Julia Geitvik blir ny kommersiell direktør i VG

Committee to Protect Journalists (CPJ) og flere pressefrihetsorganisasjoner krever at U.S. Immigration and Customs Enforcement (ICE) umiddelbart løslater den spanskspråklige journalisten Mario Guevara. Han har sittet fengslet siden 14. juni, til tross for at alle siktelser mot ham er henlagt, og en immigrasjonsdommer har godkjent løslatelse mot kausjon.

– Det er avgjørende at journalist Mario Guevara blir løslatt fra ICEs varetekt uten forsinkelse. Når Guevara blir hindret i å rapportere, mister vi en viktig stemme i immigrasjonsdebatten. Fengslingen og trusselen om deportasjon er et grovt maktmisbruk fra ICE og en brutal form for sensur, sa Katherine Jacobsen, CPJs programkoordinator for USA, Canada og Karibia, da flere organisasjoner møtte til pressekonferanse tirsdag ettermiddag amerikansk tid.

Guevara ble pågrepet mens han direktesendte en protest mot Trump-administrasjonen i Georgia. Saken har vakt sterke reaksjoner, og flere organisasjoner og familiemedlemmer deltok på pressekonferansen ved Georgia State House, ifølge CPJ.

– Vi lever i et mareritt. Vi vet ikke hvordan vi skal forklare at noe slikt kan skje. Smerten vi føler er ubeskrivelig. Dette handler ikke bare om én journalist, men om hva slags land vi ønsker å være, sa Kathrine Guavara, datteren til den fengslede journalisten.

Guevara har bodd lovlig i USA i over 20 år og er kjent for sin dekning av immigrasjon og politiaksjoner. Ifølge CPJ er han for tiden den eneste journalisten i USA som sitter fengslet i forbindelse med sitt arbeid.

Det franske nyhetsbyrået Agence France-Presse (AFP) ber den israelske regjeringen om å la deres frilansjournalister forlate Gazastripen, grunnet alvorlig matmangel og helsefare. Det melder NPR.

– De bruker så mye tid og energi på å prøve å finne mat, og de føler seg bare så svake. De snakker om konstant hodepine, konstant svimmelhet. Så bare det å fysisk klare å lage en nyhetssak er vanskelig, sier AFPs globale nyhetsdirektør, Phil Chetwynd, til NPR.

Forespørselen fra AFP kommer dagen etter deres egen journalistforening kom med en uttalelse på X, der de blant annet skrev:

«Siden AFP ble grunnlagt i 1944, har vi mistet journalister i konflikter, noen har blitt skadet, andre tatt til fange. Men ingen av oss kan huske å ha sett kolleger dø av sult.»

Matmangelen i Gaza har økt dramatisk og helsemyndighetene i området opplyser om at 25 barn nylig har dødd av sult og underernæring.

Ifølge NPR har AFP så langt ikke fått svar fra israelske myndigheter på forespørselen om å evakuere sine ansatte. Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot støtter oppfordringen og ber Israel gi internasjonal presse adgang til Gaza.

Journalistene i det franske nyhetsbyrået AFP, advarer om at deres kollegaer i Gaza står i fare for å dø av sult, på grunn den israelske blokaden og manglende nødhjelp. Det kommer frem i en uttalelse signert det avtroppende styret i byråets journalistforening.

«Siden AFP ble grunnlagt i august 1944, har vi mistet journalister i konflikter, vi har hatt sårede og fanger i våre rekker, men ingen av oss kan huske å ha sett en kollega dø av sult», heter det i uttalelsen som blant annet er publisert på X.

Blant de ti journalistene AFP melder at fortsatt rapporterer til dem fra Gaza, er fotograf Bashar Taleb (30), som siteres på følgende:

«Jeg har ikke lenger styrke til å jobbe i mediene. Kroppen min er mager, og jeg klarer ikke lenger å gå.» Søndag fortalte han at hans eldre bror «falt, på grunn av sult».

En annen journalist, Ahlam, siteres også: «Hver gang jeg forlater teltet for å dekke en hendelse, gjennomføre et intervju eller dokumentere en situasjon, vet jeg ikke om jeg kommer tilbake i live.»

