CNN-profil inngikk bare ettårig avtale

OpenAI gir ytterligere fem millioner dollar til American Journalism Project (AJP), i tillegg til teknologikreditter verdt tre millioner dollar, som kan brukes på OpenAIs produkter og tjenester, skriver Axios.

Pengene skal fordeles over to år og bygger videre på en avtale fra 2023, da OpenAI ga fem millioner dollar i støtte og like mye i teknologikreditter.

Samarbeidet har blant annet finansiert et KI-studio som hjelper ideelle lokalmedier med å utvikle nye produkter og arbeidsprosesser.

Ifølge AJP har 31 av organisasjonens mer enn 50 mediepartnere så langt fått direkte støtte. Med den nye avtalen skal flere redaksjoner få tilgang til finansiering og ChatGPT-produkter for virksomheter.

– Nyhetsorganisasjoner må tenke nøye gjennom hvordan de integrerer denne teknologien på måter som har gode retningslinjer, lar mennesker ha kontrollen og støtter den journalistiske kvaliteten, sier AJP-sjef Sarabeth Berman til Axios.

OpenAI har de siste årene inngått flere avtaler med lokale og regionale medier, samtidig som selskapet møter søksmål om opphavsrett fra blant andre New York Times og flere amerikanske aviser.

Murdoch-kontrolerte News Corp saksøker søkemotoren Brave og anklager selskapet for brudd på opphavsretten gjennom bruk av journalistisk innhold i KI-tjenester, skriver Semafor.

Mediekonsernet, som blant annet eier Wall Street Journal og New York Post, hevder at Brave skjuler nettrobotene sine slik at utgivere ikke kan oppdage eller blokkere dem.

Ifølge søksmålet skal Brave også ha levert sammendrag som helt eller nesten ordrett gjengir opphavsrettsbeskyttet innhold.

News Corp hevder videre at Brave fram til mars 2025 skrapte og solgte innhold fra konsernets medier til KI-selskaper som konkurrerte med News Corps egne lisensavtaler.

Brave avviser anklagene og har tidligere gått til søksmål mot News Corp. Selskapet mener det kun indekserer nettsider på samme måte som andre søkemotorer, og at bruken omfattes av «fair use».

Partene forsøkte ifølge Semafor å komme fram til en lisensavtale i rundt ett år før konflikten havnet i retten.

RA Stavanger fikk et årsunderskudd på nær ni millioner kroner i sitt første hele driftsår, skriver Medier24.

Amedia-avisen hadde 7,1 millioner kroner i inntekter i 2025, mens driftskostnadene var på 18,3 millioner kroner. Driftsresultatet endte på minus 11,3 millioner kroner.

Ansvarlig redaktør Geir Søndeland sier resultatet likevel er bedre enn ventet.

– Da vi startet en konkurrerende avis i Stavanger, antok vi at underskuddet ville bli større enn det faktisk har blitt, sier Søndeland til Medier24.

Fra august øker RA Stavanger bemanningen fra ti til elleve fast ansatte. Søndeland sier utviklingen så langt i 2026 er positiv, og at «alle piler peker oppover».

Den kambodsjanske journalisten Luot Sophal er dømt til to års fengsel etter å ha rapportert om påstått vannmangel blant soldater ved grensen mot Thailand, skriver Committee to Protect Journalists (CPJ).

Sophal, som arbeider for det uavhengige nettmediet Srotop Yuvakvey, ble 14. juli dømt for blant annet å ha demoralisert de væpnede styrkene og oppfordret til lovbrudd.

Bakgrunnen for saken er en video Sophal publiserte på Facebook i februar, der han omtalte vannmangelen blant soldater under grensekonflikten med Thailand.

Etter pågripelsen skal myndighetene ha beordret ham til å slette innlegget og publisere en beklagelse.

– Dommen mot Luot Sophal er en skandale og må omgjøres uten opphold. Kambodsja må slutte å likestille journalistikk i offentlighetens interesse med kriminell virksomhet, og slutte å fengsle journalister for dekningen av landets konflikt med Thailand, sier Shawn Crispin, CPJs representant for Sørøst-Asia.

Ifølge CPJ sitter minst seks journalister fengslet i Kambodsja. To andre journalister, Pheap Phara og Phon Sopheap, soner 14 års fengsel for landsforræderi etter journalistikk knyttet til konflikten med Thailand.

