Chatboten «HeiVG» er tilgjengelig for alle

Stiftelsen Tinius har besluttet å anke dommen fra Oslo tingrett i søksmålet om overvåking fra staten, skriver stiftelsen i en pressemelding mandag morgen.

Saken gjelder etterretningslovens hjemmel for blant annet såkalt tilrettelagt innhenting, noe stiftelsen mener er en form for digital masseovervåking som utfordrer kildevernet og ytringsfriheten.

– Denne saken angår noen helt sentrale spørsmål som fortjener en grundig, rettslig avklaring. Vi har reist saken på vegne av norske medier, forfattere, forleggere – og alle borgere som risikerer å bli overvåket av staten. Også vi mener at vi trenger en effektiv etterretningstjeneste, men vi må sikre et sterkt vern av pressefrihet og personlig informasjon som en bærebjelke i et liberalt demokratisk rettssamfunn, sier styreleder Ole Jacob Sunde i pressemeldingen.

– Skulle tingrettens dom bli stående, vil det svekke rettsvernet for alle i Norge. Derfor går vi videre for å få en grundigere rettslig avklaring, fortsetter han.

Daglig leder i Stiftelsen Tinius, Kjersti Løken Stavrum, legger til:

– Vi anker fordi vi mener at dommen har vesentlige svakheter og at den ikke går inn i de områdene vi er særlig opptatt av. Det gjelder forståelsen av journalistisk arbeidsmetode og de mulighetene ny teknologi gir for overvåking. Men først og fremst anker vi fordi saken er så prinsipielt viktig. Den må derfor vurderes av en høyere rettsinstans.

Stiftelsen Tinius mener blant annet tingrettens dom ikke hensyntar i tilstrekkelig grad hvordan slik overvåkning med dagens teknologi innebærer innsamling og lagring av nesten all digital kommunikasjon – også kontakt mellom journalister og kilder.

I en Facebook-post søndag kveld, innleder Aftenposten-journalist Ingeborg Senneset med:

«Hva har jeg gjort?»

Hun fortsetter med å fortelle at hun natt 9. mars, dagen før sluttpakkefristen gikk ut i Aftenposten, sendte inn sin søknad.

«At jeg ble værende i 12 (!) år etter at jeg kom bakveien inn i norsk offentlighet som eks-blogger og eks-pasient, en idealistisk, utradisjonell og opposisjonell nerd, sier noe om det gode og viktige som er i avisa, om kollegaer og skribenter, om hva jeg har trodd på og jobbet for. Men den nysgjerrigheten og smått anarkistiske sjela som har drevet meg i der, driver meg også videre», skriver hun videre – og:

«Så jeg tok et valg. Søkte sluttpakke. Fikk ja. Og da var det ingen vei tilbake.»

Hun forlater Aftenposten 1. august.

Innlegget avslutter med:

«Jeg vet ikke hva jeg skal, har ingen plan!
Og det er det eneste som er helt perfekt.»

1. og 2. mai arrangeres World Press Freedom Week på Press Freedom Center i Washington DC.

Fra Norge deltok redaksjonen i Barents Observer på et arrangement torsdag kveld.

– Veldig bra oppmøte med Washington-baserte journalister, sier redaktør Thomas Nilsen til Journalisten.

Han forteller videre at dette inkluderte flere journalister som til daglig dekker Det hvite hus.

«Covering Russia: Reporting at the Front Lines» var navnet på sesjonen hvor Nilsen sammen med avisens publisher Atle Staalesen deltok fysisk, i tillegg var en journalist med digitalt fra Norge.

– Mange er i dag bekymret for at Donald Trump forsøker å trekke støtten til Radio Free Europe. Barents Observer har med sin miniredaksjon av eksil-russiske journalister i Kirkenes et godt utgangspunkt for å utvide og samarbeide med mange av de russiske journalistene i Europa som nå står i fare for å miste jobben, sier Nilsen.

Han legger til:

– Det er viktig for Barents Observer å dele av de erfaringene vi har gjennom mange år i kampen for pressefrihet i Russland med amerikanske journalister og medier som i dag er skremt av Trump sin fremferd.

– Dette er en dramatisk negativ utvikling for den globale pressefriheten. Mens Norge for niende gang på rad topper listen er pressefriheten i verden klassifisert som historisk vanskelig.

