Ny studie: Mediene tilpasser nyhetene til plattformenes logikk

Medie- og nyhetsmangfold er en forutsetning for ytringsfrihet og demokrati. Samtidig viser flere studier at dette mangfoldet de siste årene har blitt utfordret av plattformiseringen av offentligheten og samfunnet generelt.

– For redaksjonelle nyhetsmedier innebærer dette at distribusjon og bruk av nyheter i økende grad flyttes fra egne, redaksjonelt kontrollerte kanaler til eksterne plattformer eid av globale teknologiselskaper, sier Steen Steensen, professor ved OsloMet og Høyskolen Kristiania.

– Denne utviklingen innebærer redusert redaksjonell kontroll over hvordan nyhetsinnhold distribueres og konsumeres, samtidig som de redaksjonelle mediene må tilpasse innhold og publiseringsstrategier til de ulike plattformenes logikker, fortsetter han.

Stoffet pakketeres

Steensen og kolleger ved Kristiania står bak en ny studie der de undersøker tematisk nyhetsmangfold i norske nyhetsmedier på tvers av ulike digitale plattformer (nettaviser, Facebook, Instagram og TikTok).

Resultatene viser systematiske tilpasninger til de ulike plattformenes «logikker», det vil si de spillereglene som gjelder i hver enkelt plattform – hva slags saker og formater som fungerer, hvordan stoffet må pakkes, og hva algoritmene og publikum belønner.

Steensen utdyper:

– Målet med studien var å undersøke hvilke temaer norske redaksjonelle nyhetsmedier prioriterte på sine egne nettaviser og på Facebook, Instagram og TikTok i 2023.

Aktuelt på TikTok

– Funnene viser at mens nettavisene dekker et bredt spekter av temaer, er innholdet på sosiale medier mer selektivt. På Facebook prioriterer redaksjonene særlig politikk og myke saker med menneskelig interesse, mens Instagram i større grad brukes til personorientert og underholdningspreget innhold. På TikTok er innholdet oftere knyttet til oppsiktsvekkende og aktuelle hendelser. Analysen viser også at nyhetsinnholdet på sosiale medier samlet sett har et mindre tematisk mangfold enn innholdet på nettavisene, oppsummerer Svendsen.

Forskerne mener at slik tilpasning av innholdet til ulike digitale plattformer bidrar til et mer segmentert nyhetslandskap og har betydning for journalistikkens demokratiske rolle.

– Verden slik den fremstilles i nyhetene, kan se ganske forskjellig ut avhengig av hvilken digital plattform man bruker. Det trenger ikke være et problem dersom folk får nyheter fra flere steder. Men dersom enkelte grupper, for eksempel unge, hovedsakelig får nyheter fra Instagram eller TikTok, er det relevant å spørre om de får et tilstrekkelig bredt nyhetstilbud til å kunne delta meningsfullt i demokratiet, sier Steensen.