Oda Rygh blir debattredaktør i Gamer.no

Det finske nyhetsbyrået STT varsler en omfattende restrukturering som kan ende med at dagens nyhets- og bildebyråvirksomhet avvikles. Det kommer frem i en pressemelding fra STT.

Bakgrunnen er langvarig underskudd i nyhets- og bildevirksomheten.

STT opplyser at kostnadene fortsatt overstiger inntektene, til tross for en omorganisering ved årsskiftet 2025–2026 etter at Sanomas nyhetsmedier sluttet å bruke byråets tjenester.

– Det er ikke realistisk å opprettholde STTs nyhets- og bildebyråvirksomhet med dagens kundegrunnlag, sier STTs administrerende direktør Kimmo Laaksonen i pressemeldingen.

Nå innledes endringsforhandlinger som omfatter 95 ansatte. Av disse jobber 68 i tekst- eller bilderedaksjonene. I ytterste konsekvens kan alle de 95 stillingene forsvinne, og virksomheten i dagens form kan bli avviklet i mars.

STT peker også på at det ikke har lykkes å finne en bredere eiergruppe som vil ta ansvar for videre utvikling av nyhetsbyrået. Sanoma Media Finland har vært majoritetseier siden 2018 og har ifølge STT vært villig til å gi fra seg eierandelen for en symbolsk sum.

Selskapets pressemeldingstjeneste STT Communication Services omfattes ikke av forhandlingene. Denne delen av virksomheten er lønnsom og har under ti ansatte.

Britiske The Guardian oppretter 40 nye stillinger der relativt ferske journalister skal få opplæring som gir dem ferdigheter som content creators – eller innholdsskapere, skriver Press Gazette.

Stillingene varer i 18 måneder og retter seg mot personer med to til tre års erfaring fra journalistikk eller innholdsproduksjon. Målet er å bygge kompetanse på tvers av flere publiseringsformer, blant annet lyd, video, foto, tekst og leserkontakt.

Minst 20 prosent av arbeidstiden skal brukes på opplæring.

– Jeg er svært glad for at vi oppretter disse nye stillingene som del av en ordning som både skal støtte The Guardians journalistikk og gi opplæring i viktige digitale ferdigheter for framtiden, sier sjefredaktør Katharine Viner, ifølge Press Gazette.

I stillingsannonsene heter det:

«Vi er stolte av å investere i vårt redaksjonelle opplæringsteam gjennom lanseringen av nye ordninger som skal støtte journalistene våre når de utvikler framtidsrettede digitale og visuelle ferdigheter.»

Stiftelsen Tinius, som eier Schibsted, går inn som partner i oppstartsstudioet Signals at Scale, som skal utvikle løsninger for sporbarhet og verifisering av informasjon i møte med kunstig intelligens.

Det kommer frem i en pressemelding fra stiftelsen.

Signals at Scale er startet av Shuwei Fang, gjesteforsker ved Harvard Kennedy School, og David Caswell, tidligere leder for KI-innovasjon i BBC News Labs.

Studioet skal identifisere utfordringer i det KI-drevne informasjonsøkosystemet og finansiere mindre team som utvikler løsninger.

– Stiftelsen Tinius arbeider for å sikre gode rammebetingelser for frie medier, slik vedtektene våre sier. Lenge har det betydd lovverk og kildevern. Nå settes en stor del av rammene i teknologien selv, i hvordan språkmodellene velger kilder, hva de krediterer og hvordan feil rettes. Ingen felles standard er på plass ennå, og ingen vet hvor den kommer til å bli laget. Signals at Scale er ett av flere forsøk. Vi vil heller være med i forsøkene enn å vente på svaret fra teknologigigantene, sier Nicklas Stavnar, Head of Foresight i Stiftelsen Tinius, pressemeldingen.

Partnerskapet varer i to år fra 1. september 2026. Stiftelsen Tinius skal bidra med rundt 3,1 millioner kroner i året.

Tinius samarbeidet også med Caswell og Fang i 2025, da stiftelsen finansierte og deltok i prosjektet «AI in Journalism Futures 2025».

Dansk TV 2 anker dommen etter at administrerende direktør Anne Engdal Christensen og tidligere redaksjonssjef Michael Nørgaard Jensen ble dømt for brudd på et navneforbud i dokumentaren «Den sorte svane», skriver danske Journalisten.

