CNN-sjefen fortsetter etter eierskiftet

Tilliten til nyhetsmediene i USA har økt fra fjorårets rekordlave nivå, men er fortsatt historisk svak, viser en ny måling fra Gallup.

33 prosent av amerikanerne svarer nå at de har «a great deal» eller «fair amount» tillit til at aviser, TV og radio rapporterer nyhetene fullt, nøyaktig og rettferdig. Det er opp fra 28 prosent i fjor.

Økningen skyldes i hovedsak større tillit blant republikanere. 22 prosent av republikanske velgere oppgir nå at de har tillit til mediene, opp fra rekordlave 8 prosent i fjor. Det er det høyeste nivået blant republikanere siden 2015.

Blant demokrater er tilliten tilnærmet uendret på 50 prosent, mens 31 prosent av uavhengige velgere oppgir at de har tillit til mediene.

Gallup påpeker at den partipolitiske forskjellen fortsatt er stor. På 1970-tallet svarte rundt sju av ti amerikanere at de hadde tillit til mediene, mens andelen nå er én av tre.

Karoline Leavitt, som fram til august var pressesekretær og talsperson for USAs president Donald Trump, blir kommentator i Fox News. Det skriver New York Times.

29-åringen starter i den nye rollen 1. november og skal bidra i både nyhets- og meningsprogrammer på kanalen.

– Karolines erfaring fra Det hvite hus og presidentvalgkampen gir henne en særskilt forståelse av dagens politiske landskap, sier Fox News Media-sjef Suzanne Scott i en uttalelse.

Leavitt blir den andre av Trumps tidligere pressesekretærer som går til Fox News. Kayleigh McEnany, som hadde rollen mot slutten av Trumps første presidentperiode, begynte som bidragsyter i kanalen i 2021 og er i dag programleder og medprogramleder i flere Fox News-programmer.

Fox News har tette bånd til Trump-administrasjonen. Flere Fox News-profiler gikk motsatt vei da Trump startet sin andre presidentperiode, blant dem Pete Hegseth og Sean Duffy – som nå er henholdsvis forsvarsminster og transportminster.

Filmprodusent Finn Gjerdrum har klaget Dagens Næringsliv inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter en anmeldelse av filmen «Kjærast», skriver Medier24.

Gjerdrum reagerer på at anmelderen hadde sett en arbeidsversjon av filmen gjennom sitt verv i den norske Oscar-komiteen, og ikke den ferdige filmen før anmeldelsen ble publisert.

Han mener DN har brutt Vær Varsom-plakatens punkter om faktakontroll, retting av feil og dobbeltroller.

– Anmeldelsen gir inntrykk av at anmelderen har sett og vurdert et endelig verk, og vedkommende har hatt mange muligheter og god tid til å se en ferdig film, skriver Gjerdrum i klagen.

Anmeldelsen ble avpublisert etter to dager og senere republisert med rettelse og mindre justeringer. DN mener feilen ble håndtert forsvarlig, og avviser at anmelderens verv i Oscar-komiteen utgjorde en problematisk dobbeltrolle.

– DN mener den misforståelsen som oppsto er håndtert i tråd med kravene i VVP 4.13, skriver dokumentar- og etikkredaktør Gry Egenes i tilsvaret, gjengitt i Medier24.

Morgenbladet ble tidligere i år felt i PFU for KI-beskyldninger i en filmanmeldelse.

«Medietilsynet har blitt oppmerksom på det som etter vår vurdering er for lav aldersgrense på sesong 6 episode 15 av Forræder», het det i en henvendelse til TV 2 fra tilsynet i september.

Episoden, som ved publisering var merket som tillatt for alle, inneholder «enkeltscener fra et sykehus med utrygg stemning, samt skildringer av lik og blodige innvoller», tar Medietilsynet opp.

«Til tross for at konteksten er et realityprogram der deltakerne skal konkurrere og løse ulike oppgaver, er vår vurdering at disse enkeltscenene kan virke urovekkende og skremmende for små barn, og at aldersgrensen på episoden derfor må settes opp til 9 år.»

Dagen etter mottatt oppfordring svarte TV 2 at de redaksjonelt ansvarlige var enige i Medietilsynets vurdering, og at aldersgrensen ble satt opp i strømmetjenesten TV 2 Play.

