KI-agent skal ha slettet hel TV-produksjon

Forretningsmannen Dyar Al-Ashtari er pågrepet og siktet for datainnbrudd hos Dagens Næringsliv (DN). Det bekrefter politiadvokat Terje Mørner overfor VG.

Pågripelsen skjedde onsdag ettermiddag, da politiet aksjonerte på en adresse på Smestad i Oslo. Politiet har også gjort beslag i boligen, skriver VG.

DN anmeldte nylig et datainnbrudd etter at en upublisert dokumentar om Al-Ashtaris forretningsvirksomhet ble hentet ut fra avisens interne systemer. Både tekst og bilder skal ha blitt stjålet natten før publisering. Materialet ble deretter publisert på et annet nettsted før DN selv publiserte saken.

– Vi er vant til at mange uventede ting skjer i hverdagen, men dette er noe vi aldri har opplevd før, har Janne Johannessen, sjefredaktør i DN, tidligere uttalt til Journalisten.

Al-Ashtaris forsvarer, advokat Petter Enholm, sier til VG at klienten mener han ikke har handlet rettsstridig, og at han vil bidra til å opplyse saken.

Saken etterforskes av Oslo-politiets avsnitt for finansiell cyberkriminalitet.

Den svenske avisen Expressen er felt av Mediernas etiknämnd (MEN) for en tittel og en Facebook-publisering om en svensk toppdiplomats kontakt med Jeffrey Epstein. Det skriver svenske Journalisten.

I desember publiserte Expressen en artikkel med tittelen «Epsteins möten med svenska UD-höjdaren: ’Får jag sova över?’». Avisen brukte også formuleringen i et Facebook-innlegg med et montasjebilde av Epstein og diplomaten.

Diplomaten klaget publiseringene inn til Medieombudsmannen (MO), som slo fast at Expressen hadde dekning for å omtale kontakten mellom de to. MO mente også at det var korrekt at Epstein hadde svart «får jag sova över» på diplomatens invitasjon til en utstilling og middag ved House of Sweden.

Selv om de enkelte opplysningene var korrekte, mente MO at presentasjonen av saken påførte diplomaten en uforsvarlig skade. Særlig ble det lagt vekt på at formuleringen «Får jag sova över» kunne gi inntrykk av en mer intim relasjon enn det var dekning for. Sammenhengen ble forklart i artikkelteksten, men ikke tydelig nok i presentasjonen.

MEN støtter vurderingen og konkluderer med at Expressen har brutt god publisistisk skikk. Avgjørelsen var imidlertid ikke enstemmig.

Tre av nemndas tolv medlemmer tok dissens. To mente at Expressen burde frifinnes, mens ett medlem mente at bare publiseringen i sosiale medier skulle kritiseres, fordi det der ikke fremgikk at uttalelsen kom fra Epstein.

Tirsdag kveld publiserte Document-redaktør Hans Rustad en kommentar på eget nettsted, som av mange ble tolket som hans svar til Norsk Redaktørforening (NR).

Onsdag har Document også publisert et brev sendt til foreningen, der Rustad svarer mer direkte på kritikken fra NR. Document har også publisert brevet fra redaktørforeningen.

I brevet avviser Rustad at det er grunnlag for å gi ham en formell advarsel etter foreningens vedtekter. Han bestrider NRs kritikk på tre områder: forholdet til grunnleggende journalistiske prinsipper, skillet mellom journalistikk og aktivisme og omtalen av andre redaktørstyrte medier.

Rustad viser blant annet til en innholdsanalyse fra Høgskulen i Volda fra 2023, som konkluderte med at Document drev journalistisk virksomhet og ikke hadde åpenbare brudd på Vær Varsom-plakaten i materialet som ble undersøkt.

Han viser også til Documents PFU-historikk, med 16 fellelser i perioden 2018–2026, og mener disse ikke dokumenterer en gjennomgående svikt i redaksjonens journalistiske praksis.

Rustad avviser videre at Documents politiske ståsted gjør virksomheten aktivistisk. Han sammenligner blant annet med Klassekampen og viser til at medier med en tydelig ideologisk profil også kan drive journalistikk. Han understreker dessuten at organisasjonen Bevar Norge, som har historiske forbindelser til Document, nå er en selvstendig forening med eget styre.

