Wolfgang Wee starter nettavis – Subjekt-spaltist blir redaktør

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) hadde masse skryt til de redaktørstyrte medienes rolle og viktighet da han deltok i mediedebatt under Arendalsuka, men også kritiske innspill.

– Jeg tror en av årsakene til at podkaster og videoplattformer har fått en større rolle, er at det har tatt for lang tid før dere har vært på de sakene som bekymrer folk. Når dere er på de sakene, er dere ikke på de temaene som folk bryr seg om, sa stortingspresident Masud Gharahkhani, henvendt til norske redaktørstyrte medier generelt, i en debatt under Arendalsuka torsdag.

Gharahkhani antydet at dette både kunne ramme utenriksdekning og at pressen kan bli for opptatt av internt spill mellom politikere.

– Noen ganger er redaktørstyrte medier i en boble der man skriver om de samme sakene som opptar Stortinget akkurat der og da, men glemmer at det der ute er et sug etter annen informasjon. Man kan glemme hva folk egentlig er opptatt av i hverdagen.

Forsvarte mediesamarbeid

Etablerte medier må tenke annerledes for å nå ut til nye grupper, sa stortingspresidenten.

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen pekte på NRKs daglige debattflater som «utrolig viktig» i en slik sammenheng.

– At det finnes en arena der meninger brytes, der man sammen med et faktabasert grunnlag kan lete etter løsninger og fortsette å styrke demokratiet vårt.

Kan journalistikken overleve frem til 2035, var det dramatiske spørsmålet som ble drøftet under debatten, som ble ledet av Lila Sølhusvik og direktesendt på NRK TV.

Konteksten var utfordringer mot norske mediehus, i form av konkurranse fra internasjonale tekgiganter om både inntekter og brukernes oppmerksomhet.

Kringkastingssjef Fürst Haugen, kommunikasjonsdirektør Lene Eltvik Vindfeld i TV 2 og Aller Media-konserndirektør Bente Klemetsdal deltok i debatten, og ble utfordret av Sølhusvik på hva som går tapt hvis internasjonale giganter får ta over norsk medievirkelighet totalt.

– Det er viktig å huske at i mediemangfoldet er det veldig mye fellesskap. Vi har nettopp vært gjennom et fotball-VM formidlet av to allmennkringkastere, som skaper et enormt fellesskap, sa Vindfeld.

Grep mot nyhetsvegring

Ingen andre land i verden enn Norge har større økning i andel mennesker som vegrer seg mot nyheter, la Sølhusvik til grunn: en økning på 9 prosent opp til totalt 12 prosent, viste hun til.

Skal man møte det med mindre nyheter, og heller lure inn fornuftig stoff innimellom, spurte hun Vindfeld om.

– Jeg tror nyhetsvegring også handler om konkurransen med tekgigantene, der vi tilbringer veldig mye tid. Kan man tilbringe tiden i balansert historiefortelling, og bringe folk inn til norske redaktørstyrte medier, får man en bredde i dekningen, sa TV 2-toppen.

NRK kommer ikke til å slutte å formidle nyheter, selv om folk «ikke orker mer» av krisestoff, sa kringkastingssjefen.

– Men jeg tror mange av oss jobber mer med konstruktiv journalistikk, der man viser et større bilde, ikke bare fokuserer på det som ikke fungerer eller er vanskelig og vondt, men ser på hva man kan gjøre og utvidere perspektivet, sa Fürst Haugen.

Som brukte anledningen til å understreke viktigheten av «forutsigbare, fremtidsrettede rammevilkår for mediene» for stortingspresident Gharahkhani og Høyres mediepolitiske talsperson, Haagen Poppe.

En av årsakene til at Norge skårer så høyt på demokratindekser, er at man når høyt opp på både pressefrihets- og ytringsfrihetsindekser, sa stortingspresidenten.

– Vi lever faktisk i en verden i dag der demokratisk valgte ledere angriper både journalister og redaktørstyrte medier. Det er viktig at vi ikke kommer i en slik situasjon i Norge.

Den nyrekrutterte programlederen for NRK Debatten, Steinar Suvatne, får sin debut når programmets høstsesong starter 25. august.

