Diesen om VG-faktasjekk: – Aldri opplevd noe lignende

Tirsdag kveld var det klart for utdeling av Fagpresseprisene 2025 i Pressens hus i Oslo.

Og vinneren av hovedprisen, selveste Fagpresseprisen, var i år Utdanningsnytt.

Juryen skriver om vinneren:

«Årets høyeste utmerkelse går til et fagblad som for alvor har styrket sin posisjon som den viktigste nyhetskilden i sin sektor.»

Og året som har gått oppsummeres blant annet med:

«Rekordmange siteringer, rekordmange sidevisninger, rekordmange unike brukere, og rekordmange video- og lydprodukter.»

Det ble delt ut flere fagpressepriser i kveld. Her er de andre vinnerne:

• Årets forsidepris gikk til Fagbladet, og grafiker André Martinsen
• Markeds- og utviklingsprisen gikk til Parc Fermé, ved redaktør Simen Næss Hagen
• Beste foto ble tatt av Krister Sørbø, Forsvarets forum
• Innertieren gikk til Frifagbevegelse.no ved sosiale medier-journalist Rebekka Johannessen Litland, og journalistene Petter Pettersen, Kasper Holgersen, Camilla Yndestad, Guro Gulstuen Nordhagen, Serina Gjerrestad Thorsen og Ida Bing
• Årets fagpresseredaktør er Kaja Mejlbo i Utdanning/Utdanningsnytt
• Årets utgiver er styreleder i Khrono, professor Leif Ove Larsen
• Fagpressens journalistpris gikk til H magasin og deres anonyme journalist for artikkelen «Bryllupsnatta»
• Graveprisen gikk til Panorama Nyheter, ved journalistene Gunnar Zachrisen, Raphael Mwninguwe og Tor Aksel Bolle

Arrangør av Fagpresseprisene er bransjeorgansiasjonen Fagpressen.

«Ingen erstatning til ofre og etterlatte etter Alexander Kielland-ulykken», var første tittel på en NTB-melding sendt ut kl 15.27 tirsdag.

I ingressen var budskapet at Stortinget ikke gikk inn for et forslag om egen erstatningsordning for overlevende og etterlatte etter Alexander Kielland-ulykken i 1980.

Ti minutter etterpå sendte NTB ut rettelse: Spørsmålet er hittil bare behandlet i Stortingets arbeids- og sosialkomité. Komiteen har ikke gått inn for forslaget, og saken går nå videre til Stortinget, er riktig opplysning.

«Spørsmål om erstatning for Alexander Kielland-etterlatte er ikke avklart», er NTB-tittelen nå.

Styret i Estate Media har ansatt Fredrik Loennecken som ny daglig leder.

Loennecken kommer sist fra rollen som konserndirektør for abonnement og brukerinntekter i DN Media Group og Dagens Næringsliv, hvor han har vært siden 2018. Før det tilbrakte han nærmere 10 år i Schibsted, hvor han blant annet jobbet med innovasjon og nye konsepter i Aftenposten.

– Jeg gleder meg stort til å begynne i Estate Media og videreutvikle selskapet sammen med et dyktig og dedikert team. Selskapet har en unik markedsposisjon, en tydelig ambisjon og en sterk gründerkultur, sier Loennecken i pressemeldingen.

Han tiltrer sin nye stilling 1. august.

Estate Media ble grunnlagt i år 2000 og skriver om næringseiendom. Eier er Bonnier News Business.

Høyskolen Kristiania er den 13. utdanningsinstitusjonen som blir med på finansieringen av Khrono. Det melder avisa selv.

Avtalen ble inngått tirsdag og høyskolen blir medlem av Foreningen Kunnskapsavisen Khrono fra første januar neste år.

– I dag er jeg veldig stolt og glad redaktør for at Kristiania er blitt med i Khrono — det er gøy! Bredde i eierskap er en stor fordel, sier ansvarlig redaktør i Khrono Tove Lie til egen avis.