Schibsted, Amedia og Polaris Media får gå videre med planene om et felles selskap for digital rubrikkannonsering, skriver Medier24.

Konkurransetilsynet konkluderte 24. september med at det ikke vil gripe inn i etableringen. De tre mediekonsernene skal eie en tredjedel hver av selskapet.

Fellesforetaket skal bygges på et eksisterende selskap som i dag er heleid av Schibsted. Ifølge meldingen til Konkurransetilsynet skal selskapet få egne ressurser, eget styre og egen ledelse, og operere som en uavhengig økonomisk enhet.

Flere opplysninger om satsingen, blant annet deler av forretningsplanen og hva konsernene skal bidra med, er sladdet, skriver bransjeavisene.

Amedia og Schibsted har tidligere omtalt satsingen som «et felles teknologiselskap innen digital annonsering».

Dagbladet har som foreløpig eneste store nasjonale mediehus valgt å identifisere den siktede etter dobbeltdrapet i Halden. Det får den siktedes advokat, Ole Richard Holm-Olsen, til å reagere, skriver Kampanje.

– Det er ille at de validerer de ikke-redaktørstyrte mediene. Jeg synes det er trist. Det er uetisk, sier Holm-Olsen til Kampanje.

Dagbladets redaksjonssjef Trym Mogen viser til at den siktede erkjente straffskyld for selve handlingen kort tid etter hendelsen. Han mener også identifisering kan bidra til å begrense ryktespredning og hindre at uskyldige blir utsatt for mistanke.

– Vær Varsom-plakaten punkt 4.7 åpner for å identifisere på et tidlig stadium ved alvorlige kriminelle handlinger, sier Mogen til Kampanje.

VG har foreløpig valgt å ikke identifisere. Konstituert nyhetsredaktør Anders Sooth Knutsen sier avisen gjør løpende vurderinger, og blant annet avventer mer informasjon om den siktedes tilstand.

Det har blåst rundt Document.no den siste tiden, og forrige møte i Pressens Faglige Utvalg (PFU) ble mediet felt i to saker. Det betyr at utvalget så langt i år har behandlet tre klager på Document, hvorav alle tre har endt med fellelse.

Nylig kunne Journalisten også fortelle at en klage fra Vårt Land-redaktør Bjørn Bore er tatt opp til full behandling i PFU. Dagen før Bores klage ble kjent gikk bystyrerepresentant fra Høyre, Arina Aamir, ut på Facebook og skrev at hun vil at PFU skal drukne i Document.no-klager.

Nå er ytterligere to klager igangsatt til full behandling, får Journalisten opplyst mandag. I tillegg ligger tre nye klagesaker til vurdering om eventuelt videre behandling.

Klagene har kommet i kjølvannet av debatten rundt Document-redaktør Hans Rustads omstridte medlemskap i Norsk Redaktørforening, der styret i foreningen nylig satte i gang en formell advarselsprosess mot Rustad.

Konsernsjefene i Schibsted, Amedia, Polaris Media og Aller Media har sendt et felles brev til alle de 169 stortingsrepresentantene om momsreglene for digitale aviser, skriver Kampanje.

Bakgrunnen er Skatteetatens undersøkelser av flere mediehus og hvordan etaten tolker kravet om at elektroniske aviser må ha en «overveiende andel tekst og stillbilder» for å være fritatt for merverdiavgift.

Brevet er signert av Siv Juvik Tveitnes i Schibsted, Anders Opdahl i Amedia, Per Axel Koch i Polaris Media og Bente Klemetsdal i Aller Media.

– Det er alvor nå, sier Koch til Kampanje.

Medietoppene reagerer blant annet på hvordan mengden lyd og video skal måles opp mot tekstinnhold. Koch mener regelverket kan gjøre det vanskeligere for mediene å satse på video og andre formater som er viktige for å nå yngre brukere.

Skatteetaten har åpnet bokettersyn i Schibsted og undersøkelser i blant annet Amedia, Aller Media og Polaris Media.

1. oktober gikk fristen ut for å søke om sluttpakke i NRK i denne runden. NRK bekrefter overfor Journalisten at 46 personer har fått innvilget søknaden.

