Kampanje: 33 har tatt sluttpakke i NRK

Det franske medieselskapet Infopro Digital må sette planene om å erstatte 19 journalister med fem redaktører som skal jobbe med kunstig intelligens, på pause, skriver svenske Journalisten.

En domstol i Créteil utenfor Paris har besluttet at den nye KI-baserte arbeidsmåten må testes grundigere før omorganiseringen kan gjennomføres.

Uten «reelle simuleringer» innebærer planene «en alvorlig og betydelig risiko for den fysiske og psykiske helsen til flere kategorier ansatte», heter det i dommen, ifølge AFP/Libération.

De ansatte har gjennom fagforeningene truet med streik og anklaget selskapet for å bruke KI som påskudd for nedbemanning.

Den europeiske journalistføderasjonen (EFJ) omtaler avgjørelsen som historisk for journaliststanden. Infopro Digital har rundt 250 journalister fordelt på 26 publikasjoner i Paris.

I en sak om norsk presseetikk onsdag, publiserte danske Berlingske innlegget som avisa RA Stavanger denne uka ble felt i Pressens Faglige Utvalg for å ha publisert.

Det aktuelle innlegget har tittelen «Hurra for modige Høyre-kvinner!» og er skrevet av debattant Anne Kalvig. Journalisten dekket i mai at RA Stavanger hadde publisert innlegget, men kort tid etter tatt det ned.

Berlingske har publisert innlegget nederst i sin artikkel. Den danske artikkelen handler blant annet om at de presseetiske reglene i Danmark, ikke har en tilsvarende formulering som man finner i Vær varsom-plakatens punkt 4.3, som pålegger pressen å være varsomme med begreper som kan virke stigmatiserende, og å vise respekt for menneskers egenart og identitet.

Torsdag kveld valgte Document.no å republisere innlegget og kalte det for «Det forbudte innlegget»

Publiseringen lenker til PFUs uttalelse, men inneholder ellers ingen redaksjonell begrunnelse for republiseringen.

– Det er vanskelig å se på dette som noe annet enn en bevisst provokasjon fra deres side, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund til Journalisten fredag morgen.

NRK etablerer sin første sakskorrespondent og to nye korrespondenter i Europa og Asia. Det melder kringkasteren selv i en pressemelding.

For enda bedre å kunne dekke de historiske skiftene og hendelsene, styrker NRK sin tilstedeværelse ute i verden, heter det i meldingen.

Teknologikorrespondent

For første gang etablerer NRK en korrespondent med ansvar for et saksfelt – en teknologikorrespondent som i utgangspunktet skal ha base i USA.

– Den raske teknologiske utviklingen definerer maktpolitikk og folks hverdag på en helt annen måte enn før. Skal vi forstå verden, må vi også forstå hvordan teknologien endrer seg og hvordan den påvirker. Jeg gleder meg også til å utvikle en ny type korrespondent med eierskap til et saksfelt, sier utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen.

NRK vil etablere en ny korrespondent i Asia for å dekke verdens mest folkerike kontinent med voksende økonomier og politisk innflytelse.

Europa

NRK skal også ha en ny korrespondent i Europa for bedre å kunne dekke prosessene i EU og Brussel som definerer mer og mer av norsk politikk.

– Vi ønsker også å bedre vår forståelse av utviklingen i europeisk politikk, sier Mikkelsen og legger til:

– Korrespondentnettet gir oss en unik mulighet til å ha norske journalistøyne og ører på plass rundt om i verden. Det har aldri vært viktigere å ha folk ute i felt enn nå, sier Mikkelsen.

De nye korrespondentene skal være på plass i løpet av 2027. De tre nye korrespondentene kommer i tillegg til de tolv korrespondentene NRK har for øyeblikket.

Styret i Norsk Redaktørforening (NR) er i gang med møtet der Hans Rustads medlemskap skal behandles.

