Relatert innhold
UiB med høyeste krav for journalistikkstudiet
Foto: Sigmund Grønlie Bolme / UiB Samordna opptak har publisert sin poenggrenserapport, som viser årets terskel for å komme inn på studier ved hovedopptaket.
På rene journalistikkstudier er det ved Universitet i Bergen poenggrensen er høyest, med 52,7 for førstegangsvitnemålskvoten og 57,3 for ordinær kvote.
Studiesteder som NLA Høgskolen og Kristiania er ikke omfattet av Samordna opptak.
Rana Blad øker resultatet
Marit Ulriksen. Foto: Rana Blad Rana Blads årsregnskap for 2025 viser et driftsresultat på 9,3 millioner kroner, opp fra nær 7 millioner året før. Årsresultatet økte fra nær 6 millioner kroner i 2024 til 7,8 millioner i 2025.
Det er Rana Blad selv som melder dette, og sjefredaktør og administrerende direktør Marit Ulriksen er stolt over utviklingen.
– Det er flere grunner til at vi gjør det godt. Det er en kombinasjon av vekst på inntektssiden og god kostnadskontroll. Vi har jobbet med dette over flere år, og nå ser vi resultatene av måten vi har justert driften på. Ikke minst handler det om at vi har klart å beholde abonnentene våre, som er villige til å betale for journalistikken vi lager, sier hun i artikkelen.
NRK-profil omkom – minnes av kollegaer
Skjermdump NRK NRK Super-profil Ola Ravn Hassel omkom denne uka i en badeulykke i Spania.
Det har familien bekreftet overfor NRK. Hassel ble 34 år.
– Vi mottok den svært triste beskjeden om at Ola Ravn Hassel har gått bort. Ola var en svært dyktig snekker og formidler, som gjennom to sesonger av «Drømmerommet» på NRK Super har gledet mange barn med å forvandle barnerom med gjenbruksmaterialer, sier Kristian Karlsen, programredaktør i NRK i region Midt, i artikkelen.
Medprogramleder Margrethe Røed uttaler til VG at hun er knust etter dødsfallet.
– Jeg elsket Ola fra første sekund jeg møtte han. Ola er et fantastisk varmt menneske. Han møter alle, både voksne og barn, med lik kjærlighet og respekt.
Harstad Tidende lanserer ung-satsing
Til høsten er Polaris Media-avisen Harstad Tidende klar med sin ung-satsing. Den har fått navnet HT UNG, og skal gi elever ved videregående skoler i Harstad gratis tilgang til avisen og undervisning i blant annet kildekritikk, ytringsfrihet og journalistikk
Det er avisen selv om melder dette.
Tidligere har blant annet Fædrelandsvennen, som også eies av Polaris, satt i gang lignende satsinger rettet mot ungdom.
– Dette er kanskje den viktigste satsingen vi har gjort i nyere historie. Planleggingen startet allerede i fjor høst, og gjennom vinteren har prosjektet utviklet seg til noe vi virkelig har tro på, sier sjefredaktør Kjell Rune Henriksen og markedsdirektør Ramona Hegrenes til avisen.
Målet er blant annet å lære elevene hvordan journalistikk blir til, hvordan de kan skille fakta fra desinformasjon og hvordan de kan delta i samfunnsdebatten.
Prosjektet får støtte fra Sparebank 68° Nord og Stiftelsen Fritt Ord. Ifølge Harstad Tidende er dette den første satsingen av denne typen i Nord-Norge.
Ávvir kutter to papirutgaver i uka
Fra 10. august går den samiske avisen Ávvir fra fem til tre papirutgaver i uka. Avisen skal heretter komme på papir og som eavis tirsdag, torsdag og fredag, opplyser Ávvir.
Bakgrunnen er blant annet at avisen vil flytte ressurser fra papirproduksjon til digitale flater.
«Vi skal selvsagt fortsette prioritere våre papirabonnenter på alt som skjer i det samiske samfunnet, samtidig som vi styrker vår satsing og journalistikk og innhold på våre digitale plattformer», skriver Ávvir.
