NRK vil ikke oppgi når de ble kjent med bjørnejakt-saken

På Marienlyst i Oslo ble det satt i gang evakuering av NRKs nyhetsbygg torsdag kveld, etter melding om mulig gasslekkasje. Det var VG som først omtalte saken.

Ifølge politiet skal ansatte skal ha merket en brennende følelse i halsen, skriver avisen.

Når Journalisten ringer konstituert nyhetsredaktør Marius Tetlie klokken 21:40 torsdag kveld, forteller han at evakueringen er opphevet for rundt ti minutter siden.

– Vi prøver å finne ut hva lukta skyldes. Flere ansatte opplevde en ubehagelig lukt og kjente seg kvalme. Derfor forlot de bygget, det ble satt i gang undersøkelser og nødetatene ble varslet, sier Tetlie.

De NRK-ansatte opplevde lukten ulikt - noen kjente seg kvalme, mens andre ikke merket noe, forteller han.

Nødetatene har ikke funnet antydning til gass eller noe annet som kan være skadelig, og det er mulig det kan ha vært snakk kloakk eller eksos, ifølge Tetlie.

VG og den lokale NJ-klubben er enige om årets lønnsoppgjør, melder Medier24.

– Det har vært svært krevende forhandlinger, og vi har strukket oss langt. Vi har klart å bli enige om et oppgjør vi kan leve med, skriver klubbleder Hanna Haug Røset i en epost til Medier24.

Oppgjøret har en ramme på 4,36 prosent.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Document mente at NRK brøt god presseskikk ved at mediet blant annet ble omtalt som «den mest kjente rasistbloggen i Norge» i programmet «Med all respekt».

I NRK-programmet snakket også én av programlederne om at han hadde republisert et bilde som en Document-journalist hadde lagt ut på X, sammen med et nytt bilde av to kvinner fra 1940 som viste nazihilsen.

Document reagerte både på å bli omtalt som rasistblogg, som de mente var en grov påstand om straffbar virksomhet, men også på omtalen av sin journalist.

NRK har i ettertid klippet vekk det innklagede innslaget fra programmet.

PFU-sekretariatet innstilte på at NRK ikke skulle felles på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse, men mente at NRK kunne felles på punkt 4.1 for omtalen av Document-journalisten. Punkt 4.1 sier: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

Flere i utvalget var i utgangspunktet positive til dette, men etter en lengre diskusjon landet utvalget på å frifinne NRK på alle punkter.

– Jeg har gått mange runder med meg selv. Den ligger i grenseland, sa Frode Hansen. Dagbladet-sjefen representerer redaktørene i utvalget.

– Er det påstander av faktisk art? fortsatte han.

Hansen pekte på at det skal være stor takhøyde innenfor meninger.

– I ytringsfrihetens navn må vi tåle mye. Og Document bør tåle mye, fortsatte Hansen.

Han pekte også på at det må være rom for humor og spisse kommentarer.

I sitt tilsvar til PFU konkluderer NRK med at de har brutt god presseskikk. NRK skriver også at programmet inneholder subjektive meningsytringer som ikke burde vært publisert slik de ble, og som NRK ikke står inne for.

Men på tross av disse innrømmelsene, valgte PFU å ikke felle NRK.

Ørsta kommune klaget Møre-Nytt til Pressens Faglige Utvalg etter at avisa hadde avslørt at tidligere Ørsta-ordfører Rune Hovde var søker til stillingen som kommunedirektør i kommunen.

Ifølge PFU-sekretariatets oppsummering mente kommunen at Møre-Nytts omtale brøt god presseskikk fordi Hovde hadde fått innvilget anonymitet på søkerlista. Anonymiteten ble innvilget i tråd med gjeldende lov og praksis for offentlighet og personvern, og det var høy terskel for å få ønsket innvilget, forklarte kommunen.

Klager fremholdt at Møre-Nytt baserte artikkelen på anonyme lekkasjer «utan openheit om motiv». Navngivningen medførte personlig belastning for Hovde, og kunne skade den videre ansettelsesprosessen, opplyste kommunen.