Slik kommenterer Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), den oppdaterte pressefrihetsindeksen som Reportere uten grenser (RSF) la fram i dag.

– Det er blitt mer krevende å finansiere journalistikken, rammevilkårene må styrkes. I en tid med økt desinformasjon og propaganda er redaktørstyrte medier viktigere enn noen gang, sier MBL-sjefen.

Google og Meta sikret seg minst halvparten av de 42,6 milliarder pundene som ble brukt på annonsering i Storbritannia i 2024. Det skriver Press Gazette.

Ifølge det britiske nettstedet, som dekker pressen i Storbritannia, viser deres estimater og tall fra Advertising Association/WARC at de to teknologigigantene tar stadig større markedsandeler gjennom vekst i digitale annonseformater, særlig innen søk og bannerannonsering.

Ifølge avisen håver Google og Meta inn rundt 26 milliarder pund i det britiske annonsemarkedet. Det tilsvarer om lag 360 milliarder kroner.

Press Gazette har for tiden en kampanje kalt «Duopoly – Stop Google and Facebook destroying journalism». Avisen anslår at sosiale medier stod for over halvparten av veksten på 16,7 milliarder pund innen bannerannonsering.

Søkeannonsering steg med 12,8 prosent til 16,9 milliarder pund, og Google, som står for omtrent 90 prosent av søk i Storbritannia, anslås å ha fått inn om lag 15 milliarder pund av disse.

I tillegg har Google massive inntekter fra YouTube og egne annonseplattformer.

Dermed har de to gigantene annonseinntekter på rundt 26 milliarder pund, skriver Press Gazette. Det er mer enn ti ganger som mye som alle aviser, magasiner, lokalmedier og radiokanaler til sammen.

De tradisjonelle mediene i Storbritannia tapte imidlertid terreng i 2024, og ifølge Press Gazette har andelene annonseinntekter som tilfaller pressen gått fra 39 prosent i 2007 til magre 3,8 prosent i fjor.

Den ferske boka «Fyrsten», et portrett av Jonas Gahr Støre skrevet av Emil André Erstad, kan kritiseres for noe av det samme som fjorårets mest omtalte Ap-bok.

Iallfall ifølge Aftenpostens Halvor Hegtun, som har anmeldt boka.

«[...] boken er beheftet med samme metodiske problem som Steinar Suvatnes og Jørgen Gilbrants skandaleombruste bok 'Partiet' fra i fjor: Den hviler tungt på anonyme kilder. Leseren må nøye seg med hva Erstad litt omtrentlig er blitt fortalt eller har fått med seg på annet vis», skriver Hegtun i anmeldelsen.

I en annen anmeldelse holdes «Fyrsten» derimot opp som kontrast til «Partiet»:

«Det tillitvekkende med Erstads fremstilling er at han ikke later som om han er den første som omtaler disse hendelsene [...] Han er tydelig opptatt av å ikke havne i en tilsvarende diskusjon om kildebruk som Dagbladet-journalistene Steinar Suvatne og Jørgen Gilbrant havnet i i fjor», skriver NRK-anmelder Knut Hoem.

Forfatteren Erstad har inntil nylig vært politisk kommentator i Vårt Land, og inntar om få dager sjefredaktørstolen i Panorama Nyheter.

Når Den store journalistprisen 2025 skal deles ut under åpningen av Nordiske Mediedager i Bergen onsdag 7. mai, er det med disse fire prosjektene i finalen:

• «De døde alene» – Bernt Jakob Oksnes, Caroline Drefvelin, Siri Gedde-Dahl, Ola Strømman og Nina Hansen i Dagbladet.
• «Norge i rødt, hvitt og grått» – Mads Nyborg Støstad, Ruben Solvang, Su Thet Mon, Patrick da Silva Sæther og Anne Linn Kumano-Ensby i NRK.
• «Russerhyttene» – Anne Sofie Rønnfeldt, Kjell Persen, Simen Grimstad Øksnes, Malene Indrebø-Langlo, Johan Falnes, Sonja Skeistrand Sunde, Øystein Bogen, Elin Sørsdahl, Ole E. Ebbesen og Daniel Fosseng i TV 2.
• «Instukids» – Kaja Staude Mikalsen, Tuva Skei Tønset, Christian Nicolai Bjørke, Henrik Bøe, Stephan Reis, Gry Kårstad, Lars Karelius Noer, Rina Therese Blekkerud, John-André Samuelsen, Anne Vinding, Frode Frøyland og Egil Sundvor i NRK.