Christensen ble dømt til å betale 25.000 danske kroner i bot, mens Jensen fikk en bot på 15.000 kroner.

TV 2 mener dommen bygger på en for vidtgående tolkning av navneforbudet. Daværende nyhetsdirektør Ulla Pors sier til danske Journalisten at mediehuset har gjort journalistisk arbeid og publisert vesentlige opplysninger basert på egen research.

Hun mener det er problematisk dersom medier ikke kan publisere vesentlige opplysninger de selv har kommet fram til, og viser til at opptakene av tidligere advokat Lise Roulund ble gjort før navneforbudet ble innført.

Retten i Odense avviste samtidig et krav om 150.000 danske kroner i oppreisning til Roulund. Navneforbudet ble opphevet høsten 2024.

First House-partner og tidligere Dagens Næringslivs-topp, Trond Sundnes, fikk torsdag kveld tilsendt en lenke til DNs upubliserte artikkel «Dubai-pengene».

Det skriver avisen selv.

Dokumentaren var på dette tidspunktet blitt hentet ut etter et datainnbrudd hos avisen. Ifølge DNs interne undersøkelser ble lenken først åpnet av en enhet tilhørende hovedpersonen Dyar Al-Ashtari, og minutter senere av den andre hovedpersonen, Sam Farao.

Sundnes, som er rådgiver for Farao og selskapet Banqr, forsøkte flere ganger å åpne lenken, men sier han ikke fikk tilgang selv.

– Jeg fikk ikke selv åpnet saken, men ble gjort kjent med innholdet av min klient samme kveld, skriver Sundnes til DN.

Sundnes var konsernsjef i DN Media Group frem til våren 2024 og har tidligere vært journalist og styreleder i Dagens Næringsliv. Han begynte i First House i januar 2025.

First House har ikke vurdert hans tidligere tilknytning til DN som en interessekonflikt, opplyser Sundnes.

DN anmeldte datainnbruddet fredag, og politiet har åpnet etterforskning. Både Sundnes og Farao sier de vil samarbeide med politiet dersom de blir kontaktet. Den stjålne DN-artikkelen ble også publisert på et nyopprettet nettsted flere timer før DNs egen publisering.

Sundnes og Farao avviser kjennskap til nettstedet.

Aksel Hallan Halmøy (28) er fast ansatt som krimreporter i VG, skriver mediehuset i en pressemelding.

Halmøy kom til VG fra fast jobb som krimreporter i Bergensavisen etter sommeren. Han går inn i krimgruppa etter at Morten Hopperstad nå går permanent over til VG Puls.

– Dette er drømmejobben! Jeg stortrives allerede i VG og føler meg veldig heldig som får bli en fast del av laget. Her kryr det av dyktige kollegaer, og nå gleder jeg meg til fortsettelsen sammen med dem, sier Halmøy i pressemeldingen.

Leder for nyhetsavdelingen i VG, Eva-Therese Loo Grøttum, trekker blant annet fram Halmøys effektivitet, kildearbeid og ambisjoner på vegne av journalistikken.

– Aksel har vist hvor stor forskjell en reporter kan gjøre. Han er kunnskapsrik, effektiv, flink med folk og ambisiøs på vegne av journalistikken. Med Aksel på laget blir krimgruppa komplett, og vi gleder oss til å gyve løs på nyhetshøsten, sier leder for nyhetsavdelingen, Eva-Therese Loo Grøttum.

VG har også nylig styrket krimgruppa med Lauritz Rushfeldt Vatne, som kom fra sportsavdelingen og tidligere har jobbet med krim i TV 2.

Han er tilbake fra pappapermisjon i begynnelsen av oktober.

Morten Hopperstad går fast over fra VGs krimgruppe til VG Puls, skriver VG i en pressemelding.

Hopperstad har jobbet med krim i VG i 15 år, men har den siste tiden vært sentral i oppbyggingen av VG Puls, mediehusets satsing på løping og trening.

– Etter 15 år med krim var det vanskelig å si nei da sjansen kom til å jobbe med en av de største hobbyene mine og samtidig være med på å bygge VG Puls fra bunnen. Jeg er veldig takknemlig for tilliten, sier Hopperstad i pressemeldingen.

