Vink-journalist havnet på sykehus etter «alko-løp»

Ifølge Wall Street Journal gir KI-avtalen New York Times har inngått med Amazon, mediehuset inntekter på mellom 20 og 25 millioner dollar årlig.

Avtalen gjør at Amazon får tilgang til innhold fra New York Times' nyhets- og matlaging-seksjoner, samt sportsportalen The Athletic, som New York Times kjøpte i 2022. Amazon kan bruke materialet til å trene sine KI-modeller og inkludere sammendrag og korte utdrag i sine produkter og tjenester, inkludert Alexa.

Det har tidligere ikke vært kjent hva Amazon betaler.

Wall Street Journal skriver videre at den årlige betalingen utgjør nesten én prosent av New York Times' totale inntekter for 2024.

OpenAI, som står bak ChatGPT, har lignende avtaler med flere mediehus, inkludert Schibsted. Det er ikke kjent hva OpenAI betaler Schibsted, men en avtale KI-selskapet har gjort med News Corp, som blant annet utgir Wall Street Journal og New York Post, skal være verdt inntil 250 millioner dollar over fem år.

Mens New York Times har valgt å inngå en avtale med Amazon, har mediehuset saksøkt OpenAI og Microsoft for brudd på opphavsrett.

I et stort intervju med VG kommer Gjert Ingebrigtsen blant annet med sterk kritikk av hvordan mediene dekket straffesaken mot ham.

– Den litt opphøyde, selvpåtatte rollen der media forteller verden hvilke enorme etiske og moralske vurderinger som er gjennomført redaksjonelt: Det står ikke til troende i denne saken. Dersom det er gjort, så er grensene definitivt flyttet. Man gikk ekstremt høyt ut på banen. Jeg ble forhåndsdømt i absolutt alle medier. Det var snakk om at det ikke kunne være røyk uten ild, selv om jeg ikke har sagt ett eneste ord i media siden oktober 2023.

Han sier videre at han er rystet over medias innstilling til denne saken.

– Jeg er sjokkert over vinklingene underveis. Og jeg skulle inderlig ønske at man hadde et snev av selvransakelse.

– Men dere er en familie som har søkt offentlighet gjennom en TV-serie og det ble tatt ut en tiltale. Da er det vel ikke så rart at dette blir bredt dekket? spør VGs journalist.

– At det blir massiv omtale er helt akseptabelt. Og det er forventet. Sånn er det, svarer Ingebrigtsen.

– Men jeg opplevde vinklingen som ekstremt ensidig. Og da konklusjonen fra statsadvokaten kom, om å ikke anke saken, så ble det veldig stille. Fullstendig tystnad. Ikke ett ord. Hva om en kommentator eller journalist kunne sagt: «Kanskje vi tok feil?».

Britiske Daily Mail tenker nytt. Nå forsvinner merkevaren MailOline, som har vært en av verdens største nettaviser målt i trafikk, skriver Press Gazette.

Det nye navnet blir fremover Daily Mail også i digitale kanaler. Frem til denne uka har navnet vært MailOnline i Storbritannia og Europa, Dailymail.com i USA og Daily Mail Australia i Australia.

Men det er mer enn navnet som skal endres. Daily Mail satser nå også hardere på abonnement, og sikter mot én million digitale abonnenter innen oktober 2028.

For øyeblikket har Mail+ cirka 325.000 abonnenter globalt, ifølge Press Gazette.

Daily Mail er en av mediene som er rammet av Googles omlegging til «Overview»-løsningen.

27. juli gikk Erik Wilberg (74) bort etter en tids sykdom, melder Medier24.

Wilberg, som har vært tilknyttet BI siden 2005, var blant annet en mye brukt kilde og ekspertkommentator i mediene i spørsmål om medieøkonomi og -strategi.

Wilberg begynte sin karriere i mediebransjen i 1977. Fra 2005 ble han ansatt som deltidsforeleser ved BI i Drammen. Etter nedleggelsen av BI-campus i Drammen flyttet han til Oslo, og i 2015 til Bergen hvor han jobbet som førsteamanuensis ved BIs Bergen-campus.

I 2020 ble han utnevnt til dosent og den siste perioden hadde han emeritus-status.

«Han var ektemann, far og bestefar for oss; en venn, kollega, foreleser og jazzgitarist for mange flere. Erik vil bli dypt savnet», skriver familien på Facebook.