Det bekrefter generalsekretær Reidun Kjelling Nybø overfor Journalisten. Møtet antas å vare i noen timer, forteller hun.

– Vi sender ut pressemelding når vi er ferdigbehandlet. Møtet er lukket under behandlingen av Rustads medlemskap, skriver Nybø i en sms til Journalisten.

Møtet avholdes i Helsinki i forbindelse med at NR-styret har strategiseminar der. Styret pleier å ha et slikt seminar annen hvert år i september.

Noen endelig avklaring for Rustads medlemskap i NR, er det ikke sikkert at det blir fredag.

Aldri før har en redaktør blitt ekskludert fra foreningen, og en eventuell eksklusjon vil først kreve en formell advarsel fra styret og mulighet for kontradiksjon fra medlemmet det gjelder.

I NRs eksklusjonsparagraf heter det også at redaktøren må få eksklusjonsforslaget minst tre uker før vedtak, og at et vedtak kan ankes til sluttbehandling på neste landsmøte.

En dommer i Iowa har avvist Donald Trumps søksmål mot regionavisen The Des Moines Register og avisens tidligere meningsmåler J. Ann Selzer, skriver nyhetsbyrået AP.

Trump gikk til sak etter at en meningsmåling før presidentvalget i 2024 viste Kamala Harris foran ham i Iowa. Han hevdet publiseringen var villedende og i strid med delstatens lovgivning mot forbrukersvindel.

Dommer Scott J. Beattie slo fast at meningsmålingen og omtalen av den var politiske ytringer beskyttet av USAs grunnlov.

Han advarte samtidig om at et slikt søksmål kunne ha en nedkjølende effekt på dekning og debatt om offentlige spørsmål.

– Meningsmålinger er samfunnsvitenskap, ikke klarsyn, og ingen ansvarlig meningsmåler kan garantere utfallet av et valg, uttalte Selzer etter kjennelsen.

En talsperson for Trumps juridiske team opplyser til AP at saken vil bli anket til Iowas høyesterett.

Netflix vurderer å sikre seg rettigheter til fotball-VM for menn i USA, skriver Deadline.

Fifa har hatt innledende samtaler om de amerikanske rettighetene til VM i 2030 og 2034. Også Disney, YouTube og Fox skal være interessert.

Netflix har allerede de amerikanske og canadiske rettighetene til fotball-VM for kvinner i 2027 og 2031.

Under Financial Times-konferansen Business of Entertainment bekreftet Netflix-topp Bela Bajaria at strømmetjenesten følger utviklingen rundt VM-rettighetene.

Torbjørn Ekelund er vinneren av Fortellerprisen 2026 for boka «Fuglenes år» og en rekke tekster fra Harvest Magazine.

Prisen ble delt ut under Fortellingens kraft-konferansen i Bergen onsdag kveld.

Juryen trekker fram Ekelunds «suverene språklige arbeid». Den mener han har en original, annerledes og ekte journalistisk stemme, og beskriver måten han forteller på som lavmælt, intens, poetisk og personlig.

Juryen fremhever også hvordan han gjør egen sykdom og fysisk svakhet til «et kraftig journalistisk våpen».

Diplomet for beste tekstfortelling går til Alexander Fredriksen-Sylte, Marco Vaglieri, Mari Grafsrønningen og Ragnhild Merete Kløften i NRK for «Drapet på Laila».

Juryen trekker fram det presise språket, historiske bilder og dokumenter og effektfulle illustrasjoner. Fortellingen handler også om taushet, sorg og ubesvarte spørsmål etter andre verdenskrig.

Anette Aasheim, Marit Eriksdatter Gjellan og Fride Næss Nonstad i Aftenposten får diplom for beste lydfortelling for «Skrekkens hus».

Juryen beskriver arbeidet som «et enestående fortellerhåndverk» og trekker fram hvordan den kriminaltekniske etterforskningen veves sammen med familietraumer, minner og barns komplekse lojalitetsbånd.