Avisa avviste brudd på god presseskikk, og minnet om at de ikke er underlagt offentlighetsloven eller forvaltningsloven.

PFU understreker i den vedtatte uttalelsen at redaksjonen er i sin fulle rett til å gjøre redaksjonelle vurderinger og publisere ut fra nyhetsverdi, uavhengig av kommunens vurderinger.

Etter PFUs syn var opplysningene av stor offentlig interesse for lokalsamfunnet, og utvalget kan ikke se at det forelå belastning for de berørte som veide tyngre enn den offentlige interessen i dette tilfellet:

«Etter utvalgets vurdering er publiseringen godt innenfor det offentlige aktører må akseptere fra pressen.»

Møre-Nytt ble ikke felt av PFU.

Christer Tromsdal fikk medhold i PFU etter at utvalget i dag behandlet en klage mot Batong Media og podkastserien «Dommerangrepet».

Tromsdal, som har klaget via advokat, mente at podkasten inneholdt svært alvorlige beskyldninger som han ikke hadde fått svare på.

Klager viste til at han hadde fått kommentere påstandene om deltagelsen i det såkalte «dommerangrepet», som var omtalt i den første delen av podkastserien, men ikke de beskyldningene som ble fremsatt i episode tre.

Batong Media avviste dette, og hevdet at Tromsdal hadde fått svare på beskyldningene mot ham i første episode.

PFU, som brukte veldig kort tid på å behandle saken, slo fast at hver enkelt episode må sees på som enkeltstående publiseringer. Det var derfor ikke nok å gi Tromsdal mulighet for tilsvar i første episode.

I tillegg pekte utvalget på at det i episode tre kom nye beskyldninger, som Tromsdal ikke hadde fått mulighet til å svare på.

Konklusjonen ble at Batong Media har brutt punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse i Vær Varsom-plakaten.

Sjokoladeprodusenten Varde Sjokolade mente Gudbrandsdølen Dagningens titler om en henvendelse fra produsenten til Gausdal kommune var villedende, og klaget til Pressens Faglige Utvalg.

Avisa titlet blant annet med: «Krever at populær kafé blir stengt».

Intensjonen med henvendelsen var en annen, mener klager, som viser til at de krevde stans i «ulovlig og konkurransevridende virksomhet, spesifikt catering og utstrakt utleie av lokaler med servering/catering, og ikke en stans av hele kafédriften».

Avisa avviste presseetiske brudd, og viste ifølge PFU-oppsummeringen til at omtalen er basert på brevet til kommunen, som hadde tittelen «Vedrørende oppstart av ny kafé i kommunehuset - krav om stans - varsel om rettslige skritt».

Ut fra ordlyden i brevet var det naturlig for avisen å tolke Vardes krav som en begjæring om å stanse hele kafédriften, argumenteres det i tilsvaret, noe som får støtte fra PFUs side:

«Slik utvalget vurderer det, var det ut fra teksten i brevet ikke unaturlig å oppfatte det slik at klager ønsket stans av hele virksomheten, og ikke bare deler av den. PFU kommer derfor til at titlene som inneholdt formuleringer om at klager krevde kaféen stengt, i utgangspunktet måtte aksepteres, selv om det i ettertid viste seg at det ikke var dette klager hadde ment. Utvalget noterer seg også at GD skal ha gjort endringer da redaksjonen ble klar over klagers reaksjon», står det i den vedtatte uttalelsen.

GD ble ikke felt av PFU.

Klagen mot Glåmdalen som ble behandlet i PFU onsdag, omhandlet en artikkel om en arbeidskonflikt i Den norske kirke i Åsnes.

Avisen dekket et møte der det ble uttrykt støtte for en ansatt som hadde blitt sagt opp ved kirkekontoret. En navngitt kirkeverge ble kritisert.