Substack, den populære nyhetsbrevplattformen, sendte mandag en push-varsling som oppfordret brukere til å abonnere på et nazinyhetsbrev som hevdet at jødiske mennesker er en sykdom og at minoriteter må utryddes, melder User Mag.

Nyhetsbrevet, kalt NatSocToday, beskriver seg selv som «et ukentlig nyhetsbrev med meninger og nyheter viktige for det nasjonalsosialistiske og hvite nasjonalistiske miljøet.»

Substack har beklaget og kaller det en alvorlig feil.

– Vi oppdaget en feil som førte til at noen mottok push-varslinger de aldri skulle ha mottatt, sier en talsperson til User Mag.

– I noen tilfeller var disse varslingene ekstremt støtende eller forstyrrende.

Dette er ikke første gang Substack har fått kritikk for å promotere naziinnhold. I 2023 identifiserte The Atlantic minst 16 nyhetsbrev med åpen nazisymbolikk. Over 200 Substack-skribenter signerte et åpent brev kalt «Substackers Against Nazis» som oppfordret til strengere moderering.

– Vi liker ikke nazister heller – vi skulle ønske ingen hadde slike synspunkter, sa medgründer Hamish McKenzie i 2023.

– Men noen folk har disse og andre ekstreme synspunktene. Gitt det, tror vi ikke sensur gjør problemet borte – faktisk gjør det det verre.

Plattformen hentet nylig inn 100 millioner dollar fra investorer og er nå verdsatt til 1,1 milliard dollar.

President Donald Trump påstår at Wall Street Journal og Rupert Murdoch ønsker å inngå forlik i ærekrenkelsessøksmålet på 10 milliarder dollar han anla mot dem tidligere denne måneden, melder Reuters.

Om bord på flyet Air Force One tirsdag, uttalte Trump:

– Det er nå i hendene på advokatene. Wall Street Journal har behandlet meg svært urettferdig i alt.

Han la til:

– De snakker med oss om å gjøre noe, men vi får se hva som skjer. De ønsker å få oss til å droppe det. Så vi får se... De ønsker å inngå forlik.

Bakgrunnen for søksmålet er en artikkel Wall Street Journal publiserte om Trumps forbindelse til Jeffrey Epstein. Avisen hevdet at Trump hadde sendt et bursdagskort til den dømte sexforbryteren i 2003. I tillegg til en kort tekst skal det ha vært en tegning av en naken kvinne, signert Trump.

Trump hevder at brevet er falskt.

Mandag ba Trumps advokater om at Murdoch, som er 94 år gammel, må avgi forklaring innen 15 dager på grunn av hans alder og helseproblemer. Søksmålet retter seg mot Murdoch personlig, News Corp, Dow Jones og to journalister.

Trump har nylig inngått forlik med andre medieselskaper, inkludert CBS for 16 millioner dollar og ABC for 15 millioner dollar.

Dow Jones har foreløpig ikke kommentert Trumps påstander, men har tidligere uttalt at de stiller seg bak publiseringen. News Corp og Murdoch henviser til Dow Jones’ uttalelser, ifølge Reuters.

Committee to Protect Journalists (CPJ) har sammen med syv andre pressefrihets- og menneskerettighets­organisasjoner publisert en rapport som dokumenterer systematiske trusler mot lokaljournalistikk i Guatemala.

Rapporten bygger på faktainnhenting gjort i tidsrommet oktober 2024 til januar 2025, og titalls lokaljournalister, ansatte ved urfolks radiostasjoner og representanter fra sivilsamfunnet i ni departementer i Guatemala, er intervjuet.

Rapporten identifiserte et mønster av alvorlige og vedvarende trusler, inkludert juridisk trakassering, vold, intimidering, kjønnsbaserte angrep, strukturell rasisme – særlig rettet mot urfolks kvinnelige journalister – og overvåking fra både lokale myndigheter og private aktører.

Funnene understreker behovet for økt beskyttelse av journalister og pressefriheten i landet, særlig for de som dekker lokale saker og representerer marginaliserte samfunn, påpeker CPJ.

Den engelskspråklige ukrainske avisen Kyiv Independent har nå 20.000 betalende medlemmer – og det har avisen klart uten «betalingsmur».

70 prosent av inntektene kommer direkte fra leserstøtte, skriver Nieman Lab.

