Oscar Alexander Undahl blir breakingreporter i Nettavisen

Journalist Sindre Leganger i Svarttrost sier at han feiltolket Joe Erling Jahr da han i 2018 skrev i en artikkel publisert på nrk.no, at Jahr ba om unnskyldning for å ha drept Benjamin Hermansen. Det kommer fram i en ny episode av podkasten Svarttrost-nytt.

Bakgrunnen er en e-post Jahr sendte Leganger i forbindelse med at han laget NRK-podkasten «Hele historien: Drapet på Benjamin Hermansen». Der skrev Jahr blant annet: «Jeg er lei meg for det jeg var med på og mine handlinger.» Formuleringen ble senere omtalt som en unnskyldning for selve drapet.

Jahr tok i sommer kontakt med Leganger på nytt og gjorde det klart at han mener uttalelsen ble feiltolket. Han fastholder at han aldri har tatt ansvar for å ha påført Hermansen det dødelige knivstikket, selv om retten dømte ham som hovedmann for drapet.

– Jeg feiltolket ham. Han ba ikke om unnskyldning for å ha drept Benjamin Hermansen. Han beklaget det han var med på og sine egne handlinger, sier Leganger i Svarttrost-nytt.

Leganger skrev NRK-saken i 2018, mens han jobbet med podkastserien om drapet. Ifølge Svarttrost tok Jahr først i sommer kontakt igjen for å protestere mot framstillingen som har fulgt ham siden.

Opplysningene kommer samtidig som spillefilmen «Drapet på Benjamin Hermansen» har premiere på norske kinoer.

Filmens produsent Thomas Robsahm bekrefter overfor Svarttrost-nytt at Jahr har forsøkt å stanse filmen fordi han mener deler av historien hans blir framstilt på en måte han ikke kjenner seg igjen i.

Leganger forteller i podkastepisoden at kontakten fra Jahr har utløst en ny journalistisk nysgjerrighet hos ham:

– Historien om Benjamin Hermansen har i snart 25 år vært fortalt som at Joe Erling Jahr var mannen som ga det dødelige knivstikket. Når han fortsatt, etter sonet dom og et liv utenfor offentligheten, insisterer på at det ikke stemmer, stilles det spørsmål om hvilke bevis retten la til grunn da han ble dømt som hovedmann.

Simone Holen Sønstrød (26) er engasjert i en videostilling i Nettavisens breakingavdeling, opplyser mediehuset i en pressemelding.

Sønstrød har bakgrunn fra VGs breakingavdeling, Dagbladet TV og NRK, der hun har jobbet med videoreportasjer og nettjournalistikk.

Hun skal jobbe med Nettavisens satsing på breaking og TV.

– Jeg gleder meg masse til å fortsette å jobbe med formatet jeg liker aller best. Samtidig setter jeg stor pris på muligheten til være med på Nettavisens videre satsing på breaking og TV. Dette blir utrolig lærerikt og spennende, sier Sønstrød i pressemeldingen.

Egyptisk politi har pågrepet seks journalister i faktasjekk- og graveplattformen Matsaddash, skriver New York Times.

De seks utgjør hele journaliststaben til mediet.

Egyptiske myndigheter anklager Matsaddash for å spre desinformasjon på vegne av Det muslimske brorskapet, som er forbudt i Egypt. Matsaddash avviser anklagene og sier at ingen av journalistene har tilknytning til organisasjonen.

Journalistene ble pågrepet mandag og tirsdag etter at sikkerhetsstyrker blant annet gjennomførte razziaer hjemme hos flere av dem, ifølge New York Times.

Matsaddash ble etablert i 2018 og arbeider med faktasjekk og undersøkende journalistikk.

Committee to Protect Journalists (CPJ) og flere andre pressefrihets­organisasjoner har krevd at de seks løslates. Ifølge CPJ satt 19 andre journalister fengslet i Egypt før de siste pågripelsene.

Leserne til Kyiv Independent foretrekker saker om ukrainske angrep mot Russland, men avisen må passe på at dette ikke påvirker den redaksjonelle dekningen, sier sjefredaktør Olga Rudenko til The Guardian.

Rudenko forteller at redaksjonen har diskutert om mengden saker om ukrainske angrep inne i Russland gir et skjevt bilde av krigen, fordi saker om russiske angrep mot Ukraina er mindre populære blant leserne.