Lista ble først omtalt av Medier24.

De aller fleste som har fått innvilget sluttpakke, er i 60-årene. Av de 46 personene på lista er 36 i 60-årene, mens fire er i 50-årene, fire i 40-årene og to i 30-årene.

Den yngste er 31 år, og den eldste 68 år.

Målet for NRK er å redusere staben med 75 årsverk i løpet av inneværende år gjennom frivillige avtaler.

Disse har fått ja til sluttpakke:

• Cederstrøm, Madeleine (63)

• Nordrum, Ivar Arne (64)

• Bjørgan, Linda (67)

• Solli, Inger Johanne (65)

• Barsten, Ruth Synnøve (65)

• Morønning, Bjørnar (31)

• Thunold, Astri (64)

• Næss, Camilla (53)

• Arntzen, Kari Jeppestøl (49)

• Stokkeland, Kai (64)

• Tegnander, Pål (62)

• Gelius, Jon (62)

• Hartgen, Alf (66)

• Sollie, Trine (46)

• Fjelldalen, Helle (63)

• Snorre Tønset (67)

• Erlandsen, Daniel (38)

• Scheie, Ida (65)

• Scheie, Guri (63)

• Haug, Vibeke (65)

• Roaldsen, Hanne (66)

• Bie, Eva (63)

• Hegh, Hilde (62)

• Frivik, Karen (64)

• Jacobsen, Åslaug Sem (55)

• Grann, Nina (63)

• Breimo, Vegar (65)

• Andersen, Heidi (54)

• Skjerdingstad, Anders (47)

• Haagensli, Tove Johnsen (65)

• Holmgren, Bjørn Frode (62)

• Antonsen, Siv (63)

• Nielsen, Per Sverre (62)

• Lindbom, Hans Erik )67)

• Nygaard, Erik (68)

• Paulsen, Oddvar J. (64)

• Sommerseth, Jan Inge (63)

• Hagberg, Rune (67)

• Mjøs, Elisabeth (46)

• Berntsen, Frode Bringa (65)

• Kumar, Ravinder (65)

• Haugan, Lars (64)

• Guttorm, Kjell Are (57)

• Homme, Turid (66)

• Ronneng, Halvor (63)

• Marlene Åckerström (63)

Helthjem og Schibsted forlenger samarbeidet om avisdistribusjon til minst ut 2029, kommer det frem i en pressemelding fra Schibsted.

Avtalen innebærer at Helthjem skal levere Aftenposten, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad til abonnenter seks dager i uken. Selskapet skal også distribuere VG til løssalgssteder.

– Forlengelsen med Helthjem gir oss, leserne og annonsørene våre en forutsigbarhet de neste årene, og det er vi glade for. Vi vet at selv i en digital verden er det veldig mange lesere som setter pris på å lese avisen på papir. Schibsteds plan er å gi ut papiraviser seks dager i uken så lenge som mulig, sier Schibsted-sjef Siv Juvik Tveitnes i pressemeldingen.

Helthjem mener avtalen også er viktig for distribusjonen av andre norske aviser, fordi Schibsted-avisene bidrar til å opprettholde et økonomisk bærekraftig distribusjonsnett.

Helthjem er eid av Vend, som tidligere var en del av Schibsted.

Det israelske militæret hevder at 170 personer som er drept i Gaza-krigen og som har framstilt seg som journalister, i virkeligheten var medlemmer av væpnede grupper, skriver New York Times.

Ifølge det israelske militæret skal de drepte blant annet ha vært tilknyttet Hamas og Palestinsk Islamsk Jihad.

Militæret har publisert en oversikt med det de mener er dokumentasjon på tilknytningen. Noe av materialet er offentlig, mens andre påstander bygger på etterretning som ikke er lagt fram.

Committee to Protect Journalists (CPJ) har dokumentert 190 drepte palestinske journalister og mediearbeidere under krigen. Rundt 78 personer står både på CPJs liste og på den israelske militære oversikten, skriver New York Times.

Avisen understreker at ingen av listene er uavhengig verifisert av dem.

CPJ fjernet i forrige måned 19 personer fra sin oversikt etter å ha konkludert med at de var stridende. Totalt har organisasjonen fjernet 27 personer av denne årsaken siden krigen startet.

