og fikk 20 minutter til å svare. Men det var ikke mulig å kommentere det på 20 minutter. Innholdet var så ekstremt.

Han fortalte også at familiemedlemmer hadde fått medisinske utfordringer som følge av mediepresset.

Hans oppfordring til pressen var å ikke gå i flokk.

Tidligere leder i Fellesforbundet Jørn Eggum stilte opp under late night-seansen på SKUP-konferansen fredag kveld.

– Det var alle på jakt, sa Eggum da han skulle fortelle om hans egen opplevelse med pressen da han stod i skandalen rundt forholdet til Merethe Solberg.

Hva er nødvendig å få frem, spurte Eggum, når man allerede har innrømmet hva man har gjort feil.

– Jeg hadde forstått dekningen mer om jeg hadde løyet. Hvor langt skal du løfte den dynen? Hvor går grensen mellom privatlivet og det man trenger å vite.

Eggum la til at han aldri har vært sykt omtrent, men når man blir blottet for alt og alle, kryper det en angst i en.

– Du får ikke matlyst, du får ikke sove. Jeg var så utrolig skamfull og visste jeg hadde skuffet så mange. Jeg så på gaten at folk tisket. Det var helt forferdelig. Du fungerer rett og slett ikke. Du vet ikke hvilken dag eller måned det er. Dagene bare forsvant.

En av kvinnene som var fornærmet i saken der Marius Borg Høiby var tiltalt for flere voldtekter, stilte opp foran deltakerne på SKUP-konferansens late night-sesjon fredag.

Å oppleve den store oppmerksomheten saken fikk i offentligheten, var noe av det vanskeligste og mest sårende hun hadde opplevd, fortalte kvinnen, som sa at flere venner hadde forstått på detaljer i pressen om dato og sted at saken gjaldt henne.

Det var rart å oppleve at detaljer hun fikk streng beskjed fra politiet om å ikke snakke om, ble brettet ut i mediene, fortalte hun.

– Jeg sliter litt med å forstå hvorfor de detaljene har offentlighetens interesse, hvordan det er med på å opplyse saken, sa kvinnen.

Da tiltalen ble tatt ut, der kvinnens navn går frem, var følelsen at navnet hennes var fritt vilt i alle redaksjoner, sa kvinnen, som blant annet nevnte at en NRK-journalist kontaktet en venninne og fortalte at kvinnen var en del av saken. NRK har tidligere beklaget hendelsen.

Høiby har nektet straffskyld for voldtekter.

– Det tippa ikke bare over. Det kom skjevt ut av startblokka lenge før Qatar-vm ble sparket i gang.

Det sa NRKs Yama Wolasmal under fredagens SKUP-seanse om fotball-VM, når han beskrev norsk dekning av forrige VM i Qatar.

Temaet for seansen var hvordan norsk presse skal dekke sommeren VM i Mexico, Canada og USA.

Det gikk et veiskille for norsk dekning av mesterskap i Qatar, hevdet flere av paneldeltakerne. I tidligere mesterskap har man mistet fokus på utenomsportslige temaer når kampene først er i gang, men det skjedde ikke i Qatar, uttalte blant annet kommentator i Adresseavisen, Birger Løfaldli.

Wolasmal mener likevel at norsk presse mistet fullstendig gangsyn under Qatar-dekningen.

– Det gikk mailer ut til oss fotfolk fra ledelsen med beskjed om at vi vi skulle ikke vise smilende fjes. Vi skulle nærmest for all del ikke vise folkehavet. Det var jo genuin fotballglede der, sa Wolasmal.

– Det fikk ikke vi lov til å vise.

Han la også til at han fikk en sak om en syrisk barnefar sendt i retur av vaktsjef, fordi han ikke stilte spørsmål om Qatars menneskerettighetsbrudd.

– Jeg håper vi har lært og gjør de nødvendige justeringene i USA, sa Wolasmal.

– Alle redaksjoner bør ha noen med min kompetanse, sa Ola Strømman.

Journalisten kunne i 2024 fortelle at den prisvinnende utvikleren ikke lenger fikk jobbe med redaksjonelle oppgaver i Dagbladet.

Nærmere 50 Dagbladet-journalister signerte et brev om at flytting av Strømman ville sette journalistikken langt tilbake.

Strømman fortalte på årets SKUP-konferanse at han har vært involvert i 12 SKUP-metoderapporter. Han har også vunnet en rekke priser, inkluder Data-SKUP-prisen.

I fjor forlot han Dagbladet og Aller Media etter 25 år som redaksjonell utvikler.

Nå jobber han i politiet:

– Arbeidsoppgavene er som før. Å samle inn og systematisere data, sa Strømman.

– Bare synd at jeg ikke kan fortelle dere hvordan, la han til.

– Vi vet at vi kommer til å klage inn VG og Aftenposten.

Det sa Heidi Reisvang, bistandsadvokat for flere av de fornærmede i straffesaken mot Marius Borg Høiby, under SKUP-konferansen.

Reisvang deltok i en sesjon der jurister og mediefolk gjorde opp «dommen over Høiby-dekningen».

Reisvang gikk ikke i detaljer om de kommende klagene, men pekte fra podiet på flere artikler fra rettsdekningen og en VG-podkast hennes klienter hadde reagert på. Hun pekte også på en Aftenposten-video hun mener hennes klient Nora Haukland burde fått anledning til samtidig imøtegåelse på.

