NRK får kritikk for å bruke Mímir i VM-podkast

Cathrine Graff er ansatt som reportasjeleder i Dagbladet Børsen, skriver Dagbladet i en pressemelding..

Hun tiltrer 1. oktober.

Graff kommer fra stillingen som pressesjef i Nordea. Tidligere jobbet hun i 21 år i TV 2, blant annet som økonomireporter og programleder. Hun sto også bak og ledet næringslivsprogrammet Bare Business, som satte toppledere, investorer og gründere i sentrum.

– Jeg har hatt noen svært lærerike og spennende år på innsiden av finansbransjen. Samtidig har savnet etter journalistikken blitt stadig sterkere, sier Graff i pressemeldingen.

Nyhetsredaktør Mads A. Andersen trekker frem Graffs fagkunnskap, ledererfaring og nettverk i norsk næringsliv, og omtaler ansettelsen som viktig for Dagbladet Børsens videre satsing på økonomi- og næringslivsjournalistikk.

– Hun har vist evne til å gjøre kompliserte økonomiske temaer relevante og interessante for et bredt publikum. Samtidig kjenner hun finans- og næringslivssektoren bedre enn de fleste, sier Andersen.

Skattekommisjonen foreslår høyere moms på kultur- og idrettsarrangementer, men har ikke vurdert momsen på elektroniske nyhetstjenester, skriver Kampanje.

Kommisjonens leder Eigil Knutsen til Kampanje at tiden ikke strakk til for å samle medlemmene om flere endringer.

– Endringene kommisjonen foreslår på merverdiavgift er det kommisjonen har klart å enes om på den korte tiden vi har hatt til rådighet, sier han og legger til:

– Jeg vil tro det er ulike meninger blant medlemmene i skattekommisjonen om merverdiavgift på elektroniske nyhetstjenester spesifikt, men vi har prioritert forslag vi har klart å bli enige om, som i stor grad er endringer som bidrar til forenkling av regelverket.

En privatperson har klaget Aftenposten inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for eier Schibsteds bindinger til OpenAI, skriver Medier24.

Klager mener avisen ikke har vært åpen om Schibsteds økonomiske avtale med OpenAI i artikler som omtaler selskapet og ChatGPT.

Han mener Aftenposten har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 2.1, 2.2 og 2.3, som handler om redaksjonell uavhengighet, interessekonflikter og åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonens troverdighet.

«Både journalistene i Aftenposten og Aftenposten som helhet, via Schibsted, har økonomiske bindinger til OpenAI. Dette opplyses det ikke om i artiklene», her det i klagen.

Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen bekrefter at klagen er mottatt, men vil foreløpig ikke kommentere saken nærmere.

Hongkong-politiet har arrestert magasinredaktør og tidligere politisk journalist Leticia Wong Man-huen, mistenkt for å ha solgt publikasjoner myndighetene mener er oppviglerske, melder Committee to Protect Journalists (CPJ).

Wong er sjefredaktør for Status Quo, et magasin som utgis av den uavhengige bokhandelen Hunter Bookstore, som hun selv eier. Hun har tidligere arbeidet som politisk reporter i avisen Sing Tao Daily.

Politiet mener bokhandelen har solgt publikasjoner som skal ha oppfordret til hat mot Hongkongs myndigheter, rettsvesen og politi. Blant materialet som ble beslaglagt, var en biografi om den fengslede Apple Daily-grunnleggeren Jimmy Lai.

– Arrestasjonen av en journalist og redaktør på grunn av varer solgt gjennom en uavhengig bokhandel viser at myndighetene i Hongkong utvider bruken av sikkerhetslovene stadig dypere inn i byens forlagssektor, sier CPJs Asia-direktør Beh Lih Yi i en uttalelse.

Ifølge CPJ er Wong den niende journalisten som sitter fengslet i Hongkong.

Googles KI-baserte søketjeneste AI Mode sender ingen brukere videre til danske mediers nettsider, ifølge en analyse gjort for bransjeorganisasjonen Danske Medier.

