MBL: Savner større ambisjoner

I statsbudsjettet øker regjeringen pressestøtten med 30 millioner kroner.

«Økningen vil gi et solid løft til mediemangfoldet og lokalmedier over hele landet», heter det blant annet i budsjettforslaget.

Landslaget for lokalaviser (LLA) skriver i en pressemelding onsdag at budsjettet er et viktig løft til lokalavisene.

– Vi i Landslaget for lokalaviser er glade for at lokalavisene blir prioritert og at regjeringa ønsker å bedre rammevilkåra til avisene som er grunnfjellet i mediemangfoldet i landet. Det er dette vi arbeider for hver dag, sier generalsekretær Tomas Bruvik i LLA i pressemeldingen.

Regjeringen vil også sikre levering av papiraviser minst tre faste dager i uka. LLA er samtidig fornøyd med at det ikke skal være nødvendig med tre redaksjonelle årsverk for å kunne motta produksjonsstøtte.

Organisasjonen er derimot skuffet over at regjeringen ikke har kommet med en løsning for plattformnøytralt momsfritak på journalistikk, som også omfatter levende lyd og bilde.

Norsk Redaktørforening (NR) er positiv til regjeringens forslag om økt mediestøtte og prioriteringen av lokale medier og tilbud til unge. Samtidig mener foreningen at moms-spørsmålet må avklares før den varslede utredningen av de mediepolitiske virkemidlene.

– Spørsmålet knyttet til momsfritak på elektroniske nyhetsmedier og skatteetatens problematiske tellemetoder må avklares før en utredning av alle de mediepolitiske virkemidlene, sier NR-generalsekretær Reidun Kjelling Nybø.

Hun legger til:

– Prinsippet om å ikke skattlegge det frie ord er det aller viktigste mediepolitiske virkemiddelet. Nå må vi sette vår lit til opposisjonen på Stortinget for å sikre en løsning her.

I statsbudsjettet kommer det frem at regjeringen foreslår en økt bevilgning til NRK på 251 millioner kroner sammenlignet med fjoråret.

Det tilsvarer en økning på 3,2 prosent og gir NRK bevilgninger på 8,01 milliarder kroner.

«Regjeringen vil sikre et sterkt NRK med et bredt mandat. Forutsigbare rammer i den kommende perioden er viktig for at NRK skal kunne gjennomføre den omfattende moderniseringen av teknologi og bygg som de er i gang med, inkludert nytt hovedkontor og overgang til ny teknologisk plattform», heter det blant annet i budsjettforslaget.

Derfor vil regjeringen videreføre bevilgningen til NRK med prisjustering.

Regjeringen foreslår i sitt statsbudsjettforslag å øke støtten til Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) med drøyt én million kroner.

SUJO, som er en del av Universitetet i Bergen, fikk i 2026 et tilskudd på 4.950.000 kroner. Dette er foreslått økt til 6.095.000 kroner.

Det nye Tenk – senter for kildebevissthet fikk i inneværende år 20 millioner kroner. Dette er foreslått økt med 580.000 kroner.

Inkludert i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027, som legges frem i dag, ligger forslag til styringssignaler for mediepolitikken for 2027-2030.

Ordningen med fireårige styringssignaler skal både bidra til forutsigbare økonomiske rammer og at mediestøtte forvaltes på armlengdes avstand fra politiske myndigheter.

Mediene står overfor store utfordringer, med et stadig mer krevende mediemarked og kontinuerlig teknologisk omveltning, slår regjeringen fast i kapittelet.

«Samtidig er troverdige redaktørstyrte medier som folk har tillit til viktigere enn noen gang. Regjeringen mener derfor det er behov for en styrket mediestøtte i den kommende styringssignalperioden.»

Regjeringen har valgt å særlig prioritere to områder i den kommende styringssignalperioden: Redaksjonell utvikling i lokale medier, samt å bidra til økt bruk av redaktørstyrte medier blant unge.

Allerede i 2027-budsjettet har regjeringen satt av 10 millioner kroner til en satsing som skal gi flere unge tilgang til medier.