I brevet står det blant annet at AFPs medarbeidere mangler mat, vann og drivstoff, og at situasjonen forverres dag for dag. «Vi risikerer å få beskjed om deres død når som helst, og det er uutholdelig», heter det i uttalelsen.

Det melder blant andre The Washington Post. Mandag ble det klart at Det hvite hus vil nekte Wall Street Journal-journalister plass på presidentflyet Air Force One, i forbindelse med Donald Trumps kommende reise til Skottland. Utestengelsen kommer som en reaksjon avsløringen fra Wall Street Journal, der de knyttet presidenten til den omstridte finansmannen Jeffrey Epstein.

«Tretten ulike medier vil delta i presseteamet som dekker presidentens reise til Skottland. På grunn av Wall Street Journals falske og ærekrenkende oppførsel, vil de ikke være blant de tretten mediene om bord,» sier Trumps pressesekretær Karoline Leavitt i en uttalelse.

Trump saksøkte fredag Wall Street Journals morselskap for ærekrenkelse etter at avisen publiserte en sak som omhandlet et bursdagskort, som angivelig skal ha vært gitt fra Trump til Epstein i 2003. På kortet er det en tegning av en naken kvinne med kjønnshår som ifølge Wall Street Journal er formet til ordet «Donald». Epstein ble i sin tid dømt for å ha kjøpt sex av mindreårige og tok livet sitt i fengsel i 2019.

I forkant av at EUs nye lov om mediefrihet (EMFA) trer i kraft 8. august, advarer Reportere uten grenser (RSF) om økende politisk og økonomisk press mot allmennkringkastere i Europa.

I den ferske rapporten med tittelen «Pressure on public media: a decisive test for European democracies», slår RSF fast at Europas offentlige medier står i en dyp tillits- og systemkrise som truer både uavhengighet og allmennkringkasternes eksistens.

RSF konkluderer med at det trengs en offensiv for å sikre frie, uavhengige og bærekraftige allmennkringkastere i Europa. De foreslår blant annet å opprette en europeisk internasjonal kringkaster.

Politisk press

RSF har kartlagt situasjonen i alle EUs 27 medlemsland, i tillegg til Storbritannia og Sveits, og skriver at mer enn halvparten av respondentene mener offentlige medievirksomheter er utsatt for press – i de fleste tilfeller av politisk art.

Det handler blant annet om innblanding i redaksjonelle avgjørelser, styring av ledelsesprosesser og plutselige utskiftninger i toppledelsen.

Nesten en tredel av de spurte kjente til tilfeller der journalister hadde sagt opp som følge av innblanding, mens 14 prosent kjente til suspensjoner. Samtidig rapporterer 58,6 prosent av landene om høy eller svært høy grad av redaksjonell uavhengighet, og 11 allmennkringkastere i åtte land har oppnådd JTI-sertifisering – en internasjonal standard for redaksjonell åpenhet utviklet av RSF.

– Å tjene folket eller partiet? Dette er en av de største utfordringene for offentlige medier i Europa i dag, gitt den høye risikoen for at de blir brukt som politiske verktøy. På den andre siden av Atlanteren har valget av president Donald Trump, som truer med å legge ned landets internasjonale allmennkringkasting, forsterket det politiske angrepet på offentlig radio og TV, sier generaldirektør i RSF, Thibaut Bruttin, i en uttalelse.

I dette landskapet forsvarer RSF allmennkringkastingen som en kanal for troverdig, mangfoldig og uavhengig informasjon for flest mulig mennesker, fortsetter han:

– Offentlige medier skal selvsagt ikke være hevet over kritikk - de tilhører folket - men volden i angrepene skjuler dårlig forsøk på politisk manipulasjon. Veien til helvete er brolagt med gode økonomiske intensjoner. Offentlige medier må snarest gjenreises med sterke garantier for uavhengighet og stabil finansiering. Å tilpasse nasjonal lovgivning til EMFAs artikkel 5 er et første, viktig steg. Å skape fremtidens allmennkringkasting må bli en prioritet – og krever at Europa våkner, sier Bruttin.