Det går fram av en pressemelding om NRKs høsttilbud. Debatten skal som tidligere sendes både tirsdag og torsdag.

Suvatne kom til rollen som fast programleder for Debatten fra stilling som politisk journalist i Nettavisen.

Hans tidligere makker, både i tidligere jobb i Dagbladet, i skrivingen av boka «Partiet» og i Nettavisen, Jørgen Gilbrant, ble helt nylig lansert som en av Nettavisens nye kommentatorer.

Norsk Journalistlag, Stiftelsen Tinius og Unio lanserte torsdag ideen om en «Folkets maktutredning» under Arendalsuka.

Utspillet kom under debatten «Hvem har makten over det frie ordet? Den nye makten Stortinget ikke vil utrede».

Bak initiativet står NJ-leder Dag Idar Tryggestad, leder i Stiftelsen Tinius Kjersti Løken Stavrum og Unio-leder Steffen Handal.

– Journalistikken har alltid vært opptatt av makt og motmakt. Vi trenger mer kunnskap om vår egen makt i møte med tek-gigantene, sier Tryggestad i en pressemelding.

Ifølge initiativtakerne er målet både å kartlegge hvor makten ligger i dag og å legge press på politikerne for å få på plass en ny offentlig maktutredning.

– En folkets maktutredning vil kunne bidra med det vi trenger av perspektiver på makt og avmakt i vår tid, og dessuten skape en bred debatt, sier Stavrum.

Handal legger til:

– Vi skal være en pådriver for en ny maktutredning. Vi har to mål med dette arbeidet; å finne ut hvor makten er nå, og presse fram en ny maktutredning.

Til opplysning: Journalisten utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har besluttet å behandle en klage fra danske TV 2 om upubliserte opptak fra dokumentarserien «Den sorte svane», skriver Rett24.

Dansk påtalemyndighet har krevd å få utlevert upubliserte opptak fra arbeidet. Dansk TV 2 har nektet, med henvisning til kildevernet, men danske domstoler ga påtalemyndigheten medhold.

TV 2 klaget saken inn for EMD, som nå har kommunisert klagen til danske myndigheter.

«At saken kommuniseres betyr at den innklagede staten får anledning til å svare på klagen. De aller, aller fleste klager avvises uten at en slik formell prosess åpnes», skriver Rett24.

Domstolen ber ifølge Rett24 blant annet Danmark forklare hvordan saken skiller seg fra en norsk sak fra 2017, der EMD slo fast at kildevernet til daværende DN-journalist Cecilie Langum Becker var krenket.

– Det er nemlig prinsipielt for pressefriheten at journalister i redaksjoner kan snakke og skrive med kilder og ta notater uten frykt for at politiet en dag kommer og ser dem i kortene, har dokumentarsjef i dansk TV 2, Michael Nørgaard, tidligere uttalt i en pressemelding.

Forbes sparket i juli sjefredaktør Randall Lane etter at mediehuset oppdaget at han hadde mottatt rundt seks millioner dollar fra grunnleggeren av analyseselskapet Shook Research, skriver New York Times.

Shook Research har siden 2016 samarbeidet med Forbes om rangeringer av formuesrådgivere. Selskapene deler også inntekter fra blant annet plaketter, logoer og profiler som selges til rådgivere som havner på listene.

Det er uklart hvorfor Lane fikk pengene. Ifølge en person med kjennskap til hans vurdering oppfattet han betalingen som en personlig gave for råd han hadde gitt Shook-grunnlegger RJ Shook gjennom flere år, skriver New York Times.

Forbes' interne regler krever at ansatte får godkjenning for eksterne forretningsaktiviteter, og forbyr ansatte å tjene personlig på selskapets forretningsforbindelser.

– Jeg gjorde en feil, og jeg tar ansvar for den. Jeg burde ha opplyst om gaven, og det at jeg ikke gjorde det, var en alvorlig feilvurdering. Jeg angrer dypt på det, og jeg mistet jobben og teamet jeg er glad i på grunn av det. Ingenting av dette endrer hva jeg føler for Forbes og de fantastiske menneskene der, sier Lane i en uttalelse til New York Times.

Lane hadde jobbet i Forbes i 15 år da han fikk sparken.