En føderal dommer har midlertidig stanset den planlagte fusjonen mellom Paramount og Warner Bros., skriver Variety.

Dommer Araceli Martinez-Olguin har gitt en midlertidig forføyning på 14 dager etter at en koalisjon av 12 amerikanske delstater, ledet av California, gikk til sak.

Delstatene mener fusjonen kan være i strid med amerikansk konkurranselovgivning og føre til høyere priser og færre filmer og TV-produksjoner.

Sammenslåingen vil blant annet samle to av USAs største aktører innen kabel-TV og to av de største filmdistributørene. I tillegg vil sammenslåing føre til at CBS News og CNN får samme eier.

Paramount avviser at fusjonen vil svekke konkurransen, og mener den tvert imot vil gjøre selskapet bedre rustet til å konkurrere med strømmegiganter som Netflix og Amazon.

Partene skal etter planen møtes i retten 3. august for behandling av spørsmålet om en mer langvarig stans.

En slik beslutning kan i praksis få stor betydning for om fusjonen blir gjennomført, skriver Variety.

Det amerikanske justisdepartementet har forsøkt å hente inn telefon- og meldingsdata fra flere New York Times-journalister – og fra familiemedlemmene deres, skriver avisen.

Blant dem myndighetene har bedt om opplysninger om, er moren til en av journalistene og ektefellene til to andre.

Kravene kommer i tillegg til stevningene mot fire New York Times-journalister som Journalisten tidligere har omtalt, der journalistene ble bedt om å vitne for en føderal storjury om avisens dekning av sikkerheten rundt president Donald Trumps nye Air Force One.

New York Times har bedt en føderal dommer om å stanse kravene. Avisa mener justisdepartementet har brutt sine egne retningslinjer for stevninger mot medier, og reagerer også på at enkelte av kravene gjelder telefondata helt tilbake til 1. januar – flere måneder før artiklene om Trump-flyet ble publisert.

– Denne hendelsesrekken og tidspunktet for myndighetenes offentliggjøringer er av åpenbare grunner svært urovekkende, skriver New York Times i et prosesskriv.

Alle stevningene er satt på pause mens dommeren behandler avisens krav om å få dem stanset. Det er berammet en høring i saken torsdag i Manhattan.

Nordlys fikk et driftsresultat på 21,3 millioner kroner i 2025, opp fra 17,1 millioner året før. Det tilsvarer en økning på 25 prosent, skriver Medier24.

Driftsinntektene steg med 2,4 prosent til 132,3 millioner kroner. Opplagsinntektene økte med 4,7 prosent til 90,5 millioner, mens annonseinntektene falt med 2,1 prosent til 40,9 millioner kroner.

Ansvarlig redaktør Helge Nitteberg sier veksten i opplagsinntektene i hovedsak skyldes prisøkninger og at flere eksisterende abonnenter velger produktet +Alt. Samtidig gikk driftskostnadene ned med 1,1 prosent, hovedsakelig som følge av en ny distribusjonsavtale.

Fra nyttår reduserte Nordlys antallet papirutgaver fra seks til tre i uka. Nitteberg venter at dette vil gi ytterligere besparelser i år.

– Det vil gi store besparelser på print og distribusjon. Og frekvenskuttet var helt nødvendig, vi ser hvordan det utvikler seg med stadig flere heldigitale abonnenter. Papirøkonomien blir stadig mindre både på abonnement og annonse, og vi ser at dette har vært riktig grep, sier Nitteberg til Medier24.

I snitt fulgte 1.548.000 seere NRKs sending av VM-finalen mellom Spania og Argentina søndag kveld, skriver Kampanje.

På det meste var 1.637.000 seere innom sendingen.

– Selv uten våre norske helter så leverer dette mesterskapet fantastiske tall. At så mange følger Spanias vei til pokalen, vitner om en helt unik interesse. For NRK er dette et perfekt punktum for dette helt eventyrlige mesterskapet, sier sportsredaktør Espen Olsen Langfeldt til Kampanje.

NRK sendte også bronsefinalen mellom England og Frankrike. Den ble i snitt sett av 775.000 seere, med en seertopp på 817.000.

Amerikanernes tillit til aviser falt til 17 prosent i 2026, nær det laveste nivået Gallup har målt. Det viser instituttets årlige undersøkelse av tilliten til amerikanske institusjoner, skriver Semafor.