Analysen bygger på nær 1,8 milliarder internettsesjoner fra januar 2024 til januar 2026. Andre KI-tjenester sendte brukere videre til medier i 0,02 prosent av sesjonene, skriver Danske Medier i en pressemelding.

Samtidig har tiden danskene bruker på KI-tjenester, økt med over 600 prosent i perioden.

Google står i dag for rundt 13 prosent av sidevisningene hos danske medier som er tilmeldt Pressenævnet, deres versjon av Pressens Faglige Utvalg (PFU). For enkelte lokale og regionale medier er andelen opp mot 24 prosent.

Danske Medier mener utviklingen kan svekke medienes mulighet til å nå publikum og finansiere journalistikken. Organisasjonen ber i et åpent brev den danske regjeringen prioritere strengere regulering og håndheving på KI-området.

Thomas Tangen (37) blir ansvarlig redaktør og daglig leder i Avisa Gaula på permanent basis. Det melder Amedia.

Tangen har vært konstituert i rollen siden mars og kommer fra Trondheims-avisa Nidaros.

– Jeg er takknemlig for tilliten, og ser fram til å videreutvikle det fundamentet som allerede er lagt. Mitt mål er at Avisa Gaula skal være en levende lokalavis som speiler lokalsamfunnet. Vi skal være der folk er, og skrive om det folk er opptatt av, sier påtroppende ansvarlig redaktør Tangen i pressemeldingen.

Han har jobbet i utfordreravisen Nidaros i Trondheim siden 2020. Der har han hatt flere sentrale funksjoner, blant annet som journalist, nyhetsleder og featureredaktør. Nå tar han med seg denne erfaringen inn i lokalavisen som dekker kommunene Melhus og Skaun.

– Vi er i en offensiv vekstfase, og for å lykkes kreves det at vi kombinerer sterk operativ kraft med ny teknologi, høyt tempo og et skarpt konkurranseinstinkt i hele nedslagsfeltet vårt, sier Tangen.

Styreleder Ole Morten Ona Ringdal forteller at det var stor interesse for stillingen i et mediehus som kan vise til solide vekstkurver for både lesere og abonnenter de siste årene.

– Vi satte oss som mål å lande prosessen før sommerferien, og det greide vi. Thomas har i konstitueringsperioden vist seg som et ledertalent med god retningssans for hvordan man lager en god og moderne lokalavis. Jeg er veldig glad for at vi har landet på en permanent løsning der Thomas kan fortsette med å utvikle avisen videre, sier Ona Ringdal, ifølge pressemeldingen.

BBC planlegger å teste direktestrømming av sin døgnåpne nyhetskanal på YouTube i utvalgte land utenfor Storbritannia, skriver Deadline.

Australia er blant markedene som vurderes. Satsingen skal særlig rettes mot land der BBC ikke allerede har omfattende kommersielle distribusjonsavtaler.

Testen er del av BBCs tettere samarbeid med YouTube, samtidig som kringkasteren ønsker å øke inntektene fra nyhetsvirksomheten internasjonalt.

BBC ønsker ikke å kommentere YouTube-planene overfor Deadline.

Teknisk Ukeblad Media fikk et driftsresultat på 4,3 millioner kroner i 2025, opp fra minus 8,6 millioner året før, skriver Medier24.

Selskapets driftskostnader ble redusert fra 111,5 til 89,8 millioner kroner. Samtidig falt inntektene med nær ni millioner kroner. Kostnadskuttene har blant annet omfattet færre ansatte, mindre vikarbruk og lavere reiseutgifter.

– Det er ikke til å stikke under stol at en del av det er at det måtte bli færre ansatte, sier styreleder Elisabet Haugsbø til Medier24.

Ansvarlig redaktør og administrerende direktør Kristina Fritsvold Nilsen sier utsiktene for 2026 er bedre.

Amazon Web Services (AWS) lanserer en funksjon som skal gjøre det mulig for mediehus og andre innholdseiere å kreve betaling når KI-boter henter innhold fra nettsidene deres, kommer det frem i en pressemelding fra selskapet.

