Rolv Erik Ryssdal tar imot på kontoret han har arvet fra forgjengeren Kjell Aamot, i niende etasje i Apotekergata. Schibsteds hovedkvarter er omringet av maktbastioner: Finansdepartementet, Høyesterett, Oslo tinghus – og VG. Foran inngangen ruler Tinius Nagell-Erichsen i bronse, mens alle som skal inn i høyesterettsbygningen må passere bysten av konsernsjefens egen far, tidligere høyesterettsjustitiarius Rolv Ryssdal.
Om det blir noen byste av sønnen, vil tiden vise. Den ferske Schibsted-toppen har benyttet de første månedene til å stramme maktgrepet gjennom en ny lederstruktur i konsernet. Nå er oppgaven å stake ut en god kurs for konsernets mange skuter, i finanskrisens opprørte kjølvann.
Ragnarok
Det Ryssdal selv betegner som et økonomisk ragnarokk, krever nye grep. Budskapet er klart:
• Det kan gå lang tid før mediene er inne i smult farvann.
• For å sikre bedrifter og arbeidsplasser er det nødvendig med økt samarbeid på tvers av konsernet.
• Samarbeidet må også omfatte redaksjonene, først og fremst i det nye datterkonsernet Media Norge. Konsernsjefen ber de ansatte om å gripe mulighetene og ikke gå i skyttergravene.
Som en skipsreder overlater han oppfølgingen av sine strategiske visjoner til de lokale kapteinene. Sjefredaktørene skal utforme de redaksjonelle målsettingene.
– Krevende
Ryssdal har følgende oppsummering av de første månedene i jobben:
– Det har vært en krevende periode. Den første tiden gikk med til å arbeide med emisjonen på 1,3 milliarder kroner, som vi gikk til eierne våre og ba om. Når man gjør det, så må man helst begrunne det på en god måte. Man må også reise og besøke dem, altså gjennomføre et såkalt roadshow, enten de befinner seg i Oslo, New York, London eller andre steder. Ellers har jeg lagt vekt på å sette meg inn i virksomheten, sier han.
Ryssdal har besøkt de fleste av selskapene han ikke allerede hadde vært innom, blant dem Media Norge-avisene Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, samt 20 Minutter-avisene i Frankrike og Spania.
Økt makt
– Så brukte jeg mye tid på å sette sammen en ny ledergruppe. En slik kabal tar jo litt tid. Men jeg er veldig fornøyd, for jeg fikk etter hvert det resultatet jeg ønsket meg. Nå føler jeg at jeg kan puste litt mer ut og se framover.
Den nye lederstrukturen demonstrerer at Ryssdal skal være en mer operativ konsernsjef enn sin forgjenger. Han har samlet mer makt i topplederstillingen og satser på et tettere forhold til de enkelte virksomhetene. Ryssdal går selv inn som styreleder i Media Norge og i Schibsted Classified Media, konsernets fremste internasjonale vekstområde. Det er signalisert at han også skal overta som styreleder i VG, men dette er ikke avklart.
– Jeg kommer til å jobbe mye med virksomhetene. Målet mitt er å være en operativ og involvert konsernsjef.
– Hvordan begrunner du det?
– Det har delvis med min lederstil å gjøre, at jeg ønsker å være ganske tett på virksomhetene. Jeg synes det er både gøy og spennende. De siste ti årene har jeg jo vært operativ leder i tre store selskaper i Schibsted. Dessuten, med den økonomiske situasjonen som finanskrisen har ført oss opp i, er det viktig med kortere beslutningsvei.
Snur det?
Det er kommet små positive signaler fra enkelte medier og mediekonsern i utlandet den siste tiden, noe som kan tyde på at de verste utslagene av finanskrisen er i ferd med å dempes. For et par uker siden meldte USA største aviskjede, Gannett, at selskapet forventer et langt bedre resultat for inneværende kvartal enn markedet hadde trodd. I stor grad som følge av kostnadskutt, men også fordi inntektene ser ut til å stabilisere seg.
I Norge representerte augusttallene fra Mediebyråenes Interesseorganisasjon et lite lys i et mørkt marked. Ifølge MIO-statistikken var reklameomsetningen i august isolert 1,8 prosent større enn samme måned i fjor. MIO tror at spesielt avisene kan være i ferd med å passere bunnen.
På bok
Selv er ikke Ryssdal optimistisk på kort sikt. Han poengterer at forholdene er verre i andre land.
– Norge er ikke like hardt rammet som andre markeder vi opererer i, på grunn av den motkonjunkturpolitikken myndighetene har anledning til å føre. Men for å få en ny oppgang, er vi avhengig av at det snur i verdensøkonomien, og det tror jeg er altfor tidlig.