Hun understreker at grunnideen bak Kyiv Independent er at avisen ikke skal drive ukrainsk propaganda, være tilknyttet myndighetene eller fungere som Ukrainas PR-tjeneste.

Derfor må avisen også dekke russiske militære framganger og korrupsjon og maktkonsentrasjon i Ukraina, selv om disse sakene trekker færre lesere, forteller Rudenko.

Kyiv Independent ble etablert få måneder før Russlands fullskalainvasjon i 2022. Ifølge The Guardian har antallet betalende medlemmer økt fra 14.000 ved inngangen til 2025 til rundt 36.000 i dag, og redaksjonen har vokst til 99 ansatte.

Rudenko har tidligere uttalt til Journalisten: – Vi har ikke tid til å bearbeide traumene.

Ansatte i NRK Nyheter er preget av flere omorganiseringer og usikkerhet om hva som venter, sier NJ-klubbleder Hans Christian Eide til Kampanje.

Nyhetsavdelingen ble omorganisert i april, samtidig som NRK nå står foran en større omstilling der kringkasteren skal bli nærmere 300-400 færre årsverk innen 2030.

– Noen er nok mer berørte enn andre i nyhetsavdelingen, men det er mye frustrasjon for at hele NRK er midt i en stor omorganisering, etter at vi i Nyhetene har vært gjennom en egen omorganisering. Folk er slitne og endringsleie, sier Eide til Kampanje.

Han sier de ansatte fortsatt mangler konkrete svar på hvordan arbeidshverdagen skal endres, og viser blant annet til signaler om færre ansatte, nye arbeidsmåter og økt bruk av kunstig intelligens.

– Men vi aner ikke hva dette vil bety helt konkret, sier Eide.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av NJ, redaksjonen er uavhengig.

Dagbladets KI-baserte biasdetektor er tildelt sølv i W3 Awards, opplyser mediehuset selv.

Verktøyet fikk pris i kategorien for beste bruk av ansvarlig og etisk kunstig intelligens. Biasdetektoren analyserer blant annet vinkling, kildebruk og språk i nyhetsartikler, og skal gjøre journalister mer bevisste på redaksjonelle valg som kan påvirke lesernes forståelse.

– Vi fikk ideen til biasdetektoren etter at vi hadde en diskusjon internt i redaksjonen om en artikkel vi hadde publisert. Denne burde ikke sluppet gjennom sjekkpunktene våre, og i etterkant laget vi biasdetektoren som et verktøy for bevisstgjøring, sier redaksjonssjef for kunstig intelligens Eugene Brandal Laran.

Dagbladet understreker at verktøyet skal være et hjelpemiddel for journalistene, og ikke erstatte journalistisk skjønn.

Samtidig er biasdetektoren nominert til den europeiske Lovie Awards i kategorien for beste ansvarlige KI-implementering. Der konkurrerer Dagbladets verktøy med ClimateGPT.

Johan Prestvik er ansatt som ny ansvarlig redaktør for Stjørdals-Nytt og Nea Radio. Det kommer frem i en pressemelding fra Polaris Media Midt-Norge. Han kommer fra stillingen som gravesjef i Trønder-Avisa.

Ansettelsen skjer i forbindelse med en ny organisering der de to Polaris Media-eide mediehusene går fra to til én ansvarlig redaktør. Stjørdals-Nytt og Nea Radio skal fortsatt være egne merkevarer, men samarbeide tettere om journalistikk, utvikling og ressursbruk.

Prestvik har jobbet i Trønder-Avisa siden 2007, blant annet som journalist, sportsleder, kommentator og desksjef. De siste fire årene har han vært gravesjef.

– Dette er en rolle ingen har hatt før, og hvor vi må tenke nytt for å få tatt ut det beste i begge merkevarene. I kjernen av dette handler det om å lage god og relevant journalistikk, sier Prestvik i pressemeldingen.

Prestvik tiltrer stillingen rett etter nyttår.

Geir Terje Ruud er fra 1. oktober konstituert ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt, skriver Fagpressen.

Samtidig overtar Ruud som daglig leder i LO Media. Han skal ha stillingen fram til 1. juli, og stillingen skal lyses ut, opplyser tidligere daglig leder Tor Godal til Fagpressen.

Ruud får dermed det redaksjonelle ansvaret for både FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Frode Rønning, som har vært midlertidig ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse, fortsetter som redaktør i nettavisen.