Document-redaktøren avviser også at hans kritikk av andre medier har som formål å undergrave tilliten til redaktørstyrte medier. Han mener tvert imot at kritikken handler om å holde pressen ansvarlig.

«Formålet er å holde mediene ansvarlige for hvordan de utøver sin makt og fyller sin samfunnsrolle», skriver Rustad.

Avslutningsvis ber Rustad NR om å konkretisere hvilke publiseringer og uttalelser styret bygger sin kritikk på, og gi ham anledning til å komme med et supplerende tilsvar før en eventuell beslutning om advarsel.

«På det foreliggende grunnlaget bestrider jeg at vilkåret for en advarsel er oppfylt», skriver han.

Saken skal behandles på et ekstraordinært styremøte i NR førstkommende fredag.

Christian Sønstebø, som står i sentrum for den TV 2-sendte dokumentarserien «Kollaps – profeten i Bærum», reagerer sterkt på flere sider ved innholdet i serien.

Det omtaler TV 2 selv i en nyhetsartikkel publisert tirsdag denne uka.

Oppdatering: Onsdag omtaler VG at Hordaland tingrett skal behandle begjæring fra Sønstebø og samboer Carine Smeby Schackt om midlertid forføyning mot TV 2, altså et krav om endring eller stans, uten at det er klart hva kravet går ut på. TV 2 har ikke svart VG på spørsmål om detaljene i begjæringen.

– Vi har mottatt begjæringen, og kommer til å belyse dette fra vår side i retten, sier programredaktør i TV 2, Trygve Rønningen, i en uttalelse til VG.

Dokumentaren omfatter noe bruk av skjult metode, og i andre sekvenser trekkes linjer mellom mellom definisjonen på en sekt og Sønstebøs gruppe, omtaler TV 2.

– Vi stiller oss svært kritiske til dokumentarens manglende journalistiske balanse, håndteringen av medvirkende og det vi mener er alvorlige brudd på avtalene for vår deltakelse. Vi opplever at produksjonen aktivt har bidratt til å skape og forsterke konflikter, samtidig som vesentlige deler av virkeligheten er utelatt. Resultatet er en dypt misvisende fremstilling som vi nå følger opp juridisk, uttaler Sønstebø i artikkelen.

Programdirektør Rønningen svarer i TV 2-saken at Sønstebø ble presentert for alle beskyldninger og motforestillinger som kommer mot ham i serien, slik at han får kommentere og imøtegå.

Sønstebø har fått se serien før publisering, forteller programdirektøren, og understreker at premissene for prosjektet har vært tydelig fra start.

– Dette er en uavhengig dokumentarserie, ikke en oppdragsfilm for hovedpersonen. Sønstebø har visst at han ble fulgt av en dokumentarist over lang tid. Redaksjonell uavhengighet er svært viktig for TV 2, og Sønstebø kan ikke styre klipping, vinkling eller hvilke kritiske spørsmål som stilles, men han har fått god tid til å svare på all kritikk som rettes mot ham, sier Rønningen til TV 2.

En føderal dommer i USA har på nytt blokkert president Donald Trumps forsøk på å nekte CNN, MS NOW og Politico adgang til Det hvite hus, skriver New York Times.

Dommer Timothy J. Kelly mener medienes argumenter om at utestengelsen bryter med grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet og rettssikkerhet, står sterkt. Han konkluderer med at beslutningen var begrunnet i Trumps misnøye med medienes journalistikk, og ikke hensynet til sikkerhet eller profesjonelle standarder, slik Det hvite hus har hevdet.

Trump kunngjorde utestengelsen 18. september. De tre mediene gikk deretter til søksmål og fikk først medhold i en midlertidig kjennelse. Tirsdagens avgjørelse forlenger dette mens rettssaken pågår.

Kjennelsen innebærer at 78 journalister fra de tre mediene får adgang til området rundt Det hvite hus. Den sikrer imidlertid ikke at journalistene får delta i de mindre pressegruppene som følger presidenten tett.

Trump-administrasjonen har tidligere nektet både CNN og Politico å delta i slike grupper, også etter den første rettsavgjørelsen.