Rundt årtusenskiftet lå tilliten til aviser på om lag 36 prosent.

Tilliten til TV-nyheter økte i årets måling fra 11 til 14 prosent, men er fortsatt nest lavest blant institusjonene – kun foran Kongressen med 9 prosent.

Gjennomsnittlig tillit til de 14 institusjonene Gallup har målt årlig siden 1993, er 27 prosent. Det er ett prosentpoeng over bunnivået fra 2023, og femte år på rad at gjennomsnittet ligger under 30 prosent.

Tolv av de 14 institusjonene ligger nå på eller nær sine historiske bunnivåer. Også de store teknologiselskapene møter økende skepsis: 20 prosent oppgir at de har tillit til big tech, ned fra 32 prosent da kategorien først ble målt i 2020.

Undersøkelsen viser samtidig store politiske forskjeller. Republikanerne har i gjennomsnitt 13 prosentpoeng høyere tillit til institusjonene enn demokratene, mens demokratene har større tillit til blant annet aviser og TV-nyheter.

Eierne av Madison Square Garden har saksøkt teknologimagasinet Wired for ærekrenkelser, skriver New York Times.

Bakgrunnen er en Wired-artikkel om en intern database med opplysninger om rundt 40.000 kjendiser og andre VIP-gjester. Ifølge magasinet inneholder databasen blant annet opplysninger om seksuell orientering og kjønnsidentitet for enkelte personer.

Madison Square Garden mener artikkelen feilaktig antyder at opplysningene ble brukt til å overvåke eller diskriminere LHBTQ-personer.

Selskapet, som ledes av milliardæren James Dolan, krever erstatning og at Wired korrigerer eller trekker tilbake omtalen.

Wired avviser søksmålet som grunnløst og fastholder at journalistikken er korrekt.

– Vi ser fram til å fortsette dekningen av MSG og milliardæren James Dolans bruk av teknologi i underholdningsimperiet sitt. Det er en del av vårt bredere samfunnsoppdrag og journalistenes avgjørende arbeid, nå mer enn noen gang: å holde makten ansvarlig, skriver magasinet i en uttalelse.

Amira Smajic, kjent som muldvarpen i dokumentarserien «Den sorte svane», gir ut selvbiografi, skriver danske Journalisten.

Boka utgis på eget forlag og handler om livet hennes før, under og etter dokumentarserien som gjorde henne offentlig kjent.

Ifølge en pressemelding fra Smajic tar boka for seg kriminalitet, medier, etterretning, makt, ansvar og prisen for å bli brukt både som kilde og karakter i andres fortellinger.

«Jeg har i flere år opplevd at andre har fortalt historien om meg. I retten. I mediene. I produksjoner. I samtaler der jeg selv ikke var til stede. Med Amira forteller jeg historien selv. Ikke for å skrive meg fri fra ansvar, men for å fortelle den mer ærlig», skriver hun i pressemeldingen.

Den uavhengige journalisten og tidligere CNN-programlederen Don Lemon sier han seriøst vurderer å stille i det amerikanske presidentvalget i 2028, skriver Mediaite.

Lemon kom med uttalelsen i podkasten «Can’t Be Censored», etter å ha blitt spurt om han har politiske ambisjoner.

– Jeg mener det helt alvorlig, sa Lemon da programleder Travis Dhanraj spurte om han var seriøs.

Lemon sier at flere har oppfordret ham til å stille, og at han tror han kunne blitt en god president. Han har foreløpig ikke tatt noen beslutning.

Playboy har relansert papirmagasinet, seks år etter at den ordinære utgivelsen ble lagt ned. Første nummer kom i april med artisten Karol G på forsiden og ble utsolgt, skriver Press Gazette.

Det andre nummeret har modell og skuespiller Cara Delevingne på forsiden. Sjefredaktør Phillip Picardi sier målet er å modernisere magasinet og legge større vekt på journalistikk, digitale flater og video.

Playboy vil fortsatt publisere nakenbilder og kåre månedlige «Playmates», men modellene skal selv bestemme hvor mye de viser og være involvert i valg av fotografer og stylister. Ifølge Picardi ønsker redaksjonen en mer respektfull og inkluderende framstilling av kvinnelig nakenhet.