Forslaget til styringssignaler tar også for seg Medietilsynets forslag til endringer i pressestøtteordningen, og regjeringen skriver at de vil sende et forslag til enkelte justeringer av regelverket på høring.

• Les kapittelet om styringssignaler 2027-2030 her.

Norsk Journalistlag (NJ) er fornøyd med at regjeringen foreslår 10 millioner kroner ekstra til journalistikk rettet mot unge, men mener resten av statsbudsjettet på mediefeltet er for lite offensivt.

Regjeringen foreslår totalt å øke tilskuddene til redaktørstyrte medier med 40 millioner kroner. Av dette skal 30 millioner kroner gå til økt produksjonstilskudd, mens 10 millioner kroner skal brukes på tiltak for å få flere unge til å bruke redaktørstyrte medier.

– Ti millioner friske kroner til journalistikk for og med unge er fullt gjennomslag for hva NJ ba om til årets statsbudsjett. Dette er en sak NJ har jobbet for over flere år og det er gledelig å nå se effekten av det. Skal mediene være relevante også i framtiden, må vi klare å nå unge med journalistikk som engasjerer og betyr noe i deres liv. Nå vil mange redaksjoner få bedre mulighet til å utvikle nettopp dette, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad.

Samtidig mener Tryggestad at regjeringens samlede mediepolitikk ikke svarer godt nok på den pressede økonomiske situasjonen i mediebransjen.

– Samtidig må jubelen settes i perspektiv. Resten av budsjettet bærer dessverre preg av en defensiv mediestøttepolitikk. Medieøkonomien er under kraftig press, og behovet for en offensiv politikk som sikrer journalistikk i hele landet, er større enn på lenge. I et fireårig perspektiv hadde vi forventet langt mer kraftfulle tiltak. Nå fester vi lit til at opposisjonen på Stortinget sikrer flertall for en langt hurtigere prosess for å få gjeninnført momsfritaket på lyd og levende bilder.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) savner også større ambisjoner i budsjettet.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

I mai ble det kjent at et flertall i Stortinget ber regjeringen utrede hva nullmoms for nyhetsmedier vil koste. Høyre fikk støtte i Stortinget fra Frp, KrF, Venstre, MDG, Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

I anmodningen ber Stortinget regjeringen om å utrede et plattfornøytralt momsfritak for nyhetstjenester.

I statsbudsjettet under Finansdepartementet kommer det ikke frem noe nytt om et eventuelt plattformnøytralt momsfritak. Departementet bekrefter imidlertid på nytt at:

«Regjeringa vil følgje opp oppmodinga i tråd med ordlyden.»

I Kultur og likestillingsdepartementets forslag til budsjett, heter det også at utredningen senest vil bli lagt frem høsten 2027.

Regjeringen foreslår i sitt forslag til statsbudsjett for 2027 å øke bevilgningene til redaktørstyrte medier med til sammen 40 millioner kroner til totalt 612 millioner kroner.

30 millioner kroner skal gå til økt produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, bedre kjent som pressestøtten, blant annet for å styrke lokalavisene.

Ytterligere 10 millioner kroner skal brukes på tiltak som skal øke unges bruk av redaktørstyrte medier.

– I dag får ungdom mye av nyhetene sine gjennom nyhetsstrømmer styrt av algoritmer og big tech. Unge trenger tilgang til pålitelige nyheter og informasjon slik at de kan delta aktivt i demokratiet. Derfor foreslår Arbeiderparti-regjeringen at 10 millioner kroner skal bidra til å øke bruken av redaktørstyrte medier blant unge, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i en pressemelding.

Regjeringen varsler samtidig at den vil sette ned et utvalg som skal vurdere om de medieøkonomiske virkemidlene er treffsikre nok til å styrke mediemangfoldet framover.

Sammensetningen av utvalget er foreløpig ikke klar.

20 år etter at Anna Politkovskaja ble drept, har Aftenposten-kommentator Per Kristian Aale gått tilbake til notatene fra møtene sine med den russiske journalisten.