Prisen er på 100.000 kroner, og deles ut av Norsk Presseforbund. Prisen skal oppmuntre til høy kvalitet i mediene og hedre den aller beste journalistikken.

Bak prisen står Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, Fagpressen, NRK og TV 2.

Juryen består i år av:

• Eivind Ljøstad, Norsk Redaktørforening, juryleder
• Helle Aarnes, Norsk Journalistlag
• Guro Valland, Mediebedriftenes Landsforening
• Anne Hafstad, Fagpressen
• Lars Kristiansen, NRK
• Bent Skjærstad, TV 2

I samarbeid med Nobels Fredssenter og Helsingforskomiteen, gir Narvesen ut en «ulovlig» avis på FNs internasjonale dag for pressefrihet, 3. mai.

Avisen The Forbidden Times skal være en eksklusiv utgivelse bestående av artikler som er forbudt å publisere i sine opprinnelsesland.

– Den internasjonale pressefrihetsindeksen viser at pressefriheten svekkes i stadig flere land - inkludert i demokratier hvor det frie ord ofte tas for gitt. I en tid med krig og uroligheter i store deler av verden, er det mange perspektiver som aldri får se dagens lys på grunn av sterk politisk kontroll, sensur og undertrykkelse, sier AnnaMaria Carnemark, administrerende direktør i Reitan Convenience Norway, i en pressemelding.

– Det er derfor desto viktigere at vi som har de beste kår i verden, bidrar til å skape et nyansert bilde i debatten, legger hun til.

Reitan Convenience eier Narvesen-kjeden.

Kjersti Fløgstad, direktør for Nobels Fredssenter, sier utgivelsen er viktig for å synliggjøre viktigheten av en fri presse, og ikke minst for å støtte de journalistene som hver dag kjemper en kamp for retten til å formidle sannheten.

– En fri og uavhengig presse er en grunnleggende del av et velfungerende sivilsamfunn og en forutsetning for demokrati og fred, sier hun.

Berit Lindeman, generalsekretær i Den norske Helsingforskomité, legger til at det er viktig å løfte frem artikler fra journalister i regimer hvor presse- og ytringsfriheten undertrykkes.

– Vi bidrar med artikler skrevet av uavhengige journalister i Russland, Belarus, Aserbajdsjan og Tadsjikistan. Dette er land hvor frie medier sensureres og stenges ned og journalister fengsles, fordi de kritiserer myndighetene, avdekker korrupsjon, og skriver sannheten om krigen i Ukraina. Vi vil vise frem motet og motstandskraften som eksisterer inne i landene.

Lanseringen av The Forbidden Times skjer ved Oslos eldste Narvesen-kiosk som fremdeles er i drift, ved Spikersuppa. Den digitale versjonen er tilgjengelig her, og vil også bli publisert på Narvesen.no.

– Det er ingen overraskelse at Norge nok en gang topper pressefrihetsindeksen, men vi må ikke ta posisjonen for gitt, sier leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad, i en kommentar til den oppdaterte pressefrihetsindeksen som Reportere uten grenser (RSF) la fram i dag.

– Det er bare å se på utviklingen i våre naboland, som faller tilbake. Også i Norge er det krefter som ønsker å svekke medienes rammebetingelser, eller innskrenke medienes tilgang til informasjon eller fora der beslutninger tas, sier Tryggestad.

Han legger til at det er det svært bekymringsfullt at pressefriheten i verden er på tilbakegang og at det nå bare er syv land som har god pressefrihet.

– Derfor er det viktig at NJ og andre norske medieorganisasjoners internasjonale engasjement holder frem, enten det er gjennom økonomiske bidrag til kolleger som er i vansker, eller når myndigheter angriper grunnleggende rettigheter som hindrer den frie, uavhengige pressen, sier NJ-lederen.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

I dag presenterte Reportere uten grenser (RSF) årets utgave av pressefrihetsindeksen. For første gang i indeksens historie, mener RSF at pressefriheten i verden er i en «vanskelig situasjon».