CPJ-sjef Jodie Ginsberg sier organisasjonen nå vil gå gjennom dokumentasjonen fra det israelske militæret og vurdere den etter sine vanlige metoder.

Israel har samtidig i stor grad nektet utenlandske journalister og uavhengige observatører adgang til Gaza, noe som har gjort uavhengig verifisering vanskelig.

Foreldrene til den ukrainske journalisten Oleksandra «Sasha» Kuvshinova saksøker Fox News og korrespondent Benjamin Hall etter at datteren ble drept på reportasjeoppdrag utenfor Kyiv i 2022, skriver NPR.

Kuvshinova og Fox News-fotograf Pierre Zakrzewski ble drept da bilen de satt i ble truffet under et oppdrag i Horenka utenfor Kyiv. Hall ble alvorlig skadet i angrepet.

Familien mener dødsfallet kunne vært unngått, og hevder at Fox News-teamet beveget seg inn i området til tross for gjentatte sikkerhetsadvarsler.

To sikkerhetsrådgivere som jobbet for Fox News i Ukraina, støtter ifølge NPR sentrale deler av familiens fremstilling.

Fox News avviser anklagene og viser til at sikkerheten til kanalens journalister alltid har vært høyeste prioritet. Også Zakrzewskis enke har gått til sak mot Fox News etter hendelsen.

Per Ole Aalberg er ansatt som ny ansvarlig redaktør i mediehuset OPP, kommer det frem i en pressemelding fra Polaris Media Midt-Norge

Aalberg kommer fra stillingen som redaksjonssjef og har jobbet i OPP siden 2005. Der har han blant annet vært journalist, redaksjonssekretær, redaksjonssjef og stedfortredende redaktør. Totalt har han mer enn 30 års erfaring fra journalistikken, blant annet fra Dagen og Magazinet.

– Vi skal fortsatt være langt fremme i skoene for å gi leserne våre i Oppdal og Rennebu en aktuell, engasjerende og god lokalavis, sier Aalberg i pressemeldingen.

Han varsler samtidig videre satsing på det digitale produktet. Aalberg overtar etter OPP-grunnlegger Per Roar Bekken, som går over i rollen som samfunnsredaktør i avisen.

Aalberg tiltrer stillingen snarlig, heter det i pressemeldingen.

Torsdag 1. oktober var Tora Bakke Håndlykken tilbake som styreleder i Norsk Redaktørforening (NR) etter ett års fødselspermisjon, skriver NR i sitt nyhetsbrev.

Håndlykken er fortsatt i permisjon fra jobben som nyhetsredaktør i VG, heter det videre.

Journalist Sindre Leganger i Svarttrost sier at han feiltolket Joe Erling Jahr da han i 2018 skrev i en artikkel publisert på nrk.no, at Jahr ba om unnskyldning for å ha drept Benjamin Hermansen. Det kommer fram i en ny episode av podkasten Svarttrost-nytt.

Bakgrunnen er en e-post Jahr sendte Leganger i forbindelse med at han laget NRK-podkasten «Hele historien: Drapet på Benjamin Hermansen». Der skrev Jahr blant annet: «Jeg er lei meg for det jeg var med på og mine handlinger.» Formuleringen ble senere omtalt som en unnskyldning for selve drapet.

Jahr tok i sommer kontakt med Leganger på nytt og gjorde det klart at han mener uttalelsen ble feiltolket. Han fastholder at han aldri har tatt ansvar for å ha påført Hermansen det dødelige knivstikket, selv om retten dømte ham som hovedmann for drapet.

– Jeg feiltolket ham. Han ba ikke om unnskyldning for å ha drept Benjamin Hermansen. Han beklaget det han var med på og sine egne handlinger, sier Leganger i Svarttrost-nytt.

Leganger skrev NRK-saken i 2018, mens han jobbet med podkastserien om drapet. Ifølge Svarttrost tok Jahr først i sommer kontakt igjen for å protestere mot framstillingen som har fulgt ham siden.

Opplysningene kommer samtidig som spillefilmen «Drapet på Benjamin Hermansen» har premiere på norske kinoer.

Filmens produsent Thomas Robsahm bekrefter overfor Svarttrost-nytt at Jahr har forsøkt å stanse filmen fordi han mener deler av historien hans blir framstilt på en måte han ikke kjenner seg igjen i.