Kyiv Independent har lovet å holde avisen åpen og ikke innføre tradisjonelt abonnement så lenge krigen varer. I stedet har avisen satses på medlemskap. Prisen starter på fem dollar månedlig, hvor støttespillerne får tilgang til eksklusive fordeler som spørsmål og svar-sesjoner med journalister, reklamefri lesing og rabatt i nettbutikken.

– Selvfølgelig er medlemsfordeler nyttige og hjelper med å beholde medlemmer, men de er ikke hovedgrunnen til at noen støtter oss. Det er den generelle merkevaretilliten, følelsesmessige tilknytningen og troen på uavhengig journalistikk, sier driftsdirektør Zakhar Protsiuk til Nieman Lab.

Medlemmene kommer fra over 60 land, hovedsakelig fra Nord-Amerika og Europa.

I dag er det premiere på «Mørch og makta» i NRK Radio.

I «Mørch og makta» møter komiker, programleder og serieskaper Erlend Mørch lederne for de ni største politiske partiene til uformelle, ærlige og overraskende samtaler inn mot høstens stortingsvalg, skriver NRK i en pressemelding.

– Erlend stiller politikerne de spørsmålene de ikke har forberedt seg på, og da får vi se noen nye sider av våre folkevalgte, sier prosjektleder Liza Stokke.

Ifølge pressemeldingen spør Mørch om de tingene han er oppriktig nysgjerrig på, hva enn det måtte være.

– Jeg snakker med norske politikere om ting som: Når kommer atomkraftverkene? Hvorfor har man sluttet å snakke om klima? Får vi mer fritid med kunstig intelligens, eller får vi ikke det til, forteller Mørch.

«Mørch og makta» publiseres som videopodkast under Radio Mørch i NRK Radio i dag 28. juli og i NRK TV 4. august. Alle episodene publiseres samtidig.

Programmet skal også sendes på NRK1 og NRK P2.

Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum erkjenner at avisen har vært urettferdig mot journalist og musiker Kristian Mykleset i dekningen av Kruse Larsen-saken.

I en kommentar fredag adresserer Stavrum en forsinket publisering av et intervju med Mykleset,.

Mykleset ble omtalt i spørsmål Nettavisen rettet til Statsministerens kontor om hans kone, statssekretær Sissel Kruse Larsen. Han forklarte senere at han selv hadde varslet sin svigerfar, Jan Erik Larsen, om at det kunne komme en henvendelse fra avisen.

Intervjuet med Mykleset, som klargjorde både intensjon og eierskapsforhold, ble først publisert etter to andre artikler med politiske kommentarer fra Geir Pollestad (Sp) og Alfred Bjørlo (V).

– Den forkjærte rekkefølgen var ikke planlagt eller gjort med vilje, men i ettertid er det lett å se at intervjuet med Mykleset burde blitt publisert først, skriver Stavrum, og omtaler forsinkelsen som «klart uheldig».

Politisk rådgiver i Finansdepartementet, Jakob Schram, forsøkte å få lokalavisen Nordmørsposten til å endre, slette og beklage innhold i publiserte artikler. Det melder VG.

Etter reaksjoner fra redaktøren valgte han å beklage sin egen opptreden.

Det var tidlig i juli da tok Schram kontakt med Nordmørsposten og ba blant annet om rettelser, slettinger, offentlig beklagelse og endringer i sosiale medier. Kravene kom i en omfattende e-post signert med tittelen «politisk rådgiver for finansminister Jens Stoltenberg».

– Jeg fikk bakoversveis av hele seansen. Som journalist har jeg møtt mange sinte mennesker, men dette var på et helt annet nivå, sier ansvarlig redaktør John Berge til VG.

Bakgrunnen for Schrams reaksjon var artikler basert på Nettavisens dekning av statssekretær Sissel Kruse Larsen og PR-byrået Kruse Larsen. Schram, som opplyste at han var en venn av Kruse Larsen, mente blant annet at hun ikke hadde fått mulighet til samtidig imøtegåelse.

Schram sier henvendelsen var et personlig initiativ, sendt mens resten av den politiske ledelsen var på ferie.

– Dette var mitt initiativ, sier han til VG, og erkjenner at e-posten gikk for langt:

– Den burde ikke blitt sendt. Derfor kontaktet jeg redaktøren for å rydde opp, noe jeg oppfattet at han satte pris på.