For Kristiania er det en naturlig utvikling at de nå blir med i foreningen Khrono på samme måte som universitetene og de store høgskolene, sier rektor ved Kristiania Trine Meza til Khrono.

– Det at Khrono driver uavhengig journalistikk som dekker vår sektor, er en styrke for oss alle. Det får fram debatter som gjør at sektoren skjerper seg. Sånn sett er de et demokratisk tilskudd til både sektoren og samfunnet, sier hun.

– Kor stor del av statlige utgifter til annonsering går til henholdsvis globale teknologiplattformer og norske redaktørstyrte medie, spurte Venstres Alfred Bjørlo i et skriftlig stortingsspørsmål.

Svaret kom fra kulturminister Lubna Jaffery, som i store trekk svarte mye av det samme hun tidligere har uttalt til Journalisten om offentlig pengebruk på annonsering.

– Vi har ikke en samlet oversikt over hvordan statlige instanser velger å annonsere, var fremdeles svaret fra Jaffery om en konkret oversikt over pengebruken.

Jaffery utdypet også på hvorfor hun mener er nyttig å sende offentlige kroner til de internasjonale tekgigantene:

– Selv om jeg skulle ønske at en stor andel av offentlige kommunikasjonsbudsjetter gikk til de redaktørstyrte mediene, så er det mye som taler for at staten og statens virksomheter bør stå fritt til å bruke alle tilgjengelige arenaer for å nå effektivt ut med viktig informasjon og budskap til befolkningen. Da er det også nyttig å bruke de globale teknologiplattformene.

Det er tidligere kjendismanager Erland Bakke som har klaget inn en video med tittelen «Annonsørinnhold: – En pangstart av den nye sesongen av the White Lotus!» til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Annonsen lå på VGs front der tittelen var under et bilde av Morten Hegseth. Over bildet lå det en stripe med teksten «ANNONSØRINNHOLD» og logoen til strømmetjenesten MAX.

Bakke mener Hegseth er redaksjonelt ansatt i VG og oppfattes som en VGTV-profil. Han reager derfor på at Hegseth ble brukt i annonsen, som var en reklamekampanje for MAX. Slik klager ser det hadde Hegseth en dobbeltrolle da han ble brukt i annonsen.

VG på sin side, avviser at Hegseth er ansatt og at VG er manager eller selger kommersielle tjenester for ham. Hegseth sa opp stillingen som journalist i 2017, men har nå en samarbeidsavtale med VGTV i forbindelse med en podkast.

Under diskusjonen var utvalget tydelige på at annonsen var innenfor bransjestandard, på tross av at noen ikke liker det. Annonsørinnholdet var tilstrekkelig merket, ifølge utvalget.

Når det gjelder rollen til Morten Hegseth, var det deler av utvalget som mente at posisjonen som VGTV-profil, ikke var optimal for inntrykket annonsen får for publikum.

– Det er mer problematisk med bruken av Morten Hegseth, som VG har en frilansavtale med VG på det som må kunne kalles redaksjonelt innhold, sa PFU-leder Anne Weider Aasen under diskusjonen.

Publiseringen på annonseplass er likevel innenfor presseetikken, konkluderte utvalget.

Selskapet Sentrum Bygg klaget Dalane Tidende til Pressens Faglige Utvalg etter nyhetsartikkel om en byggesak i Bjerkreim kommune.

Selskapet mente seg uthengt av Dalane Tidende, og skrev i klagen at de var ansvarlig søker i en sak som havnet hos statsforvalteren, men at de feilaktig ble omtalt som utbygger.

PFU konkluderte ikke med fellelse i saken.

«Utvalget ser at Dalane Tidende har omtalt ansvarlig søker som utbygger, noe som er en faktisk feil. Samtidig er det slik at ansvarlig søker opptrådte på vegne av utbygger, og var oppført som klager i saksdokumentene. PFU kan derfor ikke se at feilen var alvorlig nok til at den i seg selv utgjør et presseetisk overtramp overfor klager. På generelt grunnlag minner utvalget likevel om at det er god presseskikk å rette feil som oppstår, jf. VVP 4.13», heter det i den vedtatte uttalelsen, der PFU også konkluderer at artikkelen ikke utløste rett til imøtegåelse for klager.