Ruud har blant annet 20 år bak seg i VG, der han jobbet som utenriksreporter og senere hadde flere lederroller i VG Nett. I 2008 gikk han til danske Ekstra Bladet, der han ble digital sjefredaktør, før han i 2017 ble utviklingsdirektør i NTB.

De siste årene har Ruud jobbet som konsulent gjennom eget selskap, Ruud & Company, med utviklings- og strategiprosjekter for norske og danske medier. Han har også vært tilknyttet Institutt for journalistikk.

En frilansmedarbeider som jevnlig har jobbet for svenske Dagens ETC, er dømt for å ha spyttet på riksdagsrepresentant Richard Jomshof fra Sverigedemokraterna, skriver svenske Journalisten.

Hendelsen skjedde under en konsert i Stockholm i mai. Frilanseren ble tiltalt i august, og Dagens ETC satte da samarbeidet med ham på pause.

Nå er mannen dømt for «ofredande» og må betale 80 dagsbøter på 310 svenske kroner. Antallet dagsbøter ble satt høyere enn normalt fordi Jomshof er folkevalgt.

Dagens ETC-redaktør Andreas Gustavsson opplyser til svenske Journalisten at dommen de nærmeste dagene skal diskuteres med avisens politiske redaktører og den aktuelle frilansmedarbeideren.

NRK har økt andelen personalisert innhold på forsiden fra rundt 20 til 40 prosent for innloggede brukere, skriver Medier24.

Personaliseringen skjer ved at saker velges fra redaksjonelt styrte lister og tilpasses den enkelte bruker ut fra lesemønster. NRK bruker ikke opplysninger som kjønn, alder eller bosted til å styre hvilke saker brukerne får se, ifølge Medier24.

– Vi har tenkt at dette kommer til å bli hovedmetoden vår for publisering, sier strategisk rådgiver Vegard Røneid Erikstad til Medier24.

Californias guvernør Gavin Newsom har signert en ny lov som skal gi økonomisk støtte til lokale medier gjennom skattefradrag knyttet til antall journalister de sysselsetter, skriver Los Angeles Times.

Ordningen gjelder fra 2027.

Mediehusene kan få et refunderbart skattefradrag på 20.000 dollar per journalist for de fem første stillingene, og 15.000 dollar for hver journalist utover dette. Ved nyansettelser gis ytterligere 15.000 dollar i fradrag. Deltidsstillinger gir halvparten av støtten.

Loven er ment å bidra til å bremse nedbyggingen av lokale redaksjoner i California. Ifølge Los Angeles Times har delstaten mistet mer enn 12.000 lokaljournalister siden 2002.

Ordningen har samtidig møtt motstand. Californias finansmyndigheter har blant annet kritisert at det ikke er satt et tak på skattefradragene, og advart om at dette kan gi staten ubegrensede kostnader.

Newsom har selv påpekt at også store medieeiere og hedgefond, som har kjøpt opp mange lokale medier, kan få støtte gjennom ordningen.

Gamer.no har ansatt Oda Rygh som ny debattredaktør. Hun går samtidig inn i redaksjonens ledergruppe, skriver nettavisen.

Rygh får ansvar for Gamer.nos meningsinnhold, og skal blant annet følge opp redaksjonens egne skribenter og eksterne debattbidrag. Utnevnelsen skjer som del av en økt satsing på kommentar- og debattstoff.

– Debatt er uten tvil det mest spennende feltet å jobbe med i medier. Etter å ha pendlet inn og ut av norsk presse i femten år, blir det utrolig godt å komme «hjem» til debattfaget igjen, sier Rygh til Gamer.no.

Rygh har tidligere jobbet for Dagbladet, VG, Dagens Næringsliv og Drammens Tidende.

Ansvarlig redaktør Fredrik Olimb sier ansettelsen skal bidra til å styrke nettstedets meningsjournalistikk og posisjon i det norske mediemarkedet.

Det finske nyhetsbyrået STT varsler en omfattende restrukturering som kan ende med at dagens nyhets- og bildebyråvirksomhet avvikles. Det kommer frem i en pressemelding fra STT.

Bakgrunnen er langvarig underskudd i nyhets- og bildevirksomheten.

STT opplyser at kostnadene fortsatt overstiger inntektene, til tross for en omorganisering ved årsskiftet 2025–2026 etter at Sanomas nyhetsmedier sluttet å bruke byråets tjenester.