Europeisk kringkaster

Rapporten viser også til at finansieringsmodellene ofte blir politisk målskive i de europeiske landene. I ti EU-land brukes lisensavgift, men denne er hyppig utsatt for press, særlig i økonomisk krevende tider eller i møte med populistiske kuttforslag.

Når lisensen fjernes og erstattes av bevilgninger fra statsbudsjettet, synker finansieringen i snitt med 9 prosent, ifølge RSF. Dersom lisensen i stedet reformeres, øker budsjettet med 14 prosent, og med 9 prosent dersom den erstattes av en øremerket skatt.

RSF kommer i rapporten med flere forslag til hvordan allmennkringkastingen kan styrkes. Blant annet å etablere en europeisk internasjonal kringkaster, i samarbeid med aktører som Radio Free Europe.

I tillegg anbefaler RSF tydelige uavhengighetsgarantier i utnevnelsesprosesser, opprettelsen av en uavhengig instans for vurdering av økonomiske behov og flerårige budsjetter. De mener også det bør undersøkes om europeiske kringkastere kan finansieres av skatt på digitale plattformer, og foreslår at det gjøres tiltak for å åpne redaksjonene for publikum.

Siden januar har Reportere uten grenser (RSF) dokumentert drapet på minst 13 journalister i Latin-Amerika. Dette overstiger de ni tilfellene som ble registrert for hele 2024, skriver organisasjonen i en pressemelding.

Mexico er fremdeles det farligste landet i regionen for journalister, ifølge RSF.

Fra januar til juli 2025 har RSF registrert åtte drap i Mexico, to i Peru, ett i Colombia, ett i Guatemala og ett i Ecuador.

«I samtlige av disse tilfellene var motivet for drapet trolig knyttet til journalistenes arbeid», skriver RSF.

– Vi krever at regionens regjeringer styrker sikkerhetsgarantiene for pressen, forsterker beskyttelsesmekanismene og sikrer raske, uavhengige og grundige etterforskninger av disse forbrytelsene, uttaler Artur Romeu, direktør for RSF Latin-Amerika.

Dow Jones Newswires har satt i gang et ambisiøst prosjekt for å levere finansnyheter i sanntid til et globalt publikum gjennom en ny KI-drevet oversettelsestjeneste, skriver Nieman Lab.

Denne uka rullet selskapet ut automatisk oversettelse av engelskspråklige artikler til fransk.

Nyhetsbyrået er en del av Dow Jones, som også eier Wall Street Journal.

I en pressemelding skriver selskapet:

«Denne tjenesten lar Dow Jones Newswires levere oppdaterte finansnyheter og analyser på flytende fransk, noe som effektivt fjerner språkbarrierer og forsinkelser for fransktalende fagfolk.»

Tidligere har selskapet lansert tilsvarende oversettelsestjenester til japansk og koreansk.

Ifølge selskapet kombineres avanserte KI-modeller med redaksjonell etterkontroll for å sikre både nøyaktighet og kontekst.

Nyhetsbrev-plattformen Substack har hentet inn 100 millioner dollar i frisk kapital fra en gruppe investorer, skriver New York Times.

Det verdsettes selskapet til 1,1 milliarder dollar, opp fra 650 millioner i 2021.

Substack planlegger å styrke plattformen med funksjoner som hjelper skapere å bygge publikum og inntekter.

– Visjonen er et internett hvor skapere skal kunne eie sine egne relasjoner med publikum og direkte tjene penger på arbeidet sitt, uten å måtte være avhengige av reklamesystemer og algoritmer, sier medgründer og administrerende direktør Chris Best til New York Times.

Plattformen har nå over fem millioner betalende abonnenter. I intervjuet med New York Times kommer det også fram at Substack vil jobbe med å få på plass en løsning for annonser i nyhetsbrevene.

«Vi dobler innsatsen på Substack-appen, som er designet for å hjelpe publikum med å gjenvinne oppmerksomheten sin og knytte seg direkte til skaperne de bryr seg om», skriver grunnleggerne i sitt eget Substack-nyhetsbrev.