Committee to Protect Journalists (CPJ) retter skarp kritikk mot Israel og anklager myndighetene for å bruke sult som våpen mot journalister i Gaza. Uttalelsen kommer i kjølvannet av et felles opprop fra over 100 hjelpeorganisasjoner som ber om umiddelbar humanitær handling.

– Israel sulter Gaza-journalistene til taushet. De er ikke bare reportere – de er vitner fra frontlinjen, forlatt etter at internasjonale medier ble trukket ut og nektet adgang. Verden må handle nå: beskytte dem, gi dem mat, og la dem komme seg, mens andre journalister trår til for å hjelpe med rapporteringen. Vi kan ikke bare la dem sulte i hjel som svar på deres over 650 dager med modig krigsdekning, sier CPJs regionsdirektør Sara Qudah på egne nettsideer.

Situasjonen for journalister i Gaza beskrives som desperat og tidligere denne uken ba franske AFP om å få evakuere sine journalister, som også er rammet av sult. Flere journalister har besvimt på direkten, ifølge CPJ, og mange rapporterer om alvorlig underernæring. CPJ har nylig lansert en videoserie der palestinske journalister forteller om arbeidshverdagen under krig og sult.

Israel avviser påstandene og hevder at hjelpen som tillates inn i Gaza, forsinkes av internasjonale organisasjoner.

Committee to Protect Journalists (CPJ) og flere pressefrihetsorganisasjoner krever at U.S. Immigration and Customs Enforcement (ICE) umiddelbart løslater den spanskspråklige journalisten Mario Guevara. Han har sittet fengslet siden 14. juni, til tross for at alle siktelser mot ham er henlagt, og en immigrasjonsdommer har godkjent løslatelse mot kausjon.

– Det er avgjørende at journalist Mario Guevara blir løslatt fra ICEs varetekt uten forsinkelse. Når Guevara blir hindret i å rapportere, mister vi en viktig stemme i immigrasjonsdebatten. Fengslingen og trusselen om deportasjon er et grovt maktmisbruk fra ICE og en brutal form for sensur, sa Katherine Jacobsen, CPJs programkoordinator for USA, Canada og Karibia, da flere organisasjoner møtte til pressekonferanse tirsdag ettermiddag amerikansk tid.

Guevara ble pågrepet mens han direktesendte en protest mot Trump-administrasjonen i Georgia. Saken har vakt sterke reaksjoner, og flere organisasjoner og familiemedlemmer deltok på pressekonferansen ved Georgia State House, ifølge CPJ.

– Vi lever i et mareritt. Vi vet ikke hvordan vi skal forklare at noe slikt kan skje. Smerten vi føler er ubeskrivelig. Dette handler ikke bare om én journalist, men om hva slags land vi ønsker å være, sa Kathrine Guavara, datteren til den fengslede journalisten.

Guevara har bodd lovlig i USA i over 20 år og er kjent for sin dekning av immigrasjon og politiaksjoner. Ifølge CPJ er han for tiden den eneste journalisten i USA som sitter fengslet i forbindelse med sitt arbeid.

Det franske nyhetsbyrået Agence France-Presse (AFP) ber den israelske regjeringen om å la deres frilansjournalister forlate Gazastripen, grunnet alvorlig matmangel og helsefare. Det melder NPR.

– De bruker så mye tid og energi på å prøve å finne mat, og de føler seg bare så svake. De snakker om konstant hodepine, konstant svimmelhet. Så bare det å fysisk klare å lage en nyhetssak er vanskelig, sier AFPs globale nyhetsdirektør, Phil Chetwynd, til NPR.

Forespørselen fra AFP kommer dagen etter deres egen journalistforening kom med en uttalelse på X, der de blant annet skrev:

«Siden AFP ble grunnlagt i 1944, har vi mistet journalister i konflikter, noen har blitt skadet, andre tatt til fange. Men ingen av oss kan huske å ha sett kolleger dø av sult.»

Matmangelen i Gaza har økt dramatisk og helsemyndighetene i området opplyser om at 25 barn nylig har dødd av sult og underernæring.

Ifølge NPR har AFP så langt ikke fått svar fra israelske myndigheter på forespørselen om å evakuere sine ansatte. Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot støtter oppfordringen og ber Israel gi internasjonal presse adgang til Gaza.

Journalistene i det franske nyhetsbyrået AFP, advarer om at deres kollegaer i Gaza står i fare for å dø av sult, på grunn den israelske blokaden og manglende nødhjelp. Det kommer frem i en uttalelse signert det avtroppende styret i byråets journalistforening.