Les mer om klagen her.

Etter nyhetsdekning om at et redningshelikopter hadde «landet på Gjemselund stadion», ble avisa Glåmdalen klaget til PFU av pårørende av en mann som døde av hjerneblødning etter et fall i sitt hjem.

Det ble til slutt ikke fellelse mot avisa, men ord mot ord mellom klager og redaksjon gjorde at PFU ikke kunne konkludere i en viktig del av klagen.

I en periode fremgikk det i saken at helikopteret tidligere på dagen hadde landet ved Grøset i Grue, noe klagerne mente var identifiserende i kombinasjon med bilder som ble publisert. Klagerne reagerte også på opptredenen til avisens journalist som var på Grøset og tok bilder av helikopteret. Ifølge dem tok journalisten seg inn på privat eiendom og spurte en uvitende 13-åring om den visste hva som skjedde.

Glåmdalen uttrykte forståelse for at hendelsen har vært en stor påkjenning for familien, men avviste i PFU-tilsvaret at bildet som ble publisert var identifiserende.

Glåmdalen opplyste at stedsangivelsen Grøset kun lå ute i ni minutter, og at området også er et næringsområde. Når det gjaldt journalisten som var på stedet, anførte avisen at oppdraget kun var å ta bilder. Avisen avviste at journalisten skal ha oppsøkt et barn og opptrådt hensynsløst, og forklarte at journalisten trakk seg tilbake så snart hun ble kjent med at det handlet om et helseoppdrag.

Det publiserte var ikke det PFU endte med å diskutere mest. Utvalget falt ned på at publiserte bilder og informasjon ikke var identifiserende.

Men flere utvalgsmedlemmer syntes saken var interessant, i lys av det som ble påstått om journalistens opptreden ved hjemmet helikopteret rykket ut til. At journalisten kom tett på, og blant annet viste en ankommende lege vei til inngangsdøra, er erkjent i PFU-tilsvaret.

– Hadde jeg vært pårørende som åpnet døra for legen og det sto en journalist rett ved siden av, hadde jeg nok blitt forskrekket, sa redaktørrepresentant Tove Lie.

Samtidig konstaterte utvalget at det sto ord mot ord mellom klager og avis om hvorvidt journalisten hadde spurt 13-åringen om hendelsen da de møttes på området.

– Det ville også vært feil om journalisten ikke ga seg til kjenne, i kontakt med 13-åringen, reflekterte journalistrepresentant Ådne Lunde i diskusjonen.

De motstridende versjonene av kontakten gjorde at PFU vurderte det til at de ikke kunne ta stilling og konkludere om situasjonen med 13-åringen.

– Ofte oppleves bare nærværet av en journalist som et problem. Så er spørsmålet om det var grenseoverskridende i dette tilfellet. Selv om det var ubestridt at journalisten hadde snakket med 13-åringen, hadde jeg ikke vært hundre prosent sikker på at dette var et presseetisk brudd. Det handler også om måten man går frem på, og det er kanskje ikke opplyst godt nok her til at vi kan vurdere skikkelig, oppsummerte PFU-leder Anne Weider Aasen.

PFU konkluderte, under tvil, med at Glåmdalen ikke brøt god presseskikk.

Dansk TV 2 slipper to nye episoder av dokumentarserien «Den sorte svane» til sommeren, melder mediehuset i en pressemelding.

De nye episodene vil rette søkelyset mot politiets samarbeid med Amira Smajic, «muldvarpen» i serien, som i flere år har fungert som politiinformant – en opplysning som ikke var kjent for offentligheten da serien ble vist på TV.