– Det er ikke realistisk å opprettholde STTs nyhets- og bildebyråvirksomhet med dagens kundegrunnlag, sier STTs administrerende direktør Kimmo Laaksonen i pressemeldingen.

Nå innledes endringsforhandlinger som omfatter 95 ansatte. Av disse jobber 68 i tekst- eller bilderedaksjonene. I ytterste konsekvens kan alle de 95 stillingene forsvinne, og virksomheten i dagens form kan bli avviklet i mars.

STT peker også på at det ikke har lykkes å finne en bredere eiergruppe som vil ta ansvar for videre utvikling av nyhetsbyrået. Sanoma Media Finland har vært majoritetseier siden 2018 og har ifølge STT vært villig til å gi fra seg eierandelen for en symbolsk sum.

Selskapets pressemeldingstjeneste STT Communication Services omfattes ikke av forhandlingene. Denne delen av virksomheten er lønnsom og har under ti ansatte.

Britiske The Guardian oppretter 40 nye stillinger der relativt ferske journalister skal få opplæring som gir dem ferdigheter som content creators – eller innholdsskapere, skriver Press Gazette.

Stillingene varer i 18 måneder og retter seg mot personer med to til tre års erfaring fra journalistikk eller innholdsproduksjon. Målet er å bygge kompetanse på tvers av flere publiseringsformer, blant annet lyd, video, foto, tekst og leserkontakt.

Minst 20 prosent av arbeidstiden skal brukes på opplæring.

– Jeg er svært glad for at vi oppretter disse nye stillingene som del av en ordning som både skal støtte The Guardians journalistikk og gi opplæring i viktige digitale ferdigheter for framtiden, sier sjefredaktør Katharine Viner, ifølge Press Gazette.

I stillingsannonsene heter det:

«Vi er stolte av å investere i vårt redaksjonelle opplæringsteam gjennom lanseringen av nye ordninger som skal støtte journalistene våre når de utvikler framtidsrettede digitale og visuelle ferdigheter.»

Stiftelsen Tinius, som eier Schibsted, går inn som partner i oppstartsstudioet Signals at Scale, som skal utvikle løsninger for sporbarhet og verifisering av informasjon i møte med kunstig intelligens.

Det kommer frem i en pressemelding fra stiftelsen.

Signals at Scale er startet av Shuwei Fang, gjesteforsker ved Harvard Kennedy School, og David Caswell, tidligere leder for KI-innovasjon i BBC News Labs.

Studioet skal identifisere utfordringer i det KI-drevne informasjonsøkosystemet og finansiere mindre team som utvikler løsninger.

– Stiftelsen Tinius arbeider for å sikre gode rammebetingelser for frie medier, slik vedtektene våre sier. Lenge har det betydd lovverk og kildevern. Nå settes en stor del av rammene i teknologien selv, i hvordan språkmodellene velger kilder, hva de krediterer og hvordan feil rettes. Ingen felles standard er på plass ennå, og ingen vet hvor den kommer til å bli laget. Signals at Scale er ett av flere forsøk. Vi vil heller være med i forsøkene enn å vente på svaret fra teknologigigantene, sier Nicklas Stavnar, Head of Foresight i Stiftelsen Tinius, pressemeldingen.

Partnerskapet varer i to år fra 1. september 2026. Stiftelsen Tinius skal bidra med rundt 3,1 millioner kroner i året.

Tinius samarbeidet også med Caswell og Fang i 2025, da stiftelsen finansierte og deltok i prosjektet «AI in Journalism Futures 2025».

Dansk TV 2 anker dommen etter at administrerende direktør Anne Engdal Christensen og tidligere redaksjonssjef Michael Nørgaard Jensen ble dømt for brudd på et navneforbud i dokumentaren «Den sorte svane», skriver danske Journalisten.

Christensen ble dømt til å betale 25.000 danske kroner i bot, mens Jensen fikk en bot på 15.000 kroner.

TV 2 mener dommen bygger på en for vidtgående tolkning av navneforbudet. Daværende nyhetsdirektør Ulla Pors sier til danske Journalisten at mediehuset har gjort journalistisk arbeid og publisert vesentlige opplysninger basert på egen research.

Hun mener det er problematisk dersom medier ikke kan publisere vesentlige opplysninger de selv har kommet fram til, og viser til at opptakene av tidligere advokat Lise Roulund ble gjort før navneforbudet ble innført.