I en kommentar i Aftenposten skriver Aale at det er «slående» hvor mye av det Politkovskaja fortalte og dokumenterte, som peker frem mot dagens Russland og krigen i Ukraina.

– I Putins Russland blir folk enkelte ganger drept fordi de sier hva de mener, sa Politkovskaja til Aale da de møttes over en kaffe våren 2006.

Noen måneder senere, 7. oktober samme år, ble hun skutt og drept i oppgangen sin i Moskva.

Aale skriver at han i dag leser både artiklene hennes og sine egne notater på nytt, og konstaterer: «Hun hadde så rett at det er til å få gåsehud av.»

Han avslutter kommentaren:

«Politkovskaja forsto tidlig hva krigsforbrytelsene i Tsjetsjenia gjorde med det russiske samfunnet. 20 år etter at hun ble drept, ser vi hva det også kunne gjøre med Russlands naboer.»

Les også: 20 år etter vet vi fremdeles ikke hvem som sto bak drapet

Klassekampen-redaktør Mari Skurdal advarer igjen mot konsekvensene av å ekskludere Document-redaktør Hans Rustad fra Norsk Redaktørforening (NR).

I en kommentar i Klassekampen onsdag skriver Skurdal at en utkastelse kan bidra til å forsterke mistilliten til etablerte medier, uten at det nødvendigvis vil endre Documents journalistikk eller posisjon i offentligheten.

Skurdal understreker at hun står langt fra Rustad politisk, men mener mediemangfold også må romme ytterliggående og kontroversielle synspunkter. Hun viser til at flere norske medier historisk har hatt utspring i politiske miljøer som ikke opplevde seg representert i den øvrige medieoffentligheten.

Hun mener det har vært en styrke at NR rommer medier med svært ulike politiske og redaksjonelle ståsteder. Dersom borgere opplever at bestemte synspunkter holdes utenfor offentligheten, frykter Skurdal at det kan bidra til ytterligere fall i tilliten til medier og andre samfunnsinstitusjoner.

Skurdal peker også på at Document vil kunne fortsette virksomheten som før dersom Rustad kastes ut, men at personer som rammes av journalistikken da ikke lenger vil kunne klage ham inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hun spør derfor hva mediebransjen faktisk vil oppnå med en eksklusjon.

«Etter å ha fulgt Rustad-debatten de siste ukene klarer jeg ikke riste av meg ordene til kong Pyrrhos, som etter en dyrekjøpt seier mot romerne sa ‘En slik seier til, og jeg er fortapt’», avslutter hun kommentaren.

«Få peiling på sakene som former verden», oppfordrer arrangørene bak Peiling 2026, som går av stabelen på Pressens hus mandag 19. oktober.

Den gratis journalistkonferansen om aktuelle globale spørsmål arrangeres av Forum for utvikling og miljø (ForUM), journalistutdanningen ved OsloMet, Chr. Michelsens Institutt (CMI) og Institutt for journalistikk.

Programmet ledes av Tine Eide, universitetslektor ved OsloMet.

– Verden blir mer kompleks, men journalisters mulighet til å spesialisere seg i kompleksitetene blir færre. Dette er en mulighet til å forstå aktuelle globale spørsmål bedre, skriver Eide til Journalisten.

På programmet står blant andre utviklingsminister Åsmund Aukrust, som deltar for å svare om saker, geopolitikk og utviklingstrekk han mener går under radaren, mens flere andre aktører skal presentere «politiske prosesser pressen bør følge nå».

Finn hele programmet og påmelding på konferansens nettside.

Daniel Bjarmann-Simonsen (40) blir ny ansvarlig redaktør og daglig leder i Avisa Nordland, kommer det frem i en pressemelding.

Bjarmann-Simonsen kommer senest fra rollen som prosjektleder for sammenslåingen av Nova Sea og Mowi. Han har tidligere blant annet vært samfunns- og næringsdirektør i Bodø kommune, regiondirektør i NHO Nordland og statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet. Han har også jobbet i Licentia forlag og Bodø Nu.

Han har ikke tidligere erfaring som redaktør.