Når NJ Frilans arrangerer heldagsseminaret Frilans26 for frilansere og journalister i små redaksjoner, på Pressens hus i Oslo lørdag 24. oktober, er dørene åpne for alle.

Seminaret inneholder sesjoner og debatter om blant annet historiefortelling, KI og live journalistikk, samt innlegg fra Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås og samtale med frilansjournalist, regissør og aktivist Deeyah Khan.

Frilans26 arrangeres i forbindelse med årsmøte i NJ Frilans, som går av stabelen dagen før.

Deltakelse på seminaret krever påmelding, og koster 300 kroner for NJ -medlemmer og 500 for ikke-medlemmer.

Les hele programmet for frilansdagene 23. og 24. oktober her.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og NRK har sendt et formelt varsel om søksmål mot Meta.

Bakgrunnen er svindelannonser på Facebook som misbruker norske mediers navn, logoer og journalistikk, kommer det frem i en pressemelding fra MBL.

I varselet, som ble sendt mandag 12. oktober, dokumenteres blant annet falske nyhetssaker som utgir seg for å komme fra NRK, VG og Nettavisen.

MBL og NRK mener Meta medvirker til brudd på varemerkeloven, åndsverk­loven og markedsføringsloven ved å godkjenne, publisere og ta betalt for annonsene.

– Svindlerne låner norske mediers troverdighet for å lure folk, mens Meta tar betalt for å spre annonsene. Dette rammer både menneskene som blir svindlet, profilene som blir misbrukt og tilliten til journalistikken. Vi har tatt opp problemet med Meta over lang tid. Nå krever vi at selskapet stanser misbruket, og er beredt til å gå til retten dersom det ikke skjer, sier MBLs styreleder Lene Eltvik Vindfeld i pressemeldingen.

Mediene krever at Meta innfører tiltak for å hindre nye svindelannonser, og at selskapet betaler kompensasjon tilsvarende fortjenesten fra annonsene som krenker medienes rettigheter.

Meta har fått frist til 2. november med å svare på kravene.

Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har varslet at de vil gå inn som partshjelpere dersom saken havner i retten.

Document.no har nå publisert brevet som Norsk Redaktørforening (NR) sendte til Hans Rustad 28. september.

I brevet, som er signert av Britt Sofie Hestvik, som på det tidspunktet var fungerende styreleder, pekes det på tre hovedpunkter som ligger til grunn for styrets vurdering av om Rustad skal få en formell advarsel:

Documents forhold til grunnleggende journalistiske prinsipper, skillet mellom journalistikk og aktivisme og Rustads omtale av andre redaktørstyrte medier.

NR-styret mener at vesentlige deler av Documents egenproduserte journalistikk bryter med grunnleggende journalistiske prinsipper. Styret peker særlig på manglende kontradiksjon, opplysningskontroll og kildehenvisninger.

Styret mener også at Document i flere saker fremstår som mer aktivistisk enn journalistisk motivert. Det vises blant annet til mediets engasjement i barnevernssaker og forbindelsen til Bevar Norge, som opprinnelig ble etablert som et lokallag av Document.

NR-styret reagerer også på Rustads kritikk av andre medier. Styret mener at kritikken er innrettet mot å bryte ned tilliten til redaktørstyrte medier, og viser blant annet til at Rustad omtaler andre medier som løgnere og som del av en større konspirasjon.

I brevet står det blant annet at «NR er en faglig forening som skal fremme mediemangfold og meningsmangfold. Vi ønsker en medlemsmasse som favner bredt.»

Men, skriver NR:

«Samtidig er foreningen også et fellesskap, hvor det forventes tilslutning til de overordnede prinsipper og formål som foreningen jobber for, slik disse er uttrykt i vedtektenes formålsparagraf og i kriteriene for medlemskap.»

Rustad har svart på brevet i en kommentar publisert på Document.no tirsdag kveld. Førstkommende fredag har NR innkalt til ekstraordinært styremøte for å behandle saken.

Norsk Redaktørforening (NR) har kalt inn til ekstraordinært styremøte fredag 16. oktober for å behandle saken mot Document.no-redaktør Hans Rustad, skriver TV 2.

Han risikerer en skriftlig advarsel på dette møtet.

Rustad hadde frist til tirsdag med å svare NR, etter at foreningen på forrige styremøte satte i gang en prosess mot en formell advarsel til ham.

Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø bekrefter at foreningen har registrert et offentlig svar fra Document-redaktøren.

– Styret har ikke mottatt noe svar direkte, men Rustad har publisert et innlegg med tittelen «Svar til Norsk Redaktørforening» på Document.no, sier Nybø til TV 2.

I innlegget kritiserer Rustad foreningen for å hevde at Document ikke er sannhetssøkende, uten å vise til konkrete eksempler. Han mener saken skyldes at nettavisen har andre standpunkter enn øvrige medier, blant annet i spørsmål om Donald Trump, innvandring, klima og islam.

«Norsk Redaktørforening må bestemme seg for om de tåler en helt annen fremstilling av virkeligheten, eller om de vil lukke det offentlige rom og kun tillate én versjon», skriver Rustad.

Han trekker også paralleller til Klassekampens tidligere redaktør Sigurd Allern, som var medlem av NR, og advarer om at en eventuell eksklusjon av Document vil sende et signal om at norsk presse ikke tåler motstemmer.

Redaktørforeningen har på sin side understreket at saken ikke handler om Rustads meninger, men om hvorvidt han opptrer i tråd med foreningens formål og vedtekter.

Ifølge paragraf 8 i NRs vedtekter kan medlemmer som opptrer åpenbart i strid med foreningens formål, få en advarsel eller bli ekskludert. En eventuell eksklusjon forutsetter at medlemmet først har fått en advarsel.

Til opplysning: Roger Aarli-Grøndalen, ansvarlig redaktør i Journalisten, er medlem av NR.

Ti journalistiske prosjekter kjemper om årets Data-SKUP-pris. Juryen har nå kåret vinnerne, men resultatet offentliggjøres først under Data-SKUP i Oslo fredag 23. oktober.

Bidragene omfatter journalistiske avsløringer, datadrevne metoder og bruk av ny teknologi.

Juryen ledes av Helena Bengtsson, som har lang erfaring med datajournalistikk. Med seg har hun tidligere programsjef for Dataharvest, Trine Smistrup, og utviklingsdirektør i NTB, Kåre Henriksen.

I fjor vant Dagbladet prisen for stor redaksjon med «De døde alene», mens Utdanningsnytt og E24 vant prisen for liten redaksjon med «Barnehagemilliardene».

Metoderapporten kan leses her:

• Adresseavisen - Kloakkavsløringen

• Gudbrandsdøen Dagningen og Faktisk - Hvem trollet Innlandet?

• NRK Graveredaksjonen sørøst - Dette møter barna på Youtube

• NRK Undersøkende redaksjon nord - Putins neste trekk

• TV 2 - Russernes skjulte mønster

• VG - Barna som forsvant

• VG - Epstein-filene

• VG - Grenseløse leger

• VG - Maskene til 100 millioner

• VG - Snapchat-dommene

Den amerikanske TV-kanalen Fox News kommer med negative omtaler av andre medier eller journalistikken generelt omtrent hvert 15. minutt.

Til sammenligning skjer dette hvert 140. minutt på CNN og hvert 61. minutt på MSNBC.

Det viser en ny studie fra Duke University, som forskerne selv omtaler hos Nieman Journalism Lab.

Forskerne har analysert 3543 TV-transkripsjoner fra perioden 2011 til 2025, til sammen nesten 19 millioner ord. Ved hjelp av kunstig intelligens har de kartlagt hvor ofte kanalene kommer med negative uttalelser om andre nyhetsmedier.

Undersøkelsen viser at Fox News skiller seg tydelig fra konkurrentene. Kanalen retter først og fremst kritikken mot mediene generelt, mens CNN og MSNBC oftest kritiserer Fox News.

Forskerne understreker at studien ikke har vurdert hvor berettiget kritikken er, eller undersøkt om den påvirker publikums tillit til journalistikken.

Det tyske mediekonsernet Axel Springer vurderer å kutte mellom 50 og 100 journaliststillinger i britiske The Daily Telegraph, skriver The Guardian.

Kuttene kan bli gjennomført før jul, ifølge kilder med kjennskap til planene. Ingen nedbemanning er foreløpig kunngjort internt.