Daniel Høglund, Solveig Eikum, Karina Lystad, Magnus Braaten og Kenneth Fossheim i Fenomen TV og TV 2 Nyhetene får prisen for beste visuelle fortelling for «Jakten på Norges farligste kvinne».

Juryen mener serien holder seerne på kanten av stolen selv om historien allerede er kjent, og fremhever at den er «sublimt filmet, klippet og skrevet», uten at formen overskygger det grundige journalistiske gravearbeidet.

I kategorien visuell fortelling får Ola Hana og Trine Sollie i NRK Nyheter/Dagsrevyen hederlig omtale for portrettet av dikteren og forfatteren Jan Erik Vold.

Juryen trekker fram den enkle og gjennomførte ideen og beskriver resultatet som «et ærlig, kjærlig og lattervekkende portrett».

Journalister fra CNN, MS NOW og Politico fikk torsdag igjen adgang til Det hvite hus, etter at en føderal dommer hadde pålagt Trump-administrasjonen å gjenopprette presseakkrediteringene deres, skriver New York Times.

De tre mediene hadde vært utestengt siden fredag, etter at president Donald Trump krevde dem fjernet med henvisning til dekning han omtalte som «fake».

Dommer Timothy J. Kelly beordret natt til torsdag at journalistenes adgang skulle «umiddelbart tilbakeføres, gjeninnføres og gjenopprettes». Likevel ble flere av dem avvist ved sikkerhetskontrollen torsdag morgen, før de rundt middagstid fikk slippe inn igjen.

Konflikten er imidlertid ikke fullt løst. De største amerikanske TV-kanalene har stanset TV-poolen fra Det hvite hus i protest mot utestengelsen, og torsdag ettermiddag var denne fortsatt suspendert.

Det førte blant annet til at amerikanske TV-nettverk ikke sendte direktebilder fra Donald Trumps møte med Kinas president Xi Jinping torsdag, skriver New York Times.

En journalist hos Politico ble torsdag nektet adgang til Det hvite hus, til tross for et pålegg fra en føderal dommer om at utkastelsen av flere medier må opphøre midlertidig.

Det melder Politico selv.

Ifølge avisa ble en journalist fratatt adgangskortet av Secret Service-vakter.

President Donald Trump kunngjorde brått i helga at journalister fra Politico, CNN og MSNOW ikke lenger skulle ha adgang til Det hvite hus.

Romerikes Blad har ansatt Ine-Elise Høiby (36) som nyhetsjournalist. Hun kommer fra Drammens Tidende, der hun har jobbet som nyhetsjournalist og frontsjef.

– Ine-Elise er intet mindre enn et kupp. Hun er en drivende dyktig journalist som kommer til å sette preg på RB, sier ansvarlig redaktør Mads Yngve Storvik.

Høiby har bred erfaring fra både løpende nyhetsdekning og som frontsjef. I Drammens Tidende har hun hatt hendelsesnyheter som hovedoppgave, kombinert med vakter som frontsjef.

Før hun kom tilbake til Drammens Tidende høsten 2021, var Høiby ansvarlig redaktør og daglig leder i Svelviksposten.

Hun har tidligere jobbet i Dagbladet og NRK Sport. Høiby er utdannet innen journalistikk ved Høyskolen Kristiania.

– Vi gleder oss til å få Ine-Elise på laget. Et lite kinderegg rett og slett: Sterk på nyheter, erfaring som frontsjef og ikke minst veldig hyggelig, sier Storvik.

Selv er 36-åringen klar for nye oppgaver på Romerike, selv om hun, ifølge redaktøren, holder med feil fotballag, Vålerenga.

– Det blir helt fantastisk å bli en del av det dyktige laget på Romerike, og jeg gleder meg stort. jeg er stolt og ydmyk over muligheten jeg har fått, sier hun.