– Det er fortsatt svært viktige historier i dette saksfeltet som danskene bør kjenne til. Vi er snart klare med nye avsløringer som vil starte en debatt om spionasje mot medier, rettssikkerheten og tilliten til rettsstaten i Danmark, sier Ulla Pors, nyhetsdirektør i TV 2, i pressemeldingen.

Smajic forsøkte å stanse den opprinnelige dokumentaren rettslig, men domstolene vurderte at saken hadde stor samfunnsmessig interesse.

«Den sorte svane» ble vist på NRK våren 2024.

• Les også: Fra sushi til skandale: «Den sorte svane» fikk unge menn interessert i moms

Nettavisen og totalt 15 andre Amedia-aviser var anklaget part da Pressens Faglige Utvalg onsdag behandlet klage fra Dyrebeskyttelsen Norge.

Klagen gjaldt tre undersøkende Nettavisen-artikler og én kommentar fra redaktør Gunnar Stavrum, om konflikter i organisasjonen. De andre avisene hadde parallellpublisert en eller flere av artiklene.

Ifølge PFU-sekretariatets oppsummering gjaldt en stor del av klagen Vær varsom-punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse. Dyrebeskyttelsen mente muligheten til å imøtegå anklager ikke ble reell, blant annet på grunn av en «enorm mengde spørsmål» oversendt i fellesferien og at det var påstander de ikke ble forelagt.

Den omfattende klagen tar også opp at klagerne mener sakene har en rekke faktafeil, og at Nettavisen blander sammen hva som gjelder sentralledet i organisasjonen og ulike lokalavdelinger.

Nettavisen har avvist presseetiske overtramp og blant annet anført at alle anklager ble forelagt og at første sak ikke ble publisert før 18. august, selv om spørsmål ble sendt 9. juli. Avisa erkjente enkelte feil, men understreket at disse ble rettet.

PFU konkluderte med at anledning til imøtegåelse var gitt. Enkelte rettelser kunne vært håndtert raskere og mer presist, vedtok de å uttale, men PFU mente det ikke ga grunnlag for fellelse.

Allmennhetsrepresentant Øyvind Kvalnes var blant de som stusset over at avisa hadde «bombardert» Dyrebeskyttelsen med tilsynelatende uprioriterte spørsmål, uten at han tok til orde for at det var noe presseetisk brudd. Utvalget var enige om at en profesjonell aktør som Dyrebeskyttelsen burde kunne forventes å svare på slike henvendelser selv i fellesferie.

Utvalget pekte på at organisasjonen selv på et tidspunkt ga beskjed om at en generell uttalelse var det eneste svaret de ønsket å gi.

«PFU forstår at Dyrebeskyttelsen gjerne skulle sett en sterkere gjengivelse av deres oppfatning av konflikten. Men slik PFU ser det, er det klagers manglende svar som bidrar til en eventuell skjevhet i dekningen. Denne skjevheten er imidlertid ikke så alvorlig at den utgjør et presseetisk brudd», heter det blant annet i den vedtatte uttalelsen.

Den kanskje mest kritiske anmerkningen fra PFU gjaldt en påstand i den andre artikkelen om at «lokallag i Dyrebeskyttelsen Norge beskriver at testamentariske gaver de har fått, er forsøkt overført til hovedorganisasjonen». PFU mener avisen her kunne vært tydeligere på at dette er en omstridt påstand, og tatt større forbehold. Etter en samlet vurdering fant utvalget at dette alene ikke innebar brudd på god presseskikk.

Det ble ingen fellelse fra utvalget i denne saken.

Dagbladet kan i dag fortelle at tidligere NRK-journalist Tore Strømøy er i gang med å skrive sin selvbiografi, og boka har skal hete «Tore».

– Vi er glade for at historiefortelleren Tore Strømøy vil skrive om sitt eget liv og opplevelser – og ser fram til å presentere boka, skriver redaktør Andreas Hatlevik i Bonnier forlag i en e-post til Dagbladet.