NRK varsler endringer etter at flere norske kvinnelige friidrettsutøvere ble filmet bakfra under EM i Birmingham, skriver VG.

Kringkasteren bekrefter at bildene av blant andre Andrea Rooth og Pernille Karlsen Antonsen kom fra NRKs egne kameraer. Antonsen ble ifølge VG filmet bakfra i 36 sekunder, mens Rooth ble filmet i over ett minutt før start.

– Disse aktuelle bildene var filmet med NRKs egne kameraer. Vi ønsker å ha fokus på de norske utøverne, men grunnet pålagt kameraposisjon fra arrangøren så måtte vi filme utøverne bakfra. Vi vil arbeide internt, og opp mot arrangør, for å finne bedre løsninger, sier sportsredaktør Espen Olsen Langfeldt til VG.

Kameraføringen har fått reaksjoner fra flere utøvere. Samtidig har Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) tatt i bruk nye retningslinjer som skal bidra til mer respektfull filming og redusere seksualiserende kameravinkler.

NRK opplyser at retningslinjene er kommunisert til produksjonsteamet, og at de konkrete sekvensene skal gjennomgås.

EBU sier til VG at eksemplene også vil bli vurdert i det videre arbeidet med sportsdekningen.

Nora Haukland har klaget inn Aftenposten, VG og Kronstadposten til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for medienes dekning av saken mot Marius Borg Høiby, skriver Aftenposten og TV 2.

Bistandsadvokat Heidi Reisvang bekrefter at klagene er sendt inn og skal behandles av PFU.

– Det er sendt en klage som vi har fått bekreftet at skal undergis behandling, sier Reisvang til TV 2.

For Aftenpostens del gjelder klagen blant annet omtalen av vitneforklaringer fra Hauklands tidligere kjærester. Haukland mener avisen ga et skjevt og belastende bilde ved å fremheve én negativ forklaring uten å omtale positive forklaringer fra andre.

Hun klager også på identifisering, manglende samtidig imøtegåelse og bildebruk, skriver Aftenposten.

TV 2 skriver at klagen mot VG gjelder detaljnivået i avisens liverapportering, mens Kronstadposten er klaget inn på bakgrunn av et bilde av huset til Hauklands mor og stefar.

Reisvang har tidligere kritisert VG for publisering av SMS-er mellom Haukland og Høiby, samt podkasten «Kvinnene og Marius».

Aftenpostens nyhetsredaktør Tone Tveøy-Strøm Gundersen sier avisen vil sette seg grundig inn i klagen før den eventuelt kommenteres ytterligere.

Fungerende nyhetsredaktør i VG, Anders Sooth Knutsen, sier avisen vil svare PFU gjennom et ordinært tilsvar. Også Kronstadpostens redaktør Tom Erik Nilsen bekrefter å ha mottatt klagen.

PFU-sekretariatet bekrefter overfor Aftenposten at det er disse tre mediene Haukland har klaget inn.

Håvard Finnseth (32) er ansatt som ny redaktør for Altingets helsenisje, skriver Altinget.

Finnseth kommer fra Tromsø og har tidligere jobbet som politisk journalist i blant annet Nidaros og Romerikes Blad.

Han hadde sin første arbeidsdag i den nye jobben under Arendalsuka.

– For meg er dette drømmejobben. Jeg har en samboer som er lege, så det går mye i helsepolitikk rundt middagsbordet, sier Finnseth til Altinget.

Sjefredaktør Veslemøy Østrem trekker fram Finnseths politiske erfaring og nyhetskompetanse, og sier han vil bidra til å styrke Altingets dekning av helsepolitikken.

New York Post lanserer en egen KI-chatbot som del av en større satsing på personaliserte nyheter, skriver Axios.

Tjenesten har fått navnet «Hamilton», etter avisens grunnlegger Alexander Hamilton, og skal blant annet tilby KI-søk, personlige nyhetsoppsummeringer og anbefalinger. Verktøyene henter innhold fra både New York Post og søsteravisen California Posts nåværende og historiske journalistikk.

«Hamilton» skal ikke produsere egen journalistikk eller gjøre redaksjonelle vurderinger. New York Post styrer de redaksjonelle rammene, mens teknologien er bygget på Google Cloud og Gemini-modeller, opplyser teknologidirektør Ariscielle Novicio til Axios.

