Norge skiller seg ut i nordisk mediestøtte

Roger Aarli-Grøndalen
nyhetsstudio

En ny nordisk sammenligningsrapport, «Media policy at different distances: A comparative study of the arm’s length principle in Nordic news media subsidy regulation», viser at alle landene bygger mediestøtten på det samme idealet: Politikere skal fastsette rammer og bevilgninger, men ikke avgjøre hvem som får støtte.

Likevel løses dette prinsippet på ulike måter i praksis.

Der Danmark, Sverige og Island har etablert egne uavhengige råd eller nemnder som fatter vedtak om mediestøtte, har Norge valgt en mer forvaltningsbasert modell, hvor Medietilsynet avgjør enkeltsøknader, innenfor rammer fastsatt av Kultur- og likestillingsdepartementet.

Det gir ifølge rapporten mindre synlig avstand mellom politikk og forvaltning enn i nabolandene.

Samtidig peker rapporten på at Norge skiller seg ut i motsatt retning når det gjelder kontroll. Norge er alene om å ha en egen klagenemnd for mediestøtte, Medieklagenemnda, og vedtak kan i tillegg prøves for domstolene. I Danmark, Sverige og Island er vedtakene i stor grad endelige uten ordinær klageadgang.

Finland representerer et ytterpunkt, der deler av mediestøtten fortsatt behandles direkte i departement og regjering, med enda kortere avstand til politisk nivå enn i Norge.

Hovedkonklusjonen i rapporten er at det ikke finnes én nordisk modell for armlengdes avstand. Norge har valgt en løsning med mindre institusjonell avstand i forkant, men sterkere juridiske kontrollmekanismer i etterkant. De andre landene gjør det motsatt.

Rapporten er utarbeidet av Nordicom, er et nordisk forsknings- og kunnskapssenter for medier og kommunikasjon tilknyttet Universitetet i Gøteborg.

Powered by Labrador CMS