Halvparten av Norge lytter – men mediestøtten henger igjen i fortiden

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Det er nesten komisk at vi i 2025 fortsatt later som journalistikk bare handler om tekst. Unge leser nyheter – men de lytter enda mer. 

Podkast er nå det eneste lydmediet som vokser i Norge, og dekningen har aldri vært høyere. Halvparten av befolkningen har lyttet til podkast det siste året, og én av tre mellom 20 og 49 år gjør det daglig. 

Likevel er journalistisk lyd fullstendig ekskludert fra dagens mediestøtteordning.

Belønner kvantitet

Publiser nok korte, uvesentlige artikler, og du er kvalifisert. Er det virkelig slik vi definerer fremtidens mediestøtte? Skal målet være flest mulig tekstdokumenter, eller et mangfold av journalistiske stemmer på plattformer folk faktisk bruker?

Journalistikk på lyd krever like mye kompetanse, metode og ansvar som tekst. Det er undersøkende arbeid, kildekritikk og redaktørstyrt innhold – alt mediestøtten skal fremme. Forskjellen ligger kun i formatet. Og det bør ikke være avgjørende i 2025.

Lyd når ut til grupper tradisjonelle medier sliter med: unge, minoritetsmiljøer og folk som ikke setter av tid til lange artikler. Å holde disse formatene utenfor er ikke bare gammeldags – det svekker mangfoldet ordningen skal beskytte.

Støtten må oppdateres

Hvis vi mener alvor med å inkludere unge og støtte nye journalistiske miljøer, kan vi ikke fortsette med et støtteapparat designet for en helt annen mediehverdag. 

Lyd er ikke en «nice to have»-kanal. Det er en av de viktigste inngangsportene unge har til nyheter, politikk og samfunnsdebatt. Å ignorere det er ikke bare utdatert – det er kortsiktig og dårlig demokratipolitikk. 

Mediestøtten må oppdateres. Ikke om fem år. Ikke etter nok en runde med utredninger. Nå.

DEBATT:

Norsk mediepolitikk må bli del av Norges totalberedskap