Axel Springer kjøpte The Telegraph tidligere i år for 575 millioner pund. Konsernet, som også eier Politico, Bild og Die Welt, lovet da å investere i og videreutvikle mediehuset.

Ifølge The Guardian har konsulenter gjennomgått The Telegraphs økonomi og foreslått kutt i den eksisterende redaksjonen. Samtidig ønsker Axel Springer-sjef Mathias Döpfner å styrke avisens satsing i USA.

Planene skal ha skapt reaksjoner internt, der ansatte stiller spørsmål ved hvordan nedbemanningene lar seg forene med løftene om vekst.

En talsperson for Telegraph Media Group ønsker ikke å kommentere saken.

Totalt 38 av 58 søknader får støtte når Medietilsynet fordeler 24,5 millioner kroner i innovasjons- og utviklingstilskudd til norske nyhets- og aktualitetsmedier. Det kommer frem i en pressemelding.

Om lag tre av fire støttekroner, til sammen nær 18 millioner kroner, går til små, lokale medier.

– Målet med innovasjonsstøtta er å styrke det norske mediemangfaldet, og særleg fremme redaksjonell, innhaldsretta innovasjon og utvikling i små, lokale nyheits- og aktualitetsmedium, sier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.

Blant mottakerne er Arbeidets Rett, som får 2,8 millioner kroner til å utvikle en felles digital inngangsportal for lokalaviser i samarbeid med blant andre Landslaget for lokalaviser (LLA). Radio 102 får rundt 1,3 millioner kroner til å inkludere lokalradio i Samarbeidsdesken, mens Radio Tønsberg får vel én million kroner til en felles KI-plattform for lokalradioer.

Midsundingen får også 800.000 kroner til å utvikle en multimedial valgomat foran lokalvalget i 2027.

Støtteordningen ble utvidet i 2025, slik at flere typer redaktørstyrte medier kan søke om tilskudd. Digitalisering og prosjekter rettet mot språklige minoriteter og personer med funksjonsnedsettelser blir prioritert.

Indisk politi skal ha pågrepet minst 37 journalister og utsatt flere for vold under demonstrasjoner mot landets valgkommisjonssjef 10. og 11. oktober. Det melder Committee to Protect Journalists (CPJ).

Pågripelsene skjedde i New Delhi, Ahmedabad og Pune, der demonstranter krevde avgangen til valgkommisjonssjef Gyanesh Kumar etter anklager om manipulering av valgmanntallet. Både valgkommisjonen og regjeringen avviser anklagene.

Ifølge CPJ ble flere journalister dratt etter klærne og dyttet inn i politibusser, til tross for at de bar synlige pressekort. Minst fem journalister skal ha blitt slått av politiet. Politiet beslagla også flere mobiltelefoner og forsøkte å få minst én journalist til å slette opptak.

Pågripelsene fortsatte selv etter at indiske myndigheter 11. oktober forsikret landets høyesterett om at journalister skulle få utføre arbeidet sitt uten hindringer.

CPJs koordinator for Asia og Stillehavsregionen, Kunal Majumder, mener hendelsene bryter med internasjonale standarder for pressefrihet og journalistenes grunnlovsfestede rettigheter.

En høytstående polititjenestemann har ifølge The Hindu forklart at enkelte journalister kan ha blitt pågrepet fordi de arbeidet tett på demonstrantene og ikke flyttet seg under politiaksjonene.

Fredrik Solvang blir programleder for NRKs nye realityserie «Yachten», som får premiere i 2027. Det opplyser NRK i en pressemelding.

Solvang vender dermed tilbake til TV-skjermen i en ny rolle etter flere år som programleder for direktesendte debatt- og nyhetsprogrammer.

I «Yachten» skal 12 deltakere konkurrere om en pengepremie om bord på en luksusyacht. Deltakerne tror de er med i en tradisjonell realitykonkurranse, men blir i stedet utsatt for et sosialt eksperiment der etiske valg og mellommenneskelige relasjoner settes på prøve.

– Det er utrolig godt å være tilbake i NRK med et prosjekt som dette. Jeg har testet ut litt forskjellige sjangre før, som Melodi Grand Prix, men dette er noe helt annet. Det var rett og slett umulig å si nei til muligheten, sier Solvang i pressemeldingen.

Serien får premiere på NRK TV og NRK 1 i 2027.