Avisen viser også til at ordningen for støtte til samiske nyhets- og aktualitetsmedier fra 2026 er blitt plattformnøytral. Den nye forskriften åpner blant annet for støtte til digitale medier og legger større vekt på egenprodusert journalistikk og digitale abonnement.
Ávvir trekker i tillegg fram økte kostnader til trykk og distribusjon og miljøhensyn som årsaker til omleggingen. Nettavisen fortsetter som før.
Substack lanserer KI-detektor for tekst
Substack lanserer et nytt verktøy som skal gjøre det mulig for lesere å undersøke hvor mye av en tekst som sannsynligvis er skrevet av mennesker eller med hjelp av kunstig intelligens.
Det skriver Substack-grunnlegger og toppsjef Chris Best i et innlegg publisert tirsdag. Selskapet samarbeider med KI-deteksjonsselskapet Pangram om løsningen.
Brukere skal kunne skanne innlegg, kommentarer og svar på over 100 ord. Analysen blir bare synlig for brukeren som ber om den. Substack understreker samtidig at verktøyet ikke kan avgjøre hvor mye menneskelig arbeid som ligger bak en tekst, bare om KI trolig har vært brukt.
Substack understreker at selskapet ikke er mot bruk av KI, men mener leserne bør få vite hva slags innhold de møter.
– Men folk bør vite hva de får, skriver Best.
Funksjonene er tilgjengelige på nett og i iOS-appen, og skal senere komme til Android.
Trump må utlevere økonomiske opplysninger i BBC-søksmål
President Donald Trump må utlevere detaljerte økonomiske opplysninger om virksomhetene sine i forbindelse med søksmålet mot BBC, skriver The Guardian.
Trump krever 10 milliarder dollar i erstatning etter BBC-dokumentaren «Trump, A Second Chance» fra 2024. Dokumentaren inneholdt en redigert sekvens fra talen Trump holdt før stormingen av Kongressen 6. januar 2021.
BBC har beklaget redigeringen, men avviser at Trumps ærekrenkelseskrav har grunnlag.
En amerikansk dommer har nå gitt BBC adgang til å kreve innsyn i Trumps økonomiske forhold. Mediehuset ønsker blant annet å argumentere for at Trumps formue har økt siden dokumentaren ble sendt, og dermed bestride påstanden om at publiseringen har skadet virksomhetene hans.
BBC får også anledning til å stevne flere personer i Trumps nærmeste krets, blant dem Donald Trump Jr., Steve Bannon og Stephen Miller, ifølge Bloomberg News.
Trumps advokater varsler samtidig at de vil endre søksmålet slik at det kun gjelder omdømmeskade, og ikke økonomisk tap. Det kan være et forsøk på å unngå at de finansielle opplysningene må utleveres, skriver The Guardian.
Foto: VV Shots / Istock Fotball-VM løftet TV-markedet
Medieomsetningen gjennom norske mediebyråer økte med 4,6 prosent i første halvår 2026 sammenlignet med samme periode i fjor, viser Mediebarometeret fra Mediebyråforeningen.
TV-investeringene økte med 44,6 prosent i juni sammenlignet med juni i fjor. Det bidro til at TV samlet sett var opp 5,2 prosent så langt i år.
– Fotball-VM har gitt TV et betydelig løft, slik vi tidligere har spådd. Den store interessen rundt Fotball-VM og herrelandslaget har gjort TV til den store vinneren denne måneden, sier André Thorsen, leder for media og partner i Atyp, i pressemeldingen.
Også utendørsreklame hadde vekst i juni, med en økning på nær 17 prosent.
Mediebarometeret bygger på rapportering fra 17 mediebyråer som er medlemmer i Mediebyråforeningen.
OpenAI gir nye millioner til lokaljournalistikk
OpenAI gir ytterligere fem millioner dollar til American Journalism Project (AJP), i tillegg til teknologikreditter verdt tre millioner dollar, som kan brukes på OpenAIs produkter og tjenester, skriver Axios.
Pengene skal fordeles over to år og bygger videre på en avtale fra 2023, da OpenAI ga fem millioner dollar i støtte og like mye i teknologikreditter.