Dagbladet har vært i kontakt med Strømøy, men han ønsker ikke å si noe mer opp bokprosjektet nå.

Boka skal komme til høsten.

NRK sa opp kontrakten de hadde med Strømøy høsten i 2024. Dette kom cirka ett år etter at Strømøy var programleder for den omstridte dokumentarserien «Ingen elsker Bamsegutt», som ble avpublisert i november 2023.

Den siste perioden før kontrakten ble avsluttet, var Strømøy programleder på NRK P1+.

– Vi opplever et dramatisk fall i de unges interesse for å lese redaktørstyrte medier. Undersøkelser viser også at flere unge vegrer seg for å si sin mening i frykt for å bli hengt ut i sosiale medier. Dette utfordrer demokratiet vårt, og som mediekonsern kjenner Amedia et ansvar for å gjøre noe, sier Ingrid Skogrand, konserndirektør for nyhetsmedier, i en pressemelding.

Dette er bakgrunnen for at mediekonsernet nå lanserer prosjektet «Ungt medborgerskap», i første omgang som en treårig pilot i Agder med tiltak rettet mot de videregående skolene.

Basert på erfaringer som gjøres, er ambisjonen å rulle det ut nasjonalt, skriver Amedia.

– Vi utvikler digitalt læringsverktøy som lærere kan laste ned og bruke i undervisningen. Vi vil også tilby foredragsholdere og instruktører som kan gi de unge inspirasjon til å bli mer kritiske og samfunnsbevisste medborgere, sier leder for prosjektet, Gunnar Stavrum, som til daglig er sjefredaktør og administrerende direktør i Nettavisen.

En digital, redaktørstyrt skoleavis som bygges på samme plattform som Amedias øvrige nettaviser, blir lansert før skolestart 15. august.

– Skoleavisa blir en lavterskel arena hvor de unge kan få øve seg på å skrive debattinnlegg og nyhetssaker, i samarbeid med lærere og redaksjonen, sier redaktør Eirik Vigsnes.

«Ungt medborgerskap» er finansiert av Amediastiftelsen, Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør, Kavlifondet og Sørfondet.

Amedia har tidligere annonsert at de fra høsten 2025 tilbyr alle unge mellom 15 og 20 år gratis tilgang til alle sine nettaviser.

Sunnmørsposten brøt ikke god presseskikk, konkluderte Pressens Faglige Utvalg (PFU) da det behandlet en omfattende klage mot avisen på dagens møte.

Utvalget skriver videre i sin konklusjon at det var presseetisk akseptabelt å navngi eieren av en bedrift som hadde gått konkurs og etterlatt seg misfornøyde kunder.

«Eieren hadde rett i at artiklene inneholdt noen upresisheter, men de var ikke store nok til at god presseskikk var brutt», konkluderte PFU.

Utvalget vektla også at eieren fikk god mulighet til å imøtegå opplysningene før publisering. PFU påpekte blant annet at avisen sendte artiklene til klager cirka én måned før publisering.

«Redaksjonen hadde et bredt kildegrunnlag, og de forsøkte å kontrollere opplysninger også med klager. At klager ikke ville kommentere de konkrete sakene, ble gjennomgående synliggjort for leseren, slik at publikum forstod at han manglet som kilde», skriver PFU.

Og videre:

«Selv om det ble gjort enkelte endringer i manuset før publisering, er utvalgets vurdering at klager ble gitt et stort rom til å imøtegå anklagene og de konkrete opplysningene som Sunnmørsposten publiserte.»

Da saken ble diskutert på dagens møte, var det flere i utvalget som uttrykte forståelse for at klager opplevde publiseringene som en belastning, og at han ikke ønsket å bli navngitt.

Publiseringene ville også sett annerledes ut hvis klager hadde valgt å stille opp, påpekte PFU-nestleder Ellen Ophaug, som representerer journalistene i utvalget.