VG opplyser at satsingen så langt har ført til nær 2500 nye VG+-abonnenter. Hopperstad går nå permanent over fra krim- og nyhetsavdelingen til nisjesatsingen.

– Jeg har hatt mange fine år med krim og fått oppleve mye spennende. Men det er en tid for alt, og nå gleder jeg meg til å prøve noe nytt og se hva vi kan få til med VG Puls, sier han.

Nisjeleder Kari Tone Flågen er veldig fornøyd med overgangen.

– Morten har en sterk journalistisk teft og en egen evne til å skape tillit hos de han møter. I tillegg er han selv en sulten og meget kunnskapsrik løper som brenner for faget. Den kombinasjonen er enormt verdifull for VG Puls, og vi er utrolig glade for at han nå blir en permanent del av satsingen, sier hun.

Dansk TV 2s administrerende direktør Anne Engdal Christensen er dømt til å betale 25.000 danske kroner i bot for brudd på et navneforbud i dokumentaren «Den sorte svane», skriver nyhetsbyrået Ritzau, gjengitt i danske Journalisten.

Også tidligere redaksjonssjef Michael Nørgaard Jensen er dømt i saken, og får en bot på 15.000 kroner.

Retten i Odense avviste samtidig et krav om 150.000 kroner i oppreisning til tidligere advokat Lise Roulund.

Roulund hadde siden juni 2023 hatt navneforbud i en hvitvaskingssak. Da TV 2 publiserte «Den sorte svane» i mai 2024, ble hun både vist og navngitt i dokumentaren. Hun var blant personene som ble filmet med skjult kamera, og ble fremstilt som mulig medvirkende til hvitvasking.

TV 2 har avvist at kanalen brøt reglene. Daværende nyhetsdirektør Ulla Pors har tidligere sagt til danske Journalisten at TV 2 først ble gjort kjent med navneforbudet få dager før publisering.

Det er foreløpig ikke kjent om TV 2 vil anke dommen.

Norge Rundt fyller 50 år fredag 2. oktober.

NRK markerer dagen blant annet med en egen jubileumssending ledet av Finn Tokvam.

– Det er ærerikt å få være med og feire en slik sprek 50-åring, sier Tokvam i en pressemelding.

– For meg er Norge Rundt programmet der alle folka du møter smiler med øynene, og det synes jeg er vakkert. Og så merker jeg at programmet betyr mye for mange – det er et samlende program i ei splitta tid som vi trenger, fortsetter han.

Også redaktør og tidligere programleder Kristin Ytre-Arne trekker frem programmets særpreg.

– Norge Rundt viser hver uke sider av folks hverdagsliv, kultur og natur som ellers ikke ses på TV. Programmet er et kraftfullt, lineært leirbål på NRK1 på fredagskvelden, sier Ytre-Arne.

Jubileumssendingen sendes på NRK1 fredag 2. oktober.

Politisk redaktør i Bergens Tidende, Eirin Eikefjord, går hardt ut mot NRKs håndtering av saken om tidligere økonomikommentator Cecilie Langum Beckers KI-bruk.

I en kommentar publisert i BT skriver Eikefjord at bruk av KI til research, språkvask og annet støttearbeid kan være uproblematisk, men at kommentarjournalistikken må bygge på journalistens egne analyser, tanker og formuleringer.

«Hvis det du får er et retorisk ekko forkledd som journalistikk, kan folk like gjerne bestille det direkte fra ChatGPT», skriver hun.

Eikefjord peker på at Pangram, programmet som har avdekket KI-bruken, kun analyserer sluttproduktet, og derfor ikke sier noe om hvordan disse tekstene er produsert.

«Vi kan derfor ikke slå fast om, eller i hvor stor utstrekning, Becker har drevet klipp & lim-journalistikk eller fått KI til å skrive for seg. Likevel: Dette er krise for NRK», fortsetter hun.

Eikefjord skriver videre at KI kommer til å prege journalistikken tungt fremover, men legger til at: «juks, teksttyveri og plagiat – å utgi andres verk som sitt eget – er en journalistisk kardinalsynd. Kunstig intelligens endrer ikke på det.»

Eikefjord kritiserer også NRK-ledelsens svar i saken og mener mediehuset tåkelegger problemet. Hun viser til at NRK er en stor offentlig finansiert medieaktør, og mener det er relevant å spørre hva publikum faktisk får igjen for pengene.