Løsningen lanseres først i avisens apper, før planen er å gjøre den tilgjengelig også på nettsidene. Ifølge Axios er dette første gang Google Cloud samarbeider med et nordamerikansk nyhetsmedium om å drive en KI-chatbot.

Samarbeidet innebærer ikke at New York Post gir Google tilgang til arkivet for å trene selskapets generelle KI-modeller, ifølge Novicio.

Det britiske magasinet Prospect legger ned podkasten «Media Confidential», som siden 2023 har vært ledet av tidligere Financial Times-redaktør Lionel Barber og tidligere Guardian-redaktør Alan Rusbridger.

Barber bekrefter nedleggelsen i et Substack-innlegg publisert denne uka. Der skriver han at Prospect kansellerer podkasten «in a bid to save pennies».

Podkasten har blant annet intervjuet profiler som New York Times-redaktør Joe Kahn, The Economist-redaktør Zanny Minton Beddoes og journalist og forfatter Patrick Radden Keefe. Den har også tatt for seg medieetableringer og trusler mot uavhengig journalistikk.

Den foreløpig siste episoden ble publisert 10. august.

Det er ikke opplyst om «Media Confidential» vil fortsette hos en annen utgiver.

Anthropic skal begynne å vannmerke tekst som er generert av selskapets KI-modeller, skriver TechCrunch.

Bakgrunnen er EUs nye regler for åpenhet rundt KI-generert innhold. Ifølge TechCrunch skal alle Anthropic-modeller som er lansert etter 2. august automatisk merke både tekst og filer som er laget av KI.

Selskapet opplyser at vannmerkingen skal ligge inne i selve teksten, slik at den følger med dersom teksten kopieres og limes inn andre steder. Den kan også bli værende etter enkelte redigeringer.

– Fordi vannmerket er en del av teksten, vil det følge med når teksten kopieres og limes inn andre steder, og det kan bestå gjennom enkelte redigeringer, skriver Anthropic på sine supportsider, ifølge TechCrunch.

For filer bruker Anthropic den åpne C2PA-standarden. Selskapet opplyser også at vannmerking etter hvert skal innføres for eldre modeller. Blant andre Google, Meta, Microsoft, OpenAI og Synthesia har også forpliktet seg til å følge EUs regelverk.

Meta og TikTok har inngått en frivillig avtale om å faktasjekke innhold om Spanias grenseoverganger etter dødsfallene ved Ceuta i slutten av juli, skriver teknologinettstedet TNW.

Avtalen kommer etter at rundt 72.000 migranter tok seg inn i den spanske enklaven Ceuta fra Marokko i slutten av juli. Mer enn 80 mennesker mistet livet under forsøket på å krysse grensen. I forkant hadde det spredt seg uriktige påstander i sosiale medier om at grensen var åpen.

Blant innholdet som ble spredt, var materiale fra et spansk nyhetsmedium som opprinnelig skulle vise presset rundt migrasjonen, men som ble tatt ut av sammenheng og brukt til å oppfordre mennesker til å forsøke å krysse grensen.

Etter samtaler med EU har Meta og TikTok lovet å etablere en egen krisemekanisme for samarbeid med faktasjekkere. Plattformene har også sagt at de vil forby innhold knyttet til menneskesmugling og frivillig blokkere eller nedprioritere problematiske innlegg.

Meta har de siste årene trappet ned bruken av eksterne faktasjekkere til fordel for brukerdrevne løsninger. Den nye ordningen gjelder foreløpig som en frivillig krisemekanisme i samarbeid med EU og faktasjekkere.

Journalister som dekker Det hvite hus har reagert etter at de skal ha blitt brukt som uvitende lokkeduer under Donald Trumps hemmelige avreise fra Tyrkia, skriver medienyhetsbrevet Status.

Ifølge Washington Post forlot Trump Tyrkia i et annet fly etter en iransk drapstrussel, mens journalister og ansatte i Det hvite hus ble værende om bord i Air Force One uten å vite hvor presidenten befant seg. Etter publiseringen tok White House Correspondents’ Association (WHCA) saken opp med Det hvite hus.