I en faktaboks skrev avisen at den ansatte «fikk oppsigelse etter å ha blitt syk av arbeidsmiljøet og nektet å samarbeide med sin helsefarlige leder».

Åsnes kirkelige fellesråd mente artikkelen fremstod som et rent partsinnlegg, med kommenterende adjektiver og ladet ordbruk.. Spesielt reagerte klager på en formulering om «helsefarlig leder». Dette var en sterk beskyldning som ikke ble forelagt den omtalte kirkevergen for samtidig imøtegåelse, mente klager.

Glåmdalen har innrømmet at formuleringen om «helsefarlig leder» ikke skulle vært publisert, og at den utløste rett til samtidig imøtegåelse. Setningen ble publisert ved en feil, mener avisa, som slettet faktaboksen da de ble klar over feilen.

I diskusjonen i PFU kritiserte PFU at artikkelen var litt ensidig, men utvalget mente likevel at det kunne aksepteres. At en navngitt kirkeverge ikke fikk mulighet til samtidig imøtegåelse, var grovt ifølge flere, og gjorde at de falt ned på fellelse.

Diskusjonen gikk på hvorvidt avisen kun skulle felles for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse, punkt 3.2 om opplysningskontroll eller begge punktene.

Flere i utvalget tok til orde for at punkt 3.2 om opplysningskontroll også burde vurderes i forbindelse med formulering om «helsefarlig leder» i en faktaboks.

– Da blir det dobbelt fellelse, sa til slutt utvalgsleder Anne Weider Aasen.

Lederen for ungdomspartiet til Fred og Rettferdighet (FOR), Mulonda Rashidi, mener at det var avtalt sitatsjekk da han ble intervjuet av Klassekampen, men at han aldri fikk denne før publisering.

«Jeg måtte se artikkelen som alle andre når jeg våknet opp 30 mai. Den andre delen handler om at, i artikkelen siterer han meg ‘Eg har absolutt trua på at unge folk er mot krig, og at dei ønskjer å kjempe mot terrorstaten USA.’ – denne setning har aldri blitt delt av meg, dette er ren fabrikasjon», skriver han i klagen til PFU.

Klager mener også at Klassekampen i artikkelen har «sammensveiset» hans ord til en setning han aldri sa.

I sitt tilsvar innrømmer Klassekampen feil:

«Det er dypt beklagelig og går mot våre rutiner og den presseetiske standarden vi ønsker å arbeide etter. Her er det ikke så mye annet å gjøre enn å beklage overfor Rashidi at han ikke fikk sitatsjekk. Det har ansvarlig redaktør også gjort i en telefonsamtale med Rashidi», skriver avisen.

Klassekampen er imidlertid ikke enig med klager i at han er sitert på en måte som kan omtales som «ren fabrikasjon».

«Snarere er det nok innenfor den norske sitattradisjonen hvor pressen gjengir meningsinnholdet til et intervjuobjekt», skriver avisen.

Da klagen ble behandlet på dagens PFU-møte, var det liten tvil om at Klassekampen skulle felles. Men klager fikk ikke medhold i at sitatet var en «fabrikasjon», selv om det ble litt diskusjon rundt dette punktet også. Flere mente at dette ikke var greit av Klassekampen, og avisen fikk kritikk for hvordan sitatet ble gjengitt.

Alle var imidlertid enige om at Klassekampen hadde brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.3. Det er avgjørende for tilliten til mediene at avtaler holdes, fastslo utvalget.

Det ble også påpekt at hvis klager hadde fått sitatsjekk som avtalt, ville eventuell uenighet om det klager mener er feilsitering, trolig ha blitt løst.

Motvind Norge mener de hadde rett til imøtegåelse på en påstand i et innlegg publisert i Rana Blad, om at organisasjonen «med rette har blitt kritisert en rekke ganger fra faglig hold for å spre feilinformasjon».

Organisasjonen klaget Rana Blad til Pressens Faglige Utvalg etter at avisa avviste å trykke et tilsvar fra dem.