Schibsted har vedtatt å forbedre lønnsomheten med 1,6 milliarder kroner innen utgangen av 2010. Om lag 900 ansatte har forsvunnet ut som følge av salg det siste året (se egen sak). Her hjemme kutter Aftenposten, VG, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen til sammen 400-450 årsverk i 2009 og de kommende to årene. Kanskje må enda flere gå.
Konsernet hadde 4,2 milliarder kroner i egenkapital ved utgangen av andre kvartal, opp fra 3,7 milliarder ved årsskiftet.
– Burde ikke dette gi dere såpass trygghet at dere kunne sett an utviklingen noe og begrenset nedbemanningen?
– Nei, det kunne vi ikke. Man fatter ikke beslutninger om slike ting basert på historiske data, slik som balanseberegninger, men på det man ser framover. Vi må ta inn over oss at verden ble en helt annen etter at finanskrisen var et faktum i september i fjor. Vi befinner oss midt i den verste økonomiske nedturen etter andre verdenskrig, og foreløpig er det ikke noe som tyder på at det har snudd.
Samarbeid
Som styreleder er Ryssdal opptatt av å dra synergieffekter ut av Media Norge, det største datterselskapet i Schibsted. Han har tro på at det nye konsernet representerer en spennende mulighet til å tenke og arbeide på nye måter.
– Media Norge-bedriftene har nå gått fra et frivillig samarbeid til å bli ett konsern. Det tror jeg gir nye muligheter for å samarbeide mer på tvers. Også på områder der man ikke samarbeidet så mye tidligere. Da kan man oppnå to ting. Dels får vi en mer kostnadseffektiv drift, som igjen er med på å sikre bedriftene og arbeidsplassene. Så tror jeg også at man kan oppnå bedre kvalitet på de områdene der man samarbeider.
– Da snakker du om samarbeid om både administrativ drift og redaksjonelt innhold?
– Ja. Jeg setter Redaktørplakaten veldig høyt. Det er helt udiskutabelt at sjefredaktørene bestemmer innholdet i sine produkter, både på nett og papir. Men det er ingen naturlov som hindrer redaksjoner i å samarbeide om felles mål. Man kan se dannelsen av Media Norge som en invitasjon til å gjøre det. I og med at verden har forandret seg så mye siden man startet prosessen for et par år siden, tror jeg at samarbeid kommer høyere på agendaen. Ikke bare på direktørenes, men også på redaktørenes. Man vil se fordelen av det.
– Muligheter
– Hvordan skal du få gjennomført et tettere redaksjonelt samarbeid, uten å komme på kant med de redaksjonelle idealene som var så sentrale for de ansatte da Media Norge ble vedtatt?
– Det er ikke noen motsetning her. Det økonomiske ragnarokket som vi opplevde, og fortsatt lider under, har skapt helt andre forutsetninger enn da Media Norge ble etablert. Jeg tror at det er i avisenes interesse å samarbeide mer. Det kan bli motreaksjoner. Men jeg håper og tror at folk skal se mulighetene og gripe dem begjærlig og ikke grave seg ned i skyttergraver. Jeg er overbevist om at dette er i de fire mediehusenes beste interesse.
Ryssdal presiserer at han som styreleder ikke deltar i utformingen av framtidige samarbeidsprosjekter.
– Media Norge har en kraftfull konsernledelse, med Didrik Munch i spissen og der også ledelsen i mediehusene er med. Jeg oppfatter at de synes dette er spennende og at de ser det på samme måte. Det er de som skal gjennomføre dette.
Utveksling
Media Norge-avisene har i noen år hatt en utvekslingsavtale for redaksjonelt stoff. Ifølge ledelsen bruker alle avisene tre til fem fellessaker daglig, i hovedsak stoff om reise, økonomi, bil og andre spesialområder.
– Et økt redaksjonelt samarbeid vil være en nyorientering i forhold til hvordan man arbeider nå. Men jeg håper og tror at de ansatte i Media Norge-avisene vil gripe denne sjansen begjærlig, sier Ryssdal, som kaller seg selv nyhetsnarkoman.
– Kan du konkretisere hvilke felles mål du ser på det redaksjonelle området?
– Å lage gode redaksjonelle produkter, basert på avisenes regionale styrker.
– Da må det jo være snakk om produkter som er interessante for alle Media Norge-avisene?
– Selvfølgelig.
Redaktørmat
– Det har vært spekulert om planer for felles seksjoner for de fire avisene, i tillegg til det regionale innholdet?
– Jeg overlater til sjefredaktørene å finne ut av hvordan samarbeidet kan utformes. Det har jeg ikke forutsetninger for å gå inn på.
– Har du ikke en ønskedrøm om hva det kan munne ut i?
– Nei, det har jeg ikke. Det har vært en selvfølge lenge at man kan samarbeide på driftsmessige områder, som it, annonser og den typen ting. Det kan være spennende å utforske hva man kan få til på redaksjonell side, er det diplomatiske budskapet fra konsernsjefen.