Både Ophaug og Tove Lie, som representerer redaktørene, nevnte også under behandlingen at Sunnmørsposten hadde gjort bevisste valg knyttet til bilder og direkte beskyldninger i titler, for å dempe belastningen.

Det som ble omtalt som «noen upresisheter» brukte PFU litt tid på å diskutere. Blant annet om dette kunne være et brudd på punkt 3.2, om faktakontroll, i Vær varsom-plakaten.

Disse upresishetene var ikke store nok til en fellelse, mente Lie. Hun trakk også fram at flere av dem kunne vært unngått hvis klager hadde bidratt til sakene.

Flere pekte imidlertid på at det er redaksjonens ansvar å sjekke at opplysninger er riktige før publisering.

«Hvis en person ikke vil svare redaksjonen, er ikke det et grønt lys for å publisere opplysninger uten tilstrekkelig kontroll», fastslo utvalget.

Les PFU-sekretariatets oppsummering av saken.

Kultur- og likestillingsdepartementet har i dag sendt på høring et forslag til ny forskrift om tilskudd til samiske nyhets- og aktualitetsmedier, melder de i en pressemelding.

Den nye forskriften er tenkt å erstatte den eksisterende, og åpner blant annet for at også digitale medier kan få støtte, ikke bare papiraviser som i dag.

Forslaget innebærer også nye kriterier for hvordan tilskudd beregnes, blant annet ved å ta hensyn til antall egenproduserte saker og digitale abonnement.

«Den samiske pressestøtten» foreslås delt i to grupper: høyfrekvente og lavfrekvente medier, med egne tilskuddskriterier og fordelingsmodeller for hver gruppe.

Se hele høringsbrevet på regjeringens nettsider.

Tidligere kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, tidligere stortingsrepresentant Marianne Marthinsen (Ap) og avgående generaldirektør Maria Rørbye Rønn i Danmarks Radio (DR), er valgt inn i Amedias konsernstyre, skriver Amedia i en pressemelding.

Endringene i styret ble vedtatt på generalforsamlingen mandag 26. mai.

Eriksen og Marthinsen går inn i Amedias styre umiddelbart, mens Rønn tiltrer styret fra 1. september etter at hennes arbeidsforhold i DR er avsluttet.

– Amedia er et nordisk medieselskap i utvikling. Vi er inne i en spennende periode, der styret jevnlig må ta stilling til nye muligheter. De nye styremedlemmene har betydelig erfaring fra mediebransjen, som toppledere og fra samfunnslivet. Sammen representerer de en kompetanse som åpenbart vil være en styrke for oss, sier Amedias styreleder André Støylen.

Eriksen er ikke ukjent med Amedia. Han var konsernsjef i A-pressen i 2011, da selskapet kjøpte Edda Media og la grunnlaget for dagens Amedia.

Han har også bakgrunn fra Aftenposten og Dagbladet, sistnevnte som ansvarlig redaktør fra 2003 til 2006 og som kringkastingssjef i NRK fra 2013 til 2022.

Eriksen har også hatt topplederstillinger i Norsk Tipping og Bane NOR.

Marthinsen representerte Oslo på Stortinget for Arbeiderpartiet fra 2005 til 2021. Hun har også vært direktør i bransjeorganisasjonen Finans Norge.

Hun er også spaltist i Aftenposten.

Røhne har vært generaldirektør i Danmarks Radio (DR) siden 2010, og fratrer stillingen til sommeren. Hun er utdannet jurist, og har tidligere arbeidet i både Justitsministeriet og Kulturministeriet før hun startet i DR i 1995.

Styrets sammensetning etter generalforsamlingen:

• André Støylen (styreleder)
• Gunnar Sellæg
• Ingrid Dynna
• Thor Gjermund Eriksen
• Marianne Marthinsen
• Maria Rørbye Rønn (fra 1. september)
• Farid Ighoubah (ansattevalgt)
• Toril Synnøve Alfsvåg (ansattevalgt)
• Tom Sundvold (ansattevalgt)

Lokalstyret vil ut av Stiftelsen Svalbardposten, omtaler avisa selv.