Funksjonen, kalt «AI traffic monetization», er en del av sikkerhetstjenesten AWS WAF og lar publisister sette en pris per forespørsel.

Prisen kan blant annet variere etter hvilket innhold boten ber om, hvilken type bot det er og hvor godt identiteten er verifisert.

Løsningen er tilgjengelig for kunder som bruker Amazon CloudFront sammen med AWS WAF.

– Når en KI-agent forsøker å hente innhold som er satt opp for betaling, kan AWS WAF svare med en HTTP 402 Payment Required-melding. Det betyr at agenten får beskjed om at betaling kreves før innholdet kan leveres. En kompatibel KI-agent kan deretter betale automatisk gjennom en tredjeparts betalingsløsning og få tilgang, sier Kristoffer Brandt, leder for AWS i Norge, i pressemeldingen.

Vanlige lesere skal fortsatt kunne bruke nettsiden som før, mens maskinell trafikk kan møtes med egne regler.

Innholdseiere kan velge å slippe bestemte boter inn gratis, blokkere dem, registrere trafikken eller kreve betaling.

AWS opplyser at systemet kan klassifisere over 650 typer KI-boter og agenter, blant dem GPTBot, Claude-Web og Perplexity-Bot.

Løsningen kommer mens flere mediehus forsøker å få bedre kontroll over hvordan redaksjonelt innhold brukes av KI-selskaper. Noen har inngått lisensavtaler, mens andre har gått til søksmål eller blokkert KI-crawlere.

AWS mener den nye funksjonen kan gi publisister en mellomløsning mellom fri tilgang og full blokkering.

Piers Morgan har hentet 27 millioner dollar, tilsvarende rundt 270 millioner kroner, til medieselskapet Uncensored, skriver Deadline.

Uncensoreds programmer distribueres i all hovedsak på YouTube.

Raine Ventures og Antenna Group leder investeringsrunden. Blant investorene er også Elisabeth Murdoch, datter av mediemogulen Rupert Murdoch.

Ifølge Deadline verdsettes Uncensored til 145 millioner dollar.

Pengene skal brukes til å utvikle flere kanaler, direktesendte arrangementer og abonnementsprodukter. Uncensored har samtidig inngått et samarbeid med Antenna Group om å distribuere innholdet i flere internasjonale markeder.

Hovedkanalen Piers Morgan Uncensored har 4,4 millioner abonnenter på YouTube.

Innholdet distribueres også på den britiske TV-kanalen 5, som eies av Paramount Skydance.

USAs justisdepartement forsøkte å tvinge én journalist i Washington Post og tre journalister i Wall Street Journal til å vitne for en føderal storjury, skriver Washington Post.

Stevningene var knyttet til lekkasjeetterforskning og journalistikk om nasjonal sikkerhet.

Washington Post-journalisten Ellen Nakashima mottok stevningen i vår. Begge mediehusene utfordret kravene rettslig, og justisdepartementet trakk dem tilbake tidligere i juni. Ingen av journalistene rakk å vitne.

Ifølge avisen er dette første kjente tilfelle der justisdepartementet under Donald Trumps nåværende presidentperiode har forsøkt å pålegge journalister å forklare seg under ed for en storjury. Journalistene kunne blant annet ha blitt bedt om å identifisere konfidensielle kilder.

Washington Post omtaler stevningen som et klart brudd på den grunnlovfestede pressefriheten. Sjefredaktør Matt Murray mener myndighetene forsøkte å legge utilbørlig press på pressen.

Justisdepartementet har ikke kommentert saken. Det er heller ikke kjent hvilke konkrete etterforskninger som lå bak stevningene.

Den britiske regjeringen vurderer regler som skal gi innhold fra blant andre BBC, ITV og Channel 4 større synlighet på plattformer som YouTube og TikTok.

Det skriver The Guardian.

Målet med forslaget er at pålitelige nyhetskilder skal bli lettere å finne i sosiale medier. Ordningen kan også omfatte nasjonale og lokale aviser, men regjeringen har foreløpig ikke bestemt hvilke kriterier som skal brukes for å definere en «pålitelig nyhetsleverandør».