Høiby sier det var vemodig å si opp jobben i Drammen.

– Men den største krisen er uansett på hjemmebane: Jeg vet ikke hvordan jeg skal fortelle ni-åringen at jeg skal begynne å jobbe i Lillestrøm, sier hun.

Blant sakene som ble behandlet i Pressens faglige utvalg onsdag, gikk fire bak lukkede dører. To av sakene endte med fellelse.

Vesterålen Online (VOL) omtalte i januar 2026 et biltyveri. I artikkelen publiserte avisen en video som viste en person ved to biler. «Her kjenner biltyven på bildørene», skrev VOL i tittelen. Klager er mor til den omtalte personen, som er en gutt på 17 år.

PFU mener VOL burde ha tatt større hensyn da de omtalte gutten som ble anklaget for biltyveri. PFU slo ned på at avisen konstaterte at han var en biltyv og at han ikke fikk mulighet til å forsvare seg, kombinert med en video som kunne virke identifiserende for dem som kjente gutten godt fra før.

Les mer om saken i PFU-basen.

Document omtalte i mai 2026 en 19 år gammel gutt som satt i fengsel i England tiltalt for drapsplanlegging. Artikkelen, som var merket som «kommentar», kritiserte VG og Stavanger Aftenblad for å fremstille tenåringen som offer for menneskehandel.

Document navnga 19-åringens mor, og lenket til britiske artikler som identifiserte gutten med fullt navn. 19-åringens navn ble også publisert i kommentarfeltet. Klager er guttens mor.

Document ble felt for brudd på god presseskikk da de identifiserte 19-åringen, for manglende kontroll av et bilde og for uklare premisser i kontakten med 19-åringens mor.

Les mer om saken i PFU-basen.

Radiopioneren Herman Skretting ble hedret med årets hederspris under Prix Norge. I juryens begrunnelse trekkes Skretting fram som en av de store pionerene i norsk lokalradio, etter nærmere fire tiår i bransjen.

Han var med fra lokalradioens barndom, da NRK-monopolet ble utfordret, og har siden vært med på å etablere og utvikle en rekke radiostasjoner.

Gjennom Jærradiogruppen har Skretting bygget opp en av Norges største kommersielle lokalradioaktører. Juryeleder Morten Scott Janssen trekker også fram rollen hans som mentor for en rekke radioprofiler som fikk starten på karrieren i kanalene hans.

Fra monopol til KI

De siste årene har han fortsatt å utforske ny radioteknologi. Gjennom radiostasjonen Clasico har han vært med på å utvikle det juryen omtaler som Norges første radiokanal drevet med kunstig intelligens.

– Fra kampen mot NRK-monopolet til bruk av kunstig intelligens har han hele tiden vært opptatt av å utforske nye muligheter og skape god radio, forteller Scott.

På vegne av juryen oppsummerer prisvinnerens innsats slik:

– Årets prisvinner har bygget radiostasjoner, utviklet en bransje og gitt utallige mennesker starten på en karriere i radio. Og han holder fortsatt på.

Skretting har også hatt styreverv i Norsk Lokalradioforbund og har tidligere mottatt Lokalradioprisen.

Sigrid Rege Gårdsvoll er Vårt Lands nye politiske kommentator. Hun går inn i et vikariat for Ragnhild Grongstad mens hun er i permisjon, skriver avisen i en pressemelding.

Gårdsvoll startet i jobben denne uka og kommer til å fungere i stillingen til etter kommunestyre- og fylkestingvalget er avsluttet i september neste år.

Gårdsvoll kommer fra stillingen som vaktsjef i Vårt Land.

– Hun kjenner Vårt Land og leserne våre bedre enn de fleste, samtidig som hun har en skarp politisk teft og en frisk og modig penn, sier religionsredaktør og stedfortredende sjefredaktør, Elise Kruse.