«Men hvis det er en effektiv KI-bestilling vi får igjen for NRK-pengene, kan vi like gjerne legge ned Statskanalen og overlate den til maskinene. Det er i det minste billigere», skriver Eikefjord.

Dagens Næringsliv har politianmeldt at den upubliserte artikkelen «Dubai-pengene» ble kopiert og lagt ut på et nyopprettet nettsted før DN selv publiserte saken. Det melder avisa selv.

Ifølge DN ble tekst, bilder, titler og ingress publisert på nettstedet natt til fredag, mens DNs egen publisering skjedde fredag formiddag.

– At uvedkomne har stjålet og skaffet seg tilgang til vår journalistikk, er ekstremt alvorlig. Arbeidet med å finne ut hvem som sto bak og hvordan det kunne skje har høyeste prioritet, sier sjefredaktør Janne Johannessen i DN.

Johannessen opplyser at DNs interne tekniske undersøkelser har gitt «klare indikasjoner» på hvem som kan stå bak, og at funnene er delt med politiet. Hun sier samtidig at kildeinformasjon oppbevares adskilt fra systemet der innholdet ble hentet.

Artikkelen som ble stjålet omhandler Dyar Al-Ashtari fra Fredrikstad, som har tjent flere hundre millioner kroner gjennom it-selskaper. DN har undersøkt hvor Al-Ashtaris penger kommer fra.

DN gjennomgår nå sikkerhetsrutiner og systemer etter hendelsen, melder de selv.

Landslagssjef Ståle Solbakken går hardt ut mot NRK-kommentator Jan Petter Saltvedt etter en kommentar om Erling Braut Haaland, skriver VG.

Saltvedt skrev lørdag at «ingen tror annet enn at det er Manchester City som har instruert Norges Fotballforbund om å skåne deres spissjuvel for spørsmålene som ville kommet», etter at Haaland ble fritatt fra en pressekonferanse.

Solbakken avviser at Manchester City har hatt noe med avgjørelsen å gjøre.

– Jeg kan med hånda på hjertet si at Saltvedt prater piss fra A til Å, sa Solbakken på et pressetreff mandag, ifølge VG.

Han kalte også påstanden «løgn» og sa at den krenker identiteten hans. Solbakken opplyser at det var han selv som fritok Haaland fra pressekonferansen.

Saltvedt svarer til VG at han ikke hadde sett pressekonferansen da han ble forelagt uttalelsene.

– Det er jobben hans, så det må han få lov til, skriver NRK-kommentatoren.

Rundt 20 prosent av trafikken til nettsidene til News UK de siste seks månedene kom fra ikke-menneskelige brukere, skriver Press Gazette.

News UK, som blant annet utgir The Times og The Sun, har tatt i bruk teknologi for å identifisere og stanse bottrafikk.

Ifølge teknologidirektør Tom Jackson blir rundt seks prosent av all trafikk nå blokkert fordi den vurderes som ondsinnet bottrafikk.

Selskapet har gått fra å blokkere enkelte kjente KI-boter til i større grad å bruke en allow list, der bare utvalgte aktører får hente innhold.

Samtidig bruker News UK analyseverktøy for å følge med på hvordan innhold fra mediene deres blir synlig i tjenester som ChatGPT og Googles KI-funksjoner.

En ny jobb i Hydro venter på Anders Lie Brenna når han nå forlater, skriver Medier24.

Brenna hadde nylig sin siste arbeidsdag som redaktør i EnergiWatch. I Hydro får han tittelen strategic positioning and intelligence manager, og skal blant annet jobbe med dataverktøy, analyse og innsamling av store informasjonsmengder.

– Jeg får gleden av å kombinere energi, journalistikk, IT og kunstig intelligens på en måte som jeg synes er veldig gøy, sier Brenna til Medier24.

Han sier samtidig at det er tungt å forlate EnergiWatch, og mener Norge har for få journalister som dekker energibransjen.

– Det er synd at Norge, som en energinasjon, har så få energijournalister med tanke på hvor viktig det er, sier han.

Brenna tiltrer etter planen i Hydro 1. november.

Malene Laura Solheim (27) blir ny Kina-korrespondent i Beijing.