Magasinet retter seg primært mot menn mellom 25 og 45 år, men Playboy ønsker også å nå kvinnelige lesere, ifølge Press Gazette.

Redaksjonen består foreløpig av to fast ansatte og bruker frilansjournalister.

Papirutgaven ble redusert fra månedlig til kvartalsvis i 2019, før den ble lagt ned i mars 2020.

USAs president Donald Trump kritiserte ABC og NBC for ikke å sende talen hans fra Det hvite hus på sine ordinære TV-kanaler torsdag kveld. Han gjentok samtidig kravet om at nettverkenes sendelisenser bør trekkes tilbake, skriver New York Times.

– De og andre i mediene er del av et komplott, sa Trump, uten å legge fram dokumentasjon for påstanden.

ABC og NBC sendte talen på sine strømmeplattformer, men ikke på hovedkanalene.

CBS var det eneste av de tre store amerikanske kringkastingsnettverkene som sendte talen på sin ordinære kanal, skriver medienyhetsbrevet Status.

Trump brukte de 17 minuttene blant annet til å gjenta udokumenterte påstander om presidentvalget i 2020 og snakke om en angivelig mørklegging.

CBS-anker Tony Dokoupil begrunnet avgjørelsen med at talen i seg selv var en nyhet, selv om mye av det Trump tidligere har sagt om valget, har vært feil.

– Talen vil bli holdt, den vil være en nyhet, og det er vår jobb å dekke nyhetene, sa Dokoupil.

Kanalen avbrøt senere talen og gikk over til faktasjekk og analyse.

CNN valgte å ikke sende talen direkte. Programleder Kaitlan Collins viste til at Trump har en godt dokumentert historie med å komme med åpenbart uriktige påstander om valg.

MS NOW sendte rundt 15 minutter før kanalen gikk over til faktasjekk, mens Fox News sendte hele talen.

Fox understreket etterpå at kanalen ikke hadde sett dokumentasjonen Trump viste til, og derfor ikke kunne vurdere om påstandene hans var riktige.

Dagbladet måtte fredag slette en publisert sak etter at avisen brukte bilde av feil person.

Saken handlet om fotballandslagets Julian Ryerson, men var illustrert med et bilde av en annen person med samme navn, skriver VG.

Ifølge VG ble saken tatt ned kort tid etter publisering. Dagbladet publiserte deretter saken på nytt med korrekt bilde.

Feilen skjedde mens interessen rundt landslagsbacken Julian Ryerson har vært stor under fotball-VM.

Teknologiinvestor og entreprenør Peter Thiel er tildelt Axel Springer-prisen for 2026. Det opplyser det tyske mediekonsernet selv.

Axel Springer er et av Europas største mediekonsern, og eier blant annet BILD og WELT i Tyskland, samt Politico, Business Insider og The Telegraph i USA og Storbritannia.

Bak PayPal og Facebook

Prisen gis til personer som har utmerket seg gjennom entreprenørskap, innovasjon og samfunnspåvirkning. Axel Springer trekker blant annet fram at Thiel var med på å grunnlegge PayPal, var Facebooks første eksterne investor og var med på å etablere analyseselskapet Palantir.

Konsernsjef Mathias Döpfner beskriver Thiel som en av de få entreprenørene som ikke bare bygger og finansierer selskaper, men også bidrar til å forme retningen for den teknologiske utviklingen.

Kontroversiell blant enkelte

Thiel regnes som en av Silicon Valleys mest innflytelsesrike investorer, men har også skapt debatt gjennom sine politiske standpunkter og sin støtte til Donald Trump.

I begrunnelsen viser Axel Springer også til at Thiel har vært en sentral stemme i debatten om teknologi, innovasjon og ytringsfrihet. Samtidig omtaler konsernet ham som en kontroversiell skikkelse, og peker på at en samtale med ham under Wien-festivalen tidligere i år ble avlyst etter protester.

Den norske journalisten Lena Lindgren har skrevet bok om Thiel, etter å ha forsøkt å få tak i han i Silivon valley. «Ekko - et essay om algoritmer og begjær» fikk Brageprisen for i 2021.

Tidligere mottakere av Axel Springer-prisen er blant andre Mark Zuckerberg, Tim Berners-Lee, Jeff Bezos, Elon Musk, Volodymyr Zelenskyj, Satya Nadella og Sam Altman. Prisen er en hedersutmerkelse og har ingen pengepremie.

