Disse får Fritt Ords kritikerstipend

Globale tjenester står nå for nærmere 55 prosent av all videotitting i Norge, ifølge en ny analyse fra Mediavision.

Analysen viser at tradisjonell TV-titting faller raskere i Norge enn i resten av Norden. Siden 2017 er den gjennomsnittlige daglige TV-tittingen i Norge mer enn halvert, samtidig som videostrømming og videoer i sosiale medier har økt betydelig.

– Skiftet mot videostrømming er sterkest i Norge sammenlignet med resten av Norden, sier Fredrik Liljeqvist, principal analyst i Mediavision.

Sosiale medier står nå for mer enn 20 prosent av all videotitting i Norge, med særlig høye nivåer blant yngre seere. Ifølge Mediavision er sosiale videoplattformer en av de viktigste driverne bak de globale aktørenes økende andel av markedet.

Liljeqvist peker på at dette skjerper konkurransen om seernes tid, og at flere globale strømmeaktører satser mer på mobil- og kortformatvideo. Mediavision venter at presset på lokale kringkastere og strømmetilbydere vil øke ytterligere.

Polaris Media fikk et EBITDA-resultat på 54 millioner kroner i første kvartal 2026, opp fra 26 millioner kroner i samme periode i fjor. Det kommer frem i en pressemelding fra mediekonsernet.

Resultatet er det beste Polaris Media har levert i et første kvartal siden 2021. Konsernet peker på vekst i digitale inntekter, kostnadskontroll og effekter av kostnadstiltak gjennomført i 2025.

– Vi har fått en god start på 2026, med betydelig resultatforbedring i både Norge og Sverige. Den digitale utviklingen fortsetter med god kraft, samtidig som kostnadsbasen er bedre tilpasset etter tiltakene vi gjennomførte i fjor, sier konsernsjef Per Axel Koch i pressemeldingen.

Mediehusenes brukerinntekter økte med 6 prosent, mens digitale abonnementsinntekter økte med 21 prosent. Ved utgangen av kvartalet hadde konsernet 483.200 heldigitale abonnement, opp 10 prosent fra samme tid i fjor.

– Mediehusene våre lykkes godt med å utvikle journalistikk og produkter som brukerne verdsetter, og vi ser fortsatt god effekt av både abonnementsvekst og prisutvikling, sier Koch.

Annonseinntektene falt samlet med 3 prosent, drevet av lavere papirinntekter. De digitale annonseinntektene økte samtidig med 6 prosent.

– Annonsemarkedet i Norge er fortsatt preget av tilbakeholdenhet i enkelte bransjer og sterk konkurranse om de digitale annonsene. Samtidig er det positivt at utviklingen var mer stabil i første kvartal, særlig i våre svenske mediehus som følge av bedre konjunkturer i Sverige. Vi jobber dedikert med å styrke de digitale annonseproduktene, kommenterer Koch.

Polaris Media hadde ved utgangen av kvartalet en kontantbeholdning på 328 millioner kroner og rentebærende gjeld på 35 millioner kroner. I tillegg hadde konsernets aksjer i Vend Marketplaces ASA en markedsverdi på 771 millioner kroner, ned fra 901 millioner kroner ved årsskiftet.

Generalforsamlingen vedtok 11. mai et utbytte på 3,30 kroner per aksje for regnskapsåret 2025. Noe som utgjør 162 millioner kroner.

TV-kanalen NBC skal lage et gameshow basert på det digitale ordspillet Wordle, skriver New York Times.

Programmet skal ledes av Today-programleder Savannah Guthrie, og etter planen sendes i beste sendetid på NBC neste år. New York Times skal være produksjonspartner, sammen med Tonight Show-programleder Jimmy Fallon.

Wordle eies av New York Times, som kjøpte spillet i 2022. TV-satsingen blir første gang avisen knytter seg til et underholdningsprogram i beste sendetid hos en stor kringkaster, skriver avisen selv.

Satsingen kommer samtidig som New York Times har bygget ut spilltilbudet sitt. Selskapets Games-app, som blant annet inneholder Crossword, Spelling Bee og Wordle, er blant mediehusets mest populære produkter.