Samarbeidet har blant annet finansiert et KI-studio som hjelper ideelle lokalmedier med å utvikle nye produkter og arbeidsprosesser.
Ifølge AJP har 31 av organisasjonens mer enn 50 mediepartnere så langt fått direkte støtte. Med den nye avtalen skal flere redaksjoner få tilgang til finansiering og ChatGPT-produkter for virksomheter.
– Nyhetsorganisasjoner må tenke nøye gjennom hvordan de integrerer denne teknologien på måter som har gode retningslinjer, lar mennesker ha kontrollen og støtter den journalistiske kvaliteten, sier AJP-sjef Sarabeth Berman til Axios.
OpenAI har de siste årene inngått flere avtaler med lokale og regionale medier, samtidig som selskapet møter søksmål om opphavsrett fra blant andre New York Times og flere amerikanske aviser.
Foto: Robert Way / Istock News Corp saksøker søkemotor for KI-bruk av journalistikk
Murdoch-kontrolerte News Corp saksøker søkemotoren Brave og anklager selskapet for brudd på opphavsretten gjennom bruk av journalistisk innhold i KI-tjenester, skriver Semafor.
Mediekonsernet, som blant annet eier Wall Street Journal og New York Post, hevder at Brave skjuler nettrobotene sine slik at utgivere ikke kan oppdage eller blokkere dem.
Ifølge søksmålet skal Brave også ha levert sammendrag som helt eller nesten ordrett gjengir opphavsrettsbeskyttet innhold.
News Corp hevder videre at Brave fram til mars 2025 skrapte og solgte innhold fra konsernets medier til KI-selskaper som konkurrerte med News Corps egne lisensavtaler.
Brave avviser anklagene og har tidligere gått til søksmål mot News Corp. Selskapet mener det kun indekserer nettsider på samme måte som andre søkemotorer, og at bruken omfattes av «fair use».
Partene forsøkte ifølge Semafor å komme fram til en lisensavtale i rundt ett år før konflikten havnet i retten.
Foto: tupungato / Istock CNN-profil inngikk bare ettårig avtale
CNNs internasjonale korrespondent Clarissa Ward har inngått en ettårig kontraktsforlengelse med kanalen etter at partene ikke ble enige om en lengre avtale, skriver Status.
Ifølge mediet skyldes det blant annet usikkerhet rundt hva Paramounts planlagte oppkjøp av Warner Bros. Discovery kan bety for CNN. Ward skal være bekymret for muligheten for at Bari Weiss får redaksjonell innflytelse over kanalen.
Weiss er sjefredaktør i CBS News og grunnlegger av The Free Press. Ledelsen hennes i CBS har vært omstridt, blant annet etter omfattende endringer i «60 Minutes» og kritikk fra profilerte medarbeidere av hennes redaksjonelle linje.
Status skriver også at Ward har vært frustrert over CNNs digitale strategi. Hun skal ha ønsket å satse mer på blant annet podkast og andre digitale formater, men opplevd at flere av ideene hennes ikke har fått gehør hos ledelsen.
Ward har tidligere jobbet for CBS News og «60 Minutes», og er i dag CNNs chief international correspondent. Verken CNN eller Ward ønsket å kommentere opplysningene overfor Status.
Clarissa Ward (t.h.) i samtale med NRKs Hege Moe Eriksen under SKUP-konferansen i 2022. Foto: Marte Vike Arnesen RA Stavanger gikk ni millioner i minus
RA Stavanger fikk et årsunderskudd på nær ni millioner kroner i sitt første hele driftsår, skriver Medier24.
Amedia-avisen hadde 7,1 millioner kroner i inntekter i 2025, mens driftskostnadene var på 18,3 millioner kroner. Driftsresultatet endte på minus 11,3 millioner kroner.
Ansvarlig redaktør Geir Søndeland sier resultatet likevel er bedre enn ventet.
– Da vi startet en konkurrerende avis i Stavanger, antok vi at underskuddet ville bli større enn det faktisk har blitt, sier Søndeland til Medier24.
Fra august øker RA Stavanger bemanningen fra ti til elleve fast ansatte. Søndeland sier utviklingen så langt i 2026 er positiv, og at «alle piler peker oppover».
Geir Søndeland. Foto: Marte Vike Arnesen Dømt til to års fengsel for omtale av vannmangel
Den kambodsjanske journalisten Luot Sophal er dømt til to års fengsel etter å ha rapportert om påstått vannmangel blant soldater ved grensen mot Thailand, skriver Committee to Protect Journalists (CPJ).
Sophal, som arbeider for det uavhengige nettmediet Srotop Yuvakvey, ble 14. juli dømt for blant annet å ha demoralisert de væpnede styrkene og oppfordret til lovbrudd.
Bakgrunnen for saken er en video Sophal publiserte på Facebook i februar, der han omtalte vannmangelen blant soldater under grensekonflikten med Thailand.
Etter pågripelsen skal myndighetene ha beordret ham til å slette innlegget og publisere en beklagelse.
– Dommen mot Luot Sophal er en skandale og må omgjøres uten opphold. Kambodsja må slutte å likestille journalistikk i offentlighetens interesse med kriminell virksomhet, og slutte å fengsle journalister for dekningen av landets konflikt med Thailand, sier Shawn Crispin, CPJs representant for Sørøst-Asia.
Ifølge CPJ sitter minst seks journalister fengslet i Kambodsja. To andre journalister, Pheap Phara og Phon Sopheap, soner 14 års fengsel for landsforræderi etter journalistikk knyttet til konflikten med Thailand.
Dommer stanser Paramount–Warner Bros.-fusjon midlertidig
En føderal dommer har midlertidig stanset den planlagte fusjonen mellom Paramount og Warner Bros., skriver Variety.
Dommer Araceli Martinez-Olguin har gitt en midlertidig forføyning på 14 dager etter at en koalisjon av 12 amerikanske delstater, ledet av California, gikk til sak.
Delstatene mener fusjonen kan være i strid med amerikansk konkurranselovgivning og føre til høyere priser og færre filmer og TV-produksjoner.
Sammenslåingen vil blant annet samle to av USAs største aktører innen kabel-TV og to av de største filmdistributørene. I tillegg vil sammenslåing føre til at CBS News og CNN får samme eier.
Paramount avviser at fusjonen vil svekke konkurransen, og mener den tvert imot vil gjøre selskapet bedre rustet til å konkurrere med strømmegiganter som Netflix og Amazon.
Partene skal etter planen møtes i retten 3. august for behandling av spørsmålet om en mer langvarig stans.
En slik beslutning kan i praksis få stor betydning for om fusjonen blir gjennomført, skriver Variety.
Ba om telefondata fra journalistens mor
Det amerikanske justisdepartementet har forsøkt å hente inn telefon- og meldingsdata fra flere New York Times-journalister – og fra familiemedlemmene deres, skriver avisen.
Blant dem myndighetene har bedt om opplysninger om, er moren til en av journalistene og ektefellene til to andre.
Kravene kommer i tillegg til stevningene mot fire New York Times-journalister som Journalisten tidligere har omtalt, der journalistene ble bedt om å vitne for en føderal storjury om avisens dekning av sikkerheten rundt president Donald Trumps nye Air Force One.
New York Times har bedt en føderal dommer om å stanse kravene. Avisa mener justisdepartementet har brutt sine egne retningslinjer for stevninger mot medier, og reagerer også på at enkelte av kravene gjelder telefondata helt tilbake til 1. januar – flere måneder før artiklene om Trump-flyet ble publisert.
– Denne hendelsesrekken og tidspunktet for myndighetenes offentliggjøringer er av åpenbare grunner svært urovekkende, skriver New York Times i et prosesskriv.
Alle stevningene er satt på pause mens dommeren behandler avisens krav om å få dem stanset. Det er berammet en høring i saken torsdag i Manhattan.
Nordlys økte driftsresultatet med 25 prosent
Nordlys fikk et driftsresultat på 21,3 millioner kroner i 2025, opp fra 17,1 millioner året før. Det tilsvarer en økning på 25 prosent, skriver Medier24.
Driftsinntektene steg med 2,4 prosent til 132,3 millioner kroner. Opplagsinntektene økte med 4,7 prosent til 90,5 millioner, mens annonseinntektene falt med 2,1 prosent til 40,9 millioner kroner.
Ansvarlig redaktør Helge Nitteberg sier veksten i opplagsinntektene i hovedsak skyldes prisøkninger og at flere eksisterende abonnenter velger produktet +Alt. Samtidig gikk driftskostnadene ned med 1,1 prosent, hovedsakelig som følge av en ny distribusjonsavtale.
Fra nyttår reduserte Nordlys antallet papirutgaver fra seks til tre i uka. Nitteberg venter at dette vil gi ytterligere besparelser i år.
– Det vil gi store besparelser på print og distribusjon. Og frekvenskuttet var helt nødvendig, vi ser hvordan det utvikler seg med stadig flere heldigitale abonnenter. Papirøkonomien blir stadig mindre både på abonnement og annonse, og vi ser at dette har vært riktig grep, sier Nitteberg til Medier24.
Helge Nitteberg. Foto: Marte Vike Arnesen Over 1,5 millioner så VM-finalen
I snitt fulgte 1.548.000 seere NRKs sending av VM-finalen mellom Spania og Argentina søndag kveld, skriver Kampanje.
På det meste var 1.637.000 seere innom sendingen.
– Selv uten våre norske helter så leverer dette mesterskapet fantastiske tall. At så mange følger Spanias vei til pokalen, vitner om en helt unik interesse. For NRK er dette et perfekt punktum for dette helt eventyrlige mesterskapet, sier sportsredaktør Espen Olsen Langfeldt til Kampanje.
NRK sendte også bronsefinalen mellom England og Frankrike. Den ble i snitt sett av 775.000 seere, med en seertopp på 817.000.
Tillit til amerikanske medier nær bunnen
Amerikanernes tillit til aviser falt til 17 prosent i 2026, nær det laveste nivået Gallup har målt. Det viser instituttets årlige undersøkelse av tilliten til amerikanske institusjoner, skriver Semafor.
Rundt årtusenskiftet lå tilliten til aviser på om lag 36 prosent.
Tilliten til TV-nyheter økte i årets måling fra 11 til 14 prosent, men er fortsatt nest lavest blant institusjonene – kun foran Kongressen med 9 prosent.
Gjennomsnittlig tillit til de 14 institusjonene Gallup har målt årlig siden 1993, er 27 prosent. Det er ett prosentpoeng over bunnivået fra 2023, og femte år på rad at gjennomsnittet ligger under 30 prosent.
Tolv av de 14 institusjonene ligger nå på eller nær sine historiske bunnivåer. Også de store teknologiselskapene møter økende skepsis: 20 prosent oppgir at de har tillit til big tech, ned fra 32 prosent da kategorien først ble målt i 2020.
Undersøkelsen viser samtidig store politiske forskjeller. Republikanerne har i gjennomsnitt 13 prosentpoeng høyere tillit til institusjonene enn demokratene, mens demokratene har større tillit til blant annet aviser og TV-nyheter.
Madison Square Garden saksøker Wired
Eierne av Madison Square Garden har saksøkt teknologimagasinet Wired for ærekrenkelser, skriver New York Times.
Bakgrunnen er en Wired-artikkel om en intern database med opplysninger om rundt 40.000 kjendiser og andre VIP-gjester. Ifølge magasinet inneholder databasen blant annet opplysninger om seksuell orientering og kjønnsidentitet for enkelte personer.
Madison Square Garden mener artikkelen feilaktig antyder at opplysningene ble brukt til å overvåke eller diskriminere LHBTQ-personer.
Selskapet, som ledes av milliardæren James Dolan, krever erstatning og at Wired korrigerer eller trekker tilbake omtalen.
Wired avviser søksmålet som grunnløst og fastholder at journalistikken er korrekt.
– Vi ser fram til å fortsette dekningen av MSG og milliardæren James Dolans bruk av teknologi i underholdningsimperiet sitt. Det er en del av vårt bredere samfunnsoppdrag og journalistenes avgjørende arbeid, nå mer enn noen gang: å holde makten ansvarlig, skriver magasinet i en uttalelse.