Reisvang tok opp hva VG i sin nettdekning refererte fra tekstmeldinger mellom Høiby og Haukland, som også omhandlet tredjepersoner.

VGs sjefsredaktør Gard Steiro sa fra podiet at han synes det er bra at det kommer klage til Pressens Faglige Utvalg, og at han har forståelse for at det er en stor belastning å få private tekstmeldinger gjengitt i mediene.

800 sider med teksmeldinger ble lest opp i retten, minnet VG-sjefen om.

– Aktoratet, bistandsadvokater og forsvarere var enige om at meldingene var viktige for å belyse forholdet mellom Borg Høiby og Haukland. Skal vi belyse hva retten skal ta stilling til, må vi gå inn i meldingene, sa Steiro.

Angående videoen understeket Aftenpostens sjefredaktør, Trine Eilertsen, at det var viktig å få frem synspunkter til støtte for Borg Høibys syn, og sa at Aftenposten kom til å gå i dialog med klager når en PFU-klage blir sendt.

— Det er verdt å merke seg én ting. For første gang siden 90-tallet står ikke SKUP-grossisten Dagbladet på lista over de som har sendt inn metoderapport, sier SKUP-leder Nina Selbo Torset i sin åpningstale.

Torset, som til daglig er journalist i Aftenposten peker deretter på at vi lever i tøffe tider, men hvor viktig denne dugnaden er.

— SKUP finnes bare hvis noen deler. Dette er ikke en pekefinger, men en påminnelse. Om at de største redaksjonene må gå foran, og at vi trenger alle med på spleiselaget.

Så jeg forventer å se Dagbladet tilbake på lista neste år, fortsetter hun.

Det er i år meldt inn 52 bidrag til SKUP-prisen, for kritisk og undersøkende journalistikk.

— 52 prosjekter der noen har brukt tid, krefter og ressurser på å finne ut av noe som noen ikke ville at skulle bli kjent, sier Torset.

Hun sier at hun er ekstra glad for å se at så mange små og mellomstore redaksjoner er representert i år.

— Lokale og regionale medier som virkelig bruker de ressursene de har, og litt til. Det er akkurat sånn gravejournalistikken i Norge holdes levende.

Dagens Næringsliv-journalist Gard Oterholm fortalte om hvordan de startet arbeidet med Epstein-saken tilbake i 2019. Deres fokus var først på Terje Rød-Larsen, men raskt fikk de høre om Mette-Marit og Thorbjørn Jagland.

Om arbeidet, fortalte Oterholm:

– Det typiske har vært at folk ikke har svart, og hvis de har svart, har de ikke fortalt sannheten.

De har derfor hele veien vært avhengige av å basere sine avsløringer på andre kilder enn hovedpersonene.

Både Oterholm og Vicky Ward, som var på sporet av Epstein allerede 2002-2003, fortalte at de hadde mottatt trusler mens de arbeidet med sakskomplekset.

– Vi er ikke ferdig. Det fremdeles så mange ubesvarte spørsmål her. Jeg håper at vi får flere svar, sa Ward.

Første sesjon på årets SKUP-konferanse, var et intervju med den britisk-amerikanske gravejournalisten Vicky Ward.

Tidlig på 2000-tallet laget hun en av de første store profilene med Jeffrey Epstein, på oppdrag for magasinet Vanity Fair.

I sitt arbeid kom hun på sporet av flere Epstein-ofre, men magasinet fjernet denne biten fra den endelige artikkelen. Begrunnelsen var de ikke hadde gode nok kilder, noe Ward bestrider. Hun mener at magasinet fjernet dette etter press fra Epstein.

Ward fortalte at Epstein var villig til å snakke med henne flere ganger i løpet av perioden hun jobbet med saken, men alt han sa var på bakgrunn. Hun fikk ikke lov til å sitere ham.

På spørsmål om hva som ville ha skjedd hvis overgrepsbiten ikke hadde blitt fjernet fra artikkelen, svarte Ward:

– Da ville denne historien vært helt annerledes.

SKUP-styreleder Nina Selbo Torset siterte Marius Borg Høibys forsvarer Ellen Holager Andenæs da hun innledet årets SKUP-konferanse i Tønsberg i dag.

– Media gir faen.

Hun sa videre at det er lett å avfeie dette kritikken.

– Men den sier noe om hvordan vi blir oppfattet. Og det må vi ta på alvor. Hvis folk tror at vi gir faen, hjelper det ikke om vi vet at vi ikke gjør det.

Lønnsforhandlingene mellom Norsk Journalistlag (NJ) og NRK startet klokka 13 i dag.

– Våre medlemmer forventer en god økonomisk utvikling og en tydelig sikring av kjøpekraften i dette oppgjøret. Så et høyest mulig kronetillegg er vår absolutt viktigste prioritet, sier forhandlingsleder i NJ i NRK, Atle Dannevang Bjurstrøm, i en pressemelding.

Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at det forhandles om både penger og tekstlige endringer i avtalen.

– Derfor kjemper vi også for å sikre sentrale rettigheter i Journalistavtalen. Likebehandling og rettferdighet for alle medlemmer, samt et sterkere vern om våre medlemmers fritid er sentralt for oss i dette oppgjøret.

Avtalt frist for å komme til enighet i oppgjøret er torsdag 23. april klokka 16.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.