YouTube er kritisk til forslaget og mener det vil gi myndighetene innflytelse over hvilke aktører som prioriteres av algoritmene.

– Slike regler vil forvrenge dette prinsippet ved å tvinge YouTube til å prioritere kanaler valgt ut av myndighetene, fremfor det seerne faktisk kom for å se. Det er ikke rettferdig overfor brukerne, innholdsskaperne eller det øvrige journalistiske økosystemet, sier David Wheeldon i YouTube.

Guy Black, nestleder i Telegraph Media Group-styret og leder av News Media Association, er mer positiv, men peker også på noen uavklarte sider ved forslaget.

– Regjeringen har rett i å fremheve det økende problemet med feilinformasjon på nett, men løsningen må sikre at mediemangfoldet beskyttes, og opprettholde offentlig tilgang til mangfoldige og pluraliserte kilder til pålitelig informasjon.

Medieinvesteringene gjennom norske mediebyråer økte med 2,4 prosent i årets fem første måneder sammenlignet med samme periode i fjor.

Totalt ble det investert nær 4,9 milliarder kroner, ifølge en pressemelding fra Mediebyråforeningen.

Digitale medier vokste med 6,6 prosent og står nå for over halvparten av investeringene. Displayannonsering økte mest, med 14,6 prosent, mens influencer-markedsføring vokste med 9,4 prosent og sosiale medier med 4,6 prosent.

– Det er sterk vekst digitalt, og andelen til digitalt har nå passert 50 prosent av mediebyråenes investeringer, sier Jarle Thalberg, forhandlingsdirektør i WPP Media, i pressemeldingen.

TV-investeringene gikk noe tilbake i perioden, men Thalberg venter vekst framover, særlig som følge av fotball-VM og økte investeringer hos TV 2.

Tallene er hentet fra Mediebarometeret, som bygger på rapportering fra 17 mediebyråer.

Det amerikanske nettmediet The Newsground finansierer gravejournalistikk gjennom salg av kaffeabonnement, skriver Nieman Lab.

The Newsground ble lansert i mars og publiserer undersøkende journalistikk om blant annet korrupsjon og maktmisbruk.

Innholdet er gratis, mens leserne kan betale fem dollar i måneden for en reklamefri versjon eller 25 dollar pr. kaffeleveranse.

Grunnlegger Scott Stedman sier målet er å kombinere langsom, undersøkende journalistikk med et fysisk produkt leserne kan holde i hånden. Av en kaffepose til 25 dollar går 12 dollar til å finansiere journalistikken.

Så langt har The Newsground rundt 48 betalende kaffeabonnenter og har mottatt 1500 dollar i enkeltstående donasjoner.

Stedman håper også å bruke kaffekonseptet til å bygge fellesskap gjennom arrangementer og møter med leserne.

Medietilsynet har fordelt 24,7 millioner kroner gjennom tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier. Til sammen 112 lokalkringkastere får støtte i 2026, skriver tilsynet i en pressemelding.

Omtrent halvparten av midlene går til digitalisering av lokalradio. Ifølge Medietilsynet er støtten fortsatt viktig fordi mange lokalradioer har en krevende økonomisk situasjon.

Det kom inn 384 søknader på til sammen 56,2 millioner kroner. Enkelte søkere fikk avslag på grunn av manglende rapportering for tidligere tilskudd eller mangelfull dokumentasjon.

Seks millioner kroner går til 57 lokale programproduksjoner, fordelt på lokalradio, podkast og lokal-tv. Blant mottakerne er Fædrelandsvennen, som får støtte til podkasten «Quartfestivalens vekst og fall».

Elleve lokalradioer med tilbud til etniske og språklige minoriteter får dessuten særskilt driftsstøtte.

Den konservative medieprofilen Tucker Carlson sier at han ikke lenger vil støtte Det republikanske partiet foran mellomvalget i november, melder nyhetsbyrået AP.