Samtidig som det nærmer seg finalehelg i fotball-VM, kommer redaktør i fotballmagasinet Josimar med sterk kritikk av NRKs dekning og partnerskap med FIFA.

I et debattinnlegg hos Journalisten med navnet «Hvor mange ganger må dere vise ansiktet til Infantino, NRK?» problematiserer Lars Johnsen at NRK gjennom kjøp av rettigheter er en kommersiell partner av «et korrupt» FIFA, med midler over statsbudsjettet, i en avtale man ikke får innsyn i.

– Dersom FIFA legger begrensninger på NRKs redaksjonelle frihet gjennom rettighetsavtalen, er dette et alvorlig problem, skriver han.

NRK: – Ikke til hinder

– Det er ikke noe i de rettighetsavtaler NRK har med hverken FIFA eller andre som hindrer fri og uavhengig redaksjonell virksomhet, sier redaksjonssjef i NRK Sport, Anders Sårheim til Journalisten.

– NRK-unntaket i offentlighetsloven beskytter programvirksomheten vår for at vi skal kunne konkurrere på lik linje med andre medier, også om sportsrettigheter, og sikre sendinger fra de største eventene til det norske folk.

Men fotballredaktøren i Josimar påpeker at alle FIFAs kommersielle partnere må avgi friheter, og at det er grunn til å tro at dette også gjelder NRK. Han mener offentligheten ikke fullt ut kan stole på NRKs journalistikk om FIFA når avtalen mellom de to holdes hemmelig.

– NRK ville ikke akseptert en avtale som forhindret oss fra å drive fri og uavhengig journalistikk mot arrangør, arrangørland og forbund, forsikrer Sårheim.

– For oss er nettopp det å kunne utøve denne typen journalistikk samtidig som vi formidler de største sportsøyeblikkene en viktig del av allmennkringkasteroppdraget. Og jeg mener vi med vår dekning av sommerens VM i fotball har vist at NRK klarer begge deler, fortsetter han.

Viaplay leverte et kraftig resultatløft i andre kvartal og gikk tilbake til overskudd, skriver Kampanje.

Konsernet økte omsetningen til 5,5 milliarder svenske kroner, opp fra 4,3 milliarder i samme kvartal i fjor. Driftsresultatet endte på 253 millioner svenske kroner, mens justert EBITDA økte til 458 millioner kroner, mot 128 millioner året før. Samtidig snudde konsernet fra underskudd til et nettoresultat på 70 millioner svenske kroner.

Den organiske veksten i strømmeabonnementer var på sju prosent, drevet av høyere inntekter per kunde og en stabil abonnementsbase. Viaplay viser også til kostnadssynergier etter integreringen av Allente, som har bidratt til å styrke lønnsomheten.

Tidligere i juli kunngjorde Viaplay at selskapet selger virksomheten i Nederland for å rendyrke satsingen i Norden og redusere gjelden. Selskapet opprettholder samtidig sine finansielle mål for 2026.

Trump-administrasjonen innfører langt strengere regler for utenlandske journalister som skal arbeide i USA, skriver AP og CPJ.

Etter nye regler blir journalistvisum (I-visum) begrenset til maksimalt 240 dager av gangen. Journalister fra Kina får en grense på bare 90 dager.

Ordningen erstatter den tidligere praksisen, der utenlandske korrespondenter kunne bli værende så lenge de oppfylte vilkårene for visumet. Endringen trer i kraft 60 dager etter publisering i Federal Register.

Ifølge amerikanske myndigheter skal endringen gjøre det enklere å kontrollere og følge opp visuminnehavere. Journalister kan søke om forlengelse, men må gjennom en ny vurdering hver gang.

Den internasjonale pressefrihetsorganisasjonen Committee to Protect Journalists (CPJ) reagerer på endringen.

– Denne regelen gjør internasjonale korrespondenter mer sårbare for politisk press og skaper usikkerhet rundt deres mulighet til å rapportere fritt fra USA, skriver organisasjonen.

CPJ mener de kortere visumperiodene kan føre til selvsensur fordi journalister blir mer avhengige av myndighetenes godkjenning ved hver fornyelse.

Endringen kommer samtidig som Trump-administrasjonen har hatt flere konflikter med pressen, blant annet om presseakkreditering og tilgang til Det hvite hus.