Mandag formiddag kom nyheten om at ansvarlig redaktør og administrerende direktør i VG, Gard Steiro, går av. Klubbleder i VG, Hanna Haug Røset, forteller til Journalisten at avgangen ble formidlet til redaksjonen under et allmøte mandag.

– Det var en beskjed som kom uventa, og veldig mange synes det er synd og mange skulle nok ønske å ha Gard som redaktør noen år til.

Røset beskriver Steiro som en godt likt og høyt respektert redaktør.

– Det var en litt overraskende og trist beskjed for mange i redaksjonen vår.

Steiro skal over i ny jobb og lede News Media-divisjonen i Schibsted, en stilling han starter i umiddelbart. Tidligere var det Schibsted-konsernsjef Siv Juvik Tveitnes som hadde ansvar for News Media.

I tillegg til at det er synd for de ansatte i VG å miste Steiro til en ny stilling, er det også synd for Steiro selv, mener Røset.

– Han vil ikke få det like gøy i sin nye jobb som han har hatt det i VG. Det blir forhåpentligvis en god og grundig prosess for å finne en etterfølger. Det er en krevende jobb å være redaktør i VG, men jeg har troa på at det skal være mulig å finne noen som er egna for jobben, avslutter hun.

Norge gir 70 millioner til uavhengige medier i Moldova

Norge inngår to nye avtaler om til sammen 70 millioner kroner til støtte for uavhengige medier og gravejournalistikk i Moldova, opplyser Norad i en pressemelding.

Organisasjonen International Media Support (IMS) får 40 millioner kroner til å støtte uavhengige redaksjoner, blant annet lokale og hyperlokale medier. Midlene skal også brukes til mentorordninger og støtte til sivilsamfunnsaktører.

Organized Crime and Corruption Reporting Project (OCCRP) får 30 millioner kroner til å styrke gravejournalistikken i samarbeid med blant andre BBC Media Action og flere moldovske medier.

Arbeidet skal særlig rette seg mot korrupsjon, offentlige utgifter og myndighetenes reformarbeid.

– Ved å støtte uavhengige medier bidrar vi til å bygge både motstandskraft og demokrati, sier Norad-direktør Gunn Jorid Roset i pressemeldingen.

Støtten kommer i en periode der Moldova er utsatt for omfattende russiske påvirkningsoperasjoner. Midlene forvaltes av Norad gjennom Nansen-programmet for Ukraina.

Frode Aga (49) er ansatt som ny sjefredaktør i Byggeindustrien og bygg.no, skriver Byggeindustrien.

Aga har vært konstituert i stillingen siden Arve Brekkhus gikk av før sommeren. Han har jobbet i Byggeindustrien i 15 år og vært nyhetsredaktør siden 2020.

– Vi i styret har lagt vekt på en grundig prosess med ekstern kvalitetssikring, som har styrket styret i sitt valg. Vi tror Frode er rett person til å styrke det redaksjonelle arbeidet og til å bidra til å endre virksomheten i takt med nye teknologiske muligheter, understreker styreleder Audun Blegen i Bygg og Anlegg Media AS.

Aga sier han ser frem til å fortsette arbeidet med redaksjonen.

– Jeg takker for tilliten jeg har fått, og gleder meg til å jobbe videre med en svært kompetent og fin gjeng i Byggeindustrien. Vi følger Norges største fastlandsnæring tett. Det er en næring med stor betydning for samfunnet, som fortjener god journalistikk og en levende debatt hver eneste dag. Det skal vi fortsette å levere, sier han.

Pressens Stipendfond (Stip) har tildelt 400.000 kroner til et nytt forskningsprosjekt ved OsloMet som skal undersøke effekten av samlet medietrykk. Det melder Norsk Redaktørforening i sitt nyhetsbrev.

Prosjektet ledes av universitetslektor Kjersti Blehr Lånkan. Med seg har hun førsteamanuensis Kjersti Thorbjørnsrud, psykologspesialist Kim Edgar Karlsen og professor Roy Krøvel.

Professor emerita Fanny Duckert er tilknyttet prosjektet som rådgiver.

Det nye prosjektet skal bygge videre på forskningsprosjektet «I medienes søkelys» fra 2017, som Karlsen og Duckert stod bak.