Solheim jobber for tiden i NRK, hvor hun blant annet har vært del av utenriksredaksjonen. Hun gikk på videregående skole i Kina, snakker kinesisk og har gjennom jobb og studier jobbet med Asia og Kina i lengre tid.

– Kina har hatt en helt spesiell rolle i livet mitt de siste ti årene. Det er et privilegium at NRK har gitt meg denne tilliten til å formidle nyheter fra Kina og Asia i årene som kommer, sier hun.

NRK er en av de vestlige medieorganisasjonene med lengst sammenhengende tilstedeværelse i Kina. Beijing-kontoret er et korrespondentkontor som bare blir viktigere.

– Mer og mer av internasjonal politikk og økonomi defineres nå i Beijing. Men vi skal som utenriksjournalister gjøre mer enn å bare snakke om storpolitikk, sier utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen.

– Malene har et særegent og godt blikk på Kina og Asia, og jeg gleder meg til å få henne på plass som ny korrespondent, legger han til.

Solheim tar over etter Philip Alan Lote, som avslutter sin andre korrespondentperiode i Beijing ved nyttår.

– Jeg gleder meg aller mest til å fortelle historiene til dem som navigerer i en hverdag i enorm utvikling. Ja, og spise dumplinger også da, naturligvis, sier Solheim.

Filmskaper og kunstner Deeyah Khan får Kulturrådets ærespris for 2026, skriver Kulturdirektoratet i en pressemelding.

Kulturrådet trekker særlig fram Khans arbeid for kunstnerisk ytringsfrihet og hennes dokumentarfilmer om blant annet ekstremisme, abort og æresrelatert vold.

– Deeyah Khan får Kulturrådets ærespris for et modig og grensesprengende kunstnerskap gjennom flere tiår. Gjennom musikk, film og dialog har hun fremmet kunstens verdi i samfunnet, og gitt oss språk for samtale når fellesskapet trues. I en tid preget av polarisering, hets og stadig hardere fronter er hennes innsats av stor betydning, sier Kulturrådets leder Kristian Seltun i pressemeldingen.

Khan har blant annet vunnet to Emmy-priser, to Peabody-priser og en BAFTA for sitt arbeid som dokumentarfilmskaper.

«Gjennom hele sitt kunstnerskap har Deeyah Khan utfordret grensene for hvem som får komme til orde, og hvilke erfaringer som får plass i offentligheten. Hun tar betydelig personlig og kunstnerisk risiko, og har løftet vanskelige samtaler i en tid da mange av oss sov. Med mot, nysgjerrighet og stor kraft utvider hun både kunsten og offentligheten», heter det i begrunnelsen.

I 2025 flyttet Khan tilbake til Norge etter nær 30 år i Storbritannia og USA.

– Jeg er utrolig takknemlig, ydmyk og beæret over å motta Kulturrådets ærespris. Det var en stor overraskelse, og en anerkjennelse jeg tar imot med både glede og dyp takknemlighet. At denne prisen kommer fra Norge, etter at jeg har flyttet hjem igjen etter 30 år i utlandet, gjør det hele ekstra betydningsfullt og rørende for meg, sier Khan.

Hun legger til:

– I en polarisert og vanskelig tid handler kunstnerisk uttrykk for meg ikke bare om å fortelle historier, men også om å lytte, stille spørsmål og forsøke å forstå mennesker og erfaringer som kan ligge langt fra våre egne. Det er også noe av det som ligger til grunn for arbeidet jeg nå gjør i møte med unge mennesker rundt om i Norge, å skape rom for stemmer og perspektiver som ellers kanskje ikke blir hørt eller får plass. I en tid der avstanden mellom oss ofte kjennes større, trenger vi slike rom mer enn noen gang.

Lydjournalist og produsent Line Alsaker er ansatt i Aftenpostens avdeling Historier og Dokumentar. Hun begynner i stillingen 1. januar 2027, skriver mediehuset i en pressemelding.

Alsaker kommer fra produksjonsselskapet Fenomen, der hun de siste fire årene har vært leder for historiefortellende podkast. Tidligere har hun lang fartstid i NRK, der hun blant annet har jobbet med utviklingen av lydformatene «Ekko» og «Hele historien».

Hun har stått bak en rekke dokumentarpodkaster, blant annet «Spionen Treholt», «22. juli» og «Bomben på Oslo S». Hun har også arbeidet med podkastproduksjoner for Svarttrost og PodMe.