«Siden AFP ble grunnlagt i august 1944, har vi mistet journalister i konflikter, vi har hatt sårede og fanger i våre rekker, men ingen av oss kan huske å ha sett en kollega dø av sult», heter det i uttalelsen som blant annet er publisert på X.

Blant de ti journalistene AFP melder at fortsatt rapporterer til dem fra Gaza, er fotograf Bashar Taleb (30), som siteres på følgende:

«Jeg har ikke lenger styrke til å jobbe i mediene. Kroppen min er mager, og jeg klarer ikke lenger å gå.» Søndag fortalte han at hans eldre bror «falt, på grunn av sult».

En annen journalist, Ahlam, siteres også: «Hver gang jeg forlater teltet for å dekke en hendelse, gjennomføre et intervju eller dokumentere en situasjon, vet jeg ikke om jeg kommer tilbake i live.»

I brevet står det blant annet at AFPs medarbeidere mangler mat, vann og drivstoff, og at situasjonen forverres dag for dag. «Vi risikerer å få beskjed om deres død når som helst, og det er uutholdelig», heter det i uttalelsen.

Det melder blant andre The Washington Post. Mandag ble det klart at Det hvite hus vil nekte Wall Street Journal-journalister plass på presidentflyet Air Force One, i forbindelse med Donald Trumps kommende reise til Skottland. Utestengelsen kommer som en reaksjon avsløringen fra Wall Street Journal, der de knyttet presidenten til den omstridte finansmannen Jeffrey Epstein.

«Tretten ulike medier vil delta i presseteamet som dekker presidentens reise til Skottland. På grunn av Wall Street Journals falske og ærekrenkende oppførsel, vil de ikke være blant de tretten mediene om bord,» sier Trumps pressesekretær Karoline Leavitt i en uttalelse.

Trump saksøkte fredag Wall Street Journals morselskap for ærekrenkelse etter at avisen publiserte en sak som omhandlet et bursdagskort, som angivelig skal ha vært gitt fra Trump til Epstein i 2003. På kortet er det en tegning av en naken kvinne med kjønnshår som ifølge Wall Street Journal er formet til ordet «Donald». Epstein ble i sin tid dømt for å ha kjøpt sex av mindreårige og tok livet sitt i fengsel i 2019.

I forkant av at EUs nye lov om mediefrihet (EMFA) trer i kraft 8. august, advarer Reportere uten grenser (RSF) om økende politisk og økonomisk press mot allmennkringkastere i Europa.

I den ferske rapporten med tittelen «Pressure on public media: a decisive test for European democracies», slår RSF fast at Europas offentlige medier står i en dyp tillits- og systemkrise som truer både uavhengighet og allmennkringkasternes eksistens.

RSF konkluderer med at det trengs en offensiv for å sikre frie, uavhengige og bærekraftige allmennkringkastere i Europa. De foreslår blant annet å opprette en europeisk internasjonal kringkaster.

Politisk press

RSF har kartlagt situasjonen i alle EUs 27 medlemsland, i tillegg til Storbritannia og Sveits, og skriver at mer enn halvparten av respondentene mener offentlige medievirksomheter er utsatt for press – i de fleste tilfeller av politisk art.

Det handler blant annet om innblanding i redaksjonelle avgjørelser, styring av ledelsesprosesser og plutselige utskiftninger i toppledelsen.

Nesten en tredel av de spurte kjente til tilfeller der journalister hadde sagt opp som følge av innblanding, mens 14 prosent kjente til suspensjoner. Samtidig rapporterer 58,6 prosent av landene om høy eller svært høy grad av redaksjonell uavhengighet, og 11 allmennkringkastere i åtte land har oppnådd JTI-sertifisering – en internasjonal standard for redaksjonell åpenhet utviklet av RSF.

– Å tjene folket eller partiet? Dette er en av de største utfordringene for offentlige medier i Europa i dag, gitt den høye risikoen for at de blir brukt som politiske verktøy. På den andre siden av Atlanteren har valget av president Donald Trump, som truer med å legge ned landets internasjonale allmennkringkasting, forsterket det politiske angrepet på offentlig radio og TV, sier generaldirektør i RSF, Thibaut Bruttin, i en uttalelse.