Retten i Odense avviste samtidig et krav om 150.000 danske kroner i oppreisning til Roulund. Navneforbudet ble opphevet høsten 2024.

First House-partner og tidligere Dagens Næringslivs-topp, Trond Sundnes, fikk torsdag kveld tilsendt en lenke til DNs upubliserte artikkel «Dubai-pengene».

Det skriver avisen selv.

Dokumentaren var på dette tidspunktet blitt hentet ut etter et datainnbrudd hos avisen. Ifølge DNs interne undersøkelser ble lenken først åpnet av en enhet tilhørende hovedpersonen Dyar Al-Ashtari, og minutter senere av den andre hovedpersonen, Sam Farao.

Sundnes, som er rådgiver for Farao og selskapet Banqr, forsøkte flere ganger å åpne lenken, men sier han ikke fikk tilgang selv.

– Jeg fikk ikke selv åpnet saken, men ble gjort kjent med innholdet av min klient samme kveld, skriver Sundnes til DN.

Sundnes var konsernsjef i DN Media Group frem til våren 2024 og har tidligere vært journalist og styreleder i Dagens Næringsliv. Han begynte i First House i januar 2025.

First House har ikke vurdert hans tidligere tilknytning til DN som en interessekonflikt, opplyser Sundnes.

DN anmeldte datainnbruddet fredag, og politiet har åpnet etterforskning. Både Sundnes og Farao sier de vil samarbeide med politiet dersom de blir kontaktet. Den stjålne DN-artikkelen ble også publisert på et nyopprettet nettsted flere timer før DNs egen publisering.

Sundnes og Farao avviser kjennskap til nettstedet.

Aksel Hallan Halmøy (28) er fast ansatt som krimreporter i VG, skriver mediehuset i en pressemelding.

Halmøy kom til VG fra fast jobb som krimreporter i Bergensavisen etter sommeren. Han går inn i krimgruppa etter at Morten Hopperstad nå går permanent over til VG Puls.

– Dette er drømmejobben! Jeg stortrives allerede i VG og føler meg veldig heldig som får bli en fast del av laget. Her kryr det av dyktige kollegaer, og nå gleder jeg meg til fortsettelsen sammen med dem, sier Halmøy i pressemeldingen.

Leder for nyhetsavdelingen i VG, Eva-Therese Loo Grøttum, trekker blant annet fram Halmøys effektivitet, kildearbeid og ambisjoner på vegne av journalistikken.

– Aksel har vist hvor stor forskjell en reporter kan gjøre. Han er kunnskapsrik, effektiv, flink med folk og ambisiøs på vegne av journalistikken. Med Aksel på laget blir krimgruppa komplett, og vi gleder oss til å gyve løs på nyhetshøsten, sier leder for nyhetsavdelingen, Eva-Therese Loo Grøttum.

VG har også nylig styrket krimgruppa med Lauritz Rushfeldt Vatne, som kom fra sportsavdelingen og tidligere har jobbet med krim i TV 2.

Han er tilbake fra pappapermisjon i begynnelsen av oktober.

Morten Hopperstad går fast over fra VGs krimgruppe til VG Puls, skriver VG i en pressemelding.

Hopperstad har jobbet med krim i VG i 15 år, men har den siste tiden vært sentral i oppbyggingen av VG Puls, mediehusets satsing på løping og trening.

– Etter 15 år med krim var det vanskelig å si nei da sjansen kom til å jobbe med en av de største hobbyene mine og samtidig være med på å bygge VG Puls fra bunnen. Jeg er veldig takknemlig for tilliten, sier Hopperstad i pressemeldingen.

VG opplyser at satsingen så langt har ført til nær 2500 nye VG+-abonnenter. Hopperstad går nå permanent over fra krim- og nyhetsavdelingen til nisjesatsingen.

– Jeg har hatt mange fine år med krim og fått oppleve mye spennende. Men det er en tid for alt, og nå gleder jeg meg til å prøve noe nytt og se hva vi kan få til med VG Puls, sier han.

Nisjeleder Kari Tone Flågen er veldig fornøyd med overgangen.

– Morten har en sterk journalistisk teft og en egen evne til å skape tillit hos de han møter. I tillegg er han selv en sulten og meget kunnskapsrik løper som brenner for faget. Den kombinasjonen er enormt verdifull for VG Puls, og vi er utrolig glade for at han nå blir en permanent del av satsingen, sier hun.