For første gang siden 2016 faller avisopplaget

I dag la Mediebedriftenes Landsforening (MBL) fram opplagstall for andre halvår 2022. Totalopplaget for norske aviser går tilbake med 0,5 prosent sammenlignet med andre halvår 2021. Det gir en negativ opplagsutvikling for første gang siden 2016.

Men det er lyspunkter.

Lokalavisene har fortsatt digital vekst. De 102 avisene med under 4000 i opplag, øker det samlede opplaget med 17,8 prosent.

– Det digitale skiftet foregår nå for fullt hos lokalavisene. Det er godt å se at også lokalavisene lykkes med den digitale transformasjonen, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i MBL, i en pressemelding.

Samtidig er det disse lokalavisene som har størst tilbakegang på papir med en fall på 20 prosent.

– Flere grunner

Konsernsjef Anders Møller Opdahl i Amedia peker på følgende årsaker til fallet:

– Det er flere grunner til denne svake nedgangen i opplagstallene. Analysebyrået Kantar viser blant annet at mange brukte betydelig mer tid på redaktørstyrt innhold under koronapandemien, og at mediebruken har normalisert seg i 2022. I tillegg har mange fått en strammere privatøkonomi det siste året, sier Møller Opdahl i en pressemelding.

– Teknologiutviklingen har ført til stadig raskere endringer i folks medievaner, og det har skapt store utfordringer for oss som jobber for redaktørstyrte medier. Vår sterke posisjon i dag er det altså ingen garanti for i morgen, fortsetter han.

Tomas Bruvik, generalsekretær i Landslaget for lokalaviser (LLA), er godt fornøyd med tallene som ble lagt fram i dag.

– Folk lever jo livet sitt lokalt og lokalavisene lager god og viktig journalistikk fra bygder, tettsteder og bydeler landet rundt. Avisene våre følger folk fra vugge til grav.

• Se video: MBL legger fram nye opplagstall

Veksten avtar

Digitalveksten for de nasjonale avisene VG, Aftenposten, Dagbladet og Nettavisen avtar og er nå på totalt 2,8 prosent.

Lokalavisene med under 10.000 i opplag får fortsatt nye abonnenter og kan vise til et stabilt totalopplag det siste året, påpeker MBL.

Nisjeavisene og de nasjonale avisene som tidligere har kunnet vise til størst vekst, går tilbake med henholdsvis 1,6 og 0,7 prosent.

Det finnes imidlertid unntak blant nisjeavisene. Dagen, Subjekt og Finansavisen øker sine opplag. Det samme gjør Morgenbladet.

Det samlede heldigitale opplaget øker fortsatt, men takten avtar med en vekst på 7,6 prosent fra andre halvår 2021 til andre halvår 2022.

Abonnementstypen komplett har en sterkere tilbakegang enn tidligere på 9,3 prosent, mens papir fortsetter tilbakegangen med 12,6 prosent.

Det digitale opplaget utgjør nå 58 prosent av totalopplaget, komplett står for 37 prosent og det rene papiropplaget har en andel på 5 prosent.

– Komplett-modellen er over sin storhetstid, sier Bente Håvimb, innsikts- og analyseansvarlig i MBL.

Hun trakk under dagens presentasjon fram at bransjeorganisasjonen World Association of Newspapers and News Publishers (WAN-IFRA) mener at det fremover blir viktigere for avisene å beholde sine abonnenter enn å kapre nye.

Totalopplaget for norske aviser tilknyttet MBL og LLA for andre halvår av 2022 består av 241 titler og er på nærmere 2,6 millioner. Av de 233 sammenlignbare titlene kan 100 vise til vekst, mens 133 går tilbake.

– Dette er rekord i antall målte titler, og det viser virkelig bredden i mediemangfoldet i Norge. At det fortsatt kommer nye titler til, er både gledelig og inspirerende for utviklingen av journalistikken og bransjen, sier MBL-sjef Øgrey.

Norges 10 største aviser:

1. VG* - 308.000
2. Aftenposten - 252.000
3. Dagbladet** - 110.000
4. Dagens Næringsliv - 94.000
5. Bergens Tidende - 90.000
6. Adresseavisen - 76.000
7. Stavanger Aftenblad - 64.000
8. Fædrelandsvennen - 37.000
9. Klassekampen - 33.000
10. Romerikes Blad - 33.000

* I tallene for VG inngår opplagstall både for VG (41.600) og VG + (266.900).

** I tallene for Dagbladet inngår opplagstall både for Dagbladet (25.100) og Dagbladet Pluss (85.000)

Tre millioner færre

Totalopplaget for papirmagasiner og ukeblader er nå på 958.000. Det er en tilbakegang på 10,2 prosent for sammenlignbare titler, noe som er en sterkere tilbakegang enn vi har sett de senere årene, påpeker MBL.

Det ble solgt 30 millioner blader i 2022, mot 33 millioner året før.

– Magasinformatet begynner å befeste sin posisjon digitalt og lesertallene som ble publisert for tre uker siden viste sterk digital vekst for nettmagasinene. Stadig mer av den digitale bruken av magasiner kommer fra betalte abonnement, en utvikling det er viktig å gjenspeile også i opplagstallene, sier Øgrey.

Norges 10 største magasiner:

1. Hjemmet - 112.000
2. Se og Hør Tirsdag - 88.000
3. Familien - 57.000
4. Vi over 60 - 55.000
5. Norsk Ukeblad - 40.000
6. Her og Nå - 37.000
7. Vakre Hjem og Interiør - 36.000
8. Allers - 35.000
9. Lev Landlig - 35.000
10. Hytteliv - 33.000

Hjemmet-redaktør Ole Martin Bjørklid er fornøyd, selv om det tradisjonelle ukebladet han leder mister seks prosent av opplaget (se tabell nederst i artikkelen).

– Pandemien ga de fleste bladene et løft. Det siste året har derfor vært krevende for å beholde løssalg og abonnenter, samt sørge for nyrekruttering, så vi er godt fornøyde med tallene, sier han i en pressemelding.