– Aftenposten har imponert meg med historiefortellingen sin i flere år. Nå når de vil satse enda mer på lyd, ser jeg på Aftenposten som et av de beste stedene for meg å jobbe, sier Line Alsaker i pressemeldingen.

Leder for Historier og Dokumentar i Aftenposten, Lillian Vambheim, sier avisen er glade og stolte over å få Alsaker med på laget.

– Aftenpostens abonnenter kommer til å merke hennes helt unike evne til å avdekke og fortelle historier, og vi gleder oss veldig.

Aller Media lanserer podkasten «Rød Løper: Dansefeber» i forbindelse med den nye sesongen av TV 2-programmet «Skal vi danse».

Podkasten lages av web-TV-redaksjonen Rød Løper, som leverer innhold til Dagbladet og Se og Hør. Serien får 12 episoder og skal blant annet by på samtaler med tidligere deltakere og historier fra kulissene.

– Dette skal treffe med stoff som faller mellom den løpende dekningen og aktuelle hendelser. Det blir ukjente detaljer fra kulissene, og tidligere deltakere snakker ut om hendelsene vi aldri glemmer – eller aldri fikk vite, sier redaksjonssjef Tanja Wibe-Lund for Kjendisdesken til Aller Media i en pressemelding.

Podkasten ledes av Nora Gulbrandsen Skavhaug, som til daglig jobber som videojournalist i Rød Løper-redaksjonen.

Første episode ble sluppet 25. september. Deretter kommer det én episode i uka fram til «Skal vi danse»-finalen 12. desember.

P4 Lyden av Norge ble kåret til årets radiokanal under Prix Norge 2026 fredag kveld.

Under prisutdelingen ble det delt ut 26 priser til norske radioprogrammer og podkaster. Nea Radio ble kåret til årets lokalradio, mens NRK Oppdatert vant prisen for årets podkast.

Hedersprisen gikk til Herman Skretting, som har vært sentral i norsk lokalradio og kommersiell radio i nærmere fire tiår.

– Årets vinnere viser både bredden og ambisjonsnivået i norsk radio og podkast. Her finner vi alt fra sterke journalistiske fortellinger til underholdning og lydopplevelser av høyeste kvalitet, sier juryleder Morten Scott Janssen.

Mer enn 60 representanter fra norske radio- og podkastmiljøer har deltatt i fagjuryene som vurderte årets bidrag.

Her er alle vinnerne:

Årets Radiokanal: P4 Radio hele Norge

Årets Lokalradio: Nea Radio

Årets Podkast: Oppdatert – NRK

Årets Dokumentar: Skrekkens hus – Aftenposten

Årets Fakta: 198 Land: Hellas – PLAN-B/Podimo

Årets Nyhet/aktualitet: Krimrommet: Høiby – NRK

Årets Underholdning: Leseklubben leser Markens Grøde – NRK

Årets Humor: FEM PÅ – Sosialt sameie – P4

Årets Musikkprogram: Markus og Wolfgang snakker klassisk – NRK

Årets Sportsprogram: De skulle bli verdens beste – VG

Årets Helse & livsstil: Fødselspodden: Martine Halvorsen – Podimo/FlinkPike

Årets Lokale program: God morgen Hordaland fra Kvinneklinikken – NRK Vestland

Årets Morgenprogram: P4s Radiofrokost

Årets Sendeflate: Midt i Trafikken – P4

Årets Merkevarepodkast: Geir Lippestad – Blåkläder AS/BådeOg

Årets Intervju: Brenner deler dikt med Jon Almaas – NRK

Årets Innslag: Lokalradio i 100 år – NRK Vestland

Årets Nyhetsbulletin: P4-nyhetene – 01.12.2025

Årets Podkastprogramleder: Christine Lossius Thorin og Kristoffer Olsen – NRK

Årets Radioprogramleder: Ronny Brede Aase – NRK

Årets Radio DJ: Jørn Kaarstad – Bauer

Årets Lydtalent: Jenny Neraal – VGTV

Årets Identitetetsskapende lyddesign: P4 – Musikk som gjør deg glad

Årets Historiefortellende lyddesign: Knust av Byfjellet – NRK

Årets Fagpris: NRK «Lev vel» – Scrollechallenge

Årets Hederspris: Herman Skretting