Skolemassakren i Finland påkalte straks mediekritikk. YouTube fjernet raskt Pekka-Eric Auvinens såkalte testamente og andre videoposter. Der hadde 18-åringen framført sitt anti-humanistiske budskap. Norske nettaviser fikk kritikk for å viderebringe videoene, og mange antar at hele dekningen gir en smitteeffekt.
Randi Rosenqvist, leder av Justisdepartementets rettsmedisinske kommisjon, sier til VG at hun fryktet en ny skolemassakre, og at «det er prisen for den voldsomme dekningen av slike hendelser». I et nettmøte på Dagbladet sier hun seg enig i at mediene bør slutte å vise bilder av massedrapsmenn og spekulere i årsaker.
Reaksjonen er rimelig, men trolig malplassert.
Etter skoledrapene i USA på 90-tallet, valgte noen aviser å flytte omtalen fra forsidene til innsiden og dempe bildebruken, for å motvirke dødelig herming. Hvis drap kan smitte via medieomtale, er dette en omtanke verdt å diskutere. Spesielt hvis det kan underbygges at forventningen om massedekning i krigsmundur er blant motivene som får unge mennesker til å beslutte seg for drap og selvmord.
Det er nesten umulig å etterprøve denne antakelsen. Nettopp derfor er det også uheldig hvis løse hypoteser fører til enstemmige oppfatninger av hvordan mediene skal håndtere slike hendelser.
Debatten må også ta inn over seg fordelene ved å granske slike tragedier nærgående og åpenhjertig i redaktørstyrte publikasjoner, i stedet for at interessen og nysgjerrigheten forvises til arenaer uten redaksjonelle bidrag.
Auvinens videobudskap gjør oss bedre i stand til å diskutere ugjerningen. Derfor kan det til og med argumenteres for at YouTube burde beholdt dem, slik noen enslige medieforskere gjør. Men slike vurderinger blir nesten umulige i krysspresset mellom moralsk panikk og kommersielle hensyn.
Dermed forstummer samtalen altfor raskt. Nesten ingen får med seg at Auvinens nihilisme ikke bare hadde tradisjonell høyreekstrem bakgrunn, men tilsynelatende også inkorporerte anti-humanisme fra miljøbevegelsens mest dommedagsprofetiske ytterkant. Menneskesynet og sivilisasjonshatet vi kunne hatt godt av å snakke om, forblir ubelyst til neste terrorlignende massedrap igjen påkaller spekulasjoner om dataspill og nettsamfunn som elendighetens årsak.