– Vi har dessverre blitt vant til å få nedslående nyheter om pressefriheten i verden i forbindelse med pressefrihetsindeksen, sier generalsekretær Reidun K. Nybø til Journalisten.

Hun legger til:

– I år ser det mer dramatisk ut enn noen sinne. I snart ti år har Norge hatt førsteplassen på indeksen, men dessverre er det få land der pressefriheten er tilfredsstillende. Rammevilkårene for journalistikk er svært dårlige i halvparten av landene i verden.

Nybø trekker fram at Reportere uten grenser i år peker på at det er indikatoren som måler økonomiske forhold som særlig bidro til å trekke ned den samlede poengsummen i 2025.

– Det er umulig å se for seg velfungerende demokratiske systemer uten fri og uavhengig journalistikk. Derfor er det så viktig at myndighetene legger til rette for at det er gode rammevilkår for redaktørstyrte medier.

Lørdag 3. mai er det pressefrihetens dag. Presseorganisasjonen markerer denne dagen utenfor Stortinget.

– I år har vi for første gang lagt markeringen av pressefrihetens dag til Eidsvolls plass, i tillegg til den tradisjonelle kransnedleggingen ved minnesmerket over den illegale presse i Hydroparken i Oslo. Det føles viktigere enn noen gang å markere verdien av pressefrihet i verden. Derfor har presseorganisasjonene initiert dette arrangementet, sier Nybø.

Forhandlingene om en ny tariffavtale mellom Norsk Journalistlag og Virke for NJs medlemmer i produksjonsbransjen, fortsetter utover avtalt frist.

Partene har fortsatt mye å snakke om, og har som mål å komme fram til en avtale, skriver NJ i en pressemelding.

– Produksjonsselskap har eksistert lenge og vi vet at disse står for mye av de mest sette programmene og produksjonene i både TV 2 og NRK, sa NJ-leder Dag Idar Tryggestad til Journalisten før forhandlingene startet.

– I 2025 er det ikke urimelig å ha tariffavtale, det er en del av det organiserte arbeidslivet, og vi har stor tro på at vi skal kunne lande en avtale med Virke også, fortsetter han.

• Les også: For første gang siden 1988 går NJ i forhandlinger om helt ny tariffavtale

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Kultur- og likestillingsdepartementets nynorskpris for journalistar går i 2025 til Olav Johannes Bøthun og Tor Folgerø i avisa Hallingdølen.

– Eg må takke alle eg har jobba med i Hallingdølen opp gjennom alle år. Dei har lagt grunnlaget for dette. Det å dyrke godt språk sit i veggane i Hallingdølen. Slik har det vore i alle dei åra eg har jobba her. Difor deler eg utmerkinga med alle eg har jobba med. Ikkje kronemessig, altså – det må eg tenkje litt meir på, sa Bøthun da han mottok prisen.

Juryen skriv:

«Godt avisspråk er alltid godt lagarbeid. Hallingdølen er ei avis som har imponert dei fleste i bransjen over fleire år når det gjeld utvikling, kreativitet og journalistisk skaparglede. At dette skjer på klart og effektivt nynorsk i eit dalføre der språket er under press, er ekstra gledeleg. Hallingdølen er eit førebilete for andre nynorskaviser, og dei to vinnarane har neppe noko mot å dele litt av heideren med resten av redaksjonen.»

Kultur- og likestillingsdepartementets nynorskpris for journalistar blir delt ut under dei nynorske festspela i Aasentunet i Ørsta fredag 13. juni.

Det er den 20. gongen prisen blir delt ut sidan starten i 2006, og prisen er på 75.000 kroner og eit kunstverk.

Om prisvinnarane:

Olav Johannes Bøthun er lærarutdanna og begynte å jobbe som journalist i Hallingdølen i 1987. I desse åra har han hatt dei fleste funksjonar i redaksjonen. Han har mange år bak seg som utgåvesjef og vaktsjef.

Tor Folgerø begynte som journalist i Hallingdølen i 2010. Han kom då frå lærarjobb i grunnskulen. Dei siste par åra har han også jobba som utgåvesjef og inngår i dag i avisas deskturnus.