Avisa mener Motvind Norge ikke hadde tilsvarsrett på innholdet i det påklagede innlegget, og avviser også at ytringen skulle innebære en alvorlig og grov anklage mot Motvind Norge eller personer i organisasjonen, oppsummerer PFU om tilsvaret.

Tilsvaret fra Motvind Norge ble avvist fordi det inneholdt en udokumentert påstand, og også fordi det inneholdt påstand om pressetisk brudd fra avisa.

Det ble en for streng tolkning av redaksjonens rettigheter i Vær varsom-plakatens punkt 4.15, mener PFU.

«PFU minner videre om redigeringsretten, og at avisen kunne redigert ut påstanden som den fant udokumentert», heter det i den vedtatte uttalelsen.

Videre:

«Utvalget ser at Rana Blad modererte avvisningen av tilsvaret etter å ha mottatt klagen, da redaksjonen, i et forsøk på å finne en minnelig løsning med klager, tilbød å publisere tilsvaret dersom klager redigerte det. Slik utvalget ser det, skulle dette imidlertid skjedd på et mye tidligere tidspunkt. Under noe tvil lander utvalget på at tilbudet i ettertid ikke fullt ut veier opp for redaksjonens avvisning av klagers tilsvarsrett før PFU-klagen forelå. Rana Blad har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.15.»

Det var i mars VårtOslo publiserte en artikkel om mulig inhabilitet i stiftelsen Holmlia Kulturhavn. Det var i forbindelse med en ansettelse at styreleder i stiftelsen ble omtalt. Hun mener saken var basert på antakelser og inneholdt faktafeil som hun ikke fikk mulighet til å korrigere før publisering

Klager opplevde at hun ble beskyldt for å være inhabil to ganger, uten at hun fikk imøtegå påstanden. Klager reagerte også på at avisen vinklet på hennes person i fremstillingen, og oppga at hun følte seg uthengt.

VårtOslo mener på sin side at påstandene i artikkelen var underbygget med flere kilder, og at det var Lotteri- og stiftelsestilsynet som i et brev som konkluderte med at «styreleder antagelig var inhabil da prosjektlederen ble ansatt», ikke avisa. De mener styreleder må tåle omtalen, og sier hun ble kontaktet fem dager før publisering, opplyst om sakskomplekset og hvilke spørsmål avisen ønsket svar på.

Under diskusjonen i utvalget var det enighet om at klager er omtalt i kraft av sin rolle som styreleder i en stiftelse. Noe var litt uryddig i avisas kontakt med styrelederen, understreket flere av utvalgsmedlemmene.

– Dette kunne vært dokumentert bedre og gjort mye mer uangripelig, sa utvalgsleder Anne Weider Aasen under diskusjonen.

Men PFU mener VårtOslo ikke brøt god presseskikk, på tross av artikkelen fremstod som noe upresis.

«Avisen måtte kunne navngi lederen for en stor, kommunal enhet i omtalen av en varslingssak der tillitsvalgte kom med sterk kritikk av arbeidsmiljøet, konkluderte PFU da utvalget behandlet en klage fra Harstad kommune på dagens møte.

Den innklagede saken ble publisert i mai i år og hadde tittelen: «Sier folk flykter fra arbeidsplassen – nå kreves det endring i ledelsen».

I artikkelen beskriver verneombud og tillitsvalgte en arbeidshverdag preget av fryktkultur, angst og mobbing.

Klager reagerer blant annet på identifiseringen. Og trekker også fram at kildene i all hovedsak er ansatte i kommunen som ikke peker på konkrete hendelser, men heller fremsetter karakteristikker av lederens person og ledelsesstil.

«PFU har i flere saker slått fast at identifisering av en person ikke skal kombineres med en rekke anonyme beskyldninger, uten at det foreligger et sterkt kildevern eller samfunnsmessig hensyn som tilsier dette», skriver klager i klagen.