– Jeg er ikke en gammel slugger i redaktørstolen. Men jeg har sittet ved flere av bordene som tar beslutningene vi som avis skal dekke med et kritisk blikk. Så jeg har et blikk for hvilke spørsmål vi burde ha stilt. Det skal jeg bruke til å styrke kildekritikken i arbeidet vårt, sier Bjarmann-Simonsen i pressemeldingen.

Han legger til:

– Avisa Nordland står sterkt i dette oppdraget takket være flinke folk som hver dag viser hvor mye lokaljournalistikken betyr for oss som bor her i regionen. Enten det er å dekke alt om Glimt, rette et kritisk blikk mot akuttberedskapen vår i Salten, eller hva vi betaler for SFO. Som grenseløst samfunnsengasjert og nysgjerrig på folk og hvorfor ting skjer, kunne jeg knapt bedt om en bedre jobb enn å få være med å bygge dette laget videre.

Styreleder Renate Slettli Nymo sier selskapet særlig har lagt vekt på Bjarmann-Simonsens ledererfaring og kjennskap til Bodø og Nordland.

Bjarmann-Simonsen tiltrer stillingen 1. januar 2027.

Mads Fremstad blir ny spinndoktor for Høyre-leder Ine Eriksen Søreide, skriver Dagens Næringsliv.

Fremstad har bakgrunn som politisk reporter i TV 2 og Oppland Arbeiderblad, og har også jobbet som kommunikasjonsrådgiver i KS. Han begynte som kommunikasjonsrådgiver i Høyre i starten av 2025.

– Nå har jeg vært i Høyre i noen år og er helt overbevist om at mer Høyre-politikk er nødvendig for å løse de utfordringene Norge står overfor. Og så er det ikke noen tvil om at det, etter det dårlige valgresultatet, er et spennende prosjekt å være med på, sier Fremstad til DN om hvorfor han takket ja til jobben.

Søreide trekker ifølge DN fram at Fremstad kjenner både partiet og stortingsgruppen godt, og viser også til kommunikasjons­erfaringen hans som en grunn til at valget falt på ham.

ChatGPT har generert tegninger i magasinet New Yorkers stil og signert dem med navnene til ekte tegnere, skriver Nieman Lab, som har har dokumentert at signaturene til mer enn 15 New Yorker-tegnere har dukket opp på KI-genererte tegninger.

Flere av tegnerne reagerer kraftig. Brendan Loper sier signaturen fungerer som et ekthetsstempel på arbeid han selv står bak, og at KI-bruken derfor oppleves som et overtramp.

Nieman Lab skriver at Condé Nast, som eier New Yorker, har en lisensavtale med OpenAI. En talsperson for magasinet sier imidlertid at selskapet aldri ikke har gitt noen av KI-selskapene tillatelse til å trene på tegningene deres.

OpenAI omtaler dette som utilsiktet oppførsel og sier selskapet arbeider med å rette slike feil. Ifølge Nieman Lab fortsatte ChatGPT likevel å generere enkelte tegninger med navnene til virkelige tegnere etter at saken ble tatt opp med selskapet.

Irene Halvorsen blir ny daglig leder i Artica Svalbard. Hun tiltrer 1. november, opplyser stiftelsen i en pressemelding.

Halvorsen har blant annet vært sjefredaktør i Nationen og samfunnsredaktør i Dagsavisen. Hun har også vært direktør ved Det Norske Teatret.

– Jeg er utrolig glad for tilliten styret har vist meg og gleder meg stort til å lede Artica Svalbard, sier Halvorsen i pressemeldingen.

Artica Svalbard er en ideell stiftelse som arbeider med kunst- og kulturvirksomhet på Svalbard. Stiftelsen eies av Fritt Ord og Kulturdepartementet.

Åremålet er på tre år, med mulighet for inntil tre års forlengelse.

Hildegunn Amanda Soldal (47) blir ny daglig leder i Institutt for journalistikk (IJ). Hun tiltrer stillingen 1. november, går det fram av en pressemelding fra IJ.

Soldal har over 25 års erfaring fra mediebransjen, blant annet fra NRK, Aller Media/Dagbladet og The Guardian.