Oppdatering:

Fredag kveld norsk tid ble det klart at Donald Trump har valgt å saksøke Rupert Murdoch.

I tillegg til Murdoch er følgende parter også saksøkt, ifølge CNBC:

• hans selskap News Corp
• administrerende direktør Robert Thomson
• Wall Street Journals utgiver Dow Jones & Co
• de to reporterne som skrev artikkelen som ble publisert torsdag kveld

«Vi har full tillit til grundigheten og nøyaktigheten i vår journalistikk, og vil forsvare oss kraftfullt mot ethvert søksmål», sier en talsperson for Dow Jones.

Trump krever 10 milliarder dollar.

***

Donald Trump truer med søksmål mot Wall Street Journal (WSJ), eier Rupert Murdoch og avisens sjefredaktør Emma Tucker etter at avisen publiserte en artikkel om et brev Trump angivelig skal ha sendt til Jeffrey Epstein i forbindelse med Epsteins 50-årsdag.

Artikkelen har tittelen «Jeffrey Epstein’s Friends Sent Him Bawdy Letters for a 50th Birthday Album. One Was From Donald Trump».

Trump reagerer kraftig på WSJs påstander, og skriver på Truth Social at han forbereder rettslige skritt mot avisen og dens ledelse, ifølge Politico

Trumpe opplyser også at han personlig advarte Murdoch og Tucker om at brevet er «falskt».

På Truth Social skriver han:

«Jeg sa til Rupert Murdoch at det var svindel, at han ikke burde trykke denne falske historien. Men det gjorde han, og nå skal jeg saksøke ham sønder og sammen – og det samme gjelder den tredjeklasses avisa hans.»

Axel Springer-sjef Mathias Döpfner samlet onsdag ansatte fra hele verden til et digitalt allmøte med et tydelig budskap: Kunstig intelligens (KI) skal inn i hverdagen til alle.

– Det som skjer nå med teknologi er den største endringen i moderne sivilisasjon. Den første internettbølgen er ingenting mot disse endringene, sa Döpfner fra scenen på konsernets hovedkontor, ifølge nyhetsbrevet Status.

Iført en blå dress over en t-skjorte med teksten «We’re All Creators Again» understreket Döpfner at KI ikke lenger er valgfritt.

– Ingen i selskapet trenger å forklare hvorfor han eller hun bruker KI til noe – enten det er å forberede en presentasjon eller analysere et dokument. Du må bare forklare deg om du ikke brukte KI. Det er virkelig noe du må forklare, for det skal egentlig ikke skje, erklærte toppsjefen, ifølge Status.

Han delte også egne erfaringer med KI-verktøy som ChatGPT og Perplexity. Etter et nylig møte brukte han en KI til å skrive et notat:

– Det var det mest perfekte dokumentet jeg noen gang har sendt, fastslo Döpfner ifølge Status.

Döpfner gjorde det klart at alle ansatte har ansvar for å kvalitetssikre informasjon fra KI.

Det tyske mediekonsernet Axel Springer eier blant annet Welt, Bild, Politico, Business Insider og Morning Brew.

Tidligere sjefredaktør i The Guardian, nå redaktør i magasinet Prospect, Alan Rusbridger, uttrykker i et intervju med Columbia Journalism Review sterk bekymring for BBCs håndtering av dekningen fra Gaza.

BBC har nylig blitt kritisert for flere kontroversielle avgjørelser rundt dokumentarer fra Gaza, og mediehuset anklages både for å være partisk mot og for Israel.

– BBC er under lupen på en måte de fleste medieorganisasjoner ville mislikt, sier Rusbridger.

Han påpeker at BBCs toppsjef, Tim Davie, mangler journalistisk bakgrunn, noe som gjør håndteringen enda vanskeligere.

Rusbridger mener problemet stikker dypere enn enkeltsaker, og peker på at det britiske kringkastingssystemet er for sårbart for politisk press.

Han etterlyser økt uavhengighet og sterkere lederskap:

– Det trengs en sterk redaksjonell leder som støtter journalistikken.