Men da saken ble diskutert av PFU i dag landet utvalget ganske raskt på at dette ikke var et presseetisk brudd. Det var også innstillingen fra PFU-sekretariatet.

– Her gjør Harstad Tidende jobben sin, sa Jonas Stein, som representerer allmenheten i PFU.

Ingrid Rosendorf Joys, som også representerer allmennheten, mente i likhet med Stein at dette ikke var et brudd, men hun hadde forståelse for at klager opplevde saken som «kjip».

– De har løst det på en grei måte, sa Joys.

– Det er åpenbart Harstad Tidendes jobb å skrive om det, sa Ådne Lunde, som representerer journalistene.

Han mente også at det var naturlig at lederen var navngitt. Men han hadde også forståelse for at det er veldig vanskelig å svare ut den negative kritikken, siden mye av kritikken er like konkret.

– Jeg synes at Harstad Tidende har gjort en god jobb i et krevende materie, sa Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene.

Og lederne må tåle å bli navngitt, mente han.

– Det kommer litt med jobben, sånn er det bare.

Avisen fikk også ros for å ta forbehold i tittel og ikke bruke bilde av den omtale lederen.

Teknisk Ukeblad Media har ansatt Fabian Wikheim Fellkjær (37) i en nyopprettet stilling som ny ansvarlig for data og innsikt. Han startet i selskapet nå i august, og får en sentral rolle i å utvikle og implementere datastrategien for et mediehus i rask endring, skriver mediehuset i en pressemelding.

Fellkjær er teknolog, prosjektleder og dataanalytiker med kompetanse og erfaring innen dataintegrasjon. Han kommer fra stillingen som Head of Data and Technology i Annalect Norge, som er en del av mediebyrået Omnicom Media Group.

– TU Media er i en spennende fase hvor data og innsikt spiller en stadig større rolle i våre beslutninger og for vår konkurransekraft. Fabian har inngående kompetanse på dette fagfeltet, og i rekrutteringsprosessen viste han at han kan kombinere den teknologiske innsikten med kommersiell forståelse. Han har masse energi, og vi gleder oss til å få ham med på laget, sier ansvarlig redaktør og administrerende direktør Kristina Fritsvold Nilsen i pressemeldingen.

Som ansvarlig for data og innsikt i TU Media skal Fabian Fellkjær jobbe aktivt med alle avdelinger i mediehuset for å kartlegge muligheter med fokus på å utvikle bedre produkter for abonnenter, lesere og kunder.

– Å bruke data til å skape reell nytte og verdi har vært et gjennomgående tema i min karriere. Derfor appellerte TUs høye ambisjoner på dette området virkelig til meg. Jeg ser store muligheter til å videreutvikle bruken av data i selskapet og omsette den til innsikt, kunnskap og effekt. Jeg gleder meg til å bidra til å gjøre TU mer datadrevet, sier Fellkjær.

En klage på Helgelands Blads omtale av en batteribrann ble behandlet hos Pressens Faglige Utvalg onsdag.

Klageren, som er datter til personen som ble skadet, reagerte på at avisa tidlig publiserte gatenavn og et bilde av innkjørselen. Dette gjorde det enkelt å identifisere hvem som var involvert, mener klager, og peker på at det var tilfeldig at barna til den skadde mannen var informert om ulykken før publiseringen.

Helgelands Blad opplyser at bildet kan ha blitt publisert rundt kl. 22.10, og mener publiseringstidspunktet var forsvarlig, da politiet meldte kl. 21.29 at de var «ferdig på stedet» og at den skadde selv hadde varslet nødetatene. Dette ble oppfattet som et signal om at ulykken ikke var fatal, opplyser avisen i sitt tilsvar.

Forslaget fra PFU-sekretariatet var at bildebruken under noe tvil kunne aksepteres, gitt ulykkens karakter og indikasjonene på tidspunktet om at det ikke var en dødsulykke.

Stadig flere PFU-medlemmer tok derimot til orde for fellelse under diskusjonen, og mente bildebruken gikk over streken selv om det her ikke var snakk om en dødsulykke.