Hun er i dag engasjert av Mediebedriftenes Landsforening, blant annet med koordinering av et KI-prosjekt for mediebransjen.

Hun jobber allerede for IJ, der hun utvikler og leder et nytt lederprogram for medieledere i samarbeid med Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening.

– Det skjer utrolig mye i mediebransjen nå, og jeg tror evnen til å lære og utvikle seg hele tiden blir helt avgjørende fremover. Der har IJ en viktig rolle, sier Soldal i pressemeldingen.

– Nå gleder jeg meg til å bli ordentlig kjent med de dyktige medarbeiderne, lytte til bransjen og sammen finne ut hvordan IJ kan utvikle seg videre og gjøre en enda større forskjell for norsk journalistikk, legger hun til.

IJ-styreleder Britt Sofie Hestvik mener Soldal har et godt utgangspunkt for å styrke instituttets posisjon som nasjonal kompetansearena for norsk journalistikk.

USAs president Donald Trump mener New York Times og andre medier bør arresteres på grunn av det han mener er uriktig dekning av oppmøtet på hans politiske møter. Det skriver The Wrap.

Bakgrunnen er omtale av et Trump-arrangement i Ohio, der New York Times ifølge Trump skrev at det var tomme seter. Trump avviser dette og hevder at arenaen var full, og at tusenvis ikke kom inn.

På Truth Social skriver han:

«New York Times og mange andre kunstige medieaktører burde arresteres for sin uærlighet og for den skaden de gjør på landet vårt.»

I innlegget anklager Trump flere medier for å lyve om oppmøtet på arrangementene hans. Han skriver også at han nå bruker egne fotografer og videofolk for å dokumentere hvor mange som er til stede.

Flere av uttalelsene Durek Verrett nå går til søksmål på bakgrunn av, ble publisert i Se og Hør. I et omfattende søksmål i USA hevder Verrett at omtalen har fått store økonomiske konsekvenser for ham, skriver VG.

Prinsesse Märtha Louise, Verrett og selskapet Ohana Productions LLC har saksøkt fire personer og ti foreløpig uidentifiserte personer eller aktører for blant annet ærekrenkelser og brudd på taushetsavtaler.

Det samlede erstatningskravet er på over 80 millioner dollar, tilsvarende nær 800 millioner kroner, ifølge VG.

I stevningen hevder Verrett blant annet at inntektene fra deler av virksomheten hans har falt med opptil 96 prosent. Han mener også at beskyldningene har kostet ham inntekter fra foredrag, samt TV-, sponsor- og forretningsmuligheter.

Se og Hør publiserte i 2025 både et nakenbilde av Verrett og anklager om overgrep. Verrett klaget begge publiseringene inn til Pressens Faglige Utvalg, og Se og Hør ble felt i begge sakene. I overgrepssaken la PFU blant annet vekt på at de alvorlige anklagene var basert på én kilde.

VG skriver at rettspapirene er på 242 sider. Det er satt opp et planleggingsmøte i Los Angeles i desember, der den videre fremdriften i saken skal behandles.

Tilliten til nyhetsmediene i USA har økt fra fjorårets rekordlave nivå, men er fortsatt historisk svak, viser en ny måling fra Gallup.

33 prosent av amerikanerne svarer nå at de har «a great deal» eller «fair amount» tillit til at aviser, TV og radio rapporterer nyhetene fullt, nøyaktig og rettferdig. Det er opp fra 28 prosent i fjor.

Økningen skyldes i hovedsak større tillit blant republikanere. 22 prosent av republikanske velgere oppgir nå at de har tillit til mediene, opp fra rekordlave 8 prosent i fjor. Det er det høyeste nivået blant republikanere siden 2015.

Blant demokrater er tilliten tilnærmet uendret på 50 prosent, mens 31 prosent av uavhengige velgere oppgir at de har tillit til mediene.

Gallup påpeker at den partipolitiske forskjellen fortsatt er stor. På 1970-tallet svarte rundt sju av ti amerikanere at de hadde tillit til mediene, mens andelen nå er én av tre.