I dette landskapet forsvarer RSF allmennkringkastingen som en kanal for troverdig, mangfoldig og uavhengig informasjon for flest mulig mennesker, fortsetter han:

– Offentlige medier skal selvsagt ikke være hevet over kritikk - de tilhører folket - men volden i angrepene skjuler dårlig forsøk på politisk manipulasjon. Veien til helvete er brolagt med gode økonomiske intensjoner. Offentlige medier må snarest gjenreises med sterke garantier for uavhengighet og stabil finansiering. Å tilpasse nasjonal lovgivning til EMFAs artikkel 5 er et første, viktig steg. Å skape fremtidens allmennkringkasting må bli en prioritet – og krever at Europa våkner, sier Bruttin.

Europeisk kringkaster

Rapporten viser også til at finansieringsmodellene ofte blir politisk målskive i de europeiske landene. I ti EU-land brukes lisensavgift, men denne er hyppig utsatt for press, særlig i økonomisk krevende tider eller i møte med populistiske kuttforslag.

Når lisensen fjernes og erstattes av bevilgninger fra statsbudsjettet, synker finansieringen i snitt med 9 prosent, ifølge RSF. Dersom lisensen i stedet reformeres, øker budsjettet med 14 prosent, og med 9 prosent dersom den erstattes av en øremerket skatt.

RSF kommer i rapporten med flere forslag til hvordan allmennkringkastingen kan styrkes. Blant annet å etablere en europeisk internasjonal kringkaster, i samarbeid med aktører som Radio Free Europe.

I tillegg anbefaler RSF tydelige uavhengighetsgarantier i utnevnelsesprosesser, opprettelsen av en uavhengig instans for vurdering av økonomiske behov og flerårige budsjetter. De mener også det bør undersøkes om europeiske kringkastere kan finansieres av skatt på digitale plattformer, og foreslår at det gjøres tiltak for å åpne redaksjonene for publikum.

Siden januar har Reportere uten grenser (RSF) dokumentert drapet på minst 13 journalister i Latin-Amerika. Dette overstiger de ni tilfellene som ble registrert for hele 2024, skriver organisasjonen i en pressemelding.

Mexico er fremdeles det farligste landet i regionen for journalister, ifølge RSF.

Fra januar til juli 2025 har RSF registrert åtte drap i Mexico, to i Peru, ett i Colombia, ett i Guatemala og ett i Ecuador.

«I samtlige av disse tilfellene var motivet for drapet trolig knyttet til journalistenes arbeid», skriver RSF.

– Vi krever at regionens regjeringer styrker sikkerhetsgarantiene for pressen, forsterker beskyttelsesmekanismene og sikrer raske, uavhengige og grundige etterforskninger av disse forbrytelsene, uttaler Artur Romeu, direktør for RSF Latin-Amerika.

Oppdatering:

Fredag kveld norsk tid ble det klart at Donald Trump har valgt å saksøke Rupert Murdoch.

I tillegg til Murdoch er følgende parter også saksøkt, ifølge CNBC:

• hans selskap News Corp
• administrerende direktør Robert Thomson
• Wall Street Journals utgiver Dow Jones & Co
• de to reporterne som skrev artikkelen som ble publisert torsdag kveld

«Vi har full tillit til grundigheten og nøyaktigheten i vår journalistikk, og vil forsvare oss kraftfullt mot ethvert søksmål», sier en talsperson for Dow Jones.

Trump krever 10 milliarder dollar.

***

Donald Trump truer med søksmål mot Wall Street Journal (WSJ), eier Rupert Murdoch og avisens sjefredaktør Emma Tucker etter at avisen publiserte en artikkel om et brev Trump angivelig skal ha sendt til Jeffrey Epstein i forbindelse med Epsteins 50-årsdag.

Artikkelen har tittelen «Jeffrey Epstein’s Friends Sent Him Bawdy Letters for a 50th Birthday Album. One Was From Donald Trump».

Trump reagerer kraftig på WSJs påstander, og skriver på Truth Social at han forbereder rettslige skritt mot avisen og dens ledelse, ifølge Politico

Trumpe opplyser også at han personlig advarte Murdoch og Tucker om at brevet er «falskt».

På Truth Social skriver han:

«Jeg sa til Rupert Murdoch at det var svindel, at han ikke burde trykke denne falske historien. Men det gjorde han, og nå skal jeg saksøke ham sønder og sammen – og det samme gjelder den tredjeklasses avisa hans.»