Redaktørrepresentant Eivind Ljøstad trodde indikasjonene om alvorlighetsgraden gjorde at avisa «senket guarden» rundt identifiserende publisering.

– Helsetilstand kan forandre seg, når det er snakk om så kort tid etterpå, påpekte Ljøstad.

Kritikkverdig, men vanskelig å lande på om det var et presseetisk brudd, mente PFU-leder Anne Weider Aasen.

Til slutt landet utvalget en konklusjon: Helgelands Avis blir felt for brudd på god presseskikk i saken.

Hanne Fagernes (26) har fått fast jobb som journalist i Tønsbergs Blad, melder mediehuset selv.

– Jeg gleder meg til å bli kjent med både nye og gamle kollegaer. Jeg har savnet å jobbe i en lokalavis, fordi du møter så mange ulike folk. Det er et stort spekter i de historiene og menneskene man møter, sier 26-åringen til sin nye arbeidsgiver.

Fagernes har tidligere vært sommervikar i avisen, og har også journalisterfaring fra Dagens Næringsliv, Europower og Bergensavisen.

Nettavisen-journalistene Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatnes klage mot VG-podkasten «Mediebobler» ble behandlet i Pressens Faglige Utvalg tirsdag.

Det var en episode av «Mediebobler» der temaet var kritikk mot Gilbrant og Suvatnes bok «Partiet», som var klaget inn. Forfatterne mener at de ikke fikk imøtegåelse i podkast-episoden, der blant andre VG-redaktør Gard Steiro medvirker.

PFU mener imidlertid at VG ikke har brutt god presseskikk.

Skjult opptak

I podkasten ble det hevdet at boka «Partiet» manglet sannhetsgehalt, redelighet og etikk, mener de to forfatterne. At det blir påstått at forlaget har beklaget, mener de også er en alvorlig faktisk påstand som de ikke fikk imøtegå før publisering.

Gilbrant og Suvatne mener også at et lydopptak brukt i episoden, som var fra en annen podkast – «Tut & Mediekjør» – ble tatt opp i skjul.

De trodde dette var en bakgrunnssamtale, og i opptaket blir de utsatt for påstander fra anonyme kilder, skriver de i klagen.

Klagerne etterlyste også en avklaring i PFU om hvilket presseetisk ansvar redaktørstyrte medier har når podkast benyttes som publiseringsplattform.

Tilbød spesial-episode

VG på sin side mener det ikke ble rette sterke beskyldninger mot forfatterne, og at de ikke hadde rett til samtidig imøtegåelse. Når det gjelder lydopptaket, mener VG at samtalen ikke ble tatt opp i skjul. I klippet ble imidlertid klagerne utsatt for metodene de selv brukt i boka, mener VG.

I tilsvarsrunden kommer det også fram at VG tilbød Gilbrant og Suvatne å behandle klagen i form av en spesialepisode av Mediebobler.

Utvalget skrev i sin opprinnelige uttalelse at podkastepisoden må oppfattes som meningsinnhold, men under diskusjonen var det litt tvil rundt opptaket, og hvor klare forfatterne var over at samtalen ble tatt opp.

De landet likevel på at opptaket kunne brukes, og at beskyldningene som fremkom ikke utløste samtidig imøtegåelse.

Sjangerblanding

Det ble en god del diskusjon rundt hvilken sjanger podkasten «Mediebobler» egentlig er. Podkasten er en del av «Giæver & gjengen», som lages av VGs kommentaravdeling.

– Det er et interessant perspektiv at podkast har fellestrekk med radio, ble det blant annet ytret under diskusjonen.

Det ble understreket under diskusjonen at podkaster ikke i utgangspunktet anses som en meningsytring, og noen utvalgsmedlemmer ytret at det heller ikke var så tydelig at episoden var en meningsytring.