Rege Gårdsvoll har jobbet i Vårt Land siden 2022. Hun har gjennom flere år markert seg som en av landets mest brukte eksperter på amerikansk politikk, men har også erfaring fra det norske politiske landskapet.

– Jeg har brukt mye tid på amerikansk politikk de siste årene, og håper selvfølgelig at jeg ikke kjenner igjen altfor mye derfra når jeg nå retter blikket hjemover.

Rege Gårdsvoll er glad for muligheten inn i det hun omtaler som et spennende valgår.

– Det er en sentral oppgave for mediene å sette folk i stand til å delta i demokratiet. Da trenger vi ikke bare å vite hva som skjer, men også hvorfor det skjer. Det håper jeg at jeg kan bidra til, sier hun.

Suvatne forteller i en Facebook-post at han mistet faren sin onsdag kveld. Faren hadde hatt kreft i flere år.

«Jeg er selvfølgelig trist, og skal ikke lede Debatten-sendingen i kveld», skriver Suvatne på Facebook.

Han avstår fra å lede sendingen på tross av at det å skjøtte jobben alltid var viktig for faren, skriver programlederen.

«Jeg tror pappa hadde villet at jeg skulle ha sending, men det er viktig å stille opp for andre nå», skriver Suvatne.

Suvatne nevnte faren, som var sveiser, flere ganger i opptakten til debuten som Debatten-programleder denne høsten.

NRK opplyser til Kampanje at det er politisk reporter Mats Rønning som blir torsdagens Debatten-vikar og skal lede debatt om økonomi.

– Mats er en erfaren politisk reporter og har jobbet sammen med redaksjonen før. Så jeg har full tiltro til Mats og jeg er helt sikker på at vi klarer å få laget en god sending til publikum, sier redaksjonssjef Kyrre Nakkim til Kampanje.

Synne Muren Olsen blir ny ansvarlig redaktør og daglig leder i Sarpsborg Arbeiderblad, melder Amedia i en pressemelding.

Hun kommer fra stillingen som nyhetsredaktør i Firda, der hun har jobbet siden 2021.

– Få ting engasjerer meg så mye som en god lokalavis, og nettopp derfor gleder jeg meg til å bli en del av Sarpsborg Arbeiderblad. Å forlate Firda er vemodig, men jeg ser fram til å bli kjent med en ny og kompetent redaksjon. Sammen skal vi sikre at sarpingene får en avis som engasjerer og utfordrer, sier Olsen i meldingen.

Styreleder Svein Atle Huus kaller ansettelsen et signal om at styret ønsker å videreutvikle SA og journalistikken.

– Hun har et godt strategisk blikk og sterk forankring i journalistikken, og jeg opplever henne som ambisiøs på vegne av avisen og de hun skal lede. Vi har stor tro på at hun vil klare å videreutvikle SA sammen med en kompetent og erfaren redaksjon, de neste årene, sier Huus i meldingen.

USAs visepresident JD Vance var den anonyme kilden i en Politico-sak som Det hvite hus senere brukte som eksempel på journalistikk som angivelig truet nasjonal sikkerhet eller inneholdt usannheter. Det skriver medienyhetsbrevet Status.

Saken fra juni omhandlet USAs forhandlinger med Iran. Politico siterte da en «høytstående tjenesteperson i administrasjonen» på at sannsynligheten for en avtale var mellom 80 og 85 prosent.

Ifølge Status var denne kilden Vance, som deltok i en bakgrunnsbrief med journalister fra flere medier på betingelse av anonymitet.

Det hvite hus trakk senere frem Politico-saken i et brev som begrunnelse for president Donald Trumps beslutning om å utestenge Politico, CNN og MS NOW fra Det hvite hus.

Vance har selv forsvart utestengelsen og sagt at Politico fortsatt kan dekke administrasjonen og snakke med kilder i og utenfor Det hvite hus. Det hvite hus ønsket ikke å kommentere Status' opplysninger om at Vance var den anonyme kilden.