Leganger forteller i podkastepisoden at kontakten fra Jahr har utløst en ny journalistisk nysgjerrighet hos ham:

– Historien om Benjamin Hermansen har i snart 25 år vært fortalt som at Joe Erling Jahr var mannen som ga det dødelige knivstikket. Når han fortsatt, etter sonet dom og et liv utenfor offentligheten, insisterer på at det ikke stemmer, stilles det spørsmål om hvilke bevis retten la til grunn da han ble dømt som hovedmann.

Simone Holen Sønstrød (26) er engasjert i en videostilling i Nettavisens breakingavdeling, opplyser mediehuset i en pressemelding.

Sønstrød har bakgrunn fra VGs breakingavdeling, Dagbladet TV og NRK, der hun har jobbet med videoreportasjer og nettjournalistikk.

Hun skal jobbe med Nettavisens satsing på breaking og TV.

– Jeg gleder meg masse til å fortsette å jobbe med formatet jeg liker aller best. Samtidig setter jeg stor pris på muligheten til være med på Nettavisens videre satsing på breaking og TV. Dette blir utrolig lærerikt og spennende, sier Sønstrød i pressemeldingen.

Oscar Alexander Undahl (26) er engasjert som breakingreporter i Nettavisen, skriver mediehuset i en pressemelding.

Undahl har jobbet som breaking- og nyhetsjournalist i Nettavisen siden februar 2026. Tidligere var han nettredaktør i Universitas, der han var med på å bygge opp avisens breaking-satsing.

Han har også bakgrunn fra Dagsavisen, Vestby Avis og Moss Avis.

– Det er få ting som slår følelsen av å være først på en stor nyhet. Breaking går fort, du må være påskrudd og vet aldri helt hvordan arbeidsdagen blir, sier Undahl i pressemeldingen.

– Nettavisen har vind i seilene og grepene vi har tatt innenfor breaking­journalistikken bærer frukter, sier breakingsjef Morten Ø. Karlsen.

Egyptisk politi har pågrepet seks journalister i faktasjekk- og graveplattformen Matsaddash, skriver New York Times.

De seks utgjør hele journaliststaben til mediet.

Egyptiske myndigheter anklager Matsaddash for å spre desinformasjon på vegne av Det muslimske brorskapet, som er forbudt i Egypt. Matsaddash avviser anklagene og sier at ingen av journalistene har tilknytning til organisasjonen.

Journalistene ble pågrepet mandag og tirsdag etter at sikkerhetsstyrker blant annet gjennomførte razziaer hjemme hos flere av dem, ifølge New York Times.

Matsaddash ble etablert i 2018 og arbeider med faktasjekk og undersøkende journalistikk.

Committee to Protect Journalists (CPJ) og flere andre pressefrihets­organisasjoner har krevd at de seks løslates. Ifølge CPJ satt 19 andre journalister fengslet i Egypt før de siste pågripelsene.

Leserne til Kyiv Independent foretrekker saker om ukrainske angrep mot Russland, men avisen må passe på at dette ikke påvirker den redaksjonelle dekningen, sier sjefredaktør Olga Rudenko til The Guardian.

Rudenko forteller at redaksjonen har diskutert om mengden saker om ukrainske angrep inne i Russland gir et skjevt bilde av krigen, fordi saker om russiske angrep mot Ukraina er mindre populære blant leserne.

Hun understreker at grunnideen bak Kyiv Independent er at avisen ikke skal drive ukrainsk propaganda, være tilknyttet myndighetene eller fungere som Ukrainas PR-tjeneste.

Derfor må avisen også dekke russiske militære framganger og korrupsjon og maktkonsentrasjon i Ukraina, selv om disse sakene trekker færre lesere, forteller Rudenko.

Kyiv Independent ble etablert få måneder før Russlands fullskalainvasjon i 2022. Ifølge The Guardian har antallet betalende medlemmer økt fra 14.000 ved inngangen til 2025 til rundt 36.000 i dag, og redaksjonen har vokst til 99 ansatte.

Rudenko har tidligere uttalt til Journalisten: – Vi har ikke tid til å bearbeide traumene.