– Hvis de tingene som kommer frem i podkasten hadde vært skrevet som en kommentar, ville de vært helt innafor. Mens i denne type setting, blir det litt annerledes, syns jeg, sa Fædrelandsvennen-redaktør Eivind Ljøstad, som også mente bruken av et lydopptak fra en annen ikke-redaktørstyrt podkast, var i presseetisk grenseland.

Flere utvalgsmedlemmer mente på sin side at lydopptaket var som en faksimile å regne.

Episoden inneholdt heller ikke konkrete faktafeil, konkluderte utvalget, som falt ned på at VG ikke har brutt god presseskikk.

– Journalistdrapene burde sjokkere verden, ikke til taushet, men til handling for ansvarliggjøring og rettferdighet, uttaler talsperson Thameen Al-Kheetan ved FNs menneskerettighetskontor.

FN opererer med tall på at minst 247 palestinske journalister har blitt drept siden oktober 2023.

Denne uka ble fem journalister drept i det som skal ha vært et dobbeltangrep mot et sykehus i Khan Younis i det sørlige Gaza. Mens journalister filmet og dokumenterte skadene etter en drone, rammet et nytt angrep på samme sted. Israel har kalt dette «et tragisk uhell».

– Vi har sett og dokumentert mange angrep på journalister, noe som er uakseptabelt. Disse journalistene er øyne og øre for hele verden, og de må beskyttes, fortsetter Al-Kheetan.

De to nyhetsbyråene Reuters og Associated Press (AP) sendte i går et felles brev til israelske myndigheter der de krever en klar forklaring på luftangrepene som traff Nasser-sykehuset i Khan Younis og drepte flere journalister.

I det skarpe brevet skriver sjefredaktørene Alessandra Galloni (Reuters) og Julie Pace (AP) at de er «rasende over at uavhengige journalister var blant ofrene» etter angrepet på sykehuset. Flere av de drepte var tilknyttet AP og Reuters.

«Disse journalistene var til stede i sin profesjonelle egenskap og utførte kritisk vitnearbeid», skriver redaktørene. De understreker også at dette arbeidet er særlig viktig i lys av Israels nesten to år lange forbud mot å slippe utenlandske journalister inn på Gazastripen.

Selv om De israelske forsvarsstyrkene (IDF) har erkjent å ha gjennomført angrepene og sier de etterforsker, uttrykker nyhetsbyråene skepsis til IDFs evne til å etterforske seg selv.

«Vi har funnet at IDFs vilje og evne til å etterforske seg selv i tidligere hendelser sjelden resulterer i klarhet og handling», heter det i brevet.

«Norsk Journalistlag slutter seg til den sterke fordømmelsen fra vårt palestinske søsterforbund PJS av drapene på de fire journalistene ved Nasser-sykehuset i Khan Younis mandag», skriver NJ på sin Facebook-side mandag ettermiddag.

De fire som ble drept i angrepet var Mariam Abu Daqqa fra AP og Independent Arabia, Moaz Abu Taha fra NBC News, Mohammed Salama, Al-Jazeeera-fotograf og fotograf for Reuters Hussam Al-Masri.

Ifølge VG skal også en femte journalist ha dødd i ettertid.

NJ skriver videre:

«PJS oppfordrer Den internasjonale straffedomstolen til raskt å igangsette en etterforsking av drapene og utstede arrestordrer mot israelske ledere som krigsforbrytere. Forbundet oppfordrer også FN og internasjonale journalistforbund om å iverksette umiddelbare tiltak for å beskytte journalister og stanse forbrytelsene mot dem.»

1. september vil en rekke medier på tvers av landegrenser vise svart skjerm eller svarte forsider som ledd i en koordinert aksjon for å få journalistisk tilgang til Gazastripen, skriver danske Journalisten.

Bak kampen står organisasjonen Reportere uten grenser (RSF).

The Independent, Frankfurter Rundschau og Al Jazeera er blant mediene som har bekreftet at de deltar i kampanjen. Ifølge RSF er andre medier velkomne til å slutte seg til.