To aksjonærgrupper har saksøkt New York Times for å få tilgang til interne dokumenter om avisens dekning av Israel og krigen i Gaza, skriver Courthouse News.

Saksøkerne er State Board of Administration of Florida, som forvalter Floridas offentlige pensjonsfond, og den konservative tankesmia National Center for Public Policy Research.

De vil undersøke om avisen har fulgt egne redaksjonelle standarder og hvordan den har håndtert interne varsler om påstått skjevhet i dekningen av Israel.

Kravene i søksmålet bygger blant annet på opplysninger fra en tidligere, anonym ansatt i New York Times. Ifølge saksøkerne varslet hun flere ganger internt om det hun mente var antisemittisme og skjev dekning av Israel.

Aksjonærgruppene viser også til feil i tidligere publiseringer som senere er blitt rettet.

New York Times avviser anklagene og mener søksmålet er et forsøk på å påvirke avisens journalistikk.

– Dette søksmålet er grunnløst og fremmet med et uriktig formål, sier talsperson Charlie Stadtlander til Courthouse News.

Han mener søksmålet, selv om det er fremstilt som et krav om innsyn i selskapets dokumenter, i realiteten er et forsøk på å legge politisk press på en uavhengig medieorganisasjon.

VG melder overgang for Lauritz Rushfeldt Vatne (31), som nå blir en del av mediets krimgruppe.

Vatne var en sentral spiller for VG under sommerens VM i USA, men etter syv år som krimjournalist i TV 2 er det nettopp denne delen av journalistikken som ligger hans hjerte aller nærmest.

– Det føles veldig bra å skulle dekke krim igjen. Jeg har hatt et fantastisk og lærerikt 2026 i VG Sporten, men nå er jeg toppmotivert for å bidra til at VGs krimredaksjon fortsetter å markere seg som Norges beste, sier Vatne.

Han sier målet er å lage journalistikk som leserne vil sette pris på og som konkurrentene vil misunne.

– Jeg er veldig fornøyd med å styrke krimgruppa med Lauritz. Han er en helstøpt journalist med både en unik evne til å hente inn eksklusiv informasjon, tenke neste steg i store saker og formidle til alle plattformer, sier redaksjonell leder for nyhetsavdelingen, Eva-Therese Loo Grøttum.

Hun sier krim er et viktig saksområde for VG.

– Med Lauritz på vårt allerede sterke lag blir vi godt rustet til å vinne nyhetskampene fremover, sier Grøttum.

Samme dag ble det også kjent at DNs kjente gravejournalist Gard Oterholm går til VG.

Gard Oterholm (28) er ansatt som undersøkende journalist i VG. Han har vært gravejournalist i Dagens Næringsliv, der han blant annet arbeidet med avisens Epstein-avsløring og dekning.

– Å kalle den nye jobben for den mest spennende i bransjen er en pinlig klisjé. Men noen ganger stemmer det også, sier Oterholm.

Han peker på VGs gjennomslagskraft og det han kaller ekstremt dyktige folk.

– Jeg har hatt en strålende tid i DN og vil savne dyktige kolleger og gode venner. Dette var likevel en sjanse jeg måtte gripe, utdyper han.

– En av de mest spennende gravejournalistene

– VGs klare ambisjon er å være ledende på undersøkende journalistikk i Norge. Jeg er derfor veldig glad for at Gard Oterholm nå blir en del av dokumentaravdelingen i VG, sier redaksjonell leder Synnøve Åsebø.

– Gard har over år levert undersøkende journalistikk på høyt nivå i Dagens Næringsliv, og er en av de mest spennende gravejournalistene i sin generasjon. Samtidig er jeg overbevist om at de største og viktigste avsløringene hans fortsatt ligger foran ham, sier hun.

Samme dag ble det også kjent at Lauritz Rushfeldt Vatne blir en del av VGs krimgruppe.