Da «Team Ingebrigtsen»-regissør Linn Therese Amundsen vitnet i saken der Gjert Ingebrigtsen er tiltalt for mishandling av to av sine barn, kom flere av advokatene inn på en tidligere omtalt e-post fra Kristoffer Ingebrigtsen.

Der skal den eldste broren i familien, før publisering av siste sesong, blant annet ha skrevet til produksjonen at serien er så hinsides fra sannheten som det går an å komme, og at det som foregår innad i familien ikke er bra.

Ifølge Stavanger Aftenblad ble Amundsen spurt av bistandsadvokat Veslemøy Aga om hun sendte e-posten videre til noen.

– Det burde jeg ha gjort, men jeg snakket med en produksjonsleder i NRK. Da ble det snakk om at dette ikke handlet om Kristoffer, sa Amundsen, ifølge avisas rapportering fra retten.

E-posten ble ikke tatt som et varsel, produksjonen opplevde ikke noe som støttet innholdet i den i ettertid, og situasjonen ble løst med en telefon til Kristoffer og et møte med løperbrødrene, forklarte regissøren videre.

Amundsen skal også ha understreket at produksjonsselskapet ville satt ned foten om de observerte kritikkverdige forhold i forbindelse med «Team Ingebrigtsen».

Gjert Ingebrigtsen nekter straffskyld i saken.

Ole Petter Pedersen (56) er ansatt som publisher for DN Media Groups tre publikasjoner innen fornybar energi: Europower, Recharge og Hydrogen Insight.

Det skriver eier DN Media Group i en pressemelding.

Pedersen har jobbet i konsernet siden januar 2022, da han startet som ansvarlig redaktør og daglig leder for Europower, som dekker det norske kraftmarkedet.

Recharge og Hydrogen Insight er begge internasjonale publikasjoner, som dekker henholdsvis vindkraftbransjen og hydrogenbransjen.

– Journalistikken og resultatene i Europower har vært svært gode de siste årene. Ole Petters kompetanse vil i enda større grad komme hele konsernet til gode med denne endringen, sier konsernsjef Amund Djuve i DN Media Group i pressemeldingen.

Pedersen legger til:

– Jeg gleder meg til å jobbe sammen med redaksjonene og de andre avdelingene i konsernet for både å løfte journalistikken og resultatene videre.

Det er 33 dager siden den svenske journalisten Joakim Medin ble fengslet i Tyrkia på reportasjereise. Han er tiltalt for fornærmelser mot president Erdogan og tilknytning til terrororganisasjon.

I går ble det også kjent at tyrkiske påtalemyndigheter anklaget Medin for å ha spredt terrorpropaganda.

Rettssaken mot den svenske journalisten startet klokka 14:00 i dag.

Avisa Medin er ansatt i, Dagens ETC, er ett av flere svenske nettaviser som liverapporterer via direktesending fra rettssaken.

– Jeg er ikke skyldig, min hensikt var bare å være i Istanbul et døgn for så å fortsette til andre land, uttaler Medin.

Medin er ikke selv til stede i retten, men deltar via videolenke fra fengselet.

Dag Sørsdahl, har etter dialog med styret, valgt å tre tilbake, skriver Aller Media i en pressemelding.

Danske Michael Aller tiltrer som ny konsernsjef i Aller Media Nordic AS.

Aller Media Group besluttet tidlig i 2024 å gjennomføre en strategisk endring i organisasjonsstrukturen, og gå fra en landbasert struktur i de fire nordiske landene til en ny, felles nordisk struktur, Aller Media Nordic AS. Sørsdahl fikk ansvaret for å lede denne endringen.

– Denne viktige og krevende endringen, som inkluderer etableringen av et felles nordisk lederteam og en oppdatert strategi, samt salget av Aller Trykk, er nå gjennomført med suksess og på rekordtid. Vi har derfor, etter dialog med Dag Sørsdahl, besluttet at tiden er riktig for et lederskifte, sier Morten Krüger, styreleder i Aller Media Nordic AS, i pressemeldingen.

Han legger til:

– Vi ønsker Dag lykke til videre.

Sørsdahl sier i pressemeldingen at det har vært en glede å jobbe med Aller de ti årene han har vært konsernsjef.

– Med sine sterke posisjoner i Norden innen informativ, underholdende og engasjerende journalistikk, samt dyktige medarbeidere, har Aller Media alle forutsetninger for å fortsette suksessen, sier Sørsdahl.