Rusbridger frykter at tapet av nerve i britisk og amerikansk presse gjør tiden ekstra mørk for den uavhengige journalistikken.

Les også: Rusbridgers elleve bud til journalister

Et CNN-team ledet av korrespondent Jeremy Diamond skal før helgen ha blitt angrepet av israelske bosettere i nærheten av Ramallah, mens de rapporterte om økende vold på Vestbredden, skriver Deadline.

Angrepet skal ha skjedd da teamet var på vei til landsbyen Sinjil for å besøke familien til Saif al-Din Kamil Abdul Karim Musalat, en palestinsk-amerikansk statsborger som nylig ble drept i sammenstøt med bosettere.

Ifølge Diamond begynte angrepet da en hvit bil med minst fire maskerte bosettere fulgte etter CNNs kjøretøy.

Foreign Press Association (FPA) i Israel fordømte hendelsen og påpekte at dette var det andre angrepet på utenlandske journalister i Sinjil denne måneden.

Israelsk politi etterforsker saken.

Tollavgifter på papirimport fra Canada øker presset på amerikanske lokalaviser, melder Axios.

Med over 80 prosent av avis- og magasinpapiret importert fra nabolandet, har nye tollsatser ført til en prisøkning på opptil 25 prosent, ifølge Axios. Dette rammer særlig små, uavhengige aviser i distriktene, som allerede sliter med lave marginer.

Bransjeorganisasjonen News/Media Alliance advarer om at tolløkningen kan føre til flere lokalavisnedleggelser og skape flere såkalte «nyhetsørkener» – områder uten lokal nyhetsdekning. Et ferskt eksempel er Cortland Standard, som stengte dørene etter at tollene ble varslet.

Selv om enkelte tollavgifter er midlertidig utsatt, råder det fortsatt usikkerhet. Samtidig møter avisutgivere kritikk for å beholde pristillegg, selv etter at noen tollsatser er fjernet.

Ifølge Masaana Egede, administrerende direktør og sjefredaktør i den grønlandske avisen Sermitsiaq, er danske mediers interesse for øya historisk høy:

– Hvis du tenker på hvor mange danske journalister som for øyeblikket jobber med Grønland, så skjer det i en størrelsesorden vi aldri har sett før, sier han til danske Journalisten.

Han er imidlertid kritisk til at journalistene ofte dekker Grønland som om det var et annet land – til tross for at det er en del av det danske riksfellesskapet.

– Når man dekker Grønland som om det var et helt fremmed land, viser det at mediene mangler kunnskap om riksfellesskapet.

Egede mener dansk presse gir for mye plass til ytterliggående stemmer, mens mer nyanserte, grønlandske perspektiver blir borte. Han frykter også at dansk fokus på spørsmålet om selvstendighet overskygger viktige valgkamptemaer som helse, utdanning og sosiale forhold.

Han etterlyser et mer balansert kildevalg og tydeligere tilstedeværelse fra særlig de danske allmenkringkasterne, skriver det danske fagbladet.

Amalie Vadla (28) og Daniel Lundby Olsen (31) går inn i fulle stillinger i NTBs redaksjon fra 1. september, skriver NTB i en pressemelding.

Begge har vært ansatt i deltidsstillinger og vikariater i NTB siden 2022.

Nyhetsredaktør Christina Dorthellinger er glad for at bedriften kan tilby dem heltidsstillinger.

– Amalie og Daniel er engasjerte og dyktige journalister med bred kompetanse. De bidrar til at kundene våre får de viktigste nyhetene, sier hun,

Amalie Vadla er glad for muligheten som nå byr seg.

– Det er stas å få full stilling i NTB. Jeg er heldig som får lære av og jobbe med alle de flinke folkene her i nyhetsbyrået

Daniel Lundby Olsen imøteser også fullt engasjement.

– NTB er en flott arbeidsplass med mange dyktige, kunnskapsrike og hjelpsomme folk. Jeg er veldig glad for at de ønsker å satse på meg, og jeg ser fram til å være med på ferden i årene som kommer.