WHCA-president Jacqui Heinrich skriver i en melding til medlemmene at saken reiser spørsmål både om journalistenes sikkerhet, muligheten til å føre en uavhengig oversikt over presidentens bevegelser og troverdigheten til pool-journalistikken.

– Umiddelbart etter at saken ble publisert, snakket vi med medlemmer som var om bord på flyet, og vi hørte fra en rekke ledere og ansvarlige for pressepoolen om de bredere bekymringene saken reiser. Det gjelder blant annet pressens sikkerhet, poolens mulighet til å føre en uavhengig oversikt over presidentens bevegelser og integriteten og troverdigheten til pool-journalistikken, skrev Heinrich, ifølge Status.

WHCA har bedt Det hvite hus om å utarbeide en ordning for lignende sikkerhetssituasjoner i fremtiden, som både ivaretar presidentens sikkerhet og gjør det mulig for pressen å korrigere feilaktig eller misvisende informasjon i etterkant.

Det er ikke kjent hvordan Det hvite hus stilte seg til forslaget.

Agder politidistrikt trekker kravet om å få utlevert upublisert videomateriale fra RA Stavanger etter supporterbråket før kampen mellom Start og Viking 1. august, skriver RA Stavanger.

Politiet hadde bedt RA Stavanger, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og TV 2 om å utlevere videomateriale fra et tidsrom på 20 minutter. Kravet møtte kraftig motstand fra RA-redaktør Geir Søndeland, som varslet at han heller ville risikere fengsel enn å gi fra seg upublisert kildemateriale.

I en ny e-post til RA Stavanger opplyser politiet at de har fått tilgang til livesendinger fra to medier, og at de derfor ikke ser behov for ytterligere materiale fra pressen nå. Politiet tar samtidig forbehold om at de kan komme tilbake med nye krav dersom etterforskningen tilsier det.

Førstelektor i journalistikk Liv Iren Hognestad ved NLA Høgskolen mener politiets framgangsmåte utfordrer pressens samfunnsoppdrag, og beskriver det å gå mot fire redaktørstyrte medier som «å skyte sporv med kanonar».

Debatt: Om politiet ikke kan holde fingrene av fatet, må vi endre loven

Adresseavisen fikk et driftsresultat på 17,9 millioner kroner i 2025, opp fra seks millioner året før, skriver Medier24.

Driftsinntektene økte samtidig med 3,5 prosent til 525,1 millioner kroner.

Brukerinntektene steg med syv prosent til 297 millioner kroner. Inntektene fra heldigitale abonnement økte med 15 prosent.

– Vi har en veldig fin resultatutvikling mot fjoråret og god topplinjevekst. Resultatveksten knytter seg til topplinjevekst og god kostnadskontroll, sier administrerende direktør Tove Nedreberg til Medier24.

Ved årsskiftet hadde Adresseavisen rundt 77.400 betalende abonnenter.

Annonseinntektene gikk samtidig ned to prosent til 162,3 millioner kroner.

– Dersom grupper i befolkningen kobler seg av den felles nyhetsstrømmen, eller orienterer seg gjennom mer alternative kilder, kan dette bidra til større uenighet om virkelighetsbildet, gi et mer fragmentert og polarisert samfunn, og svekke den demokratiske beredskapen. Dette kan igjen svekke motstandskraften mot feil- og desinformasjon, og over tid gjøre at deler av befolkningen blir vanskeligere å nå med viktig informasjon i kriser, uttaler direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Hun kommenterer nye funn fra tilsynet om at 55 prosent av de mellom 25 og 67 år tar bevisste pauser fra nyhetene. For noen dreier det seg om kortere pauser, mens 12 prosent kobler seg av mer varig, finner tilsynet i en ny undersøkelse.

Blant dem som tar nyhetspauser, sier 55 prosent at de trenger avstand fra nyheter om krig og konflikter. 42 prosent blir utslitt av mengden nyheter, mens 41 prosent opplever nyhetene som for negative. 25 prosent oppgir manglende troverdighet som årsak til at de tar pause.

– For mange handler det om å regulere egen mediebruk. De ønsker ikke nødvendigvis å koble seg helt av, men opplever at de trenger avstand fra deler av nyhetsbildet, sier Velsand i en pressemelding om undersøkelsen.

