SUJO har holdt verksted om gravejournalsitikk for 14 journalister om bord på Hurtigruta. – Nord-Norge er en landsdel med store avstander, og det kan være tidkrevende for deltagere fra nordregionen å reise til en storby, sier reiseleder og reportasjeleder i SUJO, Asbjørn Leirvåg (andre fra høyre).

Undersøkende journalistikk

SUJO holder grave-verksted på Hurtigruta

Etter kurset vil journalistene prestere bedre i å kombinere graving med det daglige hamsterhjulet med mange publiseringer per uke, mener reiseleder Asbjørn Leirvåg.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen jobber for å styrke den undersøkende journalistikken i Norge, med vekt på lokale, regionale og mindre medier.

Etter snart fem års drift ønsker de å gi et kurstilbud rettet spesifikt mot gravejournalistikk i Nord-Norge, skriver reportasjeleder ved SUJO, Asbjørn Leirvåg, i en epost til Journalisten.

– Vi var ikke i tvil om behovet. Mindre aviser har ofte ikke anledning til å sende journalister på Skup-konferansen eller Svarte Natta. Journalister forteller om behov for faglig påfyll, men at det kan være vanskelig å finne rom for dette i hverdagen, skriver han.

Nå har SUJO nettopp fullført et to-dagers verksted «Grav i Nord» om bord på hurtigruteskipet «Polarlys». Leirvåg var reiseleder under verkstedet som samlet 14 journalister.

Det er Stup (Studiepermisjonsordninga) som har stått for finanisering, markedsføring og påmelding, som en del av kompetansehevingen de tilbyr.

Lærer om gravejournalistikk

Deltakerne ble bedt om å ta med seg et graveprosjekt fra egen redaksjon. På kurset fikk de jobbet konkret med utfordringene journalistene selv opplever som vanskelig. De fikk også hjelp til å utvikle et godt journalistisk prosjekt og innblikk i hvilke verktøy de bør bruke for å få det til.

Systematikk, metode, etikk, dataanalyse, formidling og ledelse av undersøkende prosjekter det noe av det som SUJO tar med seg inn i kurset.

– Journalistene kommer bort fra en hektisk hverdag og finner ro til å tenke lurt om hvordan graveprosjektet skal gjennomføres. Et slikt kurs går typisk fra fasen «vi bør grave i noe på kommunehuset» til å bli konkret og gjennomførbart. Da opplever vi at graveprosjektene også gir resultater etter at deltakerne kommer hjem, skriver Leivåg.

Selv om lokalsamfunnet har små forhold der man har personlige relasjoner til mange, opplever SUJO at lokaljournalistene er motiverte for å bruke kunnskapen om maktovergrep, misbruk av offentlige midler, korrupsjon og tvilsomme handlinger til å lage gode undersøkende journalistikk, skriver Leirvåg.

SUJO-leder Per Christian Magnus diskuterer med deltagerne.

Deltagere fra nord

SUJO ønsket primært at deltagerne skulle komme fra nordnorske lokalaviser, men hadde også deltagere fra Dagsvisen og TV 2. Andre deltagere kom fra Rana Blad, Helgelendingen, Finnmark Dagblad, Andøyposten, Avvir og Vesterålen Online. Det var også to frilansere til stede.

– Vårt inntrykk er at deltakerne har nytte av å strukturere prosjektene etter SUJO-metodikken, og vil legge fram en god pitch for redaktørene sine etter hjemkomst. Flere deltakere forteller at de gjennom bedre metodikk og bevissthet om veivalg kan prestere bedre i det daglige hamsterhjulet med mange publiseringer per uke, skriver Leirvåg.

Det var tre kursledere fra SUJO som ble med på reisen. Fra venstre: Asbjørn Leirvåg (reportasjeleder), Per Christian Magnus (senterleder) og Diana Guerrero (dataanalytiker).

Han mener et slik verksted har vært nyttig for SUJO også.

– Metoder kan justeres og forbedres. Vi sitter ikke på fasiten vi heller. Det er i møtepunktet erfaring, pågangsmot og kreative løsninger også vi blir bedre. Dette gav inspirasjon til å sette opp nye graveverksteder.

Ingen grønne ansikt

Nord-Norge er en landsdel med store avstand, og det kan være tidkrevende for deltagere fra nordregionen å reise til en storby. Etter flere runder der SUJO diskuterte hvor verkstedet skulle holdes, ble de enige om å ha det på Hurtigruta. En leirskole for voksne, beskriver Leirvåg.

Ut ifra tidsbruk og logistikk kom de fram til at det kunne være spennende å forsøke sørgående hurtigrute mellom Tromsø og Brønnøysund. Lederne og flere deltagere kunne dermed reise direkte fra Tromsø rett etter landsmøtet til Landslaget for lokalaviser (LLA).

– Eneste x-faktor var selvfølgelig været. SUJOs senterleder Per Christian Magnus kjøpte to pakker reisesyketabletter før avreise. Men det viste seg å være helt unødvendig.

Det ble ingen grønne ansikt i konferanserommet.

– Vi fikk strålende vårvær, flott utsikt underveis og veldig sosialt. Kursopplegget ble justert i forhold til attraksjoner underveis, anløp og måltider.

Her er alle deltagerne og kurslederne på dekk på «Polarlys».

Kreative metoder

Det oppsto gode diskusjoner under verkstedet, mener Leirvåg.

– Deltakerne fikk som ventet testet graveideene mot de andre journalistene. Det oppstod gode diskusjoner og mange fikk justert retningen for prosjektet sitt gjennom bedre metodikk, etiske vurderinger, kildebruk og en solid arbeidsliste for å fortsette hjemme i redaksjonen.

På kveldstid hadde en uformell konkurranse i å skape god journalistikk med kunstig intelligens-verktøy.

– Der var nok den felles oppfatningen at ingen journalister kommer til å bli erstattet over natta iallfall.

SUJOs dataanalytiker Diana Guerrero viste hvordan Excel kan brukes for å samle research slik at informasjonen kan analyseres og presenteres med økt forståelse.

– Tre journalister som ønsker å bruke verktøyet til valgdekningen, fikk hands-on hjelp til å sette opp et enkelt datasett før vi gikk i land.

Powered by Labrador CMS