Stillingen ble lyst ut internt etter at mangeårig NTB-medarbeider Steinar Schjetne før sommeren valgte å takke ja til jobb i FriFagbevegelse.

Romerikes Blad avsluttet fjoråret med et driftsresultat på 34,3 millioner kroner. En bedring på drøyt to millioner kroner, skriver Medier24.

Inntektene falt imidlertid med nesten 11 millioner kroner, til 151,1 millioner kroner. Avisen opplevde nedgang i både opplagsinntekter og annonseinntekter.

Samtidig ble kostnadene redusert med cirka 13 millioner kroner, blant annet som en følge av at avisen reduserte frekvensen på papiravisen fra seks til tre dager i uka.

– På den ene siden kan man være fornøyd med resultatet, men på den andre siden er det jo litt mørke skyer på himmelen at vi ikke har vekst på inntektssiden, sier Mads Yngve Storvik, ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Romerikes Blad, til Mediere24.

Etter nesten tusen dager ser konflikten mellom journalistene og ledelsen i avisen Pittsburgh Post-Gazette ut til å nærme seg slutten, skriver Nieman Lab.

Streiken, som startet i oktober 2022, har vært en av de lengstvarende i amerikansk mediehistorie.

Viljen til forhandling øker på begge sider, ifølge Nieman Lab.

– Vi ønsker å få dette løst, sier Lou Morsberger, en representant for det streikende NewsGuild-medlemmene. Ledelsen har også uttrykt ønske om fremgang.

Stridens kjerne har vært krav om bedre lønn, helseforsikring og respekt for tidligere tariffavtaler. Til tross for streiken har avisen fortsatt utgitt daglige utgaver – men med et redusert redaksjonelt mannskap.

Mange av journalistene har i mellomtiden jobbet gjennom et alternativt nyhetsnettsted, The Pittsburgh Union Progress.

Flere utenlandske journalister bosatt i USA forteller nå at de føler seg tvunget til å sensurere seg selv av frykt for konsekvensene dette kan få for oppholdstillatelsen og egen sikkerhet, skriver Poynter.

En av dem er den venezuelanske journalisten Luz Mely Reyes:
– I mitt hjemland har jeg aldri sensurert meg selv. Her må jeg unngå enkelte temaer fordi jeg føler det kan være farlig for statusen min, sier hun til Poynter.

Reyes har «grønt kort» og er dermed fastboende, men ikke statsborger, noe hun mener gjør henne sårbar.

Ifølge Poynter tar mange journalister ulike forholdsregler av frykt for represalier. Blant annet sletter de innlegg i sosiale medier, lar være å sette navnet sitt på kritiske saker og unngår å reise til hjemlandet.

Journalistene er bekymret for at all kritisk dekning av Trump-administrasjonen kan bli oppfattet som fiendtlig, og dermed true deres oppholdsstatus.

En føderal domstol har pålagt politiet i Los Angeles å stanse bruken av såkalte «mindre dødelige våpen» som gummikuler, tåregass og sjokkgranater mot journalister som dekker protester, skriver New York Times.

Bakgrunnen er en rekke hendelser under protester mot føderale immigrasjonsaksjoner i juni, hvor journalister angivelig ble skutt med prosjektiler og hindret fra å dokumentere hendelser, til tross for at de var tydelig merket som presse. En australsk reporter ble blant annet truffet av en gummikule under direktesending.

Los Angeles Press Club og andre presseorganisasjoner står bak søksmålet.

Molderosen for 2025 går til lokalavisen Romsdals Budstikke, melder avisen selv i dag.

Tradisjonen tro deles Molderosen ut under åpningen av jazzfestivalen i Molde.

– Vår lokalavis er opptatt av kulturstoff og har god, bred og kvalifisert dekning av festivalen – ikke bare 5 på gaten slik det gjøres andre steder, sier pressesjef i Moldejazz, Hege Gagnat, til Romsdals Budstikke.

Den aller første Molderosen ble delt ut i 1967 til NRKs jazzmedarbeider Thorleif Østereng for hans dekning av de første festivalene, skriver NTB.

Moldejazz åpnet i dag og varer fram til 19. juli.