Carlson var i flere år en av Fox News' mest profilerte programledere, før han fikk sparken i 2023. Siden har han bygget opp et stort publikum gjennom sin egen podkast.

Bruddet med republikanerne kommer etter at Carlson gjentatte ganger har kritisert president Donald Trump og USAs krig mot Iran. Carlson støttet Trump under presidentvalget i 2024, men har senere beklaget støtten.

– Jeg har konsekvent forsvart Det republikanske partiet i 35 år, men dette kan ikke forsvares. Så nei, jeg er ute. Og dersom jeg er ute, tror jeg mange andre også er ute, sa Carlson i podkasten «Can’t Be Censored», ifølge AP.

Han understreket samtidig at han heller ikke vil støtte Det demokratiske partiet.

Svenske Journalisten sier opp en journalist som har arbeidet i avisen i 26 år. Nedbemanningen skyldes reduserte inntekter fra Journalistförbundet, melder fagbladet selv.

I den nye organisasjonen forsvinner stillingen som redaksjonssjef og layoutansvarlig. Store deler av layoutarbeidet skal heretter gjøres eksternt.

Den lokale fagklubben er kritisk til at arbeidsgiveren gjorde unntak fra ansiennitetsreglene. Forhandlingene mellom partene endte i uenighet, mens sjefredaktør og administrerende direktør Axel Andén mener organiseringen er nødvendig for å sikre driften framover.

Redaksjonen er redusert fra ni medarbeidere for 15 år siden til én sjefredaktør, to reportere og én fotograf.

Antall papirutgaer er samtidig redusert fra 15 til seks årlige utgaver siden 2020.

– Det må bli slutt på disse kuttene. En avis og redaksjon trenger en viss langsiktighet, sier klubbleder Johannes Nesser til svenske Journalisten.

Jørgen Emil Riis-Gjertsen, kjent som «Ikke stresse» i sosiale medier, har klaget Document inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU), skriver Medier24.

Klagen gjelder en artikkel der Document gjengir alvorlige påstander om Riis-Gjertsen fra sju anonyme kilder. Han mener avisen blant annet har brutt kravene til kildekritikk, saklighet, identifisering og samtidig imøtegåelse.

«Til tross for beskyldningenes alvor er samtlige sentrale kilder anonyme. Leseren gis ingen mulighet til å vurdere deres troverdighet, relasjon til meg eller eventuelle motivasjon for å stå frem med historien», skriver Riis-Gjertsen i klagen.

Han reagerer også på at han er identifisert med navn og bilde, og mener Document ikke har lagt frem objektiv dokumentasjon for påstandene.

Document-redaktør Hans Rustad ønsket ikke å kommentere selve PFU-klagen overfor Medier24.

Siri Skaalmo er ansatt som daglig leder i den nyopprettede Stiftelsen Tenk – Senter for kildebevissthet, melder Norsk Presseforbund på sine nettsider.

– Jeg kan knapt tenke meg et mer meningsfullt oppdrag! Innhold skapes i en hastighet og med en troverdighet vi aldri har sett maken til. Denne utviklingen stiller nye krav til hvordan vi vurderer informasjon, både som samfunn og hver for oss. Det holder ikke lenger å stole på magefølelsen, sier Skaalmo.

De siste seks årene har hun vært vært daglig leder ved Institutt for journalistikk. Tidligere har hun jobbet som journalist, redaktør og forretningsutvikler i Dagens Næringsliv.

Skaalmo har syv års høyere utdanning innen medier- og kommunikasjon, informasjonsvitenskap, etisk KI og strategisk forretningsutvikling.

– Jeg har alltid ment at vi må møte store skifter med kunnskap og kompetanse. Jeg er utrolig glad for å få bidra til dette, fortsetter Skaalmo.

Stiftelsen skal arbeide for økt kildebevissthet og motstandskraft mot desinformasjon og er opprettet av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Den Norske Forleggerforening og Norsk Presseforbund – og den har fått ti millioner kroner over statsbudsjettet for 2026.

Skaalmo tiltrer senest 1. oktober.