Les mer hos Medietilsynet.

Anna Vetaas Sjøtun, Alexander Lunde Petersen og Mathea Norberg Lindstad er plukket ut til det andre kullet i NRKs praktikantprogram for personer med funksjonsnedsettelse, skriver NRK i en pressemelding.

Programmet ble startet som et pilotprosjekt i 2025 og har base hos NRK Sørlandet i Kristiansand. Målet er å rekruttere og utvikle flere personer med funksjonsnedsettelse til journalistyrket og mediebransjen.

Mathea Norberg Lindstad er 22 år og lever med en varig fysisk funksjonsnedsettelse etter et ryggbrudd. Hun har bakgrunn fra blant annet psykologisk helsearbeid og erfaring som ungdomsreporter.

Anna Vetaas Sjøtun er 23 år og sterkt svaksynt. Hun har master i bærekraft og er sentralstyremedlem i Norges Blindeforbunds Ungdom.

Alexander Lunde Petersen er 33 år og lever med cerebral parese. Han har master i engelsk lingvistikk og bakgrunn fra blant annet Bergen internasjonale filmfestival og Norges Handikapforbund.

– Det kom inn 48 søkere denne gangen, og jeg er veldig glad for at akkurat disse tre har takket ja til denne utfordringen, sier prosjektleder Knut Knudsen Eigeland i pressemeldingen.

Programmet varer i ti måneder, fordelt på fem måneder opplæring og fem måneder praksis. De tre starter 17. august og skal senere ha praksis ved henholdsvis NRK Sørlandet, Marienlyst og NRK Vestland.

Glenn Veiby er ansatt som ny konserndirektør for samarbeid og partnerskap i Amedia, skriver konsernet i en pressemelding.

Veiby får ansvar for Amedias portefølje av tilstøtende og felleskontrollerte virksomheter, samt strategiske partneravtaler. Han tiltrer konsernledelsen 1. september.

55-åringen kjenner Amedia fra før, og var finansdirektør i konsernet fram til 2015. Siden har han blant annet vært konsernsjef i Raise Gruppen, hatt styreverv i Polaris Media og jobbet strategisk i Schibsted.

– Glenn har en sjelden kombinasjon av inngående Amedia-kjennskap og bred erfaring fra markeder i rask forandring. Han forstår den nordiske medievirkeligheten og de globale endringene som påvirker oss, sier konsernsjef Anders Opdahl i pressemeldingen.

Amedia opplyser at den nye rollen er opprettet for å samle og videreutvikle konsernets arbeid med samarbeid og partnerskap i Norden.

– Noe av det som tiltrakk meg med denne rollen, er Amedias evne til å kombinere kraften i et stort fellesskap med sterke mediehus, store som små. Samarbeidet er ikke et mål i seg selv – det er et virkemiddel for å gjøre hvert enkelt mediehus enda bedre rustet til å fylle sitt samfunnsoppdrag, sier Veiby.

Amedia og NRK varsler et nytt format for årets ungdomspartilederdebatt under Arendalsuka, kommer det frem i en pressemelding fra Amedia.

Debatten arrangeres onsdag 12. august og ledes av Henrik Heldahl fra Nettavisen og Eline Buvarp Aardal fra NRK. Sendingen distribueres på Nettavisen, NRK og flere av Amedias lokalaviser.

– I år tester vi grensene for hvordan en partilederdebatt kan se ut, sier Heldahl i pressemeldingen.

Ni ungdomspartier deltar i debatten, som i år skal handle om innvandring og integrering, samt unges framtid. Fem av ungdomspartilederne er nye siden fjorårets debatt, legger Aardal til.

– Ungdomspolitikerne er lynskarpe og tør å utfordre der andre kanskje rygger. Med høyt tempo og flere ferske fjes ligger alt til rette for en uforutsigbar og skikkelig frisk debatt. Jeg gleder meg til å utfordre dem i nytt format.

Fungerende direktør for samfunn og kommunikasjon i Amedia, Frank Gander, trekker fram rekkevidden i samarbeidet.

– Gjennom Norges største redaksjonelle nettverk når vi ut til seere over hele landet, sier Gander i pressemeldingen.