I årevis har det folkevalgte organet Longyearbyen lokalstyre utnevnt tre faste styremedlemmer og varamedlemmer til styret i stiftelsen som eier avisa.

Nå har lokalstyret selv avgjort at de ber stiftelsen endre vedtektene.

Det er redaktør og daglig leder Line Nagell Ylvisåker fornøyd med.

– Svalbardposten er og skal være en lokalavis som står fritt til å belyse og sette spørsmålstegn ved alle sider ved Svalbards samfunn. Det inkluderer selvsagt også de svalbardpolitiske rammene, hvordan disse blir gjennomført og hvilke konsekvenser dette har på lokalsamfunnet. En fri og uavhengig presse er en helt grunnleggende del av et velfungerende demokrati, sier Ylvisåker til egen avis.

Fredag 23. mai inviterte NJ Østfold i samarbeid med Østfold Redaktørforening til årets Mediegalla på Sarpsborg scene i Sarpsborg.

NJ Østfold delte ut fem priser for god journalistikk. Den eksterne juryen bestod i år av Helene Hillestad (NRK), Bjørn Steinar Delebekk (VG) og Thor-Erling Thømt Ruud (VG).

Årets store journalistpris gikk i år til NRK for deres artikkelserie «Systemet som sviktet skogen» av Mads Nyborg Støstad, Caroline Bergli Tolfsen, Even Bjøringsøy Johnsen, Christian Nygaard-Monsen, Anne Linn Kumano og Stein Roger Berg.

De andre fire vinnerne, er:

• Lokal skatt: Journalist Anders Svendsen i Halden Arbeiderblad.
• Åpen klasse: Journalistene Guri Rønning og Siri Svendsby Hellerud i Smaalenenes Avis.
• Hederspris: Seniorreporter Helge Kjøniksen i Moss Avis.
• Foto- og video: Fotograf Tobias Nordli fra Sarpsborg Arbeiderblad.
  
  

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

USAs forsvarsminister, tidligere Fox News-programleder Pete Hegseth, har innført nye og strengere restriksjoner for journalister i Pentagon. Endringene, kunngjort sent fredag, innebærer at store deler av bygningen nå kun er tilgjengelig for journalister med følge av regjeringsansatte, melder nyhetsbyrået AP.

Dette gjelder blant annet Hegseths eget kontor og kontorene til hans nærmeste medarbeidere.

Journalister får nå også kun tilgang til kontorene til toppmilitære ledere etter godkjenning og med følge av ansatte. I tillegg må de signere et skjema for å beskytte sensitiv informasjon og vil få utstedt nye pressekort som tydeligere markerer dem som journalister, skriver AP.

Hegseth begrunner innstrammingene med nasjonal sikkerhet:

– Selv om departementet fortsatt er forpliktet til åpenhet, har det også en like stor plikt til å beskytte gradert etterretning og sensitiv informasjon, hvor uautorisert utlevering kan sette livene til amerikanske soldater i fare, uttaler han ifølge AP.

Pentagon Press Association kaller tiltakene «et direkte angrep på pressefriheten og den amerikanske offentlighetens rett til å forstå militære operasjoner».

Trafikken fra ChatGPT til nyhets- og mediesider har nesten doblet seg hittil i år, ifølge ferske tall fra analysebyrået Similarweb, skriver nettavisen Digiday.

I april 2025 sendte ChatGPT 243,8 millioner besøk til 250 nyhetsnettsteder, opp 98 prosent fra januar.

David Carr i Similarweb forklarer veksten slik i en epost til Digiday:

– Plattformen er fortsatt designet for å presentere svar først og fremst, men den er nå mer generøs med å gi utgående lenker.

Samtidig har henvisningene fra Perplexity falt med 35 prosent hittil i år, påpeker nettavisen.

Til tross for veksten påpeker flere medieledere at ChatGPT-trafikken fortsatt er beskjeden sammenlignet med Google.