Den nye sjefen, Michael Aller, er sjette generasjon etter grunnleggerne av Aller AS og har vært ansatt i Aller-konsernet i mer enn ti år, hvor han har hatt flere lederstillinger i både Danmark og Norge.

– Jeg har vært en del av ledergruppen i Aller Media Nordic siden starten, og ser nå frem til å ta på meg lederrollen. Samtidig går jeg inn i oppgaven med ydmykhet overfor det videre arbeidet med å utvikle Aller Media Nordic, sier Aller.

I Norge utgir Aller Media blant annet Dagbladet, Se og Hør, KK og Sol.

– Saken startet med en kvinne [som] sier hun er et offer for metoo. Nå har vi i tillegg fått et medieoffer, skriver VG-kommentator Astrid Meland om Fellesforbundet-leder Jørn Eggum.

Meland skriver om grepet NRK senere beklaget, der Debatten-programleder Fredrik Solvang på forhånd varslet at en gjest i tirsdagens Debatten-sending hadde nye anklager mot Eggum.

Meland lanserer tanken om at NRK-rotet på sikt kan bli en fordel for Eggum, som per nå er eneste kandidat til toppvervet i LO, som skal fylles på LO-kongress neste uke.

– Han kan bli LO-leder. Om det ikke kommer flere saker. Jørn Eggum kommer seg rett nok ikke unna at han har opptrådt uryddig i saken. Men nå kan han legge litt av skylden på media, som snublet i egne bein i jakten på flere sexskandaler, skriver Meland.

Fritt Ords Pris 2025 tildeles tre representanter for norsk satiretegning for å utfordre offentligheten med maktkritikk og skarp humor, skriver stiftelsen i en pressemelding.

De tre er: May Linn Clement, Marvin Halleraker og Morten Mørland.

– I år er det 20 år siden karikaturstriden brøt ut, der tegninger av profeten Muhammed førte til vold og drap flere steder i verden, og det er 10 år siden terrorangrepet på Charlie Hebdo-redaksjonen. I dagens urolige nyhetsbilde er tegningen et uttrykk som treffer autokraters svake sider, med den konsekvens at tegninger blir sensurert og tegnere forfulgt, sier Fritt Ords styreleder Grete Brochmann i pressemeldingen.

– Satire provoserer og kan skape debatt, men også refleksjon og ettertanke. Sjangeren viser ytringsfrihetens utfordringer i konsentrert form. Det gjør den spesielt verdifull og verneverdig i en tid med politisk usikkerhet og uro, fortsetter hun.

• May Linn Clement (39) tegner for Dag og Tid, der hun kombinerer myke akvareller med skarpe streker.
• Marvin Halleraker (62) har bidratt med satiretegning i flere aviser, og tegnet fast for Bergens Tidende før han begynte i Aftenposten.
• Morten Mørland (46) tegner for blant annet VG, og har i 23 år arbeidet for britiske The Times og Sunday Times.

I Dagsrevyen tirsdag kveld, kom Debatten-programleder Fredrik Solvang med følgende innsalg av programmet han skulle lede senere på kvelden.

– Er det bare én yngre kvinnelig tillitsvalgt Jørn Eggum har fått til å massere seg og tilby seksuelle tjenester? Nei, det er flere ifølge kveldens gjest i «Debatten». Så kan LO ha en leder som legger seg etter kvinne på kvinne i egne rekker, eller er løpet kjørt for han som nå skulle krones uten motkandidat neste uke?

Men i selve programmet kom aldri disse klagene. De hadde blitt klippet vekk.

– Dette er en trailer som var i Dagsrevyen. Den var basert på opplysninger vi ikke hadde grunnlag for å ta ut. Derfor var det en feil. Vi beklager at det kom ut sånn, for dette hadde vi ikke grunnlag for å melde. Sånn er situasjonen rundt det. Så skal vi gå inn i hva som skjedde. Det må vi se på i morgen, hvordan prosessen rundt dette var, sier redaktør Ole Eivind Henden i NRK Nyheter til VG tirsdag kveld.

Til Nettavisen sier Solvang:

– Det var en redaktørbeslutning som ble tatt etter at jeg allerede hadde annonsert det i Dagsrevyen.