Guthrie sier til New York Times at hun selv er en ivrig Wordle-spiller.

Adresseavisens Terje Eidsvåg er tildelt Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris for 2026, kommer det fram i en pressemelding fra Norsk filmkritikerlag.

Prisen ble delt ut på Engebret Café i Oslo i forrige uke.

I juryens begrunnelse beskrives Eidsvåg som «en veteran i lauget, og en fast klippe i den stadig mer eroderte, journalistiske filmkritikken».

Juryen trekker blant annet fram Eidsvågs nøkterne språk, etiske kompass og langvarige innsats for filmkritikken i Adresseavisen.

Prisen ble første gang delt ut i 1981, og består av en bronsestatuett og 10.000 kroner. Den går annethvert år til en litteraturkritiker og hvert fjerde år til en teater- eller filmkritiker.

NRKs internasjonale naturprosjekt «Green to Grey» er blant vinnerne av årets Sigma Awards. Prisen hedrer datajournalistikk fra hele verden.

Prosjektet ble publisert 1. oktober i fjor av NRK og ti andre europeiske mediehus, inspirert av NRKs «Norge i rødt, hvitt og grått». Den europeiske kartleggingen ble ledet av Arena for Journalism in Europe, NRK og forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Juryen beskriver prosjektet som «en ambisiøs, teknisk sofistikert undersøkelse som kombinerer satellittbilder, store geospatiale datasett og KI-assistert analyse for å avdekke mønstre av miljøforringelse i Europa».

I tillegg er metoden og prosjektet omtalt i en forskningsartikkel i Nature Communications. Artikkelen beskriver blant annet hvordan høyoppløselige satellittdata er brukt til å kartlegge tap av natur- og jordbruksarealer i Europa.

Samarbeidspartnerne i journalistprosjektet var The Guardian, Le Monde, Die Zeit, De Standaard, Long Play, Reporters United, Facta, Gazeta Wyborcza, Datadista og The Black Sea.

Ifølge NRK var «Europa fra grønt til grått» en av de mest leste sakene på nrk.no i fjor.

Aftenposten har vunnet førsteplass i INMA Global Media Awards 2026 for satsingen Aftenposten skole, skriver mediehuset i en pressemelding.

Prisen ble delt ut i kategorien «Beste initiativ for å styrke neste generasjons lesing». Aftenposten vant foran South China Morning Post fra Hongkong og The Daily Star fra Bangladesh.

– Barn og unge trenger journalistikk som tar dem på alvor. Vårt mål er å forklare verden på en måte som skaper trygghet, nysgjerrighet og forståelse. Denne prisen viser at nyheter for barn og unge ikke er et sideprosjekt, men en viktig del av fremtidens journalistikk, sier Mari Midtstigen, redaktør i Aftenposten Junior, i pressemeldingen.

Aftenposten Junior ble lansert som papiravis i 2012. I 2022 kom Aftenposten Junior skole for 4.-7. trinn, og i 2025 ble satsingen utvidet med Aftenposten skole for ungdomsskolen.

Ifølge Aftenposten har 35 prosent av norske ungdomsskoleelever nå tilgang til den nye tjenesten gjennom kjøpt lisens.

Papiravisen Aftenposten Junior har så langt i år hatt en opplagsvekst på over 10 prosent, mens lesingen på Aftenposten Junior skole er opp over 30 prosent fra i fjor, skriver Aftenposten.

INMA Global Media Awards hadde i år 960 bidrag fra 274 nyhetsmedier i 46 land. Prisene ble delt ut under INMA World Congress of News Media i Berlin.

Når fotball-VM sparkes i gang i USA, Mexico og Canada til sommeren, er det andre ting enn selve mesterskapet og kampene som fotballmagasinet Josimar ønsker å legge vekt på.

Josimar har ikke for vane å dekke mesterskap underveis, forteller redaktør Lars Johnsen til Journalisten. De lager heller spesialutgaver i forbindelse med store mesterskap som EM og VM.

– I 2018 valgte vi å lage en utgave som hylla VM-historien, og ikke mesterskapet i Russland som var tildelt på korrupt vis. I 2022 var vi i Qatar og portretterte 32 fremmedarbeidere som bygde mesterskapet, og ikke 32 fotballag.

Det norske fotballmagasinet har de siste årene markert seg som en tydelig kritisk stemme mot FIFA og internasjonal toppfotball, med journalistikk som ofte retter søkelyset mot politikk, arbeidsforhold og maktstrukturer rundt sporten.

Den foreløpige planen for sommerens mesterskap er en utgave som handler om helt andre ting innenfor fotballen, langt unna TV-kameraene i USA, Mexico og Canada, forteller Johnsen.

– Vi er bevisste på å ikke hause opp FIFA, en korrupt og kriminell organisasjon, og deres arrangement. Det blir en utgave på amatør- og lidenskapsnivå.

Slik det ser ut nå har Josimar akkreditering til alle Norges gruppespillskamper under mesterskapet, men er avhengig av at det kommer inn ekstern finansiering, sier Johnsen.

– Får vi til finansiering, drar vi gjerne og titter på samfunnet og det rundt arrangementet, men vi kommer ikke til å skrive om hvem som gjorde det best på den norske midtbanen. I utgangspunktet har vi lyst til å dra og ta VM i nærmere øyesyn. Det er et meget spesielt og mørkt mesterskap.

Journalisten har forsøkt å komme i kontakt med FIFA, men ennå ikke fått svar.

Universitas er klaget inn til Forliksrådet etter at avisen lot være å publisere en sak den arbeidet med, skriver Medier24.

Klageren mener avisen har begått avtalebrudd. Hovedkravet er erstatning for advokatutgifter etter dialog med avisen, mens det subsidiært kreves at saken publiseres.

Ansvarlig redaktør Idun Kjøl Wiig sier til Medier24 at saken ikke ble publisert etter en redaksjonell vurdering.

– Jeg synes det er absurd. For jeg mener det burde være veldig åpenbart, spesielt for de som jobber i Forliksrådet og skal ha kontroll på slike ting, at dette går utover vår redaksjonelle uavhengighet.

Brynjar Mangor Myrtveit Osgjerd har fått fast jobb i NRK Nordland, mindre enn ett år etter at han kom til distriktskontoret som praktikant gjennom NRK Nynorsk mediesenter.

Det er mediesenteret selv som melder om dette.

Osgjerd har den siste tiden vært vikar som reporter i Lofoten, men skal i den faste jobben holde til i Bodø.

– Dette er veldig stort! Eg var på oppdrag på Andøya då telefonen om jobbtilbodet kom, og eg vart veldig glad, sier Osgjerd til Nynorsk mediesenter.

Han kom til mediesenteret i januar 2025, med bakgrunn som kokk, fotograf og medieviter. Framover skal han i hovedsak jobbe som nettjournalist, men også bidra på TV og radio.

Leder for NRK Nynorsk mediesenter, Rune Fossum Lillesvangstu, peker på at konkurransen om faste journalistjobber har blitt tøffere, også i NRK.

– Kompetanse og erfaring på nett, foto og video blir viktigare og viktigare. Det visuelle og historieforteljinga må vere på plass for å få arbeid no, sier Lillesvangstu.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har besluttet å behandle klagen fra journalist, regissør og dokumentarskaper Henrik Evertsson og vrakekspert Linus Andersson, skriver Rett24.

De to ble i 2022 dømt til bøter i Sverige for å ha forstyrret gravfreden etter Estonia-katastrofen, etter å ha filmet vraket med undervannsbåt. 852 mennesker omkom da passasjerfergen sank i Østersjøen i 1994.

Filmingen resulterte i dokumentaren «Estonia – funnet som endrer alt», som viste en flenge i skroget. Dokumentaren førte til nye undersøkelser av vraket.

Nå ber EMD svenske myndigheter svare på om straffen var forholdsmessig sett opp mot EMK artikkel 10 om ytringsfrihet.

Dokumentarfilmskaperne representeres av advokat Jon Wessel-Aas fra Glittertind.

– Det fantes heller ingen annen måte for journalistene å dokumentere det som ble dokumentert gjennom filming via dykkerroboten. Hovedspørsmålet for EMD blir derfor, slik vi ser det, om det var nødvendig og forholdsmessig av Sverige å straffedømme journalistene, bare fordi de ved bruk av dykkerroboten formelt overtrådte spesialloven om gravfred ved Estonia-vraket, i en sak der den kritiske journalistikken dertil rettet seg nettopp mot den samme statens tidligere granskning og konklusjoner, sier Wessel-Aas til Rett24.

Det kan ta flere år før EMD avgjør saken.

Morselskapet til Donald Trumps Truth Social tapte nær 406 millioner dollar i årets tre første måneder, skriver The Guardian.

Trump Media and Technology Group hadde i samme periode inntekter på litt over 870.000 dollar. Ifølge kvartalsrapporten økte nettsalget med seks prosent sammenlignet med samme periode i fjor, men selskapet fikk store tap knyttet til andre investeringer.

Hoveddelen av tapene skyldes ifølge selskapet urealiserte tap på digitale eiendeler, pantsatte digitale eiendeler og aksjer. The Guardian skriver at mye av tapet stammer fra selskapets bitcoin-kjøp på 3,5 milliarder dollar i 2025.

Truth Social ble etablert etter at Trump ble utestengt fra Twitter, nå X, og Facebook i 2021. Plattformen har siden fungert som en av presidentens foretrukne kommunikasjonskanaler.

– Truth Social er fortsatt en bastion for ytringsfrihet, og innovative forbedringer kommer snart, sier fungerende toppsjef Kevin McGurn i en uttalelse, ifølge The Guardian.

Angelica Hafskjær Aarvik (27) er ansatt i en ettårig prosjektstilling i Avisa Gaula, skriver mediehuset i en pressemelding.

Stillingen skal styrke avisens satsing på journalistikk rettet mot unge i Melhus og Skaun.

Aarvik fullfører nå en bachelorgrad i journalistikk ved Høyskolen Kristiania i Oslo. Hun har også erfaring fra NRK Supernytt.

– Jeg gleder meg skikkelig til å starte i Avisa Gaula, og håper trønderne er klare for å ta godt imot en blid vestlending. I sekken har jeg med meg erfaring fra blant annet NRK Supernytt, der kreativitet og tilgjengelig formidling står sterkt. Nå gleder jeg meg bare til å komme i gang, møte folk og bli kjent med området, sier Aarvik i pressemeldingen.

Hun starter i stillingen 25. juni.

Christina Guldstad (42) er ansatt som debattleder og kommentator i Kommunal Rapport.

Guldstad kommer fra stilling som nisjeredaktør i Altinget.

Guldstad har også bakgrunn fra fagpressen og ulike lokalaviser i Norge, beskriver Kommunal Rapport i en pressemelding.

– Vi er glade for å få Christina inn i redaksjonen. Meningsstoffet er en viktig og populær del av Kommunal Rapport. Nå skal vi utvikle det ytterligere og tilpasse det flere flater og formater, sier politisk redaktør Agnar Kaarbø i meldingen.

– Jeg gleder meg skikkelig til å ta fatt på denne jobben. Vi lever i en tid der meningsstoffet blir stadig viktigere, og det er mye politikk som må opp til debatt i tiden frem mot lokalvalget. De nasjonale debattene trenger stemmer med lokal forankring for å få fram viktige perspektiver, sier Guldstad selv i meldingen.

Guldstad tiltrer etter sommeren, og tar over for debattredaktør Ragnhild Sved som går av med pensjon.

– Mange er kritiske til at journalistene tok skjulte opptak av en manns fyllerør. Jeg mener også at publiseringen er i et presseetisk grenseland, skriver Bergens Tidende-sjefredaktør Trond Olav Skrunes i sitt nyhetsbrev til abonnentene fredag.

Han reflekterer rundt TV 2s metodebruk og publiseringer rundt Frp-rådgiver Hårek Hansens uttalelser, som falt med to TV 2-journalister til stede på et utested i Oslo. Saken har skapt betydelig diskusjon i ettertid.

Den kritiske innvendingen om at Hansen er en «småfisk» er et gyldig poeng, mener Skrunes, som tror de interne diskusjonene i TV 2 neppe var enkle.

Han slutter seg likevel til TV 2-nyhetsredaktør Karianne Solbrækkes resonnement om at det ville vært en unnlatelsessynd å ikke omtale informasjonen de satt på i saken.

– Hadde noen funnet ut av hvilke opptak TV 2 satt med, uten å publisere, ville det garantert møtt kritikk. TV 2 beveget seg inn i et krevende etisk landskap. Likevel forstår jeg beslutningen. Jeg tror jeg ville gjort det samme, avslutter BT-sjefen.

Det russiske journalistforbundet RUJ ble suspendert fra den internasjonale journalistføderasjonen IFJ i februar 2023, men leverte anke som kunne behandles under IFJ-kongressen i 2026.

Denne uka har IFJ avholdt 2026-kongress, og resultatet av ankeprosessen er klar: Nå er RUJ kastet ut av føderasjonen.

Det omtaler det ukrainske journalistforbundet RUJU på sine nettsider.

Prosjektleder Eva Stabell i Norsk Journalistlag sa i 2023 at Norsk Journalistlag hadde krevd suspensjon av RUJ siden våren 2022, men at grensen ble nådd for flere da RUJ etablerte regionkontorer i de fire regionene i Ukraina samme høst.

Saken førte til at flere nordiske journalistforbund, blant dem NJ, meldte seg ut av IFJ i protest.

Det salvadoranske nettavisen El Faro informerer i et nyhetsbrev om at myndighetene i El Salvador har trappet opp presset mot avisen ved å fryse personlige eiendeler som tilhører to av avisens aksjonærer.

Avisen beskriver manøveren fra salvadoranske myndigheter som «en ny rød linje».

Uttalelsen kommer få dager etter publiseringen av dokumentaren «The Deal. Trump, Bukele & the Gangs of El Salvador», som El Faro har laget i samarbeid med amerikanske PBS.

«Kul» diktator

Ifølge avisen ble både bankmidler og en eiendom beslaglagt mellom februar og april 2026, som del av en pågående skattesak mot selskapet Trípode S.A. de C.V. - selskapet som grunnla El Faro.

El Faro mener saken er del av en langvarig kampanje fra president Nayib Bukele og regjering hans, for å svekke den uavhengige journalistikken i landet. Avisen viser til at Bukele allerede i 2020 offentlig anklaget mediehuset for alvorlig hvitvasking av penger.

Nayib Bukele er av flere internasjonale organisasjoner beskyldt for menneskerettighetsbrudd, og El Salvador ligger på plass nummer 143 av 180 på pressefrihetsindeksen. Selv kaller han seg «Verdens kuleste diktator».

Etter mange år på verdenstoppen i antall drap per innbygger, startet Bukele en såkalt krig mot gjengene i El Salvador i 2022. De siste årene har myndighetene satt nærmere 85.000 mennesker i fengsel under svært kummerlige forhold, uten rett til juridisk bistand, og om lag 400 har dødd uten å ha fått prøvd saken sin for retten.

– Forsøk på å skremme

Myndighetene har nå endret anklagene fra hvitvasking til skatteunndragelse, ifølge El Faro, som avviser anklagene og skriver at de har dokumentert at skattene er betalt.

«Dette er et forsøk på å skremme og bringe journalister til taushet mens de bare gjør jobben sin og informerer offentligheten», skriver avisen og viser til en uttalelse fra Claudia Paz y Paz i menneskerettighetsorganisasjonen Center for Justice and International Law.

El Faros redaksjon har i om lag ett år jobbet i eksil, etter å ha forlatt El Salvador.

Etter Bukeles gjenvalg i 2024, fortalte journalist og redaksjonssjef i El Faro, Oscár Martínez, til Journalisten at det var store muligheter for at han ville havne i fengsel.

Hele intervjuet kan du lese her.

Kildejakt

Ifølge El Faro kommer angrepene fra Bukeles administrasjon etter publisering av granskinger om regjeringens korrupsjon og forbindelser til nettopp de kriminelle miljøene Bukele skal være i krig med. Avisen peker blant annet på en reportasje fra 2020 om en avtale mellom regjeringen og gjengen MS-13.

Redaksjonssjef Oscár Martínez, har tidligere sagt at avisens avsløringer viser at det var nettopp gjengene som gjorde Bukele til en relevant politiker i El Salvador.

– Det lar oss trekke den klare konklusjonen om at det er umulig å forstå Bukeles vei til total makt, uten å ta hensyn til hans tilknytning til gjengene, sa Martínez til El País i fjor.

El Faro hevder også at journalister i redaksjonen har vært utsatt for overvåkning med spionprogrammet Pegasus, og mener målet er å identifisere kilder og å stoppe publiseringer.

Fleire enn halvparten av norske journalistar unngår nyheiter, også blant dei som jobbar med nyheiter til dagleg. Det viser Medieundersøkinga 2026.

Over halvparten av både befolkninga (56 prosent) og journalistane (55 prosent) oppgir at dei i løpet av det siste året har forsøkt å unngå nyheiter heilt eller delvis.

Blant redaktørar er delen lågare (40 prosent), men også her seier mange at dei til tider styrer unna nyheitsstraumen.

Berre 44 prosent av journalistane svarar at dei aldri har forsøkt å unngå nyheiter, medan talet er 59 prosent blant redaktørane.

Krig versus kjendisstoff

Når journalistar først vel å skjerme seg, er det ofte dei same sakene som går igjen. Nesten halvparten oppgir at dei har unngått dekninga av Marius Borg Høiby-saka (49 prosent), medan 45 prosent har styrt unna kjendisstoff og 42 prosent amerikansk politikk, inkludert Donald Trump. Også krigsdekning, som Gaza og Ukraina, blir nemnt av mange.

Journalistar og befolkninga elles er dermed overraskande like i møte med nyheitstrøyttleik. Samtidig er det nokre skildnader:

Journalistane unngår i større grad kjendisstoff og enkeltsaker som får mykje merksemd, medan befolkninga i større grad styrer unna politiske tema og internasjonale konfliktar .

Journalistane ser også ut til å vere noko meir selektive i kva dei vel bort, medan folk flest i større grad unngår nyheiter generelt.

Der Norsk Journalistlag gikk ut med at motparten Virke har «vist svært liten vilje til å komme oss i møte, men har snarere ønsket å frata oss hardt tilkjempede rettigheter», kaller Virke de nå brutte forhandlingene for «konstruktive og krevende for begge parter».

– Vi opplevde at forhandlingene var både konstruktive og krevende for begge parter, men vi kom dessverre ikke i mål. Nå går vi til Riksmekleren med et mål om å bli enige, uttaler Virke-forhandlingsleder Trond Teisberg til Journalisten.

Sent onsdag kveld brøt NJ forhandlingene med Virke etter to dager. Oppgjøret går nå til mekling.

Forhandlingene omfatter en rekke NJ-medlemmer ansatt i tv-produksjonsbransjen.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.

Fem nye praktikantar er tekne opp ved NRK Nynorsk mediesenter, skriv NRK.

Dei fem er Mari Forås, Eli Ruset Lager, Jonatan Hetland, Silje Bakke og Emma Rolfsnes Sele. Dei startar på det 45. kullet ved mediesenteret i august 2026.

– Dei fem som har fått plass, har varierte bakgrunnar og erfaringar. Nokre har vore innom journalistikk på eitt eller anna vis, medan det for andre er ein heilt ny kvardag som ventar, seier leiar for NRK Nynorsk mediesenter, Rune Fossum Lillesvangstu.

Ifølgje NRK har dei nye praktikantane bakgrunn som jurist, ortopediingeniør, lærar, radioredaktør og filmstudent.

– NRK kan gle seg over fem nye nynorske bidragsytarar på radio, nett og TV. Det er viktige bidrag når NRK skal nå målet om 25 prosent